Sykepleie ved Sentralnervesystemet Flashcards
Gjør rede for observasjoner av pasienter med hjerneslag i akuttfasen
Gjør rede for observasjoner av pasienter med hjerneslag i akuttfasen Overvåking av vitale tegn gjelder alle hjerneslag pas, uansett hva den bak forliggende årsaker. I akuttfasen altså de første 24 timene og subkuttfasen som vil si de 1-3 dagene må pasienten vitale funksjoner observeres 4-6 ganger, ved bruks av NEWS2. Det vi skal observere er Pasientens bevissthets nivå utfra Glasgow koma skala (som brukes til å beskrive omfanget av nedsatt bevissthet), viktig å observere pasientens respirasjon (dersom SpO2 ligger under 95 så gi O2), viktig å observere sirkulasjon (mål BT, puls, ta EKG), sjekk pas. kroppstemperatur (ved temp. over 37,5 gi Paracetamol, mål blodglukose (ved blodglukose over 8 MMOL/l gi insulinbehandling.
Det er også viktig å se om pasienten har svekket motorisk funksjon, som f.eks. svelgevansker. I tillegg til sensorisk utfall altså det med om pasienten har kommunikasjonsvansker, endret personlighet, kognitive vansker, om pasienten har depresjon, viktig å observere eliminasjon siden inkontinens for urin og avføring kan være et stort problem for pas. med slag.
ADL, kartlegge funksjonsnivå. (sjekkliste) Se til hvordan det utvikler seg. Er det negativt eller positivt. Sjekk svelget, sjekk om det er noe svelgparese. Obs ernæring som kan få svekket inntaket. Eks neglekt. Bevist gjøring av lam arm.
Viktig å se på pasienten som et subjekt, ikke objekt. OBS. NEWS-skjema. Respirasjon på endre seg fra normal til chenyes-stokes respirasjon. Obs, hva en bør ha fokus på/følge med på.
Gjør rede for kartlegging av pasienter med hjerneslag
Det er viktig å kartlegge pasienter med hjerneslag, for å fange opp de er i risiko for svikt i for eksempel respirasjon, sirkulasjon osv. I måte med en pasient med hjerteslag skal man først overvåke pasientens nevrologiske funksjoner. Da bruker vi NIHHS skala ved innkomst etter 2 timer, og 1 gang per vakt, og bruk GCS (glascow coma scale» hvis pasienten har nedsatt bevissthet. Dette er fordi symptomene kan endre seg raskt og ved å benytte slike kartleggingsverktøy vil det hjelpe. Vi skal observere pasientens respirasjon. Da er det viktig at sengen sin hodeenden er hevet og vi skal måle SpO2 4 ganger i døgnet. Det er fordi pasienter med slag kan utvikle hypoksi i løpet av de første timene. Vi skal observere sirkulasjonen, og da skal vi måle BT 4 per døgn, puls, gi ringer, lage drikkeliste, båle BS 4 ganger per døgn. Dette er for å optimalisere sirkulasjonen, og overvåke hjertefunksjonen. Temperatur er viktig fordi det kan være tegn på nedsatt funksjonsnivå og økt dødelighet. Viktig å måle temp og gi paracet ved over 37,5. pasienter som har fått slag kan bli utsatt for dysfagi, derfor er det viktig å sjekke for aspirasjon. For å unngå aspirasjonspneumoni. Da kan vi utføre svelgtest før mat eller drikke. Pasienter med slag kan ha eliminasjonsproblemer i form av urininkontinens og urinretensjon. Da skal vi utføre blærescanning, registrere resturin og evt engangskatetirisering.
Tegn på hjerne slag, hvilke symptomer som presenterer seg selv. ADL, kartlegge funksjonsnivå. (sjekkliste) går gjennom motoriske funksjoner, sensoriske og kognitive. Scor på alle funksjoner. (NHISS) skjema. FAST-reglen har alt skjedd, ikke relevant da pasienten har kommet inn på sykehus.
Akutt slag: BT, temp, blodsukker, svelg. Glukose vil føre til mer anaerob metabolisme, som medfører laktakt = hypoksi. Gjør mer belastning enn godt.
Gjør rede for observasjoner av pasienter med hjerneslag i rehabiliteringsfasen
I rehabiliteringsfasen er det viktig at pasienten gjenvinner eller kompenserer for den tapte funksjonen. Rehabiliteringen skal være personsentrert og skal være etter pasienten sin ønske. Det er viktig at pasienten er i aktivitet og får nok hvile. Aktivitet er viktig å unngå komplikasjoner som DVT, pneumoni og trykksår. Derfor er tidlig mobilisering en essensiell deli slagrehabilitering. Noen pasient kan virke umotiverte, og derfor er det viktig å fremme pasientens egeninnsats og aktivitet, kognitive evner, bevegelsesmønster, kunne samarbeide mellom pasientens to kroppshalvdel liksom at det er vekt på symmetri og lekevekstbæring og til slutt å lære ny måte å utføre dagliglivets funksjoner. Pårørende bør være med på rehabiliteringen og ha en god dialog med de. Pasienter med slag kan ha ernæringsproblemer, og det er viktig å få tilstrekkelig næring og unngå aspirasjonspneumoni. Viktig å kartlegge pasientens hoste og svelgrefleks.
ADL, kartlegge funksjonsnivå. (sjekkliste) Se til hvordan det utvikler seg. Er det negativt eller positivt. Sjekk svelget, sjekk om det er noe svelgparese. Obs ernæring som kan få svekket inntaket. Eks neglekt. Bevist gjøring av lam arm.
Viktig å se på pasienten som et subjekt, ikke objekt. OBS. NEWS-skjema. Respirasjon på endre seg fra normal til chenyes-stokes respirasjon. Obs, hva en bør ha fokus på/følge med på.
Starter samtidig med akuttfasen, men inngår mye mer enn kun det akutte. Følge opp alle hovedpunkter. ADL. Endelig mål er å gjennopptrene funksjoner. Alltid starte rehabilitering etter de første 24 timene. Trekk inn tverrfaglig samarbeid basert på observasjoner. Eks logoped ved afasi. Ernæringsfysiolog trekkes inn ved svelgparese grunnet redusert matinntak. Obs hjelpemidler som kan trenge, vær obs på symptomer pasienten gir utslag for. Eks rullestol/rullator som bør være på plass før pasienten reiser hjem.
Gjør rede for prinsipper ved mobilisering av pasient etter gjennomgått hjerneslag.
Pasienter som har gjennomgått slag skal mobiliseres så raskt som mulig, helst innen 24 timer. Det er for å unngå komplikasjoner som DVT, trykksår og pneumoni. I slagenheten skal det bli gitt en systematisk rehabilitering med stor vekt på funksjonell trening. Mobilisering av pasient skal tilpasses individuelt. Siden pasienten er lam på ene siden av kroppen, så er det viktig å leire og gjennom bevegelse av leddene når pasienten ligger i senga, og dette bør inngås i daglig pleie. Det er viktig med tverrfaglig samarbeid med andre yrker som psykolog, fysioterapeut og andre yrkesgrupper, for å oppnå best mulig resultat. Pårørende spiller også en stor rolle.
Beskriv ulike typer epileptiske anfall
Fokale anfall:
Fokale anfall uten nedsatt bevissthet, opp står når en liten gruppe nevroner i hjernebarken blir overaktive: flere undergrupper av denne typen anfall: Anfall med bevegelsesforstyrrelser (vises som rykninger), Anfall med sanse- eller følelesforsyrrelser (arter seg som nummenhet) g anfall med autonome forstyrrelser ( kan gi utslag som blekhet, rødme, hjertebank, brekninger e.l.)
Fokale anfall med nedsatt bevissthet:
Disse anfallene har også utgangspunkt i et begresnet område av hjernen, men flere hjernestrukturer er påvirket. Det typiske er at personen har nedsatt bevissthet og etterpå husker lite eller ingenting av det som har hendt under fallet
Fokale anfall som generaliseres:
Fokale anfall kan utvikle seg videre til generaliserte anfall, der pasienten får anfall med generelle kramper og bevissthetstap
Generaliserte anfall:
Generaliserte tonisk kloniske anfall: Også kalt GTK-anfall, har gjerne to fase: en tonisk fase med bevisstløshet og tilstivning, med pustestopp, blekhet som går over i blåfarge (cyanose), store pupiller og økt puls, blodtrykk og blæretrykk.
Deretter følger en klonisk fase, med generelle systematiske rykninger i begge armer og bein, økte pustebevegelser, rød hudfarge, ofte fråde og leppe- eller tungebitt. Avgang av urin og avføring kan forekomme.
Beskriv observasjoner som er viktig ved GTK-anfall
Sykepleieren skal være hos pasienten under anfallet for å observere hvordan anfallet ubreder seg. Ved slike GTK-anfall må en prøve å lege pasienten i stabilt sideleie for å forsikre frie luftveier med tanke på å unngå aspirasjon til lungenene. Hvis det ikke er mulig å legge i sideleie, må en passe på at han ikke skader seg. Beskytt hodet, prøv å legge en pute under. La pasienten ligge i ro under anfallet, ikke prøver å flytte ham.
Beskriv viktige faktorer som sykepleieren kan bidra med for å hjelpe pasienten til å få en best mulig livskvalitet.
Epilepsipasientene trenger god informasjon om hva epilepsi er, og om hvordan de kan leve med diagnosen. De treger råd, veiledning og støtte om hvordan de skal håndtere en anfall. Prøve å få pasienten til å akseptere sin situasjon, og si ifra at de ikke trenger å frykte andre mennesker. Pasienter som går i skole eller er ute i jobb, kan ha nytte å ha folk som har kunnskap om epilepsi. Så da kan det være fint hvis det gir informasjon til skolen eller jobben, slik at pasienten kan føle seg trygg.
Beskriv ulike symptomer som er vanlig å utvikle ved MS.
MS er en demyeliniserende sykdom som rammer sentralnervesystemet. Pasienten kan få synsforstyrrelser pga en inflammasjon i synsnerven. De kan få dobbeltsyn og tåkesyn. De får sensoriske plager, som nummenhet og nedsatt følesans. De kan ha blæreproblemer. Der blæren har liten toleranse for urin som øker og det oppstår ufrivillig blæretømming. De kan også ha svikt i tarmens funksjon. Som obstipasjon og fekal inkontinens. Fatigue er vanlig, men variere fra individ til individ. De kan få kognitive problemer som nedsatt konsentrasjon, hukommelsesvansker, nedtatt mentalt tempo, vanskelig med å legge opp en plan eller gjennomføre disse. Smerter er også vanlig, kan beskrives som stikkende, brennende smerter i armer og bein, ryggsmerter eller kramper i bein.
b) For pasienter med MS er sykdomsforløpet uklart. Det er vanskelig å forutse hvordan sykdommen vil arte seg.
Beskriv hvordan sykepleier kan kartlegge og følge opp MS-pasienten gjennom sykdomsforløpet
Det er viktig å kartlegge pasientens fysiske, psykiske og sosiale behov. Det er viktig at pasienten har nødvendige hjelpemidler for å kunne mestre den kroniske sykdommen, og ha en følelse av velvære og økt livskvalitet. Det er viktig å gi god informasjon om ulike legemidler, og kunne ta disse legemidlene selv, som for eksempel selv injisering. Dette er for at pasienten skal mestre og føle seg trygg på sykdommen.
Beskriv hvordan endringer av symptomforandringer kan kartlegges hos Parkinsonpasienter.
Siden det oppstår symptoms forandring ved Parkinson er det viktig å planlegge aktivitet og medisininntak i god tid og gi best mulig hjelp. Parkinson pasienter sin kommunikasjon kan bli langsom og treg, derfor er det viktig å være tålmodig slik at pasienten ikke isolerer seg sosialt. Pasienten trenger hjelp til personlig hygiene, og få nok søvn og hvile. Viktig å se om pasienten får i seg medisiner.
