Sykepleie ved Diabetes Flashcards
Definer diabetes mellitus.
Diabetes mellitus er en sykdom med kronisk hyperglykemi (høyt blodglukosenivå) og kan defineres som en gruppe tilstander med ulike årsaksforhold karakterisert ved høy konsentrasjon av glukose i blodet som følge av blant annet sviktende insulinsekresjon eller insulinvirkning, eller en kombinasjon av disse to mekanismene.
Beskriv sykdomsmekanismen ved type 1-diabetes.
Type 1 er en kronisk sykdom som utvikles over år, men som debuterer akutt eller subakutt. Sykdommens skyldes en autoimmun reaksjon mot betacellene i de langerhanskeøyene i pankreas, slik at insulinproduksjonen opphører.
Nevn hvilken aldersgruppe som oftest får type 1-diabetes.
Det er som regel barn og unge som får type 1-diabetes, i boken “utøvelse av klinisk sykepleie” sier de det kan ramme alle aldre, men er som regel yngre enn 40 som får type 1-diabetes.
Beskriv sykdomsmekanismene ved type 2-diabetes.
Type 2 diabetes, som vanligvis innebærer moderat nedsatt produksjon av insulin i kombinasjon med redusert effekt; det kalles insulinresistens. Insulinresistens som ikke kommer av forandringer i selve insulinmolekylet, men av endringer i insulinreseptorene i alle kroppens celler. Dette er den viktigste mekanismen. Redusert insulinutskillelse fra betacellene, noe som i dette tilfelle ikke skyldes autoimmun celleskade, men tap av cellens evne til å reagere på høyt blodsukker. Det oppstår altså en relativ insulinmangel som følge av «trege» betaceller. Men ikke alle pasienter har lavt insulinnivå; hos enkelte kan det være normalt eller til og med uvanlig høyt.
Nevn hvilke aldersgrupper som vanligvis får type 2-diabetes.
Kan forekomme i alle aldere, men det er mest normalt å debutere med sykdommen som 40 år eller eldre.
Nevn symptomer på hyperglykemi.
Tørste, polyuri (stor diurese), vekttap, soppinfeksjon på genitaliene, urinveisinfeksjon, tretthet, slapphet, uopplagthet, tåkesyn/synsforstyrrelser, omtåkethet og koma.
Nevn typiske symptomer og tegn på ketoacidose.
Rask respirasjon, utåndingsluften lukter aceton, dehydrering, tørste, polyuri, abdominalsmerter, kvalme og oppkast, tåkesyn, endret syn, bevisstløshet, koma
Nevn typiske tilstander eller sykdommer som kan utløse ketoacidose hos pasienter med type 1-diabetes.
Pasienter med infeksjonssykdommer, pasienter med diare og oppkast og pasienter med hjerteinfarkt og hjerneslag.
Gjør rede for utvikling av ketoacidose.
Ketoacidose er en tilstand som oppstår når det er høy konsentrasjon av ketonlegemer i blodet og hyperglykemi. Dette oppstår når ikke nok insulin for å ta inn glukose inn i cellene. På grunn av at kroppen ikke har nok insulin til å ta glukose inn i celle og for å danne energi i form av ATP. Så bruker kroppen alt som er lageret av Fett og Proteiner i lever og bryter dem ned til fettsyre og aminosyrer som blir til ketonlegemer. Ketonlegemer er sure og har høy H+ konsentrasjon som fører til at blodet får lavt PH-verdi.
Symptomer pas. Kan få ved ketoacidose er raks respirasjon, ekspirasjons lufta lukter aceton, dehydrering, tørste, polyuri, abdominal smerte, kvalme og oppkast, endret syn, bevissthet løshet, koma.
Beskriv observasjoner du vil utføre hos pasienter med mistanke om ketoacidose.
Når vi skal observere en pasient med mistanke om ketoacidose, kan vi ta i bruk ABCDE-modellen.
Luftveier (A) observere om pasienten har frie luftveier. Dersom pasient er bevisstløs, kan det være tegn på fremmedlegeme i luftveiene.
Respirasjon (B) Observere i hvilke grad pusten er normal. Sjekk RF og spO2. Med tilfellet av ketoacidose, kan man lukte en spesiell utåndingsluft som kan minne neglelakk fjerner (aceton).
Sirkulasjon ( C) Observere pulsfrekvens og blodtrykk, og kjenne om huden er kald, varm og blek. Videre kan vi observere stående hudfolder, hjerterytmer, tørre slimhinner, og om pasienten er tørst.
Bevissthet (D) observere pasientens bevissthet, mål blodsukker, utfyll smerteskjema
Oversikt over omgivelser (E ) observer insulin pumpe, og om pasienten har høy diurese, oppkast og/eller magesmerter. observere eventuelle tegn på infeksjon. Ketoacidose kan fremheve en infeksjon.
Gjør rede for hvilke tiltak du vil iverksette for pasienter med bekreftet ketoacidose
De første tiltakene som burde bli igangsatt følger ABCDE modellen
A: luftveier, siden pasienten har redusert bevissthet, må man sikre at han har frie luftveier og se og høre at han puster
Tiltak: fjerne fremmedlegemer, sideleie , svelgtube
B: respirasjon, man må observere i hvilken grad pusten er normal, i dette tilfellet vil pasienten ha en høy respirasjon.
Tiltak: observere respirasjonsfrekvens, respirasjonsdybde, oksygenmetning med puls-oksymeter. I dette tilfellet, med ketoacidose, vil man lukte om pasienten har en utåndingsluft som minner om neglelakkfjerner (aceton), og som skyldes ketonlegemer blir utskilt fra lungene.
C: sirkulasjon, pasienten her har tegn på sviktene sirkulasjon,
tiltak:
- observere pulsfrekvens og blodtrykk, og kjenne om huden er kald, klam og blek
- det blir tatt blodprøver avhengig av tilstand og avdelingens prosedyrer. Det blir målt syre-base-status. Na, K, C1, UR+ og kreatinin
- blodglukosenivået måles jevnlig etter situasjon og avdelingens prosedyrer
- pasienten må hurtigst mulig få gjenopprettet normal væske og elektrolyttbalanse. Lette inn perifert venekateter og får tilførsel av intravenøse væsker avhengig av svaret på blodprøver- dette er nødvendig for å rehydrere pasienten.
- Det burde også bli satt i gang behandling med insulin tilsatt intravenøs væske etter legens forordning, slik at blodglukosenivået normaliseres. Dosen bestemmes ut fra de aktuelle blodglukoseverdiene
- Dersom pasienten bruker insulinpumpe (kontinuerlig blodglukosemålet som bæres på kroppen), er det blant annet viktig å passe på at de sitter som den skal og se at det er riktig basaldosering. Kontroller også at pumpen fungerer, og at slangen er hel og fri for luftboblet.
- videre vil sykepleieren overvåke vekt, diurese (eventuelt med kateterisering og måling av timediurese), ventrikkelsonde ved kvalme og brekninger og sentralt venetrykk ved infarkt og hjertesvikt.
D: bevissthet, pasienten har nedsatt bevissthet, og bevissthetstilstanden må kontrolleres ved tiltale og smertestimulering, for eksempel ved hjelp av Glasgow koma-skala (GCS). Legges i stabilt sideleie.
Oversikt og omgivelser E: Ketoacidose kan framprovoseres av en infeksjon, men det kan også være andre tilstander som utløser en stressreaksjon. Noen tiltak:
- observere eventuelle tegn på infeksjon (forhøyet kroppstemperatur, frostanfall med temperaturstigning, tungpustethet og smerter i brystet).
-Ved en slik temperaturforhøyelse vil insulinbehovet øke, og insulinbehandling igangsettes avhengig av blodprøvesvarene .
Viktig å informere om å måle blodglukosenivået hyppig ved interkurrente sykdommer. Ved for eksempel febersykdom skal insulindosen økes selv om pasienten spiser dårligere enn vanlig.
Beskriv hva som menes med non-ketotisk ukontrollert diabetes (som også heter hyperglykemisk ukontrollert diabetes).
Blodglukosenivået kan i enkelte tilfeller bli svært høyt, og tilstanden kan også hos pasienter med diabetes type 2 føre til økt osmolaritet i blod og urin, noe som igjen medfører tørste og hyppig vannlatning. I enkelte tilfeller kan tilstanden i midlertidig utvikles til hyperosmolært koma, det pasienten kan få redusert bevissthet og til slutt bli helt bevistløs.
Nevn tilstander som kan utløse non-ketotisk ukontrollert diabetes.
Utilstrekkelig væskeinntak gjennom flere døgn eller et akutt infeksjonssykdom som influensa, pneumoni, cystitt og mage-tarm-infeksjoner.
Beskriv typiske symptomer og tegn ved non-ketotisk hyperosmolært koma (som også heter hyperosmolært koma).
Svært høy blodglukose er først og fremst hovedtegnet og at pasienten er bevisstløs. For å få utløst non-ketotisk hyperosmolært koma, har pasienten hatt hyperglykemi over en lang periode. Pasienten vil i tillegg være alvorlig dehydrert. Tilstanden rammer ofte de eldre med diabetes type 2, med ukontrollert hyperglykemi over tid.
Oppsummert: typiske tegn på N-KHK er hyperglykemi, dehydrering og nedsatt bevissthet eller bevisstløs. Dødeligheten er 40%.
Beskriv observasjoner du vil utføre hos en pasient hvor det mistenkes non-ketotisk hyperosmolært koma.
Hovedtegn på non-ketotisk hyperosmolært koma = redusert bevisshet/bevisstløs, høyt blodsukker og dehydrert. Da vil jeg dermed sjekke pasientens bevissthet, blodsukker og blodtrykk (får å vurdere om pasienten er dehydrert). Pasienten vil ha lavt blodtrykk dersom han er dehydrert. I tillegg vil jeg sjekke andre symptomer på hyperglykemi, siden N-KHK innebærer et forhøyet blodsukker. I en slik akutt situasjon, skal jeg følge ABCDE prinsippet.
A-Luftveier: har pasienten frie luftveier?
B-Respirasjon: har pasienten rask respirasjon eller lav metning? Rask og overfladisk pust, kan føre til lav O2-metning.
C-Sirkulasjon: har pasienten lavt blodtrykk, rask puls, tørre slimhinner eller stående hudfolder? Lavt blodtrykk indikerer dehydrering. Rask puls indikerer sviktende sirkulasjon.
D-Bevissthet: har pasienten nedsatt bevissthet, er bevisstløs, søvnig eller sløv? Bruk GCS for å kontrollere bevissthetstilstanden. Mål også blodsukker
E-Oversikt og omgivelser: høy diurese? tegn på infeksjoner, som høy kroppstemp, tung pust, smerter i bryst, frostanfall? (urinveisinfeksjoner og lungebetennelse kan komme lettere ved hyperglykemi) er pasienten tørst, forvirret eller trøtt? Eller har pasienten tåkesyn eller synsforstyrrelser?
Gjør rede for tiltak du vil iverksette for pasienter som har utviklet non-ketotisk hyperosmolært koma.
Pasienter med denne tilstanden legges inn i sykehuset, der behandlingen er insulin til langsom normalisering av blodglukosenivået, samt forsiktig rehydrering til situasjonen er stabilisert. Behandlingen ved hyperosmolært koma er i prinsippet den samme ved ketoacidose, selv om korreksjon av elektrolytt – og syre – base – forstyrrelser ofte ikke er like nødvendig. Pasientene har også et mindre insulinbehov enn ved ketoacidose. Disse pasientene er ofte sirkulatorisk ustabile, og en grunnregel er å «skynde seg langsomt» med væskeerststning. Væskeinfusjonen innebærer økt arbeidsbelastning på hjertet.
A-Luftveier: sikre frie luftveier: fjerne fremmedlegemer eller legge i stabilt sideleie
B-Respirasjon: Sette pasienten opp, i en stilling som er lett å puste i. Administrere oksygen, dersom pasienten har behov for det (pasienten kan få lav metning, ved rask og overfladisk respirasjon). Ved 90 eller lavere i oksygenmetning, trengs oksygentilskudd (normalt er 97-99).
C-Sirkulasjon: gi væske gjennom veneflon (pga lavt blodtrykk og dehydrering) forsiktig, til situasjonen er stabilisert. Dehydrering kan også legges merke til ved stående hudfolder eller tørre slimhinner. Ta blodsukker, og blodprøver. Dermed administrere insulin langsomt, til blodglukosenivået er normalisert.
D-Bevissthet: legge pasienten i stabilt sideleie, pga redusert bevissthet eller bevisstløs (men pasienten puster normalt)
E-Omgivelser og oversikt: legge inn kateter for å observere urinmengde. Ta urinprøver med urin-stiks, for å finne ut av glukosemengde i urinen eller om pasienten har urinveisinfeksjon