Vitikultur Flashcards

1
Q

Tekstur - Jordsmonn:

A
  • Jordbunnen skal ha en god tekstur og struktur.
  • Teksturen er et uttrykk for størrelsen og forholdet mellom de partiklene eller korn, jordsmonnet består av.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor kommer de mest benyttede rotstokkene fra i dag?

A
  • Nesten samtlige rotstokker stammer fra Amerikanske Vitis-arter som er resistente mot Phylloxera Vastatrix.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Når ankom Phylloxera Europa?

A

1863

  • Phylloxera ankom Europa fra Amerika på midten av 1800-tallet
  • Vinlusen ble oppdaget for første gang i Europa i 1863. Dette skjedde helt sør i England.
  • I 1866 ble det gjort funn i Rhône og Languedoc i Frankrike.
  • I 1869 finner man den i Bordeaux, og siden har den spredd seg. Dette var noe som skjedde over flere år. Dette fordi menneskers bevegelsesmønster den gangen var noe helt annet enn i dag.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kan vårfrost gi av skade?

A

Vårfrost kan ødelegge:

skuddene på plantene og blomstringen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er Massal Selection?

A
  • Massal Selection - i vinmarken.

Tar en stilk fra en plante som leverer bra og poder den med en rotstokk. Da bruker man planter man har til å lage en ny.

  • Fordelen med massal selection er at man vet man har en god plante og velger den. En plante man kjenner til som leverer bra druer. Man beholder kvaliteten fra gamle planter i en ny.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke ulike tiltak ble forsøkt for å bekjempe Phylloxera?

A
  • Det ble utprøvd tilsammen 1044 forsøk med forskjellige metoder mot lusen.
  • Dette ble prøvd:
  • oversvømme vinmarkene
  • brenne de
  • vanning med gift
  • sprøyting med hvitvin
  • bruk av sennep
  • parafin
  • dynamitt etc.
  • Det eneste som hadde effekt var å sprøyte gassen karbondisuflid ned i bakken, men dette var svært eksplosivt, illeluktende og giftig for vinbøndene.
  • De prøvde alt for å unngå å rive opp rotstokkene som hadde produsert kvalitetsdruer bestandig. De innså tilslutt at eneste mulighet var å pode om alle vinstokker, selv om det var tidkrevende og dyrt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva var konsekvensene av Phylloxera?

A
  • Phylloxera førte til store ødeleggelser fra 1863-1910.
  • Flere vinmarker ble totalutryddet,og mange av dem ble aldri beplantet på nytt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor mange soltimer pr. år trenger drueplanten?

A

Minimum 1500 soltimer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er Clonal Selection?

A

Clonal Selection - på laboratoriet. (Hvis man skal plante opp en helt ny vinmark kjøper man gjerne planter som er utviklet ved Clonal Selection på laboratoriet.
Man kjøper da en rotstokk og poder på fra egen plante (massal) eller kjøper fra laboratoriet (clonal).)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kloning, krysning og hybrid:

A

Kloning = 100% lik arvemasse

Krysning = vitis vinifera + vitis vinifera

Hybrid = vitis vinifera + vitis labrusca

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor lever vinlusen?

A

Vinlusen lever for det meste under jorda, noe som gjør det vanskelig å bekjempe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er Canopy?

(“All together LØØØV…”)

A

Canopy er et begrep som de senere år har dukket opp innen vindyrking. Det refererer til;

“den samlede mengden av løv på en vinplante og den måte dette løvet er organisert på”.

Styringen av canopyen er viktig for å optimalisere utnyttelsen av sollyset og dermed maksimere utbyttet av druer pr. plante, uten at dette går utover kvaliteten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan foregår en krysning?

A
  • Krysning kan skje ved mutasjon eller i kontrollerte omgivelser: eks Cabernet Sauvignon er en naturlig krysning av Cabernet Franc og Sauvignon Blanc.
  • Naturlige krysninger var mer vanlig enn før i tiden fordi det sto flere sorter i samme mark og man hadde ikke system slik man har i dag.
  • Krysninger kan skje naturlig eller i laboratoriet.
  • Forskere jobber konstant med å utvikle nye druesorter.
  • Målet er å lage sorter som f.eks. kan takle et spesielt klima bedre, og/eller er mer resistente mot sykdommer etc.
  • DNA-testing kan vise opphavet til planten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan lages en hybrid?

A
  • Hybrider lages av to forskjellige arter. Dette gjøres oftest for å lage rotstokker.
  • Har som oftest en amerikansk forelder.
  • Ofte laget for å takle mer ekstreme klimaforhold: f.eks. Danmark, Sverige, Russland.
  • Brukes til å lage gode rotstokker; f.eks. druen Vidal, som benyttes i Canada. Kommer fra Ugni Blanc og Rayon D´Or.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor er røttene til drueplanten så viktige?

A

Det er via røttene næringen tas opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor er tilstrekkelig løvverk så viktig?

(Tenk på løvverk som mat til mennesket..)

A
  • For lite løvverk gjør at planten ikke får nok energi og vekstperioden bremses.
  • Løvverket er avgjørende for å gjennomføre fotosyntesen.
  • Fotosyntesen er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som f.eks. karbohydrater.
  • Fotosyntesen bruker vann og karbondioksid, og avgir oksygen som avfallsprodukt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er optimal modningstid for en vindrue?

A
  • Et gammelt uttrykk sier at det er 100 dager mellom fra druene begynner å vokse til de høstes, men dette er ikke like relevant lengre i dag pga. klima.
  • Man ønsker gjerne en lang vekstperiode for å utvikle aromaer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvor gammel er drueplanten når den produserer tilstrekkelig nok med druer til at man kan produsere vin?

A

3 år.

  • De 2-3 første årene av vinplanten liv er den mest opptatt av å etablere tilstrekkelig med røtter for å få at solid rotsystem.
  • Den bruker også næringen på å få en solid stamme som kan bære mer enn et par drueklaser.
  • En drueplante må være minimum 3 år gammel før den kan produsere druer nok til at de kan brukes til vin. (Noen appellasjoner krever flere år.)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er spesielt med vekstsesongen i semi-tropiske områder?

A
  • Semi-tropiske regioner kan ha to innhøstinger i løpet av et år - benyttes oftest til spisedruer.
  • I Etiopia dyrkes det mye mer druer og de kan høste to ganger pga klimaet. Disse går i hovedsak til brandy.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva vil det si å pode?

(Koble plantevev..)

A

Poding er å koble plantevev fra to forskjellige planter sammen.

  • Primært kun nært beslektede arter som kan podes.
  • Ved poding på en grunnstamme dannes en kallus (brudd som vokser sammen) rundt podestedet.
  • Poding kan gjøres med ulike teknikker som:
  • Omegapoding
  • Kopulasjon (skråsnitt på grunnstamme og stikling. Dette er den enkleste måte å pode på.)
  • Flispoding
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan foregår Canopy Management i varme og kjølige regioner?

A
  • I varme regioner prøver man å skygge for drueklasene, og i de kjølige områdene å eksponere druene for solen.
  • I de kjølige områdene med lite sol trimmes drueplantenes løvverk for å gi drueklasene maks sollys og unngå at de havner i skyggen av bladene.
  • I varmere klima ønsker man gjerne å ha mye løvverk som skygger for druene slik at de ikke blir brente av solen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvorfor er lang modningstid viktig?

A

Lang vekstperiode er viktig for å utvikle aroma i druesorten.

  • Når druer må streve for å modne, utvikler de et større spekter av aromaer, de blir mer nyanserte og interessante i smaken.
  • Druer som modner fort pga mye sol, og varme (varmt klima) blir gjerne intenst søte, men med en endimensjonal og kort ettersmak.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke mineraler er viktige for planten i fotosyntesen? (3 KMJ)

A
  • Kalium
  • Magnesium
  • Jern
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er fotosyntese?

(Fotosyntesen foregår..)

A
  • Fotosyntesen foregår i den grønne delen av planten, og får planten til å vokse.
  • Den er avhengig av solen.
  • Benytter lysenergi sammen med karbondioksid (Co2) og vann til å produsere oksygen (O2) og sukker.
  • Prosessen er helt avgjørende for vekst og modning - eks.: Dersom planten har for lite blader/vann/sol - hemmes veksten.
  • Fotosyntesen er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som f.eks. karbohydrater. Fotosyntesen bruker vann og karbondioksid, og avgir oksygen som avfallsprodukt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Nevn de forskjellige bestanddelene til rotstokken: (6)

(Ro Pe Ett Gr Bl Bl som blir til f….)

A
  • Rotstokk
  • Permanent treverk
  • Ett år gammelt treverk (fjorårets skudd)
  • Grønne skudd
  • Blader
  • Blomster som blir til frukt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvor lenge varer en vinplante?

(Vinstokkens livstid varierer ut i fra..)

A
  • Vinstokkens livstid varierer ut ifra hvor den vokser og hvordan forholdene ligger til rette.
  • Mange vinstokker blir dratt opp etter 25-30 år fordi avlingene begynner å komme ned i økonomiske lave nivåer.
  • Noen ganger kan sykdommer gjøre at man må dra opp en plante tidligere.
  • Noen ganger beskjæres vinstokken kraftig og nye unge plantes podes på den gamle rotstokken.
  • Mange viner som er produsert av druer fra gamle vinstokker har høye priser og er velkjente.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er Terroir?

A

Naturgitte forhold som påvirker vinen.

  • “Vinens adresse”
  • Jordsmonn, mineraler og typografi osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilket mineral er viktig for å beholde jordkvaliteten?

A

Kalsium

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvorfor velger flere og flere produsenter å flytte nye vinmarker opp i høyden?

A
  • Pga global oppvarming vil flere og flere produsenter velge å flytte vinmarkene sine høyere opp eller til kjøligere åssider.
  • Temperaturen synker fra 0,6 grader - 1,0 grader per 100m når man beveger seg oppover i høyden.
  • Den globale oppvarmingen er også med på å forkorte vekstsesongen. Innhøstingen begynne tidligere og tidligere.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvor mye regn trenger en vinplante per år?

A

Drueplanten trenger minst 500mm regn pr. år, men optimalt 700mm pr. år.

  • Noen av de områdene som ikke oppnår minimum 500mm pr. år, er noen av de som i EU går under C3 og har tillatelse til kunstvanning.
  • I den nye verden finnes ikke reguleringer rundt vanning, så der er det fritt frem.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvor mye kulde tåler en vinplante?

A

En drueplante tåler opp mot -20 grader, men blir det kaldere er den utsatt for å dø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er Vitikultur?

A

Læren om hvordan druer dyrkes i vinmarkene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvorfor ønsker man regn når plantene er i vinterdvale?

A

For å fylle opp vannreserver.

  • Gir godt grunnlag for vekst.
  • Mange pløyer opp jorden før vinteren for at regnet som kommer skal forsvinne lettere ned i jorden og fylle opp vannreservene i bakken før frosten og snøen kommer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvorfor foretrekker man fattig jord når man skal produsere kvalitetsdruer?

A

Des fattigere jorden rundt vinstokkene er, jo dypere må røttene søke for å finne næring.

  • Røttene kan stikke flere meter ned i bakken og går kanskje gjennom forskjellige lag av ulike typer jordsmonn.
  • Røttene må “jobbe” mer - gå langt ned for å finne næring.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er fellesnavnet på alle druesortene vi drikker?

A

Vitis Vinifera

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Vitis Vinifera er latinsk. Hva betyr det?

A

“Planten som gir vin”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Er Vitis Vinifera en klatreplante?

A

Ja

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

På midten av 1800-tallet ødela en dvergbladlus nesten hele vinmarken i Europa. Hva heter den?

A

Phylloxera Vastatrix

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvilken del av vinplanten ødela lusen?

A

Infeksjon av bladverket og røttene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvor lever vinlusen?

A

For det meste under jorden, noe som gjør det vanskelig å bekjempe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Gir gamle vinstokker lavere utbytte og høyere druekvalitet enn unge stokker?

A

Ja

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

På hvilke breddegrader går vinbeltet?

A

Mellom 30og 50breddegrad på den nordlige og sørlige halvkule

(Dette er i endring pga klimaendringer.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Det viktigste for drueplanten er å utnytte sollyset på best mulig måte, hvilket er helt nødvendig for vekst og modning. Hva kalles dette?

A

Fotosyntese

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

I hvilken fase er nedbør viktigst for drueplanten?

A

I vekstperioden

45
Q

Hvor lang vekst og modningsfase er ideel for drueplanten?

A

6 måneder

46
Q

Hvilket mineral er viktig for at røttene på vinplanten utvikler seg?

A

Forsfor

(Stikkord: Utvikle røtter - forsfor)

47
Q

Hvilket mineral påvirker vokseperioden og gir kraftigere planter og høyere avkastning?

A

Nitrogen

(Stikkord: Vokseperiode + kraftig plante + høyere avk. - Nitrogen)

48
Q

Hva hetere verdens mest dyrkede druesort?

A

Airén

Spansk drue som brukes som basisdrue i spritproduksjon/brandy

49
Q

Hvorfor pleies og beskjæres drueplanten?

A

For å bedre kvaliteten

50
Q

Hva er 2O4 i vinmarken?

A

En rotstokk type

51
Q

Vinstokker som er plantet i fattig jord gir ofte druer som er egnet til produksjon av kvalitetsvin. Er det riktig?

A

Ja

52
Q

Hva menes med mesoklima?

A

Er det lokale klima som påvirkes av soleksponering, kystnærhet, dreneringsforhold, le osv.

F.eks. en del av en region som den nordlige delen av Rhône el Moseldalen.

53
Q

Hva menes med makroklima?

A

Det overordnede klimaet i en region. Som f.eks. Toscana.

54
Q

Hva mens med mikroklima?

A

Det klimaet som er rett rundt vinplanten og drueklasene. F.eks. vil mengde løvverk og valgt beskjæringsteknikk bety noe for modningen av druene.

55
Q

Hvor dypt kan røttene til vinstokken nå?

A

Opptil 10-15m. dybde.

(Har hørt om tilfeller i Bordeaux på opp mot 30m.)

56
Q

Hva heter den mest vanlige beskjærings- og oppbindingsmetoden som er standard i Bordeaux, Bourgogne og Piemonte?

A

Gyout

Finnes både som enkel og dobbel.

57
Q

Hva er Véraison og når skjer det vanligvis på den nordlige halvkule?

A

Véraison er modningsfasen til planten der druene endrer farge.

Det skjer vanligvis i juli-september.

58
Q

Hvor mye nedbør er optimalt for drueplanten pr. år?

A

700 mm/år

(Minimum 500mm/år)

59
Q

Hvor mange sorter Vitis Vinifera finnes, og hvor mange brukes til vinproduksjon?

A
  • Det finnes ca. 10.000 sorter Vitis Vinifera.
  • Det er omslag 50-60 stk som er vanlige til vinproduksjon.
60
Q

Hvilken type plante er en drueplante og hvorfor er det viktig å beskjære den?

A
  • Drueplanten er en klatreplante som vokser ekstremt.
  • Den vil helst bruke all sin energi på å utvikle lange grener og nye skudd. Derfor er det viktig å beskjære den.
  • Blir den stor går det mye næring bort til å fôre hele planten og det blir mindre næring til alle druene.
  • Man beskjærer for at planten skal bruke energien på å modne kvalitetsdruer.
61
Q

Hva kan vi si om blomstene på drueplanten?

A
  • Vinplanten har små lysegrønne blomster.
  • Hver enkelt blomst åpner seg ved at blomsterhatten (Calyptra) faller av.
  • Dette frigjør pollen som pollinerer planten slik at den kan bære frukt.
  • Vinplanten er en hermaphrodite - som betyr at den befrukter seg selv. Den er derfor ikke avhengig av bier for å pollinere. Tørt vær med litt vind som får blomsterstøvet til å “fly” fra en blomst til en annen er ønskelig.
  • Blomsten utvikler seg til å bli frukt. Upollinerte blomster faller av fordi planten prioriterer de blomstene som er befruktet.
  • Er været ruskete, vått og kaldt i denne perioden kan plantens befruktningsevne påvirkes og avlingen kan bli dårlig.
  • Kommer det frost og blomsten dør, så blir det ikke frukt i den sesongen.
62
Q

Hva er vitikultur?

A

Druens/vinstokkens liv på vingården

63
Q

Hva kan vi si om jordsmonn?

A

Jordsmonn er plantens forankring i virkeligheten

  • Det er i jorden røttene holder seg fast, og det er her røttene sprer seg i søken etter det vinstokken har bruk for, nemlig vann og næringsstoffer.
  • Avhengig av jordsmonnets karakter kan røttene holde seg i de øverste jordlag eller tvinges til å søke flere meter ned.
64
Q

Hvordan kom vinlusen til Europa?

A
  • Kom som et resultat av handel mellom kontinentene.
  • Faktisk så har dampskipene fått skylden. For hvorfor hadde ikke vinlusen kommet til Europa tidligere?
  • Før dampskipenes tid tok det godt over en uke å krysse Atlanteren og vinlusen døde da på veien. Med de nye dampskipene ble reisetiden betraktelig kortere og lusen overlevde reisen over.
  • En annen ny oppfinnelse som kan ha vært med på å spre lusen rundt på det Europeiske kontinentet var jernbanen.
65
Q

Hvilken del av vinstokken angriper Phylloxera?

A

Angriper rotsystemet

  • Beveger seg inn i siderøttene, går nedover i de nedre røttene og legger egg.
  • Dette blir til millioner av lus.
  • Lusen spiser på røttene og ødelegger for hele nærignsopptaket til planten.
  • Der hvor lusene suger opp saft oppstår det store svulster på røttene. Når disse svulstene råtner på vinteren, dør hele rotsystemet.
66
Q

Hvilket jordsmonn kan ikke Phylloxera leve i?

A

Phylloxera kan ikke leve i sand

  • De få steder man finner vinplanter som ikke er podet, er de stedene der vinplanter vokser i sand.
  • (Kompleks livssyklus - lever under bakken og på bladene.)
67
Q

Hvordan spres Phylloxera?

A
  • Phylloxera-lusen utvikler også vinger.
  • Spres fra plante til plante ved å krype, fly eller med vinden/vann og av utstyr/maskiner.
68
Q

Hvordan klarte man å løse problemet med Phylloxera?

A

Poding ble løsningen.

  • Da nesten alle Europeiske rotstokker var ødelagt fant man ut at Amerikanske rotstokker var immune mot ødeleggelsene forårsaket av Phylloxera.
  • Phylloxera kom fra Amerika, så rotstokkene der har muligens over tid utviklet en slags immunitet.
  • Det var en professor fra Texas som begynte å stusse over at kun europeiske vitis-arter var påvirket. Han skjønte at de amerikanske måtte være immune.
  • De mest brukte rotstokkene til poding stammer fra ruparia, rupestris og berlandieri
  • Amerikanske rotstokker - mer ressistente
  • Utfordring - amerikanske rotstokker trivdes dårlig i kalkholdig jord
  • Laget krysning med bedre egenskaper: eks. Vitus Berlandieri + Vitis Rupestris = SO4 (Sélection Oppenheim No4)
69
Q

Er Phylloxera fortsatt et problem?

A

Ja, og det finnes ingen kjemisk behandling

70
Q

Hva er Massal Selection?

A

Massal selection - I vinmarken

  • (Tar en stilk fra en plante som leverer bra og poder den med en rotstokk. Da bruker man planter man har til å lage en ny.)
  • Fordelen med massal selection er at man har en god plante og velger den. En plante man kjenner til som leverer bra druer. Man beholder kvaliteten fra den gamle planten i en ny.
71
Q

Hvorfor en drenering i bakken så viktig?

A
  • For mye regn kan skape for mye fuktighet i jordtyper som leire - kan medføre problemer med ulike sykdommer.
  • Det er derfor viktig med for drenering i bakken.
  • Noen jordsmonn er bedre enn andre.
72
Q

Når er det absolutt viktigst for en drueplante med vann/nedbør?

A

Vann er viktigst i vekstperioden, mindre viktig under modning.

  • En optimal årgang får regn om våren. Sol og litt trekk under pollinering og blomstring, varme og sol under druemodning og lite nedbør slik at det er tørt når druen skal høstes. Vind kan også være en bra ting for å unngå fuktighet.
73
Q

Hvorfor kan hagl være skadelig?

A
  • Kraftige haglstormer i vekst og modningsfasen kan skape store ødeleggelser.
  • I ekstreme tilfeller kan bladverk og drueklaser bli skadet og falle av som resultat av kraftige haglbyger.
74
Q

Hvorfor er det ikke ønskelig med regn under innhøstingen?

A

Regn under innhøstingen - mer utsatt for sykdom samt at druene suger til seg vann. Kan skape store problemer under innhøsting og eventuelt uønsket utsettelse av innhøstingen.

  • Man ønsker å høste inn på et tørt tidspunkt. Hvis det er meldt en våt høst kan man måtte høste tidligere, men da er det ikke sikkert druene er så modne som man ønsker. Hvis det blir regn og fukt kan også druene bli angrepet av botrytis. Fortsetter det å være vått så blir dette til gråråte og hele avlingen er ødelagt.
  • Blir det tørke etter angrepet av botrytis får man edelråte. Soppen performerer drueskallet. Når sol og tørke kommer, så fordamper druenes veskeinnhold gjennom perforeringene og man får konsentrerte og søte druer. Er man usikker på hvordan været blir kan man velge å ta innhøstingen gradvis. Man høster litt for å sikre seg noen druer før man får botrytis, og hvis man er heldig så høster man resten med edelråte istedenfor gråråte.
75
Q

Hvorfor er botrytis uønsket på blå druer?

A

Botrytis er uønsket på blå druer fordi den bryter ned druenes fenoler.

(Tanniner, farge osv)

76
Q

Hvorfor kan fjell ha en innvirkning på klima?

A

Fjell har innvirkning på klimaet og dermed på vinranken. Fjell beskytter mot kalde vinder og kan fungere som nedbørsskjold.

  • Alsace er et godt eksempel. Omringet av høye fjell på alle kanter preges av et bemerkelsesverdig tørt og varmt klima.
77
Q

Hvorfor spiller nærheten til vann (innsjø, elv el. hav) en viktig rolle?

A

Nærheten til vann er viktig fordi vann har nemlig evnen til å lage varme.

  • Så når natten kommer og temeraturen synker i vingården, virker varmen fra vannet som et tynt teppe som brer seg over de sovende vinrankene.
78
Q

Når en drue modnes, er det to modninger det er snakk om. Hvilke?

A

Når druen modnes er det to modningsfaser som skjer samtidig. Den fenolske modningen som er utvikling av tanniner og farge, og modningen som øker sukkernivået (sukkermodningen) i druensom også senker syren.

79
Q

Hvorfor kan vårfrost være et problem?

A

Vårfrost kan ødelegge skuddene på plantene og blomstringen. Vekst stopper hvis temperaturen synker under 8-10 grader.

80
Q

Hvorfor kan for høye temperaturer og for mye sol være et problem?

A

For høye temperaturer kan stresse planten og stoppe modningen.

(F.eks. over 30`C bruker man pergolasystemet for at druene skal beskyttes fra sola.)

  • Blir det for varmt kan planten skru seg av.
  • For sterkt sollys sammen med varme kan brenne plantene. Dette skjedde i Barolo i 2003. I juli kom en uke med 47 varmegrader og plantene ble brent.
81
Q

Hva er fordelen med å plante i bratte skråninger?

A

De bratteste skråningene gir plantene:

  • Mest sol/eksponering
  • Best drenering
  • Best luft
82
Q

Hva kan være fordelen med vind?

A

Vind fjerner fuktighet og kjøler ned

83
Q

Hvor oppdaget romerne at grensen for sikker modning gikk?

A

Romerne oppdaget at grensen for sikker modning gikk omtrent ved byen

Lyon i Frankrike. Nord for byen ble vitikultur viktigere.

84
Q

Hvorfor er planting i skråning med kombinasjon av nærhet til en elv, som i Mosel, så gunstig?

A

Nærheten til vann har stor effekt. F.eks. som i Mosel, der ligger vinmarkene bratt oppe i en skråning. Sollyset reflekteres fra elva nede i dalføret og man får dobbel effekt av sola.

85
Q

Hvor mye er 1 hektar?

A

1 hektar = 100 x 100m

86
Q

Hvor går vinbeltet i nord og i sør?

A

Verdens vindyrking er med få unntak konsentrert i to belter nord og syd for ekvator. Grovt regnet mellom 30´og 50´nordlig breddegrad, og 30´og 45´syd for ekvator.

87
Q

Hva er status for kunstvanning i Europa?

A
  • Vanning er forbudt i EU med flere og flere unntak. I EU har det i mange år vært overproduksjon av vin. Bl.a. derfor har konstvanning i lang tid vært forbudt.
  • I 2002 lempet man litt på reglene og siden 2006 har kunstvanning generelt vært tillatt, under visse forutsetninger, i tørre områder som i Spania.
  • Dette har ført til tettere beplantninger og en økning i både produksjon og kvalitet.
  • I EU har man delt inn områdene i ulike soner. A,B,C, C1, C2 og C3. Det er kun i C3-soner man kan vanne.
88
Q

Hva er fordelen med jordsmonn bestående av sand og grus?

A

Sand og grus inneholder mindre vann, men har også et mindre varmetap. Dette er viktig i områder som er utsatt for vårfrost og gir dessuten en bedre modning om høsten.

89
Q

Hva kan man si om leveholdig jordsmonn?

A
  • Leire kan i kraft av sine fine partikler ta til seg store mengder vann og holde på dette.
  • Næringsstoffer skal være oppløst i vann for å være tilgjengelig for planten, så leire kan derfor betegnes som en fruktbar jordtype.
  • Men leirjord er ikke helt problemfri. Leire holder så mye på vannet at planten ikke kan suge nok til seg og får derfor ikke tilgang til alle næringsstoffene.
  • Et vannmettet jordsmonn som leire får ikke plass til luft i jorden, noe som fører til dårlig ventilasjon, rundt plantens røtter.
  • I tillegg vil all fukten i jordsmonnet gjøre at jorden kjøles ned og derfor ikke beholder varmen.
90
Q

Hva definerer man som et godt jordsmonn?

A

Det beste jordsmonnet er en type jord som både drenerer når det er mye nedbør og som har evnen til å holde på vannet når det er perioder med tørke.

91
Q

Hvilke 3 næringsstoffer er viktige for vinplanten?

(F, N, K)

A

Forfor, nitrogen og kalium -

er viktige næringsstoffer som plantene trenger fra jordsmonnet

  • Nitrogen former plantens vegetative vekst. Med overdreven tilførsel vil veksten gå utover druekvaliteten.
  • Fosfor er en viktig energikilde, bl.a. for blomstringen, og dermed det totale utbyttet.
  • Kalium er nødvendig for produksjon av bl.a. stivelse og sukker. For mye kalium gir høyere Ph-verdi i jorden og lave syrenivåer i både drue og vin.
  • Hvis disse næringsstoffene ikke finnes i tilstrekkelig omfang i jorden så kan de tilføyes ved å bruke kunstgjødsel, naturlig gjødsel eller kompost.
92
Q

Hva menes med et “driftsystem”?

A

“Driftsystem” = teknikker til å lede planten optimalt

  • Eks. hvordan plassere vinstokkene i vinmarken?
  • Eks. hvor tett skal det plantes?
93
Q

Hvordan kan man “drifte” plantene slik at røttene søker dypere?

A
  • Noen ganger plantes det gress ved rotstokkene. Da får røttene konkurranse og søker automatisk ned i dypere jordsmonn.
  • Jo tettere plantene står, desto mer konkurranse. Røttene søker ned for å finne vann.

(I varmere klima står gjerne plantene ikke like tett fordi det er lite vann tilgjengelig og røttene trenger ikke gå så dypt.)

94
Q

Hvordan måles plantetetthet?

A

Plantetetthet måles ut ifra antall planter pr. hektar.

  • Kan variere fra 1000 pl/ha til 10.000 pl/ha
  • Liten tilgang på vann - lav plantetetthet, kan gi planten bedre tilgang på vann.
  • Tilgang på vann - høy plantetetthet, kan gi konkurranse om vannet off hindre at planten vokser for mye.
95
Q

Hva er formålet med forming av en vinplante?

A

Forming av vinplanten: manipulere plantens vekst slik at den skyter knopper med optimal plassering.

  • Dette gjøres ved at planten beskjæres og bindes opp slik at det vokser på en måte som er optimalt i forhold til klimaet der stokken står.
96
Q

Nevn noen oppbindingsmetoder: (7)

A
  • Enkel Guyot
  • Dobbel Guyot
  • Enkel Cordon
  • Dobbel Cordon
  • Pergola
  • Goblet
  • Basket
97
Q

Når starter man med innhøsting?

(Mye tekst. “For å får den perfekte vin..”)

A
  • For å få den perfekte vin må en vinbonde ta mange avgjørende valg. Det mest kritiske han tar, er når han bestemmer seg for å starte innhøstingen.
  • Når balansen mellom syre og sødme er slik bonden ønsker, starter innhøstingen. Men det er ikke bare syren og sødmen som er avgjørende. Den fenolske modningen er vel så viktig. For at vinen skal bli komplett må farge, aroma og tanniner være tilstrekkelig modnet. Bonden må se, smake, lukte og kjenne på druene fra dag til dag for å vurdere når de er perfekte og klare for innhøsting.
  • De to modningsprossesene er nemlig helt avhengige av hverandre. Den fenoliske modningen er nemlig helt avhengig av god sukkermodning for å utvikle aroma, farge og tanniner. Men det er ikke gitt at begge disse modningene er ferdige samtidig!
98
Q

Hva er det største problemet med innhøstingen på den sydlige halvkule?

A
  • I den sørlige hemisfæren er varmen den største ulempen. For at druene ikke skal oksidere må man ofte høste om natten.
  • I tillegg er ofte avstanden til vingården veldig lang og man trenger lastebiler med kjølesystem.
  • I den nye verden kjøper stort sett produsenter druer. Det ligger ikke slott ute i vinmarke som mange steder i Europa. Druene må gjerne fraktes langt fra vinmarken til produsenten der vinifikasjonen kan starte.
99
Q

Hva er ønologi?

A

Ønologi er læren om vindyrking og fremstilling.

  • En ekspert innen feltet kalles en ønolog.
100
Q

Hva skjer i vinmarken fra januar - mars (nord)?

(Aug. - sept. (sør). “Vinplanten i dvale..”)

A
  • Vinplanten er i dvale. Dvaleperioden er helt nødvendig og hjelper planten til å overleve kaldere temperaturer.
  • Sevjen er i røttene, ikke i plantearmene.
  • Et karbohydratlager i stammen holder liv i vinplanten gjennom vinteren.
  • Vinbeskjæring av vinrankene begynner nå. Man beskjærer for å forme og klargjøre ranken til våren.
  • Målet er å oppnå færre, men større drueklaser.
  • En ubeskåret vinranke vil bruke mye unødvendig energi på å gi liv til alle små skudd fremfor å fokusere på de få skuddene man lar være igjen. En vinranke kan ha tusenvis av knopper, men kun et fåtall blir værende og får æren av å blomstre og bære frem druer til årets årgang,
  • Beskjæringen kan foregå manuelt eller maskinelt. Dette avhengig av tradisjon, beliggenhet og økonomi osv.
101
Q

Hva skjer i vinmarken fra mars - mai (nord)?

(Sept. - nov. (sør), “Vinplanten våkner..”)

A
  • Vinplanten våkner fra vinterdvalen når temperaturen kommer over ca 10´C. Vekstperioden er igang.
  • Knoppene sveller og sevjen som planten har oppbevart i røttene stiger ut i greinene. Beskjæringen bør være ferdig før sevjen begynner å stige i vinranken.
  • Nå starter oppbindingen. Utvalgte grener bøyes i ønsket posisjon og bindes fast.
  • I kjøligere strøk velger man gjerne en oppbindingsteknikk som skal posisjonere skuddene/druene slik at de får best mulig soleksponering.
  • I varmere og solrike strøk binder man opp slik at bladverket skal skjerme skuddene/druene så mye som mulig fra solen. De kan bli solbrent.
  • I kaldere områder må man ofte vente til april med oppbinding av grenene. Tidligere på året kan nemlig grenene være for sprø og knekker derfor lettere. Når det blir varmere i været øker produksjonen av sevje i grenene og de blir mer fleksible.
  • Når det blir varmere våkner vingården til liv. Endene til nybeskårede grener begynner å “blø”, et sikkert tegn på vekstproduksjonen inne i ranken er i gang.
  • Vinranken er på god vei ut av dvalen og nye skudd dukker opp. Dette kalles bud-burst (knopp-skyting).
  • I april-mai er det stor fare for vårfrost. Dette kan skade vinranken og i verste fall ødelegge kommende skudd og knopper, som igjen kan føre til lite druer på ranken. (Varmeelementer kan settes rundt i vinmarken, det kan legges elektriske varmekabler tett opptil vinmarkene for å blåse varmluft. I Chablis sprayer bonden unge skudd med vann slik at de får et beskyttende islag.)
102
Q

Hva skjer i vinmarken fra mai - juni (nord)?

(Nov. - des. (sør), “Vinplanten fortsetter å vokse..”)

A
  • Vinplanten fortsetter å vokse. Unge skudd utvikler seg og små blomsterklaser kan allerede nå komme til syne. Det samme kan nye, friske blader.
  • I takt med dette stiger også risikoen for sykdomsangrep og infeksjoner. I de fleste vingårder starter man derfor på dette tidspunktet å sprøyte med kjemikalier.
  • Skuddene er nå godt i gang og bladene utviklet nok til å gjennomføre fotosyntese.
  • Vinbonden velger ut hvilke grener som skal benyttes for årets produksjon. De øvrige skjæres bort.
  • Starten på blomstringsperioden. Blomstring skjer gjerne mellom 6-13 ukeretter at knoppene åpnet seg. Når årets skudd har vokst seg ca. en meter lange, starter som regel prosessen der blomsterhatten (Calyptra) faller av og blomsterklaser åpner seg. Pollenproduksjonen starter i hanndelen av planten, og pollineringen skjer. En vellykket blomstring avhenger av en sunn og frisk vinranke, varmt og tørt vær og forhåpentligvis en liten bris som hjelper å frakte pollenstøvet fra handelen til hunndelen av planten.
  • Dette er den viktigste perioden for den kommende innhøstingen. Det er nå druenes skjebne avgjøres. Er perioden for våt og kald, risikerer man en redusert eller mislykket blomstring, noe som kan resultere i lite eller i verste fall ingen druer. En vellykket avling.
  • Trimming av løv og skudd begynner ofte i juni. Mange studier viser at trimming har positiv effekt på druenes vekst. Planten bruker mindre energi på unødvendig gren- og løvverk og kan la den gå til drueklasen istede.
103
Q

Hva skjer i vinmarken fra juli - september (nord)?

(Jan. - mars (sør))

A
  • Blomstringen opphører og innhøstingen er nå forhåpentligvis 100-125 dager unna.
  • Juli og august er den varmeste tiden i året for vinranker på den nordlige halvkule. Vinrankens voksetempo minker og grenene vokser ikke like fort og mye i denne perioden. Druene begynner derimot å ta form og vokse.
  • Druene er til å begynne med harde, grønne pg med høy syre. Utover i modningsfasen begynner druene sakte men sikkert å skifte farge mens de samtidig blir mykere.
  • Véraison begynner vanligvis i august og er tiden der røde druer begynner å skifte farge fra grønne og begynner å modnes. Modningsfasen er nå i gang for alvor. Sødmen øker og syren synker. Det gjelder å ha rett balanse.
  • Mens druene er grønne og harde kan man foreta en grønn innhøsting (green harvest). Da fjernes en del av drueklasene. Dette kan være for å konsentrere de drueklasene som henger igjen, altså gi de bedre læringsvilkår eller fordi det har vært en kald sommer og man ønsker å “redde” sesongen med å fjerne en større del av druene, slik at de gjenværende får bedre næringstilgang.
  • Druenes volum øker, syrenivået senkes og sukkernivået økes. Innhøsting blir gjort når vinbonden er fornøyd med balansen mellom syre og sødme.
  • September er hovedmåneden for innhøsting på de fleste vingårder i Europa.
  • Timingen for innhøsting kommer an på hva slags vin som lages.
  • Mange høster druer om natten for å slippe den verste trykkende varmen.
  • Innhøsting kan foregå manuelt og maskinelt.
104
Q

Hva skjer i vinmarken fra oktober - desember (nord)?

(Juni - august (sør))

A
  • Innhøstingen fortsetter. Fugler må kontrolleres og holdes unna de fristende bærene. Alt fra nett til fugleskremsel og skremmende pistolskudd benyttes.
  • I de kjøligste regionene der druene må henge lenge for å modnes, starter nå innhøstingen. I de varmeste regionene fullføres den.
  • I november er innhøstingen komplett i alle områder med unntak av druer for spesialviner og late harvest. For denne typen viner trenger druene maksimal modning og skal høstes så sent som mulig. De kan gjerne henge på ranken til februar - mars det følgende året. Vinen bærer alltid årgangen fra det året da druene ble plukket.
  • Vingården ryddes. Noen svir ned ugress som har vokst frem under innhøstingen. Vingården klargjøres for vinterhalvåret der den skal ligge under snø.
  • Noen pløyer jorden for å åpne den opp slik at det siste regnet (før det kommer som snø) kan absorberes bedre og trekke dypere ned i bakken.
  • Buttage er en fin, og mye brukt metode som beskytter mot vinterfrost. Jord graves opp og legges rundt nedre del av stammen for å isolere mot kulde og frost.
  • Sevjen trekker seg ned i røttene og planten går i vinterdvale.
  • Ulempen med varmere klima er at dvaleperioden blir for kort. Plantene trenger hvile. Et annet problem med varmere og mer ustabilt klima er at plantene blomstrer for tidlig og er mer utsatt for frost.
  • Noen plasser i verden blir plantene dekket til for å skjerme for kulde i den kalde tiden som kommer. I Kina graver de nesten ned vinstokkene med jord for så å grave de frem igjen når våren kommer. I Canada dekker de til stokkene med geotekstiler.
105
Q

Hvor mye nedbør er optimalt for drueplanten per år?

A

700mm/år

106
Q

Hvor kommer de mest benyttede vinstokkene fra i dag?

A

Nesten samtlige rotstokker stammer fra amerikanske Vitis-arter som er resistente mot Phylloxera Vastatrix

107
Q

Hva er Phylloxera Vastatrix?

A
  • En vinlus som herjet i Europeiske vinmarker på andre halvdel av 1800-tallet.
  • Vanskelig å bekjempe fordi den lever for det meste under jorda.
108
Q

Nevn 3 typer poding:

(O, K, F)

A
  • Omega poding
  • Kopulasjon (skråsnitt på grunnstamme og stikling)
  • Flispoding
109
Q

Hvor mange sorter Vitis Vinifera finnes, og hvor mange brukes til vinproduksjon?

A
  • Det finnes ca 10.000 sorter Vitis Vinifera.
  • Det er omslag 50-60 stk som er vanlige til vinproduksjon.