Patologi

Question 1

10 år gammel gutt som stort sett hadde vært frisk til han ble innlagt akutt med brystsmerter og tiltagende pustevansker. EKG viste forandringer som ved anteroseptalt infarkt. Gutten fikk kort tid etter innleggelsen ventrikkelflimmer som ikke lot seg heve. Ved obduksjonen ble det påvist anomali av venstre koronararterie med okkluderende trombe. I fremveggen av venstre ventrikkel ble det funnet et gulblekt område med hyperemisk randsone. Snitt fra dette området. Studer snittet fra hjertemuskulaturen. Let etter område med mange celler mellom muskelfibrene og forklar funnene.

Answer 1

• Med liten forstørrelse sees epikard/vicerale perikard med et koronarkar og fettvev til venstre i snittet.
• Til høyre i snittet sees trabekelverket.
• MIdt i hjerteveggen sees det at myokard er varierende farget, der noen områder farges sterke rødt/blåaktig enn andre.
• I områdene med kraftigst farge, sees infiltrasjon av tallrike celler mellom myocyttene.
• Med stor forstørrelse sees det at disse er for det meste nøytrofiler.
• Sees også at muskelfibrene i disse områdene stort sett mangler kjerne og tverrstriping, eller har oppsvulmede og uskarpe kjerner.
• Forandringene passer med ferskt hjerteinfarkt, det vil si koagulasjonsnekrose av muskelcellene og akutt betennelse som svar på muskelcelleskaden.

Question 2

80 år gammel mann som ble innlagt med brystsmerter og ble diagnostisert med nedreveggsinfarkt. Pasienten ble behandlet med streptokinase og var i god fremgang. Seks dager senere fikk han imidlertid på nytt brystsmerter og ble raskt kritisk dårlig og døde. Klinikerne mistenkte ventrikkelseptum-ruptur, men det ble ikke verifisert ved obduksjonen. Snitt fra avbleket område i nedre del av fremveggen i venstre ventrikkel. Studer de lyse områdene i hjertemuskulaturen og forklar funnene. Det sees også noen oransje områder - hva består de av og hva indikerer de?

Answer 2

• Snittet sees spredte røde, lyserosa og oransje områder, som representerer tre typer vev med forskjellig morfologi.
• De lyseste områdene sees med stor forstørrelse å bestå av fragmenter av muskelfibre og et løsmasket bindevev med tynne kollagene fibre.
• Det sees også tallrike makrofager som inneholder brunlig hemosiderin (jernpigment) og spolformede fibroblaster med store kjerner som har startet reparasjonsfasen.
• Til slutt sees tynnveggede kar med erytrocytter, som er uttrykk for neoangiogenese.
• Snittet er et hjerteinfarkt under organisering, som vil si at det sees begynnende dannelse av arrvev. Dette er den typiske morfologien til infarkter som er rundt 1 uke gamle.
• De oransje områdene i snittet består av bølgede kollagene fibre med spredte fibroblaster mellom, som uttrykk for modent cellefattig kollagent bindevev, som tyder på kronisk iskemisk hjertesykdom hos pasienten.
• De rødeste områdene av snittet består av mer normalt myokard med bevart tverrstriping, bevarte cellekjerner og lite infiltrat mellom cellene.

Question 3

23 år gammel mann som i 10 dagers tid har følt seg uvel med lett feber, diare og muskel-/leddsmerter. Han blir tiltagende slapp og trøtt og utvikler etterhvert ødemer. Innlegges akutt med tegn til hjertesvikt. Utredes med endomyokardbiopsier. Studer snittene fra endomyokardbiopsiene. Hvilken type av patologisk forandring foreligger?

Answer 3

• På snittflaten sees 5-6 fragmenterte biopsier fra endomyokard, der deler av vevet er blåaktig. Med stor forstørrelse sees her utvidet interstitium, med økt avstand mellom myocytter, med betennelsesinfiltrat bestående av tallrike lymfocytter og makrofager mellom.
• Det sees også enkelte granulocytter.
• I noen deler av snittet sees også områder med blødning og tegn til myocyttskade.
• De patologiske forandringene skyldes at myocyttene er infisert av virus, som gir en lymfocytær betennelse.

Question 4

68 år gammel kvinne kommer til lege fordi hun den siste tiden har følt seg uvel og trøtt. Hun har periodevis hatt lett feber og hodepine. Ved klinisk u.s. finner legen at pasienten er palpasjonsøm over a. temporalis på høyre side. Blodprøve viser normal CRP, men SR over 100. Ved kirurgisk poliklinikk gjøres temporalisbiopsi for histologisk u.s. Studer tverrsnittet av a. temporalis og beskriv de patologiske forandringene i arterien fra lumen til adventitia.

Answer 4

• Snitt fra arterien i tverrsnitt og (skrått) lengdesnitt er støpt inn.
• Mest sentralt sees det at lumen i arterien er redusert pga intimafibrose, altså at intima er alt for tykk. I overgangen mellom tunica intima og tunica muscularis (lamina elastice interna) sees en lavgradig betennelse med lymfocytter og fokal blødning.
• På nivå med lamina elastica interna sees også betennelse med flerkjernede kjempeceller.
• Det sees også lymfocytær betennelse i overgangen mellom tunica muscularis og tunica adventitia.
• Funn av kjempeceller gir diagnosen temporalisarteritt/kjempecellearteritt.