Remembering Flashcards
Hva er autobiografisk hukommelse?
Autobiografisk hukommelse er vårt minne over hele levetiden vår for både spesifikke hendelser, og informasjon som er selvrelatert, altså handler om oss selv.
Dette hjelper oss å definere hvem vi var på ulike tidspunkter i fortiden, hvem vi er nå, og hvem vi ønsker å være i framtiden.
Autobiografisk hukommelse inkluderer ikke bare episodiske minner som er en del av våre livshistorier, men også semantisk autobiografiske minner som inkluderer historiske fakta og kunnskap som ikke er unike for noen bestemt tid eller sted.
Episodisk hukommelse handler om personlige erfaringer/minner. Du har da kunnskap om når det var, hvor det var og hva som skjedde i de ulike episodene av livet. Semantisk hukommelse handler om generell kunnskap om verden og språk.
Man kan derfor si at det er en slags integrasjon av episodisk og semantisk minne, og at autobiografisk minne avhenger helt klart av disse hukommelsessystemene. Men funn fra nevrovitenskapelig forskning antyder at ideen om at den autobiografiske hukommelsen kun er en blanding av episodisk og semantisk minne, kanskje ikke er helt riktig, siden det ser ut til at autobiografisk hukommelse involverer kvalitativt distinkte hjernemekanismer.
Hva er de fire funksjonene til AH?
Den autobiografiske hukommelsen har fire hovedfunksjoner, disse er spekulative, men det er disse boka legger frem:
Direktive (ledende, retningsgivende, veiledende) funksjoner
Sosiale funksjoner
Selv-representasjon
Coping (mestre)
Directive (veiledende) funksjoner
* Omhandler minner om ting vi har gjort tidligere som vi lærer av
* Det informerer oss om hva vi skal gjøre og ikke gjøre i fremtiden
* For eksempel hva som skjedde sist gang du prøvde å skifte dekk på bilen. Hvis det ikke fungerte, hjelper det oss til å vite at neste gang det skjer så prøver du ikke selv, men ringer et verksted.
Sosiale funksjoner
* Å dele autobiografiske minner med andre er viktig for å skape forhold til andre mennesker
* Å fortelle historier om hva vi har opplevd er vanlig og viktig, og det kan få oss til å føle oss bra.
Selv-representasjon
* Autobiografisk hukommelse spiller en viktig rolle i å lage og å vedlikeholde vår selv-representasjon
* Det er viktig for oss å være den personen vi ser oss selv som
o Hvis man for eksempel at man ser seg selv som en snill person, så velger man å ikke tenke på og gjenfortelle de gangene du var slem. Man vil ha kontinuitet mellom minnene dine og den du vil være.
Coping (mestring) funksjoner
* Å gjenhente autobiografiske minner kan bli brukt for emosjonsregulering, som når vi trenger å mestre vanskelige situasjoner.
o For eksempel hvis man er nervøs før eksamen, kan man tenke på når man var stresset før forrige eksamen, men allikevel så gikk det bra.
Hva er Conways modell av den autobiografiske hukommelsen?
Conway har utviklet en teori om den selvbiografiske hukommelsen som består av en selvbiografisk kunnskapsbase og «a working self». Autobiografisk hukommelse er avhengig av interaksjonen mellom kunnskapsbasen og det arbeidende selvet (working self).
Den selvbiografiske kunnskapsbasen er organisert som et hierarki med ulike livsperioder og temaer, som er koblet til spesifikke episodiske minner. Den inneholder fakta om oss selv og vår fortid som danner grunnlaget for autobiografisk hukommelse
Det arbeidende selvet inneholder mål, ambisjoner og selvbilder.
Den hierarkiske strukturen i den autobiografiske hukommelsen ser slik ut:
1. Overordnede livshistorien
- Underordnede temaer, f.eks. jobb eller relasjoner
- Innenfor temaer finner man livsperioder, f.eks jobben på universitetet, lokasjon, aktivitet, prosjekter osv.
- Innenfor livsperiodene husker man generelle hendelser, for eksempel foreleseren Rago, et arbeidskrav, en eksamen osv.
- Spesifikke episodiske minner innenfor de generelle hendelsene, altså hukommelse om når, hvor og hva som skjedde.
Hele systemet avhenger av et dynamisk samspill mellom kunnskapsbasen og det arbeidende selvet “the working self “. Det arbeidende selvet har informasjon om hva er, hva har vært, hva som kommer til å bli.
Hva er forbindelsen mellom det private og det offentlige gjennom personlige opplevelser?
Conway understreker at drivkraften til selvbiografisk hukommelse er målrelatert, og at ulike mål har en tendens til å dominere i ulike kulturer. Det er for eksempel betydelig bevis for forskjeller mellom individualistiske kulturer og kollektivistiske kulturer. Personer fra kollektivistiske kulturer har en tendens til å ha flere sosialt relatert minner, altså minner som innebærer en relasjon til andre mennesker.
Livsskjemaer blir også påvirket av kultur. For eksempel så vil feiring som Bar Mitzvah i jødisk kultur være en del av livshistorien til en med denne kulturen, på samme måte som konfirmasjon i norsk kultur.
Flashbulb-minner går ut på at ekstraordinære og følelsesmessig betydningsfulle offentlige hendelser ofte fører til overlegne autobiografiske minner. Flashbulb-minner er assosiert med en subjektivt større følelse av livlighet og detaljer, selv om de ikke nødvendigvis er mer nøyaktige eller vedvarende enn andre minner. Siden flashbulb-minner omhandler store, viktige og offentlige hendelser så er dette noe som fører til at man blir eksponert for bilder og påminnelser om hendelsen i media i ettertid. Denne eksponeringen fører til at man stadig tenker tilbake på minner fra denne hendelsen, og dette gjør igjen at minnene blir godt bevart. På denne måten påvirker media hvor godt vi husker spesifikke hendelser.
Våre egne minner blir påvirket av kultur og samfunn, og et godt eksempel på dette er hvordan offentlige institusjoner er med på å påvirke vår autobiografiske hukommelse.
Institusjoner slik som barnehage, barneskole og universitet er en viktig del av livet vårt, og dermed har vi mange autobiografiske minner som er knyttet til disse institusjonene, som er samfunnsregulert.
Et annet eksempel på hvordan det offentlige er med på å påvirke våre private minner er ved offentlige ferier og helligdager. Mange har sterke autobiografiske minner knyttet til ferier, slik som sommerferier og påskeferier, eller helligdager slik som 17.mai. Vi knytter ofte minnene våre til de spesifikke feriene, slik som for eksempel “den gangen vi satt på stranda i Spania og så sola gå ned i havet, i høstferien”. Eller “den gangen jeg ble gjennomvåt av regnet på 17.mai”. På denne måten er det offentlige med på å strukturere minnene våre, ved at vi knytter de til ferier og helligdager.
Så på mange måter kan vi si at kultur og det offentlige er med på å strukturere og organisere vår hukommelse, og dette blir sett på som en positiv ting for oss.
Hva slags metoder har vi til å undersøke AH? (langt)
3 (4) metoder for å undersøke autobiografisk hukommelse:
* Dagbok-studier
* Teste minne ved å bruke “cue words”
* Undersøke individuelle forskjeller i AH, og hva som skjer når AH bryter sammen, som et resultat av enten hjerneskade eller emosjonelt stress (dysfunksjoner)
* (Spørre om minner knyttet til store offentlige hendelser (“flash-bulb” minner))
Dagbokstudier
* En metode er å bruke dagbøker der deltakerne registrerer hendelser, og senere prøver å huske dem.
* Ved å ha en dagbok med minner skrevet ned i, har man en måte å objektiv sjekke om deltakeren husker korrekt.
* En situasjon eller hendelse kan i en dagbokstudie bli beskrevet ved å skrive ned hvem, hva, hvor og når.
o I en studie ble det funnet ut at hvem, hva og hvor stikkord var like gode til å fremkalle ett minne, men at når-stikkordet var mye mindre effektivt
Problem:
* Denne typer studie stiller tunge og vedvarende krav til deltakerne.
* Når deltakerne skal velge ut en situasjon fra dagen, så vil det i seg selv involvere gjenhenting, og bli en slags repetisjon. I tillegg til at prosessen ved å bestemme situasjonens hvem, hva, hvor og når stikkord, vil involvere en relativt dyp prosessering.
o Denne graden av seleksjon og implisitt øvelse er et problem for dagbok-studier, fordi de resulterer i minner som er godt innkodet.
* Sampling bias er et annet problem. Når deltakere velger ut en hendelse, er det sannsynlig at de vil velge en mer spesiell hendelse, enn en helt vanlig triviell hendelse. Det er lette å huske mer spesielle hendelser enn helt vanlige hendelser.
Teste minne ved å bruke “cue-words”
* En annen tilnærming er å teste hukommelsen ved å spørre etter et minne assosiert med et signalord, for eksempel “elv”, og deretter analysere svarene.
* Til tross for sin enkelhet og relative mangel på kontroll, har denne metoden blitt brukt mye og produktivt, inkludert i mange studier av hjerneavbildning.
* Når deltakerne er frie til å gjenhente minner fra når som helst i livet, vil friske deltakere uansett om de er unge eller gamle, som regel huske få autobiografiske minner fra de fem første årene av livet. Dette kalles barneamnesi.
* De over 40 år, viser markant økning av minner fra perioden mellom 15 og 30 år, og dette kalles erindringspukkelen (the reminiscence bump).
o De fleste teoriene om erindringspukkelen fokuserer på at det er i denne perioden der mange viktige ting i livet pleier å skje.
o Denne perioden er noen ganger kjent som livsfortellingen (life narrative). Dette representerer en sammenhengende beretning som vi lager for oss selv mens vi går gjennom livet. Det er historien om hvem vi er og hvordan vi kom til dette punktet i livet vårt. Hendelser som påvirker livsfortellingen vår vil sannsynligvis være dypere innkodet, og gjør det lettere å gjenhente dem.
* Det er en klar overvekt av positive minner som mennesker trekker frem, i forhold til nøytrale og negative minner. Så vi kan si at det er et positivitetsbias.
Individuelle forskjeller og dysfunksjon
Vi kan lære mye av individuelle forskjeller i autobiografisk hukommelse, så vel som hva som skjer når autobiografisk hukommelse brytes ned, enten som følge av hjerneskade eller følelsesmessig stress. Ved å undersøke individer med disse “diagnosene” så kan man forstå mer av hvordan autobiografisk hukommelse fungerer.
Flashbulb-minner (vil si at det ikke er en direkte metode, men det kan oss nyttig informasjon knytet til AH)
* Ekstraordinære og følelsesmessig betydningsfulle offentlige hendelser fører ofte til overlegne autobiografiske minner, ofte referert til som flashbulb-minner. Flashbulb-minner er assosiert med en subjektivt større følelse av livlighet og detaljer, selv om de ikke nødvendigvis er mer nøyaktige eller vedvarende enn andre minner.
* De aller fleste er sikre og trygge på at disse minnene er sanne, men flere studier viser at de ikke er så nøyaktige som man husker.
o En studie etter Prinsesse Dianas død i 1997, viste at 44 prosent av deltakerne sa de hadde sett videoklipp på tv av selve bilkrasjen, men det fantes aldri en slik video. En annen studie spurte studenter om de 9. september så video av det første flyet som krasjet. 73% av deltakerne mente de hadde sett denne videoen samme dag, men en slik video ble ikke publisert før etter 9.september.
Hvordan kan man si at autobiografisk hukommelse er biased eller forvrengt på grunn av dens narrative form og våre endrede mål/fokus?
På ulike tidspunkt i livet vårt har vi ulike mål og disse er stadig i endring. Dette vil påvirke vår autobiografiske hukommelse, fordi målene våre er med på å påvirke hvilke autobiografiske minner vi tar vare på og stadig tenker tilbake på.
Vår autobiografiske hukommelse er våre egne minner og er derfor subjektive. Det inneholder vårt eget narrativ av ulike situasjoner. Siden man opplever alle situasjoner fra sin egen side, så kan man si at hele den autobiografiske hukommelsen er biased, fordi den ikke er objektiv.
Ved hjelp av å teste autobiografisk hukommelse med signal-ord (cue-words) så ser man at mennesker har en tendens til å trekke frem positive minner, mer enn negative og nøytrale minner. Vi kan derfor si at vi har positivitetsbias.
Autobiografisk hukommelse spiller en viktig rolle i å lage og å vedlikeholde vår selv-representasjon. Det er viktig for oss å være den personen vi ser oss selv som, og dette påvirker hvilke minner vi velger å tenke på og gjenfortelle.
Hvis man for eksempel at man ser seg selv som en snill person, så velger man å ikke tenke på og gjenfortelle de gangene du var slem. Man vil ha kontinuitet mellom minnene dine og den du vil være.
Hva er prospektiv hukommelse?
Prospektiv hukommelse er evnen til å huske å utføre en handling i fremtiden, uten noen form for eksplisitt påminnelse. Prospektiv hukommelse fokuserer på fremtiden, og er derfor nært knyttet til individets planer og mål.
Hva er de fem komponentene I prosessen til prospektiv hukommelse?
- Intensjonsdannelse
* Utformer og innkoder intensjonen som er knyttet til et bestemt signal.
o Signalet kan enten være en bestemt situasjon eller være relatert til tid. - Bevaring
* Lagring av intensjonen og konstant overvåking for signaler (cues) - Signalgjenkjenning og intensjonsgjenhenting
* Dette stadiet krever at individet oppdager og gjenkjenner det relevante signalet, etterfulgt av selvinitiert gjenhenting av den riktige intensjonen. Du må koble signalet med den riktige intensjonen. - Tilbakekalling av intensjonen
* Individet henter vellykket intensjonen fra retrospektiv hukommelse. Det kan være problemer på dette stadiet på grunn av intensjonens kompleksitet, dens forhold til andre intensjoner eller tilstedeværelsen av andre konkurrerende intensjoner. - Utførelse av intensjonen
* Dette er ofte en ganske automatisk og lite krevende prosess
Hva er forholdet mellom prospektiv hukommelse og tvangslidelse (OCD)?
Hukommelsesproblemer hos pasienter med OCD involverer prospektiv hukommelse og skyldes delvis lav tillit til hukommelsesevnen deres. Studier viser at de med tvangstanker generelt har dårligere prospektiv hukommelse enn andre friske. Dårlig prospektiv hukommelse forårsaker delvis overdreven sjekking og overdreven sjekking forårsaker delvis dårlig prospektiv hukommelse.
Gjentatt sjekking svekker personens selvtillit angående hukommelse. Dette skjer sannsynligvis fordi gjentatt sjekking fører til at denne sjekkeatferd blir “automatisk”, og dermed gjør man det ganske ubevisst. Man klarer ikke skille mellom de hva som var tilfellet de ulike gangene man sjekket, fordi det er vanskelig å skille fra hverandre, og dermed blir det vanskelig å stole på om man husker riktig.
Hva er de to formene for prospektiv hukommelse?
Det er flere typer prospektiv hukommelse, men de to viktigste typene er hendelsesbasert og tidsbasert prospektiv hukommelse. Den hendelsesbaserte prospektive hukommelsen omhandler det å huske å utføre en gitt handling under passende omstendigheter. Et eksempel på dette er å videreformidle en melding når du ser noen. Den tidsbaserte prospektive hukommelsen omhandler derimot det å huske å utføre en gitt handling på et gitt tidspunkt. Et eksempel på dette er at man skal ringe en venn om 30 minutter. På tidsbasert prospektiv hukommelse, så kan man ikke bruke ytre signaler. Man skal kun huske på det i tankene.
Den prospektive hukommelsen er typisk bedre på hendelsesbaserte oppgaver enn med tidsbaserte oppgaver. Hovedårsaken til at den hendelsesbaserte oppgaver er lettere å utføre en tidsbaserte oppgaver er at miljøsignalene for å utføre den riktige handlingen er mer sannsynlig å være til stede på hendelsesbaserte oppgaver, altså mer eksplisitte. Dette står i kontrast med de tidsbaserte oppgavene som ofte krever omfattende prosessering som er mer avhengig av enkeltindividet. Derfor er hendelsesbaserte oppgaver mindre krevende enn tidsbaserte oppgaver.
Hva er amnesi, og hva er de vanligste formene?
Amnesi referer til hukommelsestap på grunn av spesielle forhold, slik som hjerneskade, sykdom eller psykologisk traume. Det finnes flere former for amnesi:
Anterograd amnesi
* Et problem med å kode, lagre eller hente informasjon som kan brukes i fremtiden
* Det vil si at man etter en ulykke/etter at sykdom eller skade inntreffer så klarer man ikke skape nye minner
* Årsaken er manglende evne til å assosiere opplevelser med deres kontekst eller plassering i tid og rom
o Dette antas igjen å være et resultat av svekket konsolidering av det episodiske minnesporet.
Retrograd amnesi
* Et problem med å få tilgang til/gjenhente hendelser som har skjedd i fortiden. Årsak: konsolidering, de tidligste minnesporene er sterkest.
* Det vil si at man ikke husker minner fra før skaden oppstod.
* Årsak: handler om konsolidering.
* De tidligste minnesporene er sterkest, og man husker de tidligste minnene bedre enn de rett frø skaden oppstod.
Posttraumatisk amnesi (PTA)
* PTA er når pasienter har problemer med å danne nye minner, og dette følger ofte en alvorlig hjernerystelse eller hodeskade og har en tendens til å forbedre seg med tiden.
Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om forholdet mellom hjernen og atferd?
Spesifikke skader i hjernen gir oss muligheter til å forske på og studere skaden og dens påvirkning, og dette lærer oss om forholdet mellom hjerne og atferd. En spesifikk skade kan gi en spesifikk atferd, og vi kan sammenligne og studere ulike typer skader for å få mer kunnskap om hjernens funskjoner
Hva er Alzheimer, og hva slags effekt har det på hukommelse?
Alzheimer er en ødeleggende sykdom hos eldre med symptomer som varierer, men som alltid inkluderer et stadig mer alvorlig underskudd i episodisk hukommelse. Sykdommen er progressiv, som vil si at den blir mer pregende over tid.
Diagnosen burde settes på bakgrunn av kliniske og biologiske markører.
Alzheimer sykdom kan være preget av en rekke kognitive defekter, men i utgangspunktet er Alzheimer preget av et enkelt overordnet trekk, nemlig defekt episodisk hukommelse.
Både episodisk og semantisk hukommelse svekkes av Alzheimers. Men implisitt hukommelse blir vanligvis bevart.
Man husker gjerne de eldste minnene best, og det er de nyeste minnene som forsvinner først.
Folk med Alzheimers kan rammes av hukommelsestap som påvirker egenskaper man bruker på jobb, vanskeligheter med å utføre kjente oppgaver, språkproblemer, desorientasjon av tid og sted, dårlig eller svekket dømmekraft, problemer med abstrakt tenkning, feilplassering av ting, humør/atferdsendringer, endring i personlighet og tap av initiativ. Dette viser tydelig hvor stor innvirkning hukommelse har på menneskers liv.
Hvordan «behandles» Alzheimers?
Det har blitt prøvd flere ulike behandlingsformer for å behandle de med Alzheimers, både med bruk av medikamenter og atferdsmessige forsøk.
Når det gjelder medikamenter for behandlingen av Alzheimers har de identifisert tre medikamenter som ser ut til å ha noe virkning i å forsinke sykdommen, som da heter dinepezil, rivastigmine og galantamine. Selv om man har sett at disse har effekt, så er det lite progresjon med tanke på medikamentutviklingen til Alzheimer.
På bakgrunn av dette er flere opptatt av å sørge for emosjonell og sosial støtte til både pasientene og de pårørende i en vanskelig situasjon.
Realitetsorienteringstrening (ROT): En metode for å behandle pasienter i de siste stadiene av demens som har mistet orienteringen i tid og sted.
Reminiscensterapi: En metode for å hjelpe demenspasienter med å takle deres økende hukommelsestap ved å bruke fotografier og andre påminnelser om deres tidligere liv.
Ved å bruke “memory aids” slik som kalender, meldingstavler kan man ta bort noe av belastningen til de pårørende, ved at de kan hjelpe pasienten med å gi svar. I tillegg er det viktig å skape gode rutiner og et organisert liv.
Hva er TBI?
En annen vanlig potensiell kilde til hukommelsesproblemer kommer fra traumatisk hjerneskade (TBI) når hodet oppfatter et kraftig slag eller blir utsatt for en plutselig akselerasjon ved en oppbremsing.
TBI består av disse stadiene:
1. Post-traumatisk amnesi (anterograd)
o Pasienter har problemer med å danne nye minner. PTA følger ofte en alvorlig hodeskade, og har en tendens til å forbedre seg med tiden.
2. Retrograd amnesi (Problemer med å få tilgang til hendelser som har skjedd tidligere)
3. Rehabilitering basert på gjenværende kapasitet
