Hjertesvikt

Question 1

Hva er hjertesvikt?

Answer 1

Når hjertets pumpeevne er svekket slik at det ikke klarer å yte like
mye som et friskt hjerte.

Question 2

Hva skjer ved hjertesvikt?

Answer 2

• Minuttvolumet reduseres (først ved belastning, så hvile)
• Redusert blodgjennomstrømming til lever, nyrer, hud, og mage-tarm-kanelen
• Redusert blodgjennomstrømming gjennom nyrene aktiverer renin-angiotensin-aldesteron-systemet. Na+ og H20 holdes derfor tilbake i organismen og dette fører til økt blodvolum og belaster hjertet ytterligere.

Question 3

Hva er årsaker til hjertesvikt?

Answer 3

• Koronarsykdom – akutt hjerteinfarkt
• Hypertensjon – økt arbeidsbelastning v. Ventrikkel (ventrikkelhypertrofi).
• Klaffefeil – arbeidsbyrde øker (vanligst venstre).
• Arytmier – atrieflimmer (raske hjertearytmier), venstre ventrikkel ikke rekker å fylles mellom kontraksjonene.
• Lungesykdom – kronisk bronkitt, emfysem (økt belastning h. Ventrikkel)
• Andre årsaker – kardiomyopati, myokarditt (kontraksjonsevne reduseres).

Question 4

Hva er symptomer på hjertesvikt?

Answer 4

• Nykturi – pasienten må ofte late vannet om natten fordi hjertet klarer ofte å gi nyrene tilstrekkelig med blod og utskillingen av Na+ og H20 øker.
• Ved svikt i venstre ventrikkel – dyspné (tung pust, åndenød), økt trettbarhet. (ortopné, funksjonsdyspné, hviledyspné)
• Ortopné (når pasienten ligger pga. økt blodmengde til det lille kretsløpet (lungekretsløpet).
• Funksjonsdyspné (antrengelse)
• Hviledyspné – kommer uten at pasienten anstrenger seg.
• Ankelødemer
• Nykturi
• Perifer cyanose

Question 5

Hva skjer ved høyresidig hjertesvikt?

Answer 5

Blodet blir stuvet bakover i det store kretsløpet, slik at pasienten får veneutstuvning.

Veneutstuvningen synes først og fremst på halsen, men vil også føre til at leveren og senere milten, blir forstørret på grunn av den økte blodmengden i disse organene. Forstørret lever og milt kalles henholdsvis hepatomegali og splenomegali.

Veneutstuvningen gir økt blodtrykk i kapillærene, og dermed siver det mer væske fra kapillærene ut i vevet. Dette gir ødemer, som på grunn av tyngdekraften er mest tydelig i de delene av kroppen som ligger lavest. Oppegående pasienter har derfor ankelødemer, mens sengeliggende pasienter har ødemer i korsryggen. Økt utsiving av væske fra kapillærene fører også til at det kan danne seg væske i pleurahulen (pleuravæske) og i peritonealhulen (ascites).

Question 6

Hva skjer ved venstresidig hjertesvikt?

Answer 6

Blodet blir stuvet bakover i lungekretsløpet.
Dette gir økt trykk i lungekapillærene, og det siver væske inn i skilleveggen mellom lunger og alveoler. Barrieren mellom blod og luft blir da tykkere, og pasienten blir lettere tungpusten (dyspneisk) ved anstrengelser. Øker trykket ytterligere, presses væske inn i alveolene. Også i lungekretsløpet siver det ut mest væske i de lavestliggende delene. Er utsivingen stor nok, hemmes gassutvekslingen, og pasienten blir svært tungpusten. Denne tilstanden kalles lungeødem og kan være livstruende.

Question 7

Hvordan stiller man diagnose ved hjertesvikt?

Answer 7

• Anamnese (lett tungpusten? Hovner beina opp om kvelden?, ligge med overkroppen hevet? Ofte late vannet om natten?)
• Klinisk undersøkelse – forstørret hjerte? Kardiomegali, veneutstuvning?, deklive ødemer?, lungestuvning? Cyanose?
• EKG, røntgen, hjertekaterisering, ekkokardiografi.
• Blodprøve – forhøyet pro-BNP? (hormonet N-terminal brain natriueric peptide)

Question 8

Hva er behandling ved hjertesvikt?

Answer 8

• Kirurgisk og medisinsk
• Sengeleie – saltfattig kost
• ACE-hemmere – reduserer motstanden i perifere vev og senker blodtrykket, slik at hjertet arbeider lettere. I tillegg motvirker de at natrium holdes tilbake i nyrene, noe som igjen fører til mindre ødemer. Ace hemmere reduserer aktiveringen av det sympatiske nervesystemet ved hjertesvikt. Deler av denne kan være uheldig ved at den perifere motstanden øker.
• Store væskeinntak bør unngås
• Overvektige bør slankes og avstå store måltider
• Unngå alkohol
• Vanndrivende legemidler (avlaster hjertet) Furix.
• Kaliumtilskudd (vanlig med hypokaliemi)
• Betablokkere – karvedilol, metoprolol.
• Angiotensinantagonister har vist seg likeverdige med ACE-hemmere.
• Hjerteglykosider (digitalis) øker hjertets kontraksjonskraft og motvirker atrieflimmer. Senker hjertefrekvensen.