Tenke fort og langsomt Flashcards
Hva er system 1 og system 2 (kort og generelt)
System 1 og 2 er et sett av psykologiske abstraksjoner, de er ikke levende vesener. Systemene har IKKE et nevrobiologisk substrat. De er heller en samling av mange prosesser som har karakteristikkene til system 1 og 2.
Beskriv system 1
System 1 virker hurtig, og består av automatiske tanker følelser og responser. System 1 krever liten anstrengelse, og vi har ikke direkte kontroll over system 1, det bare kommer automatisk til oss. System 1 leverer en strøm av inntrykk og følelser. System 1 gir automatisk assosiasjoner til det rundt oss, og vi sier derfor at det preges av vårt assosiative minne. Vi bruker system 1 store deler av tiden, som for eksempel når vi «hører” i telefonen hvilket humør den andre personen er i, eller når vi «leser» trafikkbildet. System 1 «ser» årsakssammenhenger, uten at det nødvendigvis stemmer. I tillegg er det system 1 som står for våre intuisjoner.
System 1 gjør en del feil. Når det spørsmålet man skal besvare er komplisert, så gjør system 1 ofte det om til et enklere spørsmål. Man besvarer så det enklere spørsmålet istedenfor det komplekse. WYSIATI = «What You See Is All There Is»: man ignorerer at det finnes mer informasjon enn det vi har.
Hvordan samhandler de to systemene?
System 1 og system 2 står i kontinuerlig interaksjon med hverandre. System 1 forer system 2 med nye inntrykk, og farer raskt videre. System 2 må avgjøre å ta over og ordne tankene i trinnvise serier. System 2 kan styre ved å programmere oppmerksomhet og hukommelse mot ettertanke og motvirke øyeblikkets impuls. Mennesker er forskjellige i hvor mye de bruker system 2 eller system 1, når man er i tvil.
System 2 kan overstyre system 1. Et eksempel på det er hvis jeg tenker at jeg skal etter Ida som har en grønn jakke. Dette gjør at system 1 blir mer sensitiv for grønne jakker, og vil spotte det raskt etter man har tenkt å se etter henne.
Beskriv system 2
System 2 er bevisst og komplekst mentalt arbeid som tildeler oppmerksomhet til de anstrengende mentale aktivitetene som krever det, som for eksempel komplekse utregninger. System 2 krever mentalt arbeid, og har begrenset kapasitet. Vi blir sliten av å bruke system 2, så vi rasjonerer når vi kan. Flere kognitive funksjoner brukes i system 2, slik som arbeidsminne, resonnering og logisk deduksjon. Og det skjer feil i system 2. System 2 er ofte «lat» eller opptatt med andre ting. System 2 gjør positive analyser og bekrefter hypotesen i system 1, mer enn å gå imot. System 2 blir sliten, og gjør det lettere å gi etter for system 1 slutninger, rett etterpå.
Hva er WYSIATI? Gi et eksempel.
WYSIATI står for What You See Is All There Is»: man ignorerer at det finnes mer informasjon enn det vi har. For system 1 så er verken mengden eller kvaliteten på informasjonen har mye å si for hvor sikre vi opplever å være i vår sak. WYSIATI oppstår gjerne i historier som ikke har motsigelser og i årsaksforklaringer vi selv lager. Disse kan være feil og kan føre til en systematisk skjevhet. Er historien god, så tror vi på den og finner koherens innad i historien.
Eksempel WYSIATI:
Jan Ove er en stille og pertentlig mann som leser mange bøker og har sans for detaljer.
Tror du Jan Ove jobber i butikk eller er han bibliotekar?
Historien om Jan Ove som person og bibliotekar synes å passe sammen. Man overser at grunnfrekvensen av butikkarbeidere versus bibliotekarer er skjev, antakelig 10 : 1. Om alle mannlige bibliotekarer var som Jan Ove, mens bare 1 av 5 butikkansatte, likevel mer sannsynlig at han er ansatt i butikk. Vi ser kun på informasjonen vi har, og ser vekk fra annen informasjon vi ikke har rett foran oss. Dette er et godt eksempel på representativsheuristikken, der WYSIATI spiller tydelig inn.
Et annet eksempel på WYSIATI er når man kun hører en side av en konflikt, og siden det er en historie med god koherens tenker system 1 automatisk at dette må være den som har rett i konflikten, selv om man vet at man kun har hørt en side av saken.
Når en historie har tydelige motsigelser, så vil vi lynraskt prøve å komme med forklaringer, fordi vi føler det ikke kan stemme. Da bruker vi små biter med informasjon fra vårt assosiative minne som vil kunne gi oss en sammenheng. Som for eksempel hvis en man hører en overklassestemme si at han har tatoveringer langs hele ryggen. Da vil man komme på forklaringer som at han egentlig ikke tilhører overklassen, at han tuller eller at tatoveringer er blitt populært hos overklassen.
Hva er heuristikker? Hvilke har vi?
Heuristikker er mentale snarveier vi bruker for å løse et problem, vi kan kalle det en type tommelfingerregel, siden det er sånn vi generelt løser et problem.
Vi bruker lett tilgjengelig, men ikke alltid relevant informasjon, til å løse problemer.
Heuristikker øker effektivitet ved å finne en brukbar løsning. Kahneman mener at heuristikker er nødvendige, men også en feilkilde.
Representativsheuristikken
Anker- og justeringsheuristikken
Tilgjengelighetsheuristikken
Affektheuristikken
Representativsheuristikken
Representativsheuristikken er en mental snarvei som vi bruker når vi skal estimere sannsynligheter.
Når vi prøver å estimere hvor sannsynlig en bestemt hendelse er, tar vi ofte
beslutningen vår ved å vurdere hvor lik den er på en eksisterende prototype.
Som for eksempel: “Steve er sjenert og reservert, alltid hjelpsom, men er lite interessert i mennesker, og han er svært detaljfiksert”. Når folk blir spurt om å rangere ulike yrker, slik som bonde, selger, pilot, lege og bibliotekar, etter hvor sannsynlig det er at det er yrket til Steve. Med representativsheuristikken blir sannsynligheten for at Steve er bibliotekar vurdert etter hvilken grad han er representativ eller ligner på stereotypen av en bibliotekar.
Anker- og justeringsheuristikken
Handler om at når vi skal predikere et tall, så tar vi utgangspunkt i en verdi, som ikke trenger å ha sammenheng med det vi skal predikere en verdi for. Dette tallet kalles for et anker. Vi har en tendens til å ikke justere oss vekk tilstrekkelig fra ankeret, og det vil si at ulike ankere kan gi veldig ulike tallprediksjoner. Dette kan også kalles for ankereffekten. Ankereffekten kan forklares med to mekanismer, nemlig priming og en justeringseffekt.
Priming er en forutgående hendelse som påvirker valget ditt ubevisst. Det er lettere å se det kjente. Gjentagelse gir kognitiv letthet, og medfører feil.
Justeringsheuristikken er når vi justerer svaret vårt ut ifra referansepunktet. Jo lengre fra ankeret jo mer usikker blir vi. Til slutt treffer vi et usikkerhetsintervall og stopper et sted imellom. Hvis vi har to grupper med hvert sitt referansepunkt, kan vi måle differansen mellom de to justeringene og finne ankerindeksen. Det kan måles i prosent og gi oss graden av ankereffekt.
Hvis vi er mentalt slitne holder vi oss nærmere ankeret. Utilstrekkelig justering er en mangel fra system 2, det er for lat til å gjøre en ordentlig vurdering.
Tilgjengelighetsheuristikken
Når folk skal estimere sannsynligheten for en hendelse, frekvensen av en kategori eller sammenhengen mellom to fenomener, så bruker man gjerne tilgjengelighetsheuristikken. Man bedømmer frekvens etter hvor lett man kommer på tilfeller. Dette gir en skjevhet i beregningen av hvor statistisk sannsynlig det er at noe skjer. Dette kan være en automatisk (system 1) eller en mer viljestyrt (system 2) prosess.
Et eksempel er:
Hvis to grupper blir spurt om å nevne henholdsvis tre og åtte tilfeller der de følte seg morsomme, for å så vurdere hvor morsomme de er, så ser man at det er hvor lett man kommer på tilfeller, og ikke antallet som har mest å si. De som kom med tre tilfeller vil med høy sannsynlighet vurdere seg som mer morsomme, fordi de kom lett på tre tilfeller. Mens de som skulle komme på åtte tilfeller vurderte seg som mindre morsomme, fordi de kom sannsynligvis fort på de tre-fire første, men så slet de kanskje med å komme på de siste, og dette skapte en dårlig flyt, og de tenkte at da kan de ikke være så morsomme hvis det er så vanskelig å komme på.
Et annet eksempel på tilgjengelighetsheuristikken er når mennesker blir spurt å om bedømme sannsynlighet for dødsårsak. Slag forårsaker dobbelt så mange dødsfall som ulykker til sammen, men 80 % bedømmer ulykker som mest sannsynlig. Sykdom forårsaker 18 ganger så mange dødsfall som ulykker, blir de blir bedømt som like sannsynlig. Ulykker blir ansett mange ganger mer sannsynlig enn å dø av diabetes, egentlig er det 1 : 4. Tornadoer ble ansett for å stå for flere dødsfall enn astma, selv om astma forårsaker 20 ganger så mage dødsfall. Forklaringen på dette er at ulykker oppleves mer dramatisk enn sykdom og er mer tilgjengelig i forestilling om død. En grunn til at det kan være mer tilgjengelig kan være mediedekning.
Affektheuristikken
Affektheuristikk er når folk lar det de liker og ikke liker avgjøre hvilke overbevisninger de har om verden. Eksempelvis hvis du liker den nåværende helsepolitikken mener du at den har vesentlige fordeler, og at kostandene ved den er mer håndterbare enn kostnadene ved alternativene.
Vi gjør beslutninger på bakgrunn av det vi føler.
Erstatning av spørsmål
Erstatning av spørsmål kan regnes som en type heuristikk, selv om det ikke er den mest tydelige.
Når det spørsmålet man skal besvare er komplisert, så gjør system 1 ofte det om til et enklere spørsmål. Man besvarer så det enklere spørsmålet istedenfor det komplekse.
Glorieeffekt
Førsteinntrykket fester seg fort, og selv et lite utvalg av informasjon påvirker hvordan vi oppfatter senere informasjon. Glorieeffekten er når dette førsteinntrykket gjør at vi ser noe i et bedre lys eller vurderer det som bedre, eller i dårligere lys og vurderer det som dårligere. Et eksempel er når en lærer sensurerer eksamen og leser en god 1. og 2. besvarelse, og ser resten av eksamen i et bedre lys selv om de neste besvarelsene ikke var særlig gode. Eller hvis 1. eller 2. oppgaven er dårlig, og man vurderer resten av eksamen som dårligere, selv om de neste besvarelsene var gode.
Et annet eksempel er hvis man får to beskrivelser av to gutter som dette:
Lars: Intelligent, flittig, impulsiv, kritisk, sta, trøtt
Leif: Trøtt, sta, kritisk, impulsiv, flittig, intelligent.
Man vil da sansynligvis vurdere Lars som mer positiv enn Leif, selv om det er de helt samme ordene, men i anen rekkefølge. Dette er fordi du ser de i lys av de første.
En flyinstruktør har gjennom erfaring lært seg at det er best å komme med ris når en elev gjør det langt dårligere enn han pleier, mens det å gi skryt sjeldent fører noe godt med seg. Hva er det flyinstruktøren kan la seg lure av her? Forklar fenomenet.
Flyinstruktøren kan la seg lure av fenomenet som kalles «regresjon mot middelverdien». Han sier at ros for en god utførelse, ofte fører til dårligere utførelse neste gang. Mens å gi kjeft for dårlig utførelse, gir vanligvis bedre utførelse neste gang. Sannsynligvis hadde eleven flaks den gangen han gjorde det veldig bra, og det er derfor ikke rart at han gjorde det dårligere neste gang, noe som hadde skjedd uavhengig om han fikk skryt eller ikke. Den gangen eleven gjorde det dårligere en vanlig skyldtes det sannsynligvis bare uunngåelige svingninger i prestasjon, og han ville sannsynligvis forbedre seg neste gang uavhengig av tilbakemelding fra instruktøren. Instruktøren knyttet en årsakssammenheng til disse unngåelige svingningene i en tilfeldig prosess.
Dårlig utførelse følges ofte av forbedring, og god utførelse følges ofte av forverring, uten hjelp av straff eller ros.
De små talls lov
De små talls lov handler om at vi «ser» regelmessighet i små tilfeldige variasjoner. Kahneman mener at vi ikke er født med særlig god intuisjon for å beregne statistisk sannsynlighet. Et eksempel er hvis en sier: «Etter bytte av strategi har laget blitt et helt annet» kun basert på 2 kamper etter bytte. Det er sjelden at man kan trekke sikre prediksjoner på grunnlag av små utvalg. I små utvalg forekommer oftere ekstreme skårer, mens i store utvalg blir det regresjon mot gjennomsnittet.
Et annet er eksempel er at forekomst av nyrekreft i USA har lavest forekomst i små stater med spredt bosetning, men også høyest forekomst av nyrekreft i slike stater. Dette kan forklares ved at små utvalg gir mer ekstreme skårer.
WYSIATI (kort)
WYSIATI står for What You See Is All There Is»: man ignorerer at det finnes mer informasjon enn det vi har. For system 1 så er verken mengden eller kvaliteten på informasjonen har mye å si for hvor sikre vi opplever å være i vår sak. Er historien god, så tror vi på den og finner koherens innad i historien.
