Kap 3 - Bevissthetspsykologi og assosiasjonisme Flashcards
Hva var assosiasjonismen og dens viktigste kjennetegn?
Erfaringer blir assosiert sammen. Erfaringer kan være både sanseinntrykk, men også lingvistiske inntrykk. For eksempel kan man assosiere synet av en rose, men å si rose inni seg. Erfaringen trenger ikke være fysisk, men vi kan tenke oss fram til det via språket.
Assosiasjonismen er en form for bevissthetspsykologi som ble først utformet av britiske filosofer på 1700-tallet som Locke, Berkeley, Hartley, Hume og Mill. Assosiasjonismen kan karakteriseres som:
- Analytisk og elementarisk fordi den handler om å analysere bevisstheten ned i sine mest elementære bestanddeler, forestillingene (ideas)
- Empirisk og sensasjonalistisk fordi det var antatt at forestillingene stammet fra erfaringene, dvs. fra konkrete sanseinntrykk.
- Assosiasjonistisk fordi man antok at forestillinger har en tendens til å koples sammen med hverandre, om de kommer sammen i tid (nærhetsassosiasjoner, også kalt assosiasjon ved kontiguitet) eller likner hverandre (assosiasjon ved likhet). De kan også koples sammen gjennom assosiasjon ved kontrast (av og til vil også motsetninger minne om hverandre). Dette skjer ikke tilfeldig, men gjennom erfaring.
Hvordan kan prinsippene for assosiasjon forklare hukommelse og tenkning?
Hukommelse:
Vi husker ting som er like eller som skjedde samtidig, men det er også noen flere betingelser som må til for å unngå at vi skal huske for mye. Disse kalles for sekundære assosiasjonsprinsipper og de er varighet og hyppighet, nylighet, livfullhet/livlighet og særpreg. En huskeregel for disse er «Veldig heldige neser liker snø – VHNLS.
Tenkning:
Hobbes så på en tankerekke (en tanke leder til en annen tanke) som assosiasjoner ved likhet og kontiguitet. En tankerekke med flere tanker i mellom det første man tenker på og det siste, kan gå så fort at vi ikke legger merke til de, det skjer altså ubevisst.
Likhetsassosiasjon er en viktig del av hvordan vi tenker.
Vi har en tendens til å tro på alle observerte sammentreff inntil vi observerer et unntak. Vi trenger ikke mange gjentakelser for å etablere tro. Dette er assosiasjon ved kontiguitet.
Abstrakt tenkning ble gjerne forklart ved språklige assosiasjoner.
Hvordan ville en assosiasjonist forklart sansing og persepsjon?
Persepsjon kan forklares ved at sanseinntrykkene minner oss om våre tidligere erfaringer ved simultanassosiasjon. Svært mange av de assosiasjonene som ble antatt å forklare persepsjonen er slike som vi selv ikke er klar over. Slik som at vi bedømmer avstand korrekt fordi vi assosierer øynenes synsvinkel og linsens krumning med hvor langt vi må strekke ut en hånd, eller hvor mange skritt vi må gå for å komme i kontakt med objektet.
Hvis vi holder en rose, så kan vi både kjenne på den, lukte på den og se den. Disse sanseerfaringene assosieres med hverandre og er med på å danne er persepsjon av rosen. Denne assosiasjonen skjer ubevisst.
De franske opplysningsfilosofene mente at man ikke trengte mer en av sansene for å forklare alle former for sjeleliv. De brukte eksemplet om «den sansende statue». Hvis man tenker seg en statue, som kun har en sans, for eksempel luktesansen, ville den ha tilstrekkelig grunnlag for å utvikle høyere sjelsfunksjoner. Første gangen statuen lukter på en rose, vil det eneste som eksisterer for den være duft, vi kan kalle det for oppmerksomhet. Neste gang den utsettes for roseduft, vil den erfare at det som har vært kan komme igjen, den bygger opp en hukommelse. To forskjellige dufter vil lære statuen å sammenligne. Behagelige og ubehagelige dufter vil gi den et følelsesliv, og erfarer den at slike lukter kan komme igjen, vil den utvikle frykt og begjær.
Hva ligger i “Studiet av Bevisstheten”?
Fra ca 1700 og minst 200 år fram i tid (fram til behaviorismen), var det vanlig å definere psykologien som studiet av bevisstheten. Bevissthet har vi tilgang til gjennom indre erfaring, dette blir også kalt introspeksjon. Ofte blir bevissthet mer konkret oppfattet som en egen substans, eller i analogi med et indre rom som inneholder alle våre tanker, sanseinntrykk, minne, forestillinger og følelser som vi klarer å oppfatte bevisst.
Hvordan forklarte assosiasjonistene følelsesliv, og motivasjon?
For å forklare følelsesliv og motivasjon antok assosiasjonspsykologiene at lyst- og ulystfornemmelser kan assosieres med bestemte objekter eller handlinger, basert på våre erfaringer. Vi vil like og føle oss tiltrukket av det som har gitt oss behagelige følelser, og mislike og unngå det som har gott oss ubehag.
