Kap 8 - Gestalt, helhet og struktur Flashcards
Hva betyr det at helhet kommer forut strukturen? Gi eksempler på dette.
I gestaltpsykologien er det slik at helheten kommer forut for delene (strukturen), som vil si at helheten kommer før delene som skaper helheten. Opplevelsen vår av delene er mer bestemt av helheten enn omvendt. Dette stemmer overens med menneskers visuelle persepsjon. Som for eksempel når man ser et hus fremfor mange mursteiner. Et annet eksempel er to rette linjer som krysser hverandre, gir mer et inntrykk av en X eller kryss, enn av to vinkler. Et annet eksempel er at man hører en melodi fremfor mange ulike toner. Et uttrykk som passer godt til gestaltpsykologien er: “Helheten er mer enn summen av delene”.
Hva er gestaltlovene?
Gestaltpsykologiens viktigste bidrag finner vi innenfor persepsjonspsykologien, med særlig vekst på visuell persepsjon av figurer og mønstre. Innenfor persepsjon i gestaltpsykologien er det noen prinsipper for perseptuell gruppering, og disse blir kalt gestaltlovene. Dette styrer hva vi opplever som en gruppe, og ikke bare enkle deler.
Gestaltprinsippene/lovene er nærhetsfaktoren, likhetsfaktoren, god fortsettelse, sluttethet, god form og symmetri og felles skjebne. (Noen Liker Faktisk Gale Svar Godt)
Eksempel på nærhetsprinsippet:
Hvis man står foran i et klasserom og det er to rader med pulter som står bak hverandre. Da vil man oppleve at de som sitter på de pultene som står lengst frem som en gruppe, mens de som sitter bak som en annen gruppe. Dette er fordi de befinner seg nær hverandre, og derfor grupperes de sammen
Eksempel på likhetsfaktoren:
Hvis man ser 4 loddrette linjer ved siden av hverandre og så 4 vannrette linjer oppå hverandre. Så vil man se på de loddrette linjene som en gruppe, og de vannrette linjene sammen. Dette er fordi de grupperes fordi de er like.
Eksempel på felles skjebne (bevegelse):
Elementer som beveger seg i samme retning, blir umiddelbart oppfattet som en gruppe. Slik som en tropp av soldater som marsjerer eller en snøstorm som består av mange snøkrystaller som beveger seg i samme retning.
Hvordan ser gestaltpsykologien på hukommelse?
I gestaltpsykologien så er det slik at i hukommelsen, så kan vi glemme deler av en historie, men meningen og helheten er fortsatt den samme. Vi husker helheten, bedre enn detaljene. En helhet bevares som en helhet, uansett hvor mye av materialet som forsvinner.
Hvordan ser gestaltpsykologien på læring?
Læring handler i første rekke om å oppnå innsikt i situasjonens struktur. Köhlers studier av sjimpanser viser slik læring på et enkelt nivå. Den ytrer seg som plutselig læring, god hukommelse for det lærte og god overføring av læring fra en situasjon til en annen. Både dyr og mennesker lærer fortrinnsvis relasjoner og prinsipper, ikke assosiasjoner slik som i S-R-psykologien. Prinsippene for det lærte
blir her helheten, mens ulike måter å løse et problem på blir delene. I Köhler sin studie så blir det at apen må stå på noe for å rekke opp til bananene helheten, mens delene kan være en kasse eller en annen ape.
Hvordan henger gestaltpsykologien sammen med sosialpsykologien. Gi eksempler på funn.
I gestaltpsykologien så ser man på helheten fremfor delene. På samme måte kan man se på en gruppe mennesker, altså at man ser hele gruppen i stedet for enkeltindivider. Lewin innførte begrepet gruppedynamikk som betegnelse på studiet av gruppeprosesser.
Lewin virket inspirerende for mange unge amerikanske forskere. De opplevde at han på en
sjelden måte evnet å forene teori og praksis. Han viste også at det gikk ann å forske, innenfor og utenfor laboratoriet, på virkelighetsnære, sosiale fenomener.
Solomon Asch var en av grunnleggerne av sosialpsykologien, og han var gestaltorientert.
I sosiale grupper vil helheten (gruppen) ha en sterk innflytelse på medlemmene,
slik vi kan se det i studier av konformitet. I en av studiene til Asch så hadde alle utenom en,
fått instrukser på hva de skulle svare. Deltakerne ble presentert med ulike spørsmål, slik som å vurdere lengden på ulike linjer som det er lett å se forskjell på, med en standard linje. Han ville se om personen klarte å motstå gruppepresset. Ved å svare det samme som resten av gruppen, så vil det skape en god helhet og struktur siden alle da er enige. Eksperimentet har inspirert til mange andre studier om sosial påvirkning, hvor det kanskje mest kjente er Milgrams lydighetsstudie.
Et annen teori fra sosialpsykologien som kan ses på fra et gestalt perspektiv er teorien om kognitiv dissonans. Denne teorien sier at tanker, oppfatninger eller observasjoner som på en eller annen måte motsier hverandre vil skape en ubehagelig tilstand av dissonans, som personen vil søke å løse i tanken eller gjennom handlinger. Når man har kognitiv dissonans så vil man ikke føle at man har en god struktur og helhet, men hvis man endrer tankene eller gjør handlinger som opphever dissonansen, så vil man føle at man får en god struktur og helhet som henger sammen.
På hvilke måter passer Piaget inn i gestalttradisjonen?
Piaget berømmet gestaltpsykologien for deres fokus på struktur, men mente at de undervurderte hvilken rolle erfaring og utvikling spiller for mennesket. Han ville danne en balanse mellom gestaltpsykologisk og behavioristisk syn, slik at det ble lagt lik vekt på struktur og utvikling, eller utvikling av strukturer.
Piaget fokuserte mest på kognitive prosesser, noe som var et sentralt studieobjekt for gestaltpsykologer. Han var interessert i de gale svarene fra barns intelligenstester, og valgte å intervjue dem videre for å finne ut hvordan de resonnerte. Dette passer inn med det holistiske synet gestaltpsykologien hadde, fordi han velger å fokusere på helheten, og ikke bare analysere direkte fra svarene.
Ifølge Piaget avhenger kognitiv utvikling av prosesser for assimilering og akkomodasjon, og det skjer i fire stadier: det sensomotoriske stadiet, det preoperasjonelle stadiet, det konkret operasjonelle stadiet og det formelle operasjonelle stadiet. Så kognitiv utvikling involverer en prosess med å både forstå nye erfaringer ut ifra våre etablerte skjemaer (assimilering) og for å modifisere vår tenkning når nye erfaringer ikke passer inn i de skjemaene vi har (akkomodasjon).
Hvis et barn opplever at ny erfaringer ikke passer inn i de eksisterende skjemaene, oppstår det ulikevekt (disekvilibrium) i barnets kognitive skjema. Ifølge Piaget er det denne ulikevekten som er drivkraften i barnets læringsprosess. Men når barnet lager nye skjema, altså akkomodasjon, oppstår likevekt/ekvilibrium.
Hvilken kritikk kan man reise mot gestaltpsykologien?
Gestaltpsykologien eksisterte som en retning i en femtiårsperiode fra 1910-1960, og fremsto mest som en alternativ måte å tenke/drive psykologi på. Senere psykologi, inkludert den eksperimentelle sosialpsykologien, har vel vært nærmere gestaltinspirert, enn gestaltpsykologisk.
Kritikken mot gestaltpsykologien dukket bl.a. opp innenfor teorien om innsiktslæring, da amerikanske læringspsykologer mente den ikke var observerbar og objektiv nok.
Teorien om kognitiv dissonans fikk også kritikk for å overdrive styrken på menneskets behov for dissonansreduksjon.
Gestaltpsykologien fikk generelt kritikk for å dempe erfaringens betydning for mennesket, noe J. Piaget mente.
Samtidig hevdet en del at det ble lagt for mye vekt på helhetene, og ikke nok om emosjoner og individuelle forskjeller.
Hva er Lewins feltteori? (kort)
Lewin utviklet feltteorien som er en teori som forklarer menneskelig atferd som et resultat av samspillet mellom individet og dets miljø. Feltteorien fokuserer på livsrommet, som er det psykologiske feltet der individets erfaringer, behov og nål er integrert med miljømessige påvirkninger. Livsrommet er både subjektivt og dynamisk, og endres i kontinuerlig respons til personlige og miljømessige faktorer.
Hva betyr Gestalt og hva har det med fenomenologi å gjøre?
Gestalt er en helhet som er mer enn summen av de enkelte delene
Gestaltpsykologene opponerte mot den tidligere bevissthetspsykologien, særlig mot assosiasjonismen. I stedet for analytisk introspeksjon tilla de mer vekt på de fenomenologiske beskrivelser, det vil si personens umiddelbare, forutsetningsfrie beskrivelser av sine opplevelser. Fenomenologien forteller oss at psykologi ikke handler om elementer, men om helheter. Og at helhetene har struktur, de utgjør en gestalt.
