Kap 5 - Det abnormale og okkulte Flashcards
Har mentale lidelser alltid blitt oppfattet som sykdommer?
Nei, tidligere så man på mentale lidelser fra et teologisk syns, der man mente at det var noe utenomjordisk som var årsaken til mentale avvik.
Man mente at visjoner og ekstaser kunne være guddommelige inspirert, men man kunne heller ikke være sikker på at demoner eller djevler kunne ha noe med det å gjøre. Forestillinger om dyre- og djevelbesettelser er kjent fra mange kulturer og fra de eldste tider, og kunne kreve en behandling av en kyndig åndemaner. I tre hundre år, fra ca. 1450 til 1750, gikk Kirken og rettsvesenet sammen om å arrangere hekseprosesser, hvor tusener av kvinner, særlig kvinner, ble anklaget for å stå i pakt med djevelen og ble brent under offentlige seremonier.
Fra slutten av 1700-tallet har vi to måter vi kan betrakte mentale avvik på. Den ene er den materialistiske, som tilnærmer seg avvikene på en naturvitenskapelig, biologisk synsvinkel. Etter denne oppfatningen oppstår sjelelige forstyrrelser fordi kroppen eller hjernen er syk. Dette var den viktigste ideologien bak psykiatriens fremvekst på 1800-tallet. Den andre oppfatningen er av mer romantisk eller idealistisk natur. Her er man mer fascinert av mystiske krefter i menneskesinnet, som kommer til uttrykk ved uvanlige bevissthetstilstander og andre “uforklarlige” fenomener.
Kjennetegn ved “hysteri” og “nevrasteni”.
De to mest omtalte diagnosene innenfor nevroser var hysteri hos kvinner, og nevrasteni hos menn. Begge antok man hadde utspring i et svekket nervesystem. Det var i hovedsak hysteri hos kvinner, og i hovedsak nevrasteni hos menn.
Hysteriske anfall hos kvinner har vært kjent og diskutert siden antikken. Hippokrates menet at disse anfallene var forårsaket av livmoren, som i verste fall kunne begi seg på vandring i kroppen.
Kjennetegn på hysteri kunne være ukontrollert gråt og latter, kramper og lammelser, sanseforstyrrelser og følelsesmessig labilitet. Legen Paul Briquet utga i 1859 en viktig avhandling om hysteri, som han oppfattet som en rent nevrologisk forstyrrelse. Briquets hysteri handlet om forstyrret sensibilitet og emosjonalitet. Hysterien kunne oppstå etter en overveldende livsbegivenhet, sjokk, en familiekonflikt eller en kjærlighetssorg, som rammer et sårbart nervesystem.
Nevrasteni viste seg som fysisk og mental utmattelse, ledsaget av hodepine, søvnløshet, mangel på appetitt og overfølsomhet for stimuli. Legen George Beard mente at dette var en reaksjon til det moderne samfunnet. Idag ville vi antakelig kalt det for utbrenthet og stress. På Beards tid så oppfattet man tilstanden mer konkret som en uttapping av nerveenergien, litt som at batteriene går tom. På samme måte som hysteri så vil de først ramme dem som har et svakt nervesystem. For å unngå nevrasteni ble det sagt at å ha et regelmessig liv, god næring, frisk luft og sunt arbeid ville hjelpe. Men det aller beste man kan gjøre er å ha en livsoppgave, et prosjekt som ikke var det samme som arbeidet ditt. Å ha en trofast hustru var også en fordel.
Hva innebar teorien om degenerasjon og svekkede nervesystemer?
Ideen om at mennesker kan være født med et mer eller mindre ustabilt og svekket nervesystem, fikk sin teoretiske begrunnelse gjennom Morels degenerasjonslære far 1857.
I følge degenerasjonslæren kunne svekkelsen av arvestoffer være arvelig, gjerne et resultat av alkoholmisbruk og seksuelle utskeielser, spesielt onani. De utløsende årsaker kunne være mentale sjokk eller overanstrengelser.
Morel hevdet at slekter kan forfalle fysisk, intellektuelt og moralsk gjennom noen få generasjoner. Forfallet kan vise seg ved ytre, fysiske tegn (som klumpfot og deformerte ører) ulike psykiske, intellektuelle og seksuelle avvik, som blir alvorligere for hver generasjon, inntil slekten dør ut som idioter uten forplantningsevne. De syke slektene kan regenereres og fornyes ved å gifte seg med sunne og friske individer.
Degenerasjonslæren er en kritikk mot funksjonalisme, og at funksjonalisme ikke tok hensyn til moral.
Hypnose: Braids, Charcots og Bernheims teorier. (kort)
Braid var den første som la fram en teori om hypnose som en vitenskapelig beskrivelse av fenomenene mesmerisme og somnambulisme. Han mente hypnosens sentrale trekk bestod i en innsnevring av bevisstheten til ett enkelt forestillingskompleks.
Charcot (Paris-skolen) var opptatt av likheten mellom hysteriske og hypnotiske tilstander, og mente at begge fenomenene dreide seg om et svekket nervesystem som gjorde individet mer mottakelig for ubevisste påvirkninger. Han trodde bare hysteriske individer kunne hypnotiseres.
Bernheim (Nancy-skolen) mente at hypnose var et normalpsykologis fenomen utløst av suggesjoner.
Hva er animalsk magnetisme og somnambulisme?
Animalsk magnetisme og kunstig somnambulisme kan ses på som en alternativ medisin til den organiske tilnærmingen som leter etter sykdomsårsaker i hjernen og nervesystemet.
Mesmer sin idé var at det var en universell grunnkraft, og at den levende menneskekroppen hadde en animalsk (organisk) magnetisme som kunne komme i ubalanse og forårsake forskjellige symptomer. En magnetisk behandling ville kunne gjenopprette balansen. I sin legepraksis oppdaget han betydelige effekter bare ved å berøre pasientene, og han antok derfor at han selv var en kraftig magnet. Han oppnådde stor suksess som behandler, men klarte aldri å overbevise sine vitenskapelige kolleger om at han hadde oppdaget en ny og ukjent naturkraft.
En tilhenger av Mesmer, markien av Puységur, ga mesmerismen en ny vending ved å tilby behandling til sine egne bønder. Han oppdaget at enkelte av de «magnetiserte» pasientene gikk inn i en tilstand av klarsynt konsentrasjon og kunne diagnostisere både egen og andres lidelse. Denne tilstanden ble betegnet som kunstig somnambulisme.
Hvordan ble sykdommer forklart på begynnelsen av 1800-tallet i den abnormale psykologien?
På begynnelsen av 1800-tallet skjedde det en revolusjon i sykdomslæren. Sykdommer ble i økende grad forklart som skader og lidelser knyttet til det enkelte organ. Det var altså ikke pasienten eller kroppen som helhet som det var noe galt med, det var for eksempel lungene, nyrene, leveren, hjernen eller nervene. Broussais var den fremste representanten for den nye lokaliseringsteorien om sykdommer. Når man er frisk så fungerer de enkelte organene slik de skal, de befinner seg i det han kalt for normaltilstanden. Og avvik fra denne normaltilstanden innebærer sykdom. Det er fra her vi har fått vårt moderne normalitetsbegrep.
Hvilke behandlinger ble tilbudt under den abnormale psykologien?
På 1600- og 1700 tallet var det vanlig å internere problematiske avvikere, altså de med psykiske lidelser i anstalter. Enkelte anstalter var nærmest som fengsler å regne, andre lignet mer på arbeidsleirer. I Frankrike ble det opprettet egne avdelinger for de «gale» ved de store offentlige sykehusene. Her fikk «de gale» ferdes fritt på sykehusområdene. Anstaltene ble omdøpt til asyler. På asylene ble pasientene behandlet av leger.
Behandling av psykisk lidelser innebærte innleggelse på asyl, mens lettere tilfeller (nevroser) kunne behandles med hvile og kuropphold, om man hadde råd til det.
