Kap 9 - Behaviorisme Flashcards
Hvordan var Thorndikes og Pavlovs læringsteorier lik hverandre, og hvordan var de forskjellige?
De er like hverandre med at begge handler om læring, som er gradvise endringer i en organisme basert på erfaring. Begge studerte læring hos dyr. Begge studerte S-R-koblinger.
Pavlov viste hvordan nye stimuli kan knyttes til ulærte reflekser og at refleksene dermed kan tilpasses omgivelsene, dette kalles læring ved betinging (klassisk betinging). Ifølge boka: lærer av stimuli
Thorndike fant ut at dyrene fant en løsning ved prøving og feiling. Hvis en respons har positive konsekvenser er det større sannsynlighet for at denne responsen vil gjentas, dette kalles for effektloven. Dyrene kan virke intelligente, men de har egentlig lært ved prøving og feiling. Ifølge boka: lærer av respons.
Redegjør for hovedpunkter i Watsons program for en ny giv i psykologien
Watsons program var som følger:
* Psykologiens emne var atferd, som ble definert som hva organismen sier eller gjør.
- Psykologiens metode ble atferdsobservasjon, fordi atferd var det eneste som kunne observeres. Atferdsobservasjonen burde skje under kontrollerte former og eksperiment ble foretrukket. Introspeksjon ble bannlyst.
- Psykologiens mål var å kunne kontrollere og predikere atferd. Målet var lykke og fremgang for menneskeheten.
- Watson var sterk mostander av mentalistiske begreper, og disse ble forbudt. Det man kunne snakke om var begreper som stimuli, respons, vaner, reflekser og diskriminasjon.
Drøft Hull og Tolmans likheter og forskjeller i deres bidrag til psykologien.
De regnes begge som neobehaviorister. Det de har til felles er at de videreutviklet Watsons ideer, men på ulike måter. Begge mente at det er noe mer mellom stimuli og respons, og dette kalles mellomliggende variabler (S-O-R). Motiver er eksempel på mellomliggende variabler.
Hull sin ide om et atferdssystem ble sett en omfattende objektiv teori, men den døde etter et tiår. Tolman bygget derimot ikke et avsluttet system. Tolman var mer kognitivt rettet enn Hull.
Hull var veldig opptatt av det som motiverer oss til å gjøre noe, altså driven. Dette gjorde han på et matematisk vis.
Tolman viste gjennom eksperiment med rotter at man har latent læring, og at man kan oppnå et kognitivt kart.
Hovedfunnene i eksperimentet er som følger:
De rottene som ikke fikk noen belønning for å komme gjennom en labyrint brukte like lang tid og gjorde like mange feil på sin vei gjennom labyrinten hver dag. Den 11. dagen ble det lagt mat i målboksen og da endret atferden seg radikalt. De ble på kort tid like flinke til å finne veien som en kontrollgruppe som fikk mat hele tiden og hadde forbedret prestasjonen sin jevnt fra dag til dag.
Begge gruppene hadde lært like mye, men de belønnende hadde tidligere manglet motiv for å vise hva de kunne (latent læring).
Dette viser også at belønninger eller forsterkninger ikke er nødvendig for at læring skal finne sted, men at de kan virke informerende om hva som er riktig atferd og motiverende til å gjøre det man har lært. Tolman mente at rottene hadde utviklet såkalte kognitive kart, som er en mental representasjon av labyrinten.
Hva arvet psykologien fra behaviorismen?
Arven fra behaviorismen henger igjen mer i språkbruken, en i innholdet av moderne psykologi. Mange definerer fortsatt psykologi som studiet av atferd, selv om de mentale konseptene er tilbake.
Spørsmål og oppgaver som gis til deltakerne i en undersøkelse blir fortsatt ofte kalt stimuli, og deltakerens svar kalles iblant for responser.
Å studere atferd er en mye brukt forskningsmetode i psykologi idag. Behaviorismen har på en måte legalisert en utvendig, distansert betraktning av dem man forsker på, slik som observasjon. Forskning på dyr er også noe som brukes mye i psykologi, som man kan si kommer behaviorismen.
Behaviorismen har hatt stor innflytelse på at vi studerer læring i stor grad i psykologien.
Alt som har med S-R å gjøre. Pavlov sin teori om klassisk betinging og Thorndikes effektlov er gode eksempler på teorier fra behaviorismen som er viktige i psykologien.
Vi brukes teori om ekstinksjonsprinsippet fra behaviorismen i behandling for fobier for eksempel.
Hva var behaviorismen?
Rundt 1910 påpekte mange funksjonalister at psykologien burde konsentrere seg om atferd fremfor bevissthet. Dette gjaldt i særlig grad dyrepsykologien. Samtidig var bevissthets-psykologene uenige om hva bevissthet egentlig var. Psykologien hadde tatt mål av seg til å være en objektiv og anvendelig vitenskap, men hadde lite konkret å tilby.
På bakgrunn av dette lanserte John B. Watson det han kalte behaviorisme. Behaviorisme er en tankegang innenfor det behavioristiske perspektivet, som legger vekt på miljøkontroll av atferd gjennom læring. Den amerikanske psykologen John B. Watson, som ledet den nye bevegelsen, motsatte seg sterkt «mentaliteten» til strukturalistene, funksjonalistene og psykoanalytikerne. Han hevdet at det riktige fremgangsmåten for psykologi var observerbar oppførsel, ikke uobserverbar indre bevissthet. Han mente at mennesker er produkter av læringserfaringene deres.
Behaviorister forsøkte å oppdage lovene som styrer læring, og i samsvar med Darwins evolusjonsteori, mente de at de samme grunnleggende prinsippene for læring gjelder for alle organismer.
Hva var forskningsmetoden i behaviorismen?
Metoden ble atferdsobservasjon under så kontrollerte former som mulig, helst i eksperimentelle studier. Watson aksepterte (noe motvillig) standardiserte tester og «verbal rapport», fordi oppgaveløsning og svar på spørsmål også kan betraktes som atferd. Watson bannlyste introspeksjon som var brukt i bevissthetspsykologien.
Hva var formålet til behaviorismen?
Psykologiens formål var å kunne kontrollere og predikere atferd. Målet var lykke og fremgang for menneskeheten.
Hva var en viktig endring i behaviorismen? Og hva ble atferd beskrevet som?
En viktig punkt i behaviorismen var å unngå mentalistiske begreper, slik som bevissthet, tanker og følelser. I stedet skal man snakke om stimuli, respons, vaner, diskriminasjon og lignende. Atferd ble beskrevet som S-R-forbindelser. De fleste S-R-koplinger antas å være et resultat av læring. Det er miljøet som bestemmer hvordan vi utvikler oss.
Forklar Skinners operante betinging. (kort)
Skinner utviklet teorien om den operante betingingen. Operant betinging er en type læring der atferd påvirkes av konsekvensene som følger den.
De to formene for konsekvenser som Skinner identifiserte var forsterking (reinforcement) og straff (punishment).
Det er to hovedtyper forsterkere som styrker responsen, og to typer straff som svekker responsen.
Straff fører til at atferd eller respons svekkes i styrke eller frekvens, mens negativ forsterking øker atferdens styrke eller frekvens.
Hva var kritikken mot behaviorismen?
Rundt 1960 kom behaviorismen under kritikk for å ha vært snever, lite anvendelig, lite menneskelig og kvasivitenskapelig. En annen del av kritikken handlet om de problematiske sidene ved å identifisere stimuli og responser som objektive størrelser. Med unntak av Skinner som dannet sin egen retning, gikk behaviorismen gradvis i oppløsning og ble erstattet av mer kognitive teorier.
