Kap 7 - Psykoanalyse Flashcards
Hva gikk Freuds psykoanalyse ut på? Generelt
Generelt sett kan vi si at psykoanalysen går ut på at det underbevisste påvirker vår atferd i stor grad.
Psykoanalyse kan bety flere ting.
Psykoanalysen som undersøkelsesmetode
En undersøkelsesmetode for å finne “skjulte”, psykologiske årsaker til nevrotiske symptomer, emosjonelle reaksjoner, feilhandlinger og egentlig all atferd. Metoden innebærer at analysanden (pasienten) selv sitter inne med nøkkelen, men trenger hjelp til å få lirket den rundt i låsen - ved bruk av frie assosiasjoner og tolkninger av dem.
Psykoanalysen som behandlingsmetode
En behandlingsmetode (psykoterapi) for mentale problemer, som til forskjellige tider er blitt beskrevet som avreagering, innsikt, og etablering og behandling av overføring. Behandlingen kan strekke seg over år, med daglige sesjoner. Undersøkelse og behandling kan i praksis være vanskelig å skille fra hverandre.
Psykoanalysen som nevroseteori
En nevroseteori. Freud så opprinnelig på “psykonevrosene” som et resultat av seksuelle overgrep i barneårene (traumeteorien, riktig svar i MCQ), senere som et produkt av avviste (fortrengte) seksuelle fantasier. Symptomene reflekterer dels den indre trusselen (driftene), dels angsten og dels jeg-forsvaret (forsvarsmekanismene).
Psykoanalysen som en teori om det ubevisste
En teori om det ubevisste. Nevroseteorien innebærer at store deler av sjelelivet er ubevisst, også hos ikke-nevrotikeren. Opprinnelig oppfattet Freud det ubevisste som et system med egne egenskaper (plastisk, impulsivt, irrasjonelt, billedskapende), i motsetning til og i konflikt med den mer rasjonelle bevisstheten (logisk, realistisk, verbal). I senere teorier omtales bevissthet som en kvalitet som kan være fraværende eller til stede.
Psykoanalysen som en teori om personligehetens struktur og dynamikk
En teori om personlighetens struktur og dynamikk. Fra 1900 til 1930 utviklet Freud sin “metateori” der han beskrev personlighetens struktur, med de tre instansene det-et, jeget og overjeg, eller ID, ego og superego (som Freuds engelske oversettere valgte å kalle dem). Personlighetens dynamikk er grunnlagt på drifter med en viss mengde driftsenergi til rådighet, først med det biologiske drifts-paret seksualitet (libido) og selvoppholdelse, senere med motsetningene livsdrift og dødsdrift. Både driftene og instansene kan beskrives i forhold til en serie utviklingsstadier (psyko-seksuelle stadier, ødipuskonflikten).
Psykoanalysen som en kulturteori
En kulturteori. Menneskets naturlige drifter settes i motsetning til kulturens krav; kultur, kunst og religion kan oppfattes som sublimerte uttrykk for drifter og konflikter.
Hva er kritikken mot psykoanalyse?
Kritikken mot Freud har vært omfattende.
* Mange følte at psykoanalysen overdrev betydningen av seksualitet og biologiske drifter, og tok for lite hensyn til miljø og kultur.
- Teoriene bygger på et spinkelt og spesielt pasientmateriale, de er spekulative og går langt utover observasjonene.
- Begrepene er ofte for vage og tøyelige slik at hypotesene ikke blir falsifiserbare.
- Samtidig kunne psykoanalysen fortone seg som dogmatisk og rigid.
Hvem var avvikere og etterfølgere av Freud?
- Jung og Adler
- Ferenczi, Rank og Reich
- Anna Freud, Horney, Erikson og Fromm
- Bowlby og Kohut
Første avvikere fra Freud:
Freud fikk sine første tilhengere rundt 1900, men enigheten varte ikke lenge. Carl Gustav Jung og Alfred Adler brøt ut og dannet sine egne retninger, med mindre vekt på seksualitet og mer vekt på positive grunnmotiver (vekst fremfor konflikt). Mens Jung tilla det ubevisste en enda større betydning, fokuserte Adler på livsstil og jeg-motiver.
Neste generasjons avvikere fra Freud
I 1930-årene utviklet Ferenczi, Rank og Reich avvikende syn på psykologiske behandling og grunndriftene i personligheten. Ferenczi var opptatt av at terapeuten skulle vise en mer aktiv, engasjert og hjelpende holdning, og ikke opptre så kjølig og tilbaketrukket som kanskje pasientens foreldre i sin tid hadde gjort. Otto Rank mente at atskillelsen fra mor ved fødselen, danner utgangspunkt for all senere angst.
Ny generasjon neofreudianere
Den neste generasjon av neofreudianere trer frem mellom 1935 og 1950, med Anna Freud, Karen Horney, Erik Erikson og Erich Fromm som sentrale eksponenter. Disse legger mindre vekt på drifter og mer vekt på ego, og står nærmere Adler enn Jung. De legger også mer vekt på sosiale og kulturelle faktorer enn på biologiske, og omtales ofte som ego-psykologer.
Objektrelasjonsteoretikerne og teorier om selvet som avvikere fra Freud
Fra rundt 1960 blir barnets forhold og tilknytning (Bowlby) til andre mennesker et sentralt tema for de såkalte objektrelasjonsteoretikerne, som har stått særlig sterkt i britisk psykoanalyse. Andre teoretikere utviklet teorier om selvet (Heinz Kohut).
