Kap 12 - Den kognitive revolusjonen Flashcards
Hva ligger i begrepet «Den kognitive revolusjonen» og hvordan bidro den til å endre psykologien?
Rundt 1950-årene begynte en ny, vitenskapelig psykologi, som var så forskjellig fra atferdspsykologi (behaviorismen), at flere omtalte den som en revolusjonær bevegelse. Denne retningen snakket om mentale prosesser i motsetning til behaviorismen, ofte omtalt som kognitive prosesser. Dagen man sier den kognitive psykologien fant sted var 11. september 1956, som var dagen da Chomsky presenterte sine språkteorier, Simon viste hvordan et dataprogram kunne bevise logiske grunnsetninger og Miller presenterte «det magiske tallet 7», som viste til vår hukommelses- og oppmerksomhetsbegrensinger. Disse teoriene viste seg å være ganske betydningsfulle da de gikk under de sentrale temaene for den kognitive psykologien. Samtidig ble tverrfaglig samarbeid ønsket velkommen, og hjerneforskere, språkforskere og filosofer fikk bidra i den nye retningen av psykologien.
Den kognitive revolusjonen førte dermed til et nytt perspektiv i forhold til psykologiens hovedtema. Atferden ble erstattet med kognitiv vitenskap, og psykologi handlet i større grad om å studere menneskers mentale prosesser.
Det er ikke alle son mener at den kognitive revolusjonen faktisk var en revolusjon. Mange mente at man heller kunne si at det var et paradigmeskifte, som betyr at det fortsatt omhandler det samme, altså psykologi, men at man ser på den med “nye briller”.
Hva var bakgrunnen for den kognitive revolusjonen?
Bakgrunnen for den kognitive revolusjonene var at behaviorismen var svekket, samtidig som psykologien ikke lenger kunne isolere seg fra utviklingen på andre fagområder, der de viktigste var lingvistikk, hjerneforskning og informasjonsteknologi.
Kognitiv modell - informasjonsprosesseringspsykologi
Broadbent beskrev mennesket som et informasjonsbehandlingssystem og var den første som tok i bruk flytdiagrammer for å illustrere denne prosessen. Dette er figurer med piler og bokser som også kan brukes som modell for et dataprogram.
Broadbent sin filterteori prøver å forklare hvorfor noen ord fatter vår oppmerksomhet, og hvorfor noen ikke gjør det. Han mente at vi hadde et tidlig filter (filtreringen skjer på et tidlig stadium), som slipper gjennom enkelte beskjeder/inntrykk/stimuli som går videre til prosessering på høyere nivåer i hjernen.
Kognitiv emosjonsteori
Magda Arnold (1960) foreslo at alle emosjoner starter med en vurdering av situasjonen vi befinner oss i: er den positiv og fordelaktig for oss, eller negativ og faretruende? Dette danner utgangspunkt for de senere «appraisal-teoriene», som fortsatt spiller en viktig rolle i emosjonspsykologien.
Richard Lazarus framviste en teori om at mennesker benytter seg av to vurderinger for å avgjøre emosjonell påkjenning. Den første er primærvurdering, hvor man avgjør om det som skjer er godt eller vondt for oss. Den andre er sekundærvurdering, hvor man vurderer ens evne og ressurser er tilstrekkelig for å mestre en gitt utfordring. Hvis jeg bedømmer mine mestringsmuligheter bra, vil selv en ganske truende situasjon tas med fatning.
Kognitiv personlighetsteori
George Kelly utformet en kognitiv personlighetsteori i 1955, denne kalles teorien om personlige konstrukter. De private begrepene man dannet kalte han personlige konstrukter. For eksempel så kan hva man definerer som “dum” være veldig forskjellig fra person til person. En kan mene at det er å være “vimsete og fjern”, mens en annen kan mene at det er å ha lav IQ. Mennesker gjør det samme i sitt privatliv som forskere gjør i vitenskapen, de lager teorier og begrepssystemer for å forstå hendelser de er opptatt av for å forutsi hva som kan skje. For eksempel så vil folk ha ulike oppfatninger om hva stress er, og dette vil påvirke atferden din. Hvis vi hadde kjent til andres konstrukter, så ville man kunne forutsett deres handlinger. Disse begrepene blir sjekket opp mot de observasjonene man gjør, og blir i blant revidert. Konstruktets mening vises veldig tydelig hvis man tar for seg konstruktets motpol. Det at vi har ulike personlige konstrukter påvirker atferden vår, og er derfor en del av personligheten vår.
Kognitiv hukommelsesteori
Atkinson og Shiffrin lanserte en innflytelsesrik modell for hukommelse, og denne kalles tre-stegs modellen.
Three-stage modellen sier at vi har tre typer hukommelse. Det er sensorisk hukommelse, korttidshukommelse og langtidshukommelse.
Den sensoriske hukommelsen holder kort på innkommende sensorisk informasjon, som nå kalles “input”. Det dreier seg om de «sporene» som henger igjen knapt et sekund etter at vi har sett noe, eller et par sekunder etter at vi har hørt noe, ofte før vi rekker å bli skikkelig oppmerksomme på det. Den sensoriske hukommelsen omfatter forskjellige undersystemer, kalt sensoriske registre, som er de første informasjonsprosessorene
Det vi rekker å være oppmerksomme på og gjenkjenner, kan holdes i et korttidsminne (KTH) i noe lengre tid. Korttidshukommelse (KTH) er hukommelse som midlertidig lagrer en begrenset mengde informasjon. KTH kalles ofte for arbeidshukommelse, ut fra tanken om at det dreier seg om nettopp innkommet informasjon, eller fremhentet kunnskap som gjøres klar for videre bearbeiding. Sett slik blir KTH et trinn på veien til LTH-arkivering, og et utgangspunkt for videre bruk av kunnskapene våre.
KTH har begrenset kapasitet, både i tid og omfang. Etter få sekunder er telefonnummeret forsvunnet ut av bevisstheten, og hvis antallet overstiger omtrent 7 (pluss/minus 2), virker det som vi ikke får plass til alle, og noen begynner å falle ut.
Vi kan utvide omfangskapasiteten ved «chunking», der man kombinerer enkelte informasjoner til større enheter, som for eksempel å huske ord i stedet for enkelte bokstaver KTH kan holde på informasjon i ca. 20 sekunder.
Langtidshukommelse er vårt enorme bibliotek med mer holdbare lagrede minner. Det antas at LTH har nesten ubegrenset kapasitet, både i tid og omfang. Vi blir nesten aldri for gammel til å minnes den gang man var ung, og man trenger ikke være redd for at nye kunnskaper skal skyve bort de kunnskapene man allerede har i LTH. Det vi husker over lengre tid, er ikke kontinuerlig fremme i bevisstheten, vi kan si det ligger skjult eller latent.
Hva var kritikken på den nye kognitive psykologien?
Informasjonssettingspsykologien ble kritisert for å dra analogien mellom datamaskiner og mennesker for langt.
Andre kritiserte den kognitive psykologien for å være reduksjonistisk, fordi de reduserte mennesket til mentale prosesser. Og de som kritiserte dette mente at mennesket er mye mer enn de mentale prosessene.
Neisser, som hadde vært med på å etablere den nye kognitive psykologien, reiste spørsmål om informasjonssettingpsykologiens modellenes realisme. For det første har de en tendens til å beskrive mennesket som en relativt passiv automat som settes i sving ved en ytre input. Maskiner trenger en kommando for å starte, men mennesket er annerledes. Vi tar ikke bare imot informasjon, men søker den også, ofte med praktiske formål.
Et annet problem er at modellene i liten grad tar omgivelsene i betraktning. De studerer hva som foregår med informasjon presentert i et sterkt begrenset og velkontrollert laboratorieeksperiment, ofte nokså fjernt fra situasjoner mennesker har erfaring med og befinner seg i til daglig. Spørsmålet blir da om disse undersøkelsene, og modellene som bygger på dem, har tilstrekkelig økologisk validitet.
Neisser var skuffet over utviklingen innenfor det nye kognitive paradigmet, og mente det hadde oppstått et utall av miniteorier, basert på minieksperimenter. Teoriene beskrev særtrekk ved ulike oppgaver mer enn de beskrev menneskets særtrekk, hevdet han.
Hva var felles og samtidig forskjellig fra behaviorismen?
Fellestrekk:
* Begge er naturvitenskapelig orientert
* Begge baserte forskningen på eksperimenter
* Eksperimentene ble gjort i konkrete situasjoner
* Begge var i liten grad opptatt av introspektive rapporter (unntak er problemløsningsstrategier, der deltakeren blir bedt om å tenke høyt)
* Input og output er ganske likt som stimuli og respons
Ulikheter:
* Behaviorismen var opptatt av atferd, og ikke mentale prosesser. Mens i det kognitive perspektivet var man veldig opptatt av det kognitive.
* S-R-modellene ble byttet ut med flytdiagram
* Man gikk fra dyreforskning i hovedsak til menneskelige forsøkspersoner
* Mentale begreper ble brukt igjen, slik som bevissthet, oppmerksomhet og kognisjon.
* Yndlingstemaet i psykologien skiftet fra læring til hukommelse.
Var det noen områder utenfor psykologien som ble inspirert av den kognitive revolusjonen? (veldig kort)
Kognitiv psykologi bidro til utvikling av bedre datamaskiner og programvare.
Hva menes med at psykologien fikk I TILLEGG et “kognitivt perspektiv”?
Fra 1950- og 1960-årene ble det stadig mer vanlig å anlegge et kognitivt perspektiv på andre psykologiske emner, og vi fikk kognitive emosjonsteorier, personlighetsteorier, kliniske teorier og kognitiv terapi. Her er man da opptatt av hvordan tanker, begreper, oppfatninger og forestillinger kan kaste lys over andre psykologiske spørsmål.
Disse teoriene ser ikke mennesket først og fremst som en datamaskin, men mer i analogi med en forsker som utvikler skjemaer og teorier om sin verden, og deretter prøver å få observasjonene sine til å stemme med teoriene.
Hvordan var mennesker informasjonsbehandlere?
I denne perioden så var man veldig opptatt av kognitive prosesser, og man sammenlign et gjerne mennesket med en datamaskin som mottar, lagrer og behandler informasjon.
