Ileus

Question 1

ILEUS

Answer 1

Ileus:

Hva er ileus?
Ileus kalles også tarmslyng, og betyr faktisk vridning. Men selve navnet vridning er misvisende ileus karakteriseres som at det er en alvorlig lidelse der passasjen av tarminnholdet gjennom tarmkanalen, er helt eller delvis stoppet opp. Ileus i form av at tarmen slynger seg er relativt sjeldent.

Hvilke to hovedformer for ileus er det og hva skiller dem?

Det er mekanisk ileus og paralytisk ileus. Ved mekanisk ileus hindres passasjen av tarminnholdet av sykelige forandringer i selve tarmen eller dens omgivelser. Ved paralytisk ileus stopper tarmbevegelsene fordi tarmmuskulaturen er lammet.

Mekanisk og paralytisk ileus kan komme i flere varianter:

Mekanisk Ileus – okklusjonsileus/obstruksjonsileus (tarmfunksjonen hindret, blodforsyning normal) og strangulasjonsileus (tarmfunksjonen hindret og blodforsyningen helt eller delvis blokkert).

Paralytisk ileus – adynamisk ileus – kjennetegnet ved lammelse av tarmmuskulaturen i hele tarmkanalens lengde, som et resultat av at nerveimpulser til muskelcellene er falt bort.

Hva er årsaker til mekanisk ileus?

• hindring i tarmlumen, kan være fremmedlegemer som gallestein eller ufordøyd mat (appelsin), harde avføringsknoller eller invaginasjon
• hindring i tarmveggen – kan være medfødte misdannelser som atresi og stenose, traume, svulst, betennelse eller stråleskade
• ileus som skyldes hindring utenfor tarmveggen – for eksempel adheraser (sammenvoksninger), inneklemt brokk, svulster utenfor tarmen eller volvulus.

Adheraser (sammenvoksninger) er den hyppigste og viktigste årsaken til mekanisk ileus, fulgt av inneklemt brokk og kreft.

Hva skjer i patofysiologien når det er ileus?
I bunn og grunn så utvides (dilateres) tarmen ovenfor hindret, fordi gass og væske hoper seg opp. Gassen er som regel luft somer svelges, og vil etter hvert hovedsakelig bestå av nitrogen. Væske samles opp fordi det blir nedsatt oppsugningsevne (absorpsjon) i den utvidete (dilaterte) tarmen, Samtidig vil væskeutskillingen i tarmen øke pga. ødem og kapillærskade. Da oppstår det væske og elektrolyttforstyrrelser på grunn av tapet til tarmlumen og peritonealhulen, samtidig som det bir et markant ødem i tarmveggen. Pasienten får ventrikkelretensjon, brekninger og taper væske også på denne måten. Kvalme og ubehag umuliggjør oralt væskeinntak. Summen av disse forholdene fører raskt til dehydrering, og eventuelt hypovolemisk sjokk, elektrolyttforstyrrelser og hypokalemi. Sirkulasjonsforstyrrelser kan oppstå enten på grunn av okklusjon av mesenterialkar eller på grunn av strangulasjon. I tillegg dannes det ofte toksiske stoffer, både ekso- og endotoksin, i tarmen. Disse stoffene lekker til periotonealhulen og kan gi toksisk virkning.

Symptomer og tegn:

• Intervallsmerter – smertene er jevnt tilstede, men med perioder intens forverring.
• Konstant verkende smerter kan bety strangulasjon.
• Brekninger
• Manglende avgang på luft og avføring
• Utspilt buk pga. utspilt tarm
• Allmenntilstanden påvirkes

Diagnostisering:
Kan være vanskelig å stille klinisk. Auskultasjon (lytting) lyder ved mekanisk ileus høyt, mekanisk, klukkende tarmlyder. Kontrast per os og følge passasje. Bariumklyster.

Behandling:

• Korrigere væske – og elektrolyttforstyrrelsene.
• Ventrikkelsonde for å tømme magesekken og holde den tom for luft og væske.
• Lapratomi. (Operativ behandling).

Postoperativ behandling:
Opprette væske- og elektrolyttbehandling. Duodenalsonde.