Sykdomslære lunge og luftveier del 1 Flashcards

1
Q

Nevn hvordan lungenes tre hovedfunksjoner, ventilasjon, diffusjon og perfusjon, kan svekkes av sykdom.

A

Ventilasjon: Ved sykdom svekkes respirasjonsmuskulaturen, endrer lungenes ettergivelighet eller forstyrrer tilheftingen mellom lungen og brystveggen.

Diffusjonen: kan endres ved sykdommer som reduserer diffusjonsarealet.

Perfusjonen: Kan forstyrres ved tilstander som blokkerer lungearteriene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Beskriv en fysiologisk forklaring på følelsen av tung pust (dyspné).

A

Konsentrasjonen av oksygen og karbondioksid i blodet i systemarteriene er et utrykk for nettoresultater av gassutveksling i lungene. Sentrale og perifere kjemoreseptorer gir respirasjonsreguleringsenteret i hjernestammen kontinuering informasjon om disse verdiene. Endringer kan gi opphav til en ubehagelig følelse av dyspne (som når en holder pusten); i tillegg aktiveres reguleringssløyfer som søker å gjenopprette homøostasen. Høy respirasjonsfrekvens kan oppfattes som kompensasjonsmekanisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved forkjølelse.

A

En rekke forskjellige virus (flertallet hører til gruppen rhinovirus) kan binde seg til slimhinnen i øvre luftveier og gi en moderat celleskade med etterfølgende betennelsesreaksjon, noe som resulterer i en forkjølelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevne de typiske symptomene på forkjølelse.

A

Den påfølgende akutte betennelsesreaksjonen fører til ødem og økt slimsekresjon - vi får tett, rennende nese. Hvite blodceller tar etter hvert livet av viruspartiklene, og gir- sammen med de døde epitelceller og slim- opphav til gulgrønt snørr.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved bihulebetennelse.

A

Bihulebetennelse eller sinusitt oppstår når de trange åpningene mellom bihulene og nesehulen blokkeres. Dette kan skje når slimhinnene i nesen hovner opp i forbindelse med en forkjølelse. Da oppstår det et undertrykk inne i bihulene, det blir lokal oksygenmangel, og slim og døde celler hoper seg opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn to bakterier som kan være årsak til bihulebetennelse

A

Haemophilus influenzae og steptococcus pneumoniae

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Beskriv hva som skjer når pollen utløser en anafylaktisk immunreaksjon (allergisk reaksjon) i de øvre luftveiene.

A

Anafylaksi, allergisk reaksjon, starter vanligvis med uvelhet, svimmelhet, kløe og/eller magesmerter. Luftveiene kan deretter bli tette, og du opplever en tranghetsfølelse i halsen og brystet, som utvikler seg gradvis til heshet og pustevansker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Nevn hvorfor det er sammenheng mellom symptomperiode og tid på året.

A

Pasienter får symptomer når det er spredning av pollen fra de vekstene de er allergisk mot. Det som reagerer på bjerk, er derfor mest plaget om våren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Nevn symptomer på høysnue.

A

Rennende og kløende nese og øyne. Nedsatt konsentrasjonsevne, tretthet og slapphet kan forekomme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved halsbetennelse.

A

Halsbetennelse kan komme av streptococcus pyogenes, epstein barr-virus og diverse andre virus.

Diverse virus: kan gi en viral halsbetennelse; det er en harmløs tilstand som minner om eller kommer samtidig med forkjølelse.

Streptococcus pyogenes: Er den viktigste årsaken til bakteriell halsbetennelse.

Epstein Barr-virus: er ansvarlig for det særpregende sykdomsbildet mononukleose (kyssesyken).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevn en bakterie og ett virus som kan være årsak til halsbetennelse.

A

Streptococcus pyogenes Epstein Barr-virus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beskriv symptomer ved akutt halsbetennelse.

A

Enhver hals betennelse er forbundet med sår hals, feber og redusert allmenntilstand, uavhengig av hvilken mikroorganisme som ligger til grunn. Ved infeksjon med bakterier eller Epstein Barr-virus er plagene spesielt kraftige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nevn hvordan streptokokkinfeksjon i halsen kan påvises og bør behandles.

A

Kan påvises med maling av CRP-konsentrasjonen, verdien er vanligvis høyest ved bakterieinfeksjoner. Behandles svært effektivt med penicillin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved falsk krupp (akutt laryngitt).

A

Falsk krupp skuldes hindret luftpassasje i området under stemmespalten som følge av en infeksjon med parainfluensavirus. Den påfølgende betennelsesreaksjoner fører til ødem og økt slimsekresjon i dette området, noe som øker luftstrømmotstanden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevn typiske symptomer ved falsk krupp hos barn under 10-12- år.

A

Pustevansker, altså problemer med å puste inn. Oppstår en karakteristisk gispelyd fra det trange partiet. I tillegg er pasientene hese og plages ofte av en tørr, “gjøende” hoste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv årsak og sykdomsmekanisme ved akutt epiglotitt.

A

Slimhinnen på strupelokket - epiglottis - kan også invaderes av mikroorganismer slik at det oppstår en akutt epiglotitt. Vanligste bakterielle arten er haemophilus influenzae type b. Fører til kraftig ødem og sekresjon som gir betydelig ventilasjonshinder. Kan gi opphav til sepsis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Nevn hva som skiller akutt epiglotitt fra akutt laryngitt i symptombilde og alvorlighetsgrad.

A

Falsk kupp: innebærer moderat ødem og slimsekresjon i området under stemmespalten.
Akutt epiglotitt: Innebærer kraftig ødem og slimsekresjon rundt epiglottis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Beskriv hvordan betennelsesreaksjonen i bronkier og bronkioler påvirker ventilasjonen, spesielt relatert til pasientens alder.

A

Akutt bronkitt skyldes som regel en virusinfeksjon. Kombinasjonen av ødem og økt slimsekresjon og sammentrekning av glatt muskulatur i bronkieveggen kan resultere i et ventilasjonshinder, som i økende grad påvirker evnen til å puste ut.
Små barn har små luftveier, og er dermed mest utsatt for å utvikle pustevansker. Hos voksne er akutt bronkitt sjelden forbundet med redusert ventilasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Nevn de vanligste mikroorganismene som er årsak til akutt bronkitt og akutt bronkiolitt.

A

Rhinovirus eller adenovirus og influensaviruset.

20
Q

Beskriv symptomer ved akutt bronkitt og akutt bronkiolitt, relatert til alder.

A

Akutt bronkitt: små barn har små luftveier, dermed er de mest utsatt for å utvikle pustevansker. Hos voksene er akutt bronkitt sjeldent forbundet med redusert ventilasjon. (feber, tung pust, store smerter i bryst (ofte pustesmerter), blodig eller farget oppspytt).

Akutt bronkiolitt: barn under 2 år blir preget av betydelig ventilasjonshindreing. Noen kan få astma senere i barneårene. Hos de aller minste og hos barn med kronisk hjerte – og lungesykdom kan infeksjonen ha et dramatisk forløp, og kan føre til alvorlig respirasjonssvikt. (feber og forkjølelse som kan utvikle seg til anstrengt og besværet pust, hoste

21
Q

Nevn bakteriearter eller hovedgrupper av bakterier som kan være årsak til bakteriell lungebetennelse og hva som kjennetegner lungebetennelsen ved hver av dem.

A

Steptococcus pneumonaie: Hos mange er denne mikroorganismen en del av svelgets normalflora, noe som tyder på at infeksjonsforsvaret vanligvis utgjør en effektivt hinder mot invasjon og koloniseringer

Ulike gramnegative stavbakterier: rammer vanligvis de med underliggende sykdommer (diabetes, alkoholisme og langt kommet kreftsykdommer)

Staphylococcus aureus: Fører til lungebetennelse hos eldre og små barn, spesielt i etterkant av influensa eller en annen viral infeksjon i de nedre luftveiene.

22
Q

Beskriv betennelsesprosessen i alveolene ved akutt bakteriell lungebetennelse og hvordan denne påvirker lungefunksjonen.

A

De vanlige bakterieinfeksjonene i lungene gir vanligvis opphav til en akutt betennelsesreaksjon, slik at alveolene fylles av puss, det vil si hvite blodceller, vevsrester, døde mikroorganismer og betennelsesekusdat. Denne “grøten” fungerer som propper i bronkiene, og øker dessuten avstanden mellom luften i alveolene og blodet i lungekapillærene. Resultatet blir en svekkelse av både ventilasjonen og diffusjonen, noe som igjen kan føre til respirasjonssvikt dersom de homøstatiske regulingersmekanismene ikke klarer å kompensere. Høste sørger imidlertid for å “rengjøre” lungene ved å transportere alveoleinnholdet til svelget.

23
Q

Nevn symptomer som er typiske for bakteriell lungebetennelse.

A

Dyspne, høy feber, hoste og rikelig med gulgrønt eller blodtilblandet ekspektorat.

24
Q

Nevn atypiske symptomer ved bakteriell lungebetennelse hos spedbarn eller ved infeksjon med Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydophila pneumoniae.

A

Feber kan utebli hos spedbarn, og hos eldre kan feberen utebli. Hos eldre kan dårlig allmenntilstand eller akutt funksjonssvikt være det eneste funnet ved en klinisk undersøkelse.

25
Q

Beskriv undersøkelser som kan vise hvilken bakterie som er årsak til bakteriell lungebetennelse.

A

Ved lunge auskultsjon hører man ofte karakteristiske “knatrelyder” over infeksjonsområdet. Rtg.thorax kan vise karakteristiske infiltrater, og kan også avsløre eventuelle abscesshuler. Blodkonsentrasjonen av betennelsesmarkører (hvite blodceller, Sr og CRP) er vanligvis kraftig forhøyet.

26
Q

Nevn hvorfor observasjon av respirasjonsfunksjonen er viktig ved bakteriell lungebetennelse.

A

Forteller oss om gassutvekslingen er påvirket og om det eventuelt er avvikende verdier som kan tyde på respirasjonssvikt.

27
Q

Gjør rede for legemiddelbehandlingen av bakteriell lungebetennelse.

A

Pasienter med bakteriell lungebetennelse skal behandles med antibiotika straks diagnosen er rimelig sikker. Pneumokokker er følsomme for penicillin, man velger derfor dette legemiddelet til pasienter der omstendighetene tyder på pneumokokkeinfeksjon. Hvis allmenntilstanden er tilstrekkelig god, gir en helst fenoksymetylpenicillin peroralt. Hos alvorlig syke pasienter må man i stedet gi benzylpenicillin intravenøst. I 1990 – årene ble det utviklet en vaksine mot pnemokokker. Den gir bare delvis beskyttelse, men anbefales likevel til disponerte individer, inkludert alle over 65 år og alle som har fått fjernet milten.

Infeksjon med gramnegative stavbakterier hos svekkede pasienter krever både mer bredspektret og mer intensiv antibiotikabehandling. Ofte brukes benzylpenicillin i kombinasjon med aminoglyoksid gitt intravenøst, for eksempel gentamicin. Gule stafylokokker bekjempes med penicillinasestabile penicilliner, som kloksacillin og dikloksacillin. Dersom infeksjon med Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydophila pneumoniae er mest sannsynlig, kan man velge et tetrasyklin (doksysklin). Alternativet er makrolid som erytromycin, azitromycin, klaritromycin eller spiramycin.

Ved lungeabscesser er langvarig antibiotikabehandling nødvendig. Et annet og generelt behandlingsprinsipp for abscesser er drenasje. I lungene skjer drenasjen ofte spontant til luftveiene, og kirurgiske inngrep for å tømme abscesshulen for puss gjøres for sjelden

28
Q

Gjør rede for hvordan bakteriell lungebetennelse kan føre til dehydrering, hvilke følger det får i luftveiene og hvordan det kan forebygges og behandles.

A

Rask respirasjon gir stort væsketap og i verste fall dehydrering. Dette har en rekke uheldige konsekvenser for sirkulasjon – og utskillelsesorganene: i tillegg blir slimet i luftveiene unormalt seigt, noe som hemmer den normale «rengjøringen» gjennom hosterefleksen. Hos pasienter med bakteriell lungebetennelse er det derfor spesielt nødvendige ved hjelp av intravenøs infusjon. Hostestillende legemidler skal ikke benyttes.

Dersom infeksjonen er så omfattende at pasienten utvikler respirasjonssvikt, må vedkommende få tilførsel av oksygen i innåndingsluften for å hindre hypoksemi. Mekanisk ventilasjon må også vurderes.

29
Q

Nevn prognosen ved bakteriell lungebetennelse.

A

Bakteriell lungebetennelse har en god prognose, hos svært gamle eller svekkede personer kan døden inntreffe til tross for maksimal behandlingsinnsats.

30
Q

Nevn hvordan viral lungebetennelse oftest oppstår.

A

Viruspartikler som “kryper” helt ned i alveolene.

31
Q

Beskriv hvorfor spesielt lungebetennelse med influensavirus kan være alvorlig.

A

Influensa kan føre til alvorlig lungebetennelse, som ofte kompliseres av sekundære bakterielle funksjoner. Det kan føre til betydelig redusert gassveksling som kan medføre til alvorlig respirasjonssvikt, særlig hos eldre og hos pasienter med kronisk hjerte- eller lungesykdom.

32
Q

Nevn et tiltak for å forebygge lungebetennelse som skyldes influensavirus.

A

Rutinemessig influensavaksine til visse befolkningsgrupper

33
Q

Gjør rede for hvordan aspirasjon til luftveiene og lungene skjer.

A

Aspirasjon, som i denne sammenheng betyr av væske eller fast stoff dras ned i luftveiene og lungene. Ofte dreier det seg om pasienter med nedsatt bevissthet, som først brekker seg og deretter gisper etter luft, slik at oppkast, matrester, saltsyre, fordøyelsesenzymer og tarm bakterier suger inn i bronkiene, bronkiolene og alveolene. Tilsvarende komplikasjoner kan oppstå ved intubasjon, noe som er en av grunnene til at pasientene må faste i forkant av planlagte kirurgiske inngrep, og er også et vanlig problem hos alvorlige syke intensivpasienter.

34
Q

Beskriv hvilke følger aspirasjon kan få i luftveier og lungevev.

A

Enten det dreier seg om aspirasjon eller inhalasjon av giftige gasser, blir konsekvensene omfattende celleskade og betennelse i luftveisslimhinnen, noe om hindrer gassvekslingen Den ødelagte epitelbarrieren svekker dessuten det lokale infeksjonsforsvaret og øker risikoen for bakteriell invasjon; resultatet kan bli livstruende respirasjonssvikt.

35
Q

Nevn et praktisk tiltak som kan forebygge aspirasjon.

A

Stabilt sideleie

36
Q

Nevn legemidler og andre tiltak som brukes ved behandling av kjemisk lungebetennelse

A

Pasienten skal ha antibiotika for å hindre sekundær bakteriell infeksjon, og i visse tilfeller kan glukokortikoider være nyttig for å dempe betennelsesreaksjonen. Ved respirasjonssvikt må pasientene få mekanisk ventilasjonsstøtte. Aspirasjon av mage innhold kan ofte forebygges med enkle midler. Pasienter med redusert bevissthet skal for eksempel ligge i stabilt sideleie, slik at man unngår aspirasjon dersom de brekker seg.

37
Q

Nevn hvilken mikroorganisme som er årsak til tuberkulose og hva slags mikroorganisme dette er.

A

Mycobacterium tuberculosi: grampositiv stavbakterie

38
Q

Beskrive smittemåte og hva som skjer når Mycobacterium tuberculosis kommer ned i lungene.

A

Tuberkelbakteriene blir vanligvis overført ved luftsmitte, og har en tilbøyelighet til å slå seg ned i dårlig ventilerte lungeavsnitt. I alveolene fagocytteres de av lokale makrofager, som imidlertid ikke klarer å drepe inntrengerne; resultatet blir en intracellulær infeksjon.

39
Q

Nevn hvordan immunforsvaret holder infeksjonen i sjakk uten å utrydde bakteriene.

A

Enkelte bakterier blir transportert med lymfen til lymfeknuter i brysthulen, noe som resulterer i en målrettet cellulær immunreaksjon. Dermed blir infeksjonen holdt i sjakk, selv om inntrengeren sjelden utryddes fullstendig.

40
Q

Beskriv hvordan en tidligere lungeinfeksjon med Mycobacterium tuberculosis kan reaktiveres senere og utvikle seg videre.

A

Tuberkulose kan også “vekkes til live” hos pasienter som i utgangspunktet har brakt infeksjonen under kontroll; årsaken er også i dette tilfellet en svekkelse av infeksjonsforsvaret. Enkelte ganger kan en slik reaktivering finne sted mange tiår etter at personen ble smittet, noe som kan gjøre diagnosen svært vanskelig.

41
Q

Beskriv typiske symptomer og to ulike sykdomsforløp ved lungetuberkulose

A

Hvis infeksjonen derimot ikke blir brakt under kontroll, utvikler pasienten vanligvis et kronisk sykdomsbilde karakterisert av feber, hoste, blodtilblandet ekspektorat og gradvis redusert allmenntilstand med vektnedgang, utmattelse, nattsvette og generell sykdomsfølelse. Tilsvarende symptomer ses ved reaktivering av tuberkulose.

42
Q

Nevn hvordan infeksjon med Mycobacterium tuberculosis kan påvises.

A

Grundig lungeauskultasjon, rtg. Thorax viser forandringer og SR og CRP er kraftig forhøyet. Sikker mikrobiologisk diagnose forutsetter dyrkning.

43
Q

Nevn et forebyggende tiltak mot tuberkulose

A

Vaksine

44
Q

Nevn hvordan tuberkulose behandles med antibiotika.

A

Tuberkulose krever peroral behandling med en kombinasjon av flere spesielle typer antibiotika som bare brukes til dette. Eksempler er: riafampicin og isoniazid.

45
Q

Nevn lovbestemte tiltak for å forebygge tuberkulose.

A

Oppsporing, isolering og tvangsbehandling