Kap 2 - Sjeleliv og fakultetspsykologi

Question 1

Hva var erkjennelsens trinnstige?

Answer 1

Sjelens rasjonelle eller kognitive funksjoner ble gjerne beskrevet som evnene som gir oss kunnskap. Disse kunne rangeres på erkjennelsens trinnstige.

Først har vi de fem ytre sansene som formidler inntrykk fra verden utenfor oss; syn, hørsel, smak, lukt og følelse.

Denne formidlingen gjøres via de indre sansene, som er det andre trinnet; fellessansen (som koordinerer sanseinntrykkene), hukommelsen (som kan bevare og gjenkalle tidligere inntrykk) og forestillingsevnen (som kan fremkalle bilder for vårt indre øye).

Inntrykkene formidles til tankeevnene, som er det tredje trinnet og som gjør det mulig for oss å resonnere og forstå.
Tankeevnene er dømmekraften, som tillater oss å trekke slutninger om hva som er nyttig og skadelig, basert på tidligere erfaringer og naturlige instinkter, og intellektet (forstand og fornuft), som står enda høyere og som er forbeholdt mennesket. Med forstanden kan vi oppfatte og danne abstrakte begreper, og med fornuften kan vi trekke logiske slutninger.

Gjennom denne trinnstigen ser man da at de lavere kognitive funksjonene er sansene våre, mens intellektet er blant de høyere kognitive funksjonene.

Question 2

Hva er Tetens tredelingen av sjelskreftene? (kort)

Answer 2

Tredelingen av sjelskreftene ble erkjennelse, følelse og vilje. Dette var mot slutten av 1700.

Question 3

Hva mente man med pasjoner i eldre filosofisk psykologi?

Answer 3

I antikken inntar følelsene en sentral plass i etikken. En særlig interesse knytter seg til de såkalte pasjonene og hvordan de skulle klassifiseres. Pasjonene ble ofte oppfattet som kroppslige, sanselige og sterke irrasjonelle følelser.

Question 4

Hva er fakulteter?

Answer 4

Avhandlinger om sjelen fra Aristoteles og frem mot 1800-tallet vi i hovedsak enige om at sjelen hadde ulike deler, krefter eller evner. Disse kalles gjerne fakulteter, og kunne bli ganske konkret oppfattet. De kunne plasseres i ulike deler av kroppen, i hjernens hulrom, eller i ulike deler av storehjernen. Inndelinger av fakultetene kunne gjøres over et firedelt grunnmønster.

Question 5

Hva var inndelingen av sjelskreftene/fakultetene med utgangspunkt i Aristoteles sin filosofi?

Answer 5

Alle inndelinger av sjelens evner eller fakulteter, fra Aristoteles og frem til 1800-tallet, kan betraktes som variasjoner av et enkelt firedelt grunnmønster. Fakultetene kunne deles inn i høyere (mentale, spirituelle) og lavere (kroppslige, sanselige) funskjoner. I tillegg så skiller vi mellom erkjennelse (kognitive funksjoner) og lyster/begjær (dynamiske/konative funksjoner).

Question 6

Hva var de konative funksjonene til sjelen?

Answer 6

Sjelen har en irrasjonell eller konativ side som forklarer våre lyster, affekter, vilje og begjær. Disse kan være lavere («sanselige» lyster og begjær) eller høyere («åndelige» følelser, den frie vilje). Det var stor interesse rundt pasjoner, som er sterke og irrasjonelle følelser.