Smittevern Flashcards
Nevn 4 sentrale lover som regulerer smittevern.
Lov om vern som smittsomme sykdommer (smittevernloven)
Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
Lov om spesialisthelsetjenesten m. m- (spesialisthelsetjenestene
loven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og
omsorgstjenesteloven
Beskriv hvordan smittevernloven verner befolkningen mot smittsomme sykdommer.
Formålet med loven er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge, motvirke overføring av smittestoff og hindre at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at nødvendige smitteverntiltak blir satt i verk, og at smittevernarbeidet samordnes. Loven skal også ivareta rettssikkerheten til de som rammes av smitteverntiltakene
Beskriv hva et infeksjonskontrollprogram skal inneholde.
Et infeksjons kontrollprogram skal være tilpasset institusjonens virksomhet og skal omfatte alle tiltak som er nødvendige for å kunne:
· Overvåkeforekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
· Forebygge og begrense heletjenesteassosierte infeksjoner
· Håndtere infeksjonsutbrudd
Verne ansatte mot smitte
Nevn ulike former for personlig beskyttelsesutstyr
Beskyttelsesutstyr er hansker, munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse og beskyttelsesfrakk, som kan benyttes i kombinasjon eller hver for seg, alt etter hvilket smittestoff en har med å gjøre, og hvilke oppgaver som skal utføres.
Gjør rede for bruk av ikke-sterile beskyttelseshansker, og sterile hansker. Bruk eksempler på situasjoner der man bruker ikke-sterile hansker og situasjoner der man bruker sterile hansker
kke-sterile hansker brukes i helsetjenesten primært for å forebygge forurensings av hendene i situasjoner som innebærer:
· Direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker og annet mulig smitteførende materiale.
· Kontakt med slimhinner og ikke intakt hud
· Kontakt med gjenstander/overflater og håndtering av utstyr som er synlig eller sannsynlig forurenset.
Eksempler på slike situasjoner er når en hjelper en pasient på toalettet eller med stell nedentil, håndtere bekken og urinflasker eller steller infiserte sår. Hansker skal benyttes til konkrete oppgaver/prosedyrer og tas av straks oppgavene er utført.
Sterile hansker brukes ved aseptiske prosedyrer for å beskytte pasienten mot overføringer av smittestoffer, det vil si for å unngå å tilføre mikroorganismer til et rent eller sterilt område. Eksempler på prosedyrer som krever sterile hansker, er kirurgiske inngrep, innleggelse av urinkateter og sett av sentralvenøst kateter.
Nevn årsaker til å bruke munnbind i helseinstitusjoner
· For å beskytte helsearbeidere mot spurt av smittestoff fra pasient, som luftveissekret, blod og andre kroppsvæsker
· For å beskytte pasienter mot eksponering av eventuelt smittestoff fra helsearbeidere under utførelse av sterile eller spesielt utsatte prosedyrer
· For å hindre overføring av infeksiøst luftveissekret fra en hostende pasient til andre
Som kildekontroll for ansatte med lette luftveissymptomer eller restsymptomer fra luftveiene.
Nevn årsaker til hvorfor det er viktig med god informasjon til en isolert pasient på sykehus.
Isolering kan oppleves belastende, spesielt i møte med personeller som ifører seg smittefrakk, hansker og munnbind. Pasienter har krav på informasjon, og god kommunikasjon er avgjørende for å sikre pasienten forstår prinsippene for og hensikten med isolering. Pasienten kan også være turist, flyktning eller innvandrer som ikke snakker norsk.
Beskriv hva de ulike isoleringsregimene innebærer ved følgende smitteregimer:
kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte
Kontaktsmitte:
Er den vanligste smittemåten ved infeksjoner i sykehus, og kontaktsmitteregimer er derfor det isolasjonsregimet som er hyppigst benyttet. Indikasjoner for å isolere pasienter etter dette regimet er:
Mage og tarminfeksjoner som smitter fekal-oralt, og det er vanskelig å kontrollere avføring (diare)
Hud - og sårinfeksjoner med rikelig ukontrollerbar sekresjon forårsaket av visse bakterier
Infeksjonssykdom eller bærertilstand med antibiotikaresistende bakterier.
Dråpesmitte:
Vil si at smittestoffet overføres via dråper som slynges ut ved hosting, nysing og snakking. Smittespredningen via dråper kan også skje når pasienten kaster opp, eller fra søl eller spurt av kroppsvæsker. Dråpene kan komme i kontakt med øyne, nese og munn. Beskyttelsesutstyr ved dråpesmitteregimet er smittefrakk og hansker med tillegg av kirurgisk munnbind under pasientnært arbeid. Øyebeskyttelse skal også vurderes.
Benyttes gjerne ved:
Luftveisinfeksjoner når det er stor fare for spredning av smittestoffet, for eksempel dersom pasienten hoster og nyser mye.
Mage- og tarminfeksjoner når dette medfører mye oppkast, for eksempel norovirus og rotavirus
Luftsmitte:
Har primært vært brukt ved sykdommer som vi vet kan smitte gjennom luft og over lengre avstander. Beskyttelsesutstyr ved luftsmitteregime er smittefrakk og hansker samt åndedrettsvern. Øyebeskyttelse skal også vurderes. På grunn av partikkelstørrelsen vil vanlig kirurgisk munnbind ikke gi god fullgod beskyttelse måt innånding av de minste dråpene.
Benyttes gjerne ved:
Smitteførende lungetuberkulose
Vannkopper
Infeksjoner med morbillivirus (meslinger)
Beskriv hva kohortisolering og beskyttende isolering er.
Kohortisolering: Når det foreligger et infeksjonsutbrudd eller epidemi, slik at flere pasienter på samme tid er smittet av samme mikrobe, kan det være aktuelt å isolere dem i samme rom eller enhet. Dette gjennomføres ved utbrudd. Dersom mange pasienter er smittet, kan hele avdelingen holdes stengt i den hensikt å hindre at smittestoffet spres til andre avdelinger.
Beskyttende isolering: Noen pasienter kan være mottakelige for infeksjoner, enten på grunn av sykdommen de har, eller behandlingen de får. For å begrense infeksjonsfaren for disse pasientene blir de ofte gitt “beskyttende isolering”. Bruk av beskyttende isolering er som regel kun aktuelt i spesialavdelinger som tar av seg pasienter med særlig stor infeksjonsfare.
Beskriv vanlige tiltak ved isolering.
Beskyttelsesutstyr: alt personale som skal inn til en isolert pasient, skal kjenne til hvilke forholdsregler som må tas, og skal følge de samme reglene for påkledning hver gang de går inn i eller forlater rommet.
Utstyr: Arbeidet i et isolat eller isoleringsrom bør planlegges slik at det ikke blir tatt inn mer utstyr enn nødvendig. Utstyr som har vært inne på et isolat eller isoleringsrom, skal som hovedregel rengjøres og desinfiseres før det tas ut igjen av rommet.
Tøy: Personalet følger retningslinjene i lokalt infeksjonskontrollprogram som til enhver tid gjelder for institusjonen der de arbeider.
Avfall: De meste av avfall fra et isoleringsrom kan kastes som restavfall.
Matservering: Dette bør foregå som ellers, med vanlig servise og bestikk. Matrester kastes i restavfall på pasientrommet. Brukt servise og bestikk fra isolerte pasienter kan håndteres på samme måte som spise- og drikkeservise fra øvrige pasienter.
Daglig renhold: Daglig renhold av isoleringsrom utføres på vanlig måte, eventuelt utføres daglig desinfeksjon av kontaktpunkter i tillegg. Renholdspersonalet må følge de samme prosedyrene som det øvrige personalet med hensyn til påkledning.
Transport ut av rommet: som hovedprinsipp skal en isolert pasient oppholde seg på rommet helt til isolasjonstiltakene kan oppheves, og unødig flytting utenfor isolat bør unngås. Isolering må likevel ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling.
En isolert pasient med infeksiøs tuberkulose skal til røntgenavdelingen for en undersøkelse. Beskriv hvilke forberedelser sykepleier må gjøre før pasienten transporteres.
Dersom pasienten for eksempel tenger en røntgenundersøkelse som ikke kan gjennomføres på isolatet, skal det legges til rette for at pasienten kan transporteres til røntgenavdelingen. Slik transport må planlegges for å hindre smitteoverføring utenfor isolatet. Pasienten skal ha rent tøy, ren seng og rene hender før isolatet forlates. Vanligvis behøver ikke pasienten å bruke beskyttelsesutstyr utenfor isolatet, men ved luftveisinfeksjon og hoste kan det være aktuelt at pasienten bruker munnbind.
Spesialavdelingen skal ta imot pasienten til undersøkelse eller behandling, må informeres på forhånd om at pasienten er isolert, og om hvilket isolasjonsregime som gjelder.
Nevn hovedårsaken til urinveisinfeksjoner hos pasienter som ligger på sykehus
Bakterier kan føres inn i urinveiene i forbindelse med karakteriseringen
Kateteret vil som fremmedlegeme svekke den lokale infeksjonsmotstanden
Bakterier koloniserer urinveiene langs utsiden av kateteret
Bakterier kommer inn i kateteret via frakoblinger i drenasjesystemet.
Beskriv tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner hos pasienter med og uten urinveiskateter.
Urinveiskateter skal kun legges inn på gode indikasjoner og etter at alternative løsninger er vurdert. Behovet for permanent urinveiskateter må vurderes kontinuerlig, og det bør fjernes så snart som mulig. Inkontinens alene er ingen indikasjon for å bruke kateter.
Prosedyrer som innleggelse og fjerning av kateter eller frakbobling i drenasje systemet skal dokumenteres. Hvis mulig anbefales det å bruke intermitterende katerisering ved tømmingsforstyrrelser. Blæren tømmes så ofte at blærevolumet ikke overstiger 400 ml, noe som vanligvis betyr katerisering fire til seks ganger daglig.
Nevn årsaker til bruk av intermitterende kateter og permanent kateter
Pasienter som er i stand til å katerisere seg selv, vil i sett eget hjem ofte bruke ren teknikk (ren intermitterende kateterisering, RIK)
Innleggelse av permanent kateter er en aseptisk prosedyre og skal kun utføres av personell som har fått nødvendig opplæring. Uretra fylles med steril gel med lokalbedøvelse. Dette gjør innleggelsen lettere mindre ubehagelig for pasienten og reduserer risikoen for skade på slimhinnen.
Beskriv stell og vedlikehold av et permanent kateter
Når kateteret er lagt inn i urinblæren, kobles det umiddelbart til en slange med urinpose som har tappekran. Kobling stedet mellom kateter og slage forsegles med tape. Koblingen skal ikke brytes uten god grunn. Brudd i det lukkede systemet, for eksempel unødvendig bytte av urinpose, utgjør en infeksjonsfare og bør unngås.
Ved tømming av urinposen må en tilstrebe å ikke forurense tappekranen og å unngå søl av urin. Etter tømming tørkes tappekranen med cellestoff. Ettersom det er stor fare for at hendene blir forurenset med bakterier fra urinen, bør en bruke hansker og utføre håndhygiene etter prosedyre.
Blæreskylling skal ikke utføres som et infeksjonsforebyggende tiltak, da det har motsigende dokumentert effekt. Kateteret skiftes ikke ved faste intervaller, men for eksempel når det går tett, ved infeksjon eller når det har vørt brudd på det lukkede systemet