Kap 10 - Anvendt psykologi Flashcards
Hva kan man legge i begrepet anvendt psykologi?
Anvendt psykologi vil si psykologi brukt på praktiske oppgaver, til hjelp for enkeltpersoner eller til nytte for samfunnet.
Anvendt psykologi kan bety:
* at andre yrkesgrupper tar i bruk psykologiske metoder og forskningsfunn.
- at psykologiske forskere prøver å utrede psykologiske forhold og metoder innenfor ulike praktiske og samfunnsnyttige områder (slik som skolen, industrien, rettspleien og forsvaret).
- utviklingen av egen psykologisk profesjon for å ta seg av praktisk psykologiske oppgaver.
Anvendt psykologi i de to siste betydninger oppsto i USA rundt 1910.
Når begynte man å anvende psykologien, og på hvilke områder? (kort, nevne de ulike)
De viktigste anvendte områdene var i kronologisk rekkefølge: pedagogisk psykologi, rettspsykologi, militærpsykologi, industripsykologi og klinisk psykologi.
Pedagogisk psykologi er det eldste feltet, og startet rundt 1890.
Klinisk psykologi ble grunnlagt rundt 1900.
Men vi sier at den kliniske psykologien skjøt fart rundt 1910.
Pedagogisk psykologi
Pedagogisk psykologi er det eldste anvendte feltet. Rundt 1890 begynte man å bruke psykologisk forskning for å videreutvikle pedagogikk i skolen. I tillegg var mange psykologer, særlig kretsen rundt G.S. Hall opptatt av å studere barns utvikling.
Rettspsykologi
Rettspsykologi handler om den kriminelle personlighet, vitneutsagns pålitelighet, metoder til å avsløre løgner, tilregnelighet og muligheten til å begå forbrytelser under hypnose.
Industripsykologi
Industripsykologi handlet fra begynnelsen av om «rett mann på rett plass», det vil si utvalg av kandidater for en bestemt jobb, eller yrkesveiledning for den som har flere jobber og utdanninger å velge mellom. Dette brukte man psykotekniske prøver til. Det handlet også om effektivisering av arbeidsrutiner og senere om verdien av gode menneskelige relasjoner, også kalt human relations.
Millitærpsykologi
Militærpsykologien i 1.verdenskrig førte til utvikling av gruppetester, og i 2.verdenskrig til utvikling av programmer for psykologisk behandling. Begge krigene bidro sterkt til å forene psykologstanden og synliggjøre psykologisk yrkesutøvelse.
Klinisk psykologi
Klinisk psykologi, grunnlagt rundt 1900, dreide seg fra begynnelsen mest om testing og diagnostisering av lærevansker hos barn og ungdom. Etter 2.verdenskrig fikk begrepet en helt annen mening og har fra da av handlet om diagnose og behandling av emosjonelle problemer. Psykoterapien var fra først av inspirert av psykoanalysen, som i sin tur bygde på tradisjonene fra fransk abnormal psykologi.
Lightner Witmer grunnla den første psykologiske klinikken i 1896 i Pennsylvania, USA. Der drev han med utredning, og hjalp barn med ulike utfordringer i livet, gjerne i forhold til skole og oppførsel. Det oppstod mange psykologiske klinikker i USA, og disse fungerte som en slags pedagogisk-psykologisk-rådgivning.
Hvordan foregikk utviklingen av intelligenstestene på 1900-tallet?
Binet utviklet på begynnelsen av 1900-tallet en test som ville bli forløperen til alle moderne intelligenstester.
Den franske regjeringen ville kartlegge hvilke elever som trengte tilrettelegging og å finne ut hvilken klasse de burde bli plassert i.
Så Binet fikk dette oppdraget og ønsket å avdekke og tilrettelegge undervisningen i skolen til barn med ferdigheter som avvikte fra det som ble regnet som normalt for alderens deres. Han utviklet etter Galton, standardiserte tester for måling av barns mentale ferdigheter.
I utviklingen av testene gjorde Binet to antagelser:
1. Mentale evner utvikles med alder
2. Hvor raskt en person tilegner seg mental kompetanse er en karakteristikk ved personen og dermed ganske konstant over tid.
Det vil si at et barn som ligger etter ved 5 års alder også antas å gjøre det ved 10 års alder.
Han intervjuet en rekke lærere om hva som kunne regnes som “normale” ferdigheter innen visse alderstrinn. Han kom frem til begreper som definerte hvilket ferdighetstrinn barn befant seg på. Kronologisk alder, som er barnets faktiske alder, og mental alder, som er et gjennomsnitt av evnene innenfor en viss aldersgruppe. Et barn med kronologisk alder på 6 som utførte oppgaver som normale barn på 8 år mestret, ville da kunne sies å ha en mental alder på 8 år.
William Stern videreutviklet begrepet mental alder og presenterte begrepet Intelligenskvotient (IQ). IQ skulle være en felles målestokk for intellektuell oppnåelse for mennesker i forskjellige kronologiske aldre.
For å finne IQ deler man mental alder på kronologisk alder, og ganger med hundre
Et barn som får samme mentale alder, som den kronologiske alderen vil da få en skår på 100 i IQ, og dette regnes som normalen.
Goddard introduserte Binet-testene i USA, men Lewis Terman reviderte Binets test for bruk i USA, og kalte den Standford-Binet testen, altså han standardiserte testen til amerikanere.
Innen midten av 1920-tallet hadde testen blitt allment akseptert i Nord-Amerika, som den gylne standarden for å måle mentale evner.
Rundt starten av 1. verdenskrig så ble det lagd intelligenstester som ble brukt for å selektere hvilken posisjon soldatene skulle ha i militæret, basert på resultatene dere. Disse testene ble kalt Army Alfa og Army Beta. Army Alfa var en verbal test, som målte ferdigheter som evnen til å følge instruksjoner. Army Beta testen testet de soldatene som ikke kunne lese, ved å bruke labyrinter, bilde-fullføringsproblemer og tall-symbol oppgaver.
Ved krigens slutt hadde mer enn 1,7 millioner soldater blitt testet på intelligens ved bruk av disse testene.
David Wechsler utviklet en stor konkurrent til Standford-Binet to tiår senere.
Han mente at intelligens burde måles som en gruppe distinkte, men relaterte verbale og non-verbale evner.
Han utviklet tester for voksne og barn som både testet verbale og non-verbale evner.
Dette var utgangspunktet for Wechsler intelligence scale for children (WISC) og Wechsler adult intelligence scale (WAIS) som brukes på barn og voksne i dag, men nyere utgaver.
Hva har psykologisk yrkesutøvelse dreid seg om på 1900-tallet?
Psykologisk yrkesutøvelse på 1900-tallet har i hovedsak dreid seg om :
1) måling og diagnostisering
2) gi råd eller behandle enkeltindivider og grupper
I den første del av av 1900-tallet var mental testing kjennemerket på hva en psykolog drev med. I denne tiden var det færre som drev med psykologisk utøving enn forskning. I andre halvdel av århundret har psykologens hovedområde i stigende grad vært psykoterapi, og praktikerne har passert forskerne i både antall og folks bevissthet.
