Sykepleie ved demens Flashcards
Gjør rede for hva det innebærer å støtte en person med demens og bevare personens egen mestring og opplevelse av å være en verdifull person tross alvorlig sykdom.
En sentral del i sykepleien til personer med demens er å støtte og bevare personens egen mestring og opplevelser av å være en verdifull person til tross av en alvorlig sykdom. Etter hvert som den kognitive svikten øker, blir det stadig vanskeligere å være oppmerksom på hvordan personens livshistorie og personlighet påvirker atferden. En person preget av minner og oppvekst, og har ulike ressurser avhengig av hvordan vedkommende har levd tidligere i livet, og fra hvilke en kultur han/hun kommer fra. Kunnskap om hvem personen er, hvilke verdier vedkommende har, interesser, familie og tidligere jobber er viktige forutsetninger for å kunne jobbe personsentrert. Det bidrar også til å bevare den personlige og sosiale integriteten. Utgangspunktet for all behandling og sykepleie er derfor alltid personen demens og personens opplevelser, erfaringer, ønskemål og behov. At den enkelte person med demens opplever å ha en god og meningsfull dag er et viktig mål
Beskriv 2 områder hvor velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler kan være aktuelt i demensomsorgen
I tidlig fase kan teknologien bidra til at personer med demens fortsatt mestrer aktiviteter og gjøremål i hverdagen, såkalt aktiv teknologi. Dette kan for eksempel være en digital kalender, en enkel mobil, elektronisk medisindispenser, lokaliseringsteknologi eller en tilpasset fjernkontroll.
I en senere fase av sykdomsforløpet kan passiv teknologi brukes for å gi en økt trygghet for både personen med demens og pårørende eller helsepersonell. Det er pårørende eller helsepersonellet som styrer bruken av teknologien. Eksempler kan være bevegelsessensor, automatisk lys styring eller elektronisk dørlås.
Beskriv de tre hovedgruppene av demenssykdommer
Primærgenerative sykdommer: er de demenssykdomene som kommer av en gradvis ødeleggelse av hjerneceller, kalles degnerative eller nevrodegenerative.
Vaskulærdemens: De vanligste årsakene til vaskulærdemens er store hjerneinfarkter, mange små hjerneinfarkter og sykdom i arterioler dypt inn i hjernevevet.
Sekundære demenssykdommer: en rekk sykdommer, skader og tilstander kan føre til demenssykdom. Noen ganger kan det til og med være vanskelig å avgjøre om det er primære degenerative eller vaskulære årsaker som ligger bak demensen.
Gjør rede for tegn og symptomer på/ved demens
Ved demens kan områder i hjernen som oppfatter sanseinntrykk, ha skader som vanskeliggjør tolkningen. Evnen til å tolke inntrykk krever hukommelse. Svekket oppmerksomhet, svekket oppmerksomhet kan for eksempel påvirke evnen til å holde tråen i en samtale, se på TV, lese lage mat eller kjøre bil. Språkvansker kan påvirke evnen til å tenke logisk, være analytisk, oppfatte språk og ha en god talefunksjon. Vansker med å orientere seg Tidlig i demensutviklingen blir evnen til å orientere seg i tid svekket, og personen greier ikke å holde rede på dag, dato og måned. Etter hvert blir det vanskelig å huske hvilket årstall det er, og tidsdimensjonen utviskes. Personen glemmer avtaler, kan snu på døgnet og greier ikke lenger å kompensere ved å se på klokken og kalenderen.
Apraksi eller handlingsvansker: Apraksi er handlingssvikt som gir manglende evne til å utføre praktiske handlinger. Det kan for eksempel handle om at personen ikke kan utføre en motorisk aktivitet på kommando, men kan gjøre det spontant i en annen situasjon. En person med apraksi kan for eksempel ikke gre håret på oppfordring, men kan gre håret i en situasjon hvor den ikke får beskjed om det.
Agnosi Er manglende evne til å forstå meningen med sanseinntrykk til tross for at personen ser og hører normalt, og har intakt oppmerksomhet. Vedkommende kan mangle evnen til å bruke gjenstander til det de er ment til, og kan derfor komme til å gre håret med en tannbørste. De nervopsykiatriske symptomene ved demens er et bredt begrep som omfatter mange symptomer.
En rekke andre betegnelser er brukt for å beskrive disse symptomene der atferdsmessige og psykologiske symptomer med demens (NPS) er en av de vanligste. Andre alternative betegnelser tar utgangspunkt i hvordan symptomene kan oppfattes av pårørende og helsepersonell, som utfordrende og vanskelig atferd. NPS omfatter psykologiske symptomer, stemningssymptomer, angstsymptomer, apati og agitasjon. Agitasjon kan være generell uro, vandring, plukking, ukarakteriske repeterende bevegelser eller lyder, roping, banning, sparking, slåing, biting, manglende hemninger eller seksuelle tilnærmelser.
Beskriv hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha på personer med demens
Fysisk aktivitet for å forebygge funksjonsnedsetting krever individuelt tilrettelagt aktiviteter, instruksjon og oppfølgning. Det finnes studier som viser at fysisk tilrettelagt aktivitet kan redusere atferdsproblematikk og redusere depresjon blant personer med demens.
Beskriv hvilken betydning fysiske omgivelser kan ha på personer med demens
Å være ute i et naturlig miljø eller stelle i en hage kan være en meningsfylt aktivitet som kan gi velvære. Forskning viser at å være ute friluft, kjenne solen varme eller kulden bite i kinnene kan virke positivt inn på blodsirkulasjonen og hjerterytmen. Daglyset påvirker produksjonen av hormoner som regulerer døgnrytmen. Det er viktig å få nok lys hele året, hvilket som viser betydningen av å være ute uansett årstid.
Beskriv hvilken betydning reminisens arbeid kan ha på personer med demens
Reminisens betyr erindring eller minner, metoden er basert på å stimulere og lokke frem minner. Minner fra barndomstiden og ungdomsårene kan være godt bevart selv med langt utviklet demenssykdom. Denne metoden kan være et virkemiddel for å gi personer med demens økt selvfølelse, selvtillit og sterkere identitet.
Beskriv hvilken betydning berøring kan ha på personer med demens
I studier av hvordan og hva slags berøring sykepleiere bruker i sitt arbeid, er instrumentell berøring den vanligste. Det tragiske er at trøst kommer nederst på listen. Det fins studier som viser at mange eldre lider av en såkalt berøringstrøst, på grunn av at de som tidligere ga den gode og trøstende berøringen, ikke lenger finnes i livet til vedkommende lenger. Personer med demens kan bli tryggere, bli bekreftet som viktige, og berøringen kan minne om berøringen fra barndommen.
Beskriv hvilken betydning musikk og sang kan ha på personer med demens
Sang og musikk har vist seg å gi positive resultater i demensomsorgen og er en tilnærming som kan brukes som en bevisst psykososial sykepleieintervensjon. Blant annet kan sang under morgenstellet ha en beroligende effekt for både personen med demens og omsorgspersonen. Sang kan også forbedre kommunikasjonen og møtet mellom personer med demens og deres omsorgspersoner. Musikken er direkte knyttet til våre følelser.
Beskriv hvilken betydning dyr kan ha på personer med demens
Kliniske observasjoner har også vist at hunden kan lukte seg frem til personer som er lei seg, og kan sette seg tett inntil dem for å trøste. Dette kan en annen form for positiv kontakt, berøring og interaksjon som kan være et godt tilskudd til en ellers god og varm omsorg. Erfaringene har også vist at hunden kan lokke personer med demens, ut av rommene deres, og at de får lyst til å være med på tur for å lufte hunden.
Beskriv hvordan sykepleiere kan tilrettelegge for pasientsentrert omsorg i praksis
Pasientsentrert omsorg i praksis handler om å forstå hva som er viktig for pasienten. Da det er en tillitsfull relasjon mellom pasient og pleier, dette er avgjørende for at pasienten skal kunne våge å komme med sitt, og medvirke i egen behandling, pleie og rehabilitering. Helsepersonellet er nødt til å ha respekt for pasientens perspektiv, samtidig som man er nødt til å inkludere sitt eget faglige perspektiv. Det handler om å se hva som er best for pasienten, med en balanse mellom det faglig perspektivet og pasientmedvirkning.
Verktøy: kommunikasjon (verbal og non – verbal), berøring, øyekontakt, sitte i pasientens høyde. Dette er verktøy man kan bruke for at pasienten skal føle seg sett og hørt, og for at pasienten skal gi, ha et ønske om å gi informasjon. I tillegg har man også andre verktøy som: blodtrykksapparat og blodprøver, for å kunne sette en klinisk diagnose.
l) Smertebehandlingen til pasienter med demens er ofte undervurdert og underbehandlet.
A) Beskriv hvorfor det kan skje?
Smertebehandlingen til pasienter med demens er ofte undervurdert og underbehandlet, grunnen til dette er at det å utrede smerter hos en person med alvorlig demens er en stor utfordring siden de har kraftig redusert evne til å uttrykke sine behov med ord. Pasienter med demens kan i liten grad beskrive smertene sine.
Beskriv hva sykepleier kan gjøre for å observere smerteadferd hos personer med
demens?
Det sykepleiere kan observer ved smerteatferd hos pasienter med demens er ofte endret atferd er et uttrykk for smerter. Indikatorer for smerte kan handle om ikke – verbale ansiktsuttrykk, rask blunking, eller verbale uttrykk som stønning, utrop, banning, uro, rastløshet, vuging, endret ganglag eller holdning. Det kan også være at personen motsetter seg pleie eller forandrer seg og blir aggressiv. Andre smerteindikatorer kan være at personen nekter å spise.
Beskriv hva sykepleier bør være oppmerksom på i møte med pårørende til pasienter med demens.
Pårørende til personer som har demens, opplever og reagerer på demenssykdommen på forskjellige måter. Det spesielle for pårørende til personer som har demens, er at de kan trenge hjelp og støtte gjennom hele den lange og gradvise demensutviklingen og de forandringene personene gjennomgår, særlig når det gjelder personlighetsforandringer. I følge retningslinjene for demens bør pårørende til personer med demens tilbys oppføling som tar høyde for deres situasjon og deres reaksjoner i en livssituasjon som kan oppleves krevende.
