Kap 13 - Humanisme og relativisme Flashcards
Kjenne noen trekk fra den historiske konteksten som humanistisk psykologi vokste ut av
Humanistisk psykologi ble lansert i USA omkring 1960 som «den tredje kraft» i psykologien, i motsetning til behaviorismen, som dominerte forskningen, og psykoanalysen, som dominerte klinisk psykologi. Humanistene tok avstand fra disse retningene, og tok til orde for en mer «menneskelig» psykologi. Maslow var en av dem som kritiserte behaviorismen og psykoanalysens menneskebilde, og introduserte humanistisk psykologi og kalte det “den tredje kraft”.
Skinner og behaviorismen stod for et mekanistisk og deterministisk menneskesyn. Menneskers atferd ble bestemt, altså determinert av ytre stimuli i miljøet. Altså at vår atferd er utelukkende et produkt av omgivelsene. Dette kan forklares som S-R-koblinger. På bakgrunn av det deterministiske menneskesynet så har mennesket ingen fri vilje. Ifølge Skinners radikale behaviorisme var alle mentale begreper forbudt.
Ifølge Freud og psykoanalysen er det ubevisste drifter som styrer atferden. Freud mente at konfliktfylte og motstridende ønsker og drifter dominerte individets psyke. Freud delte personligheten inn i id, ego og superego. Id består av drifter som ønsker å komme til uttrykk umiddelbart, mens superego setter moral veldig høyt. Disse to kommer da i konflikt med hverandre, og ego prøver å finne en måte å få utløp for driftene på en akseptabel måte og fungerer som en slags megler. Personligheten skapes av spenning mellom id og superego.
Kjenne viktige trekk ved et organismisk perspektiv på livet
I et organismisk perspektiv på livet ser man på organismens atferd som et produkt av en interaksjon mellom organismen og miljøet. Dette er i motsetning til det mekanistiske synet, der atferd blir determinert av ytre stimuli. Organismer er kontinuerlig aktive og selvregulerende. Aktiviteten er rettet mot to overordnede mål, og dette er de to organismiske prinsippene:
1. Bevare sin organiske struktur
2. Utvide denne strukturen (innen visse grenser)
Kunne gjengi innholdet i Maslows behovspyramide og argumentere for og
imot modellen
I Maslows hierarkiske behovsmodell introduseres selvaktualisering som et høyere ordens behov på toppen av behovspyramiden. Ifølge denne modellen kommer de fysiologiske behovene først, deretter trygghetsbehovene, behovet om tilhørighet og kjærlighet, samt for å respekteres og verdsettes. Men når disse behovene i noe grad er tilfredsstilt, vil behovet for selvaktualisering være selve hovedmotivet. Selvaktualisering handler om full utnyttelse av personens evner og muligheter (personlig vekst).
Maslows behovsoyramide:
1. Selvaktualisering
2. Å bli verdsatt av seg selv og andre
3. Kjærlighet og tilhørighet
4. Sikkerhetsbehov (beskyttelse mot farer, sikkerhet)
5. Fysiologiske behov
Det er flere kritikker som er rettet mot Maslows behovspyramide. For det første så er det uklart om grunnleggende behov må være tilfredsstilt før de høyere behov kan aktiveres. For det andre mener flere at teorien er naiv siden den idylliserer menneskets natur. Er det virkelig slik at mennesker alltid vil utvikle seg i en positiv retning? I tillegg er selvaktualisering upresist definert. Maslow blir også kritisert for at hans påstand om at han har identifisert universelle verdier og en allmenn moral er for spekulativ. Og til slutt mener mange at argumentene Maslow brukte for å komme fram til trekkene som kjennetegner selvaktualiserende mennesker var delvis sirkulære.
Fordelene med Maslows behovspyramide er at det er en teori som er lett å forstå, og den gir mening at den følger en slik rekkefølge. Det er også fint at Maslow har et positivt syn på mennesket i en ellers dyster verden.
Kjenne minst fem elementer av Maslows teori om selv-aktualisering (Huskeregel: Older Alligators Swim Peacefully in Lakes.)
Maslows selvaktualiserte mennesker kjennetegnes ved:
o Overlegen virkelighetsoppfatning
o Økt aksept for seg selv, andre og naturen
o Økt spontanitet, du lar seg selv bli revet med av det du selv ønsker i øyeblikket, ikke så opptatt av samfunnets normer
o Økt problemfokus
o Økt løsrivelse og ønske om privatliv
(Det er 8 andre kjennetegn, men trenger kun å huske de 5 første)
Kjenne minst tre elementer av Rogers teori om selv-realisering
(Åtte koalas enjoy tasty food)
Ifølge Rogers har vi egentlig bare et grunnmotiv som er å aktualisere, fremme og opprettholde den opplevende organismen. Aktualisering innebærer økt modenhet og kompetanse, utvidet virkefelt og dypere innsikt.
Rogers selvrealiserende mennesker kjennetegnes ved:
Åpenhet for opplevelser
Eksistensielt liv (Det betyr at man fokuserer på å leve her og nå)
Tillit til ens egen organisme (Du stoler på det kroppen sier til deg (intuisjon), altså at du ikke nødvendigvis tenker rasjonelt)
Følelse av frihet
Kreativitet
Kjenne noen hovedtrekk ved humanistisk psykologi
(Happy Individuals Seek Opportunities and Success)
Humanistisk psykologi ble lansert i USA omkring 1960 som «den tredje kraft» i psykologien, i motsetning til behaviorismen, som dominerte forskningen, og psykoanalysen, som dominerte klinisk psykologi. Humanistene tok avstand fra disse retningene, og tok til orde for en mer «menneskelig» psykologi. Maslow var en av dem som kritiserte behaviorismen og psykoanalysens menneskebilde, og introduserte humanistisk psykologi og kalte det “den tredje kraft”.
Humanistisk psykologi ville at man skulle supplere den eksisterende psykologiske viten ved å prioritere emner som er blitt oversett eller behandlet ufullstendig. Slike emner er:
1. Personens helhet, fremfor utvalgte trekk og enkeltstående reaksjoner.
2. Individualitet, fremfor allmenne lovmessigheter hos «gjennomsnittsmennesket».
3. Selvet og selvbildet, fremfor målbare personlighetsegenskaper.
4. Opplevelse og bevissthet, fremfor atferd og det ubevisste.
5. Spesifikt menneskelige fenomener, fremfor slike vi deler med andre biologiske organismer. Dette gjaldt temaer som frihet, valg, vilje, kreativitet og lignende
Den humanistiske psykologiens målsetning var å gi en bred dekning av alle sider av det å være et menneske.
I den humanistiske psykologien skulle emne bestemme metoden, og ikke motsatt. I humanistisk psykologi så brukte man blant annet introspeksjon som metode.
I tillegg måtte man eksperimentere utenfor laboratoriet, for å studere fenomener i mer dagligdagse, relevante omgivelser. Dessuten skulle det ikke lenger være en “objektiv distanse” mellom forsøksperson og forsker. Man måtte akseptere nærhet og kontakt med de fenomenene man studerte.
Når det gjelder den teoretiske orienteringen, ses den humanistiske retningen som en korrektiv retning, som betyr at de var en retning som ønsket å forbedre/rette på den tradisjonelle retningen. Denne retningen var blant annet mer positiv enn de andre retningene, noe som blant annet vises i teorien om selvaktualisering.
Kjenne tre filosofiske hovedtilnærminger til studiet av livskvalitet
De tre filosofiske hovedtilnærmingene til studie av livskvalitet er hedonisme, satisfactionism og aristoteliske teorier/eudaimonisme.
I hedonisme mener man at det gode liv består av bare nytelse, og dette kan og bør maksimeres.
I satisfactionism mener man at det gode liv består av å få tilfredstilt flest mulige ønsker, og disse kan og bør maksimeres.
I aristoteliske teorier/eudiamonisme mener man at det gode liv oppnås med å ha et komplett liv, som følger av å realisere sin menesklige natur, som kjennetenges av fornuft og moral.
Kunne gjengi taksonomien til den humanistisk teorien om livskvalitet
En taksonomi for livskvalitet vil si en oversikt over livskvaliteten. Taksonomien for livskvalitet sier noe om hvordan vi vurderer vår egen livskvalitet. Du kan enten like livet ditt siden det føles godt (hedonisk) eller fordi du vurderer det som godt (eudaimonisk)
Kjenne tre vanlige kognitive feller i livskvalitetsforskning
Den første kognitive fellen i livskvalitetsforskning er motviljen mot å innrømme kompleksitet. Det vil si at vi ofte ser på verden på en mindre kompleks måte enn den faktisk er. Et eksempel på dette er at man ofte besvarer et lettere spørsmål enn det man blir spurt om.
Den andre kognitive fellen i livskvalitet handler om hvordan sammenblandingen av det opplevende selvet og det huskende selvet påvirker livskvaliteten. Lykke har mer enn en betydning, og det er det opplevd lykke her og nå vs. minne om den.
Den tredje kognitive fellen i livskvalitet omhandler fokusering illusjonen. Denne illusjonen går ut på at ingenting i livet er så viktig som du tror det er når du tenker på det.
Hva er forskjell på selvaktualisering (Maslow) og selvrealisering (Rogers)?
Selvrealisering (Rogers) og selvaktualisering (Maslow) er to like og overlappende begreper, men de er likevel litt forskjellige. Selvrealisering handler om å utvikle seg selv i tråd med egne verdier og sitt autentiske uttrykk. Altså å gjøre det man selv ønsker og har behov for, uten å tenke så mye på hva andre synes. Selvaktualisering handler mer om å oppnå sitt fulle potensial.
Hva menes med positive menneskelige egenskaper som humanistene la vekt på? (Visualize Sucess Ånd Keep going)
Det er egenskaper som vekst, selvaktualisering, åpenhet og kreativitet.
Hva var relativisme?
Relativisme brukes i dette kapittelet som et fellesnavn på ulike «postmoderne» strømninger som ser på psykologiske teorier som et produkt av en bestemt tid og kultur. Dette skyldes:
1) At mennesket vi studerer, er et kulturprodukt, og
2) At vitenskapelig metode også er et kulturprodukt
Hva var sosialkontruksjonisme?
Sosialkontruksjonisme handler om at det er menneske selv som bestemmer hva som er virkelig, og at denne virkeligheten er blitt til i samspill med andre mennesker og kan gjenspeile språkbruk og maktforhold i samfunnet. Eksempler på dette synet kan vi finne i kritikken mot psykiatriske diagnoser, feministisk psykologi og nyere terapeutiske retninger.
