Patologi Flashcards
10 år gammel gutt som stort sett hadde vært frisk til han ble innlagt akutt med brystsmerter og tiltagende pustevansker. EKG viste forandringer som ved anteroseptalt infarkt. Gutten fikk kort tid etter innleggelsen ventrikkelflimmer som ikke lot seg heve. Ved obduksjonen ble det påvist anomali av venstre koronararterie med okkluderende trombe. I fremveggen av venstre ventrikkel ble det funnet et gulblekt område med hyperemisk randsone. Snitt fra dette området. Studer snittet fra hjertemuskulaturen. Let etter område med mange celler mellom muskelfibrene og forklar funnene.
- Med liten forstørrelse sees epikard/vicerale perikard med et koronarkar og fettvev til venstre i snittet.
- Til høyre i snittet sees trabekelverket.
- MIdt i hjerteveggen sees det at myokard er varierende farget, der noen områder farges sterke rødt/blåaktig enn andre.
- I områdene med kraftigst farge, sees infiltrasjon av tallrike celler mellom myocyttene.
- Med stor forstørrelse sees det at disse er for det meste nøytrofiler.
- Sees også at muskelfibrene i disse områdene stort sett mangler kjerne og tverrstriping, eller har oppsvulmede og uskarpe kjerner.
- Forandringene passer med ferskt hjerteinfarkt, det vil si koagulasjonsnekrose av muskelcellene og akutt betennelse som svar på muskelcelleskaden.
80 år gammel mann som ble innlagt med brystsmerter og ble diagnostisert med nedreveggsinfarkt. Pasienten ble behandlet med streptokinase og var i god fremgang. Seks dager senere fikk han imidlertid på nytt brystsmerter og ble raskt kritisk dårlig og døde. Klinikerne mistenkte ventrikkelseptum-ruptur, men det ble ikke verifisert ved obduksjonen. Snitt fra avbleket område i nedre del av fremveggen i venstre ventrikkel. Studer de lyse områdene i hjertemuskulaturen og forklar funnene. Det sees også noen oransje områder - hva består de av og hva indikerer de?
- Snittet sees spredte røde, lyserosa og oransje områder, som representerer tre typer vev med forskjellig morfologi.
- De lyseste områdene sees med stor forstørrelse å bestå av fragmenter av muskelfibre og et løsmasket bindevev med tynne kollagene fibre.
- Det sees også tallrike makrofager som inneholder brunlig hemosiderin (jernpigment) og spolformede fibroblaster med store kjerner som har startet reparasjonsfasen.
- Til slutt sees tynnveggede kar med erytrocytter, som er uttrykk for neoangiogenese.
- Snittet er et hjerteinfarkt under organisering, som vil si at det sees begynnende dannelse av arrvev. Dette er den typiske morfologien til infarkter som er rundt 1 uke gamle.
- De oransje områdene i snittet består av bølgede kollagene fibre med spredte fibroblaster mellom, som uttrykk for modent cellefattig kollagent bindevev, som tyder på kronisk iskemisk hjertesykdom hos pasienten.
- De rødeste områdene av snittet består av mer normalt myokard med bevart tverrstriping, bevarte cellekjerner og lite infiltrat mellom cellene.
23 år gammel mann som i 10 dagers tid har følt seg uvel med lett feber, diare og muskel-/leddsmerter. Han blir tiltagende slapp og trøtt og utvikler etterhvert ødemer. Innlegges akutt med tegn til hjertesvikt. Utredes med endomyokardbiopsier. Studer snittene fra endomyokardbiopsiene. Hvilken type av patologisk forandring foreligger?
- På snittflaten sees 5-6 fragmenterte biopsier fra endomyokard, der deler av vevet er blåaktig. Med stor forstørrelse sees her utvidet interstitium, med økt avstand mellom myocytter, med betennelsesinfiltrat bestående av tallrike lymfocytter og makrofager mellom.
- Det sees også enkelte granulocytter.
- I noen deler av snittet sees også områder med blødning og tegn til myocyttskade.
- De patologiske forandringene skyldes at myocyttene er infisert av virus, som gir en lymfocytær betennelse.
68 år gammel kvinne kommer til lege fordi hun den siste tiden har følt seg uvel og trøtt. Hun har periodevis hatt lett feber og hodepine. Ved klinisk u.s. finner legen at pasienten er palpasjonsøm over a. temporalis på høyre side. Blodprøve viser normal CRP, men SR over 100. Ved kirurgisk poliklinikk gjøres temporalisbiopsi for histologisk u.s. Studer tverrsnittet av a. temporalis og beskriv de patologiske forandringene i arterien fra lumen til adventitia.
- Snitt fra arterien i tverrsnitt og (skrått) lengdesnitt er støpt inn.
- Mest sentralt sees det at lumen i arterien er redusert pga intimafibrose, altså at intima er alt for tykk. I overgangen mellom tunica intima og tunica muscularis (lamina elastice interna) sees en lavgradig betennelse med lymfocytter og fokal blødning.
- På nivå med lamina elastica interna sees også betennelse med flerkjernede kjempeceller.
- Det sees også lymfocytær betennelse i overgangen mellom tunica muscularis og tunica adventitia.
- Funn av kjempeceller gir diagnosen temporalisarteritt/kjempecellearteritt.
Nevn 3 ulike HISTOLOGISKE typer av myokarditt?
- Lymfocytær myokarditt
- Virus
- “Check-point” hemmere - Eosinofil myokarditt
- Legemiddel, hypereosinofilt syndrom, parasitter, endomyokardfibrose, cancer, endokardiale tromber, vaksinasjon - Kjempecellemyokarditt
- Assosiert med autoimmune sykdommer, legemiddelhypersensitivitet, sarkoidose
Hva er patologiske funn ved interstitielle lungesykdommer?
- Interstitet er rammet
- Fortykkede alveolesepta (fibrose) med kronisk betennelse
Du skal fylle ut en dødsmelding og skrive inn dødsårsak. Hvordan fylles dette ut? Hva er alternativer dersom du ikke vet dødsårsak?
- I felt A skal man fylle ut den umiddelbare dødsårsaken. F.eks. postoperativ LE, akutt nyresvikt, pneumoni.
- Hvis det er flere årsaker i sekvens, føres disse nedover i felt B, C og D.
- I det nederste feltet man fyller ut, skal man angi den dødsårsaken man anser som den underliggende: “Den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden”.
- I feltet under hvor det står medvirkende årsaker, føres opp andre vesentlige tilstander som kan ha bidratt til dødens inntreden, men uten å stå i direkte årsaksforhold til den tilstand som forårsaket døden.
- Ved uklare tilstander fyller legen ut etter beste medisinske skjønn. Dersom dødsårsaken er helt ukjent, skrives det inn i felt A. Særlig i disse tilfellene det er viktig å vurdere behovet for obduksjon!
Hva slags type dødsfall skal meldes til politiet? (unaturlig dødsfall)
- Drap eller annen legemskrenkelse
- Selvmord
- Ulykke
- Yrkesulykke eller yrkesskade
- Feil, forsømmelse eller uhell ved us eller behandling av sykdom eller skade
- Misbruk av narkotika
- Ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet
- Dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
- Dødsfall for barn under 18 år utenfor institusjon
68 år gammel kvinne kommer til lege fordi hun den siste tiden har følt seg uvel og trøtt. Hun har periodevis hatt lett feber og hodepine. Ved klinisk u.s. finner legen at pasienten er palpasjonsøm over arteria temporalis på hø side. Blodprøve viser normal CRP, men SR over 100. Ved kirurgisk poliklinikk gjøres temporalisbiopsi for histologisk undersøkelse. Studer tverrsnittet av a. temporalis og beskriv de patologiske forandringene i arterien fra lumen til adventititia.
- Snitt fra arterien i tverrsnitt (og skrått) lengdesnitt er støpt inn.
- Mest sentralt sees det at lumen i arterien er redusert pga intimafibrose, altså at intima er alt for tykk.
- I overgangen mellom tunica intima og tunica muscularis (lamina elastica interna) sees en lavgradig betennelse med lymfocytter og fokal blødning.
- På nivå med lamina elastica interna sees også betennelse med flerkjernede kjempeceller.
- Det sees også lymfocytær betennelse i overgangen mellom tunica muscularis og tunica adventitia.
- Funn av kjempeceller gir diagnosen temporalisarteritt/kjempecellearteritt.
24 år gammel mann med kjent Marfans syndrom. Innlegges akutt med kraftige buksmerter, kaldsvettende og blek. Pasienten opereres umiddelbart med mistanke om aortadisseksjon som verifiseres med laparotomi. Det settes inn et aortagraft og deler av aorta reseseres. Det fjernede segmentet av aorta sendes til histopatologisk u.s. Studer lengdesnittet fra aorta. Hvilke typer oatologiske forandringer foreligger i karveggen?
- Snittet viser en del av aortaveggen i lengderetning.
- Til venstre i snittet ligger den normale lumen med endotel, og til høyre tunica adventitia med bindevev og kar.
- Omtrent mellom ytre 1/3 og indre 2/3 av tunica media sees en stor sprekkdannelse med blødning, som strekker seg gjennom nesten hele snittet.
- I øverste rand sees stedet hvor disseksjonen startet
- I intakte deler av tunica media sees lyse, amorfe områder. Dette er degenerative forandringer med opphopning av glykosaminoglykaner i karveggen, såkalt cystisk medianekrose, som er en risikofaktor for aortadisseksjon.
- Marfans syndrom disponerer for dette.
73 år gammel mann nyretransplantert med nyre fra avdød giver. Pasienten hadde terminal nyresvikt pga diabetisk nefropati. Det umiddelbare postoperative forløpet var ukomplisert, men etter 3 uker synker nyrefunksjonen og tilstanden oppfattes som rejeksjon. Standardbehandling innsettes mot rejeksjonen uten fullgod effekt. En uke senere får pasienten kraftige smerter over transplantatet og opphørt nyrefunksjon. Det konstateres nyrearterietrombose og transplantatet tas ut. Studer snittet fra den eksplanterte nyren. Hvilke patologiske forandringer har rammet kartreet og hva kan forklaringen til disse være?
- Snittet viser en del av cortex (øverst, mørkere) og medulla (nederst, lysere) fra den transplanterte nyren.
- I begge deler av snittet sees interstitielle blødninger, som et uttrykk for karskade.
- Sentralt i snittet sees en stor arterie med et uttalt betennelsesinfiltrat i intima, dominert av lymfocytter og erytrocytter.
- Intima er svært fortykket, og tetter lumen nesten fullstendig. Det samme bildet gjenfinnes i flere mindre kar i snittet.
- Tilstanden er en endovaskulitt som har oppstått grunnet en immunologisk reaksjon mot antigener i blodkar i transplantatet.
- Forekommer også ved autoimmune sykdommer som f.eks. RA og SLE og ved infeksjoner.
55 år gammel mann tidligere frisk som innlegges til utredning av hjertesvikt som har forverret seg raskt. Som ledd i utredningen gjøres endomyokardbiopsier som sendes til histopatologisk u.s. med spm om kardiomyopati. Studer endomyokardbiopsiene. Hvilken type av patologisk forandring ser du i hjertemuskulaturen?
- To adskilte biopsier av endokard er med på snittflaten.
- I den øverste og største biopsien sees spredte betennelsesinfiltrater og områder med bevarte myocytter.
- I den nedre biopsien er betennelsen diffus, og sees å ha destruert myocyttene nesten fullstendig.
- Betennelsesinfiltratet består av lymfocytter, enkelte eosinofiler og makrofager som noen steder danner flerkjernede kjempeceller.
- Funn av kjempeceller gir diagnosen kjempecellemyokarditt.
- Dette funnet kjennetegner de mest alvorlige formene for myokarditt, og mistanke om dette er en god indikasjon for å gå videre med utredning med hjertebiopsi.
- Tilstanden har en alvorlig prognose med dårlig effekt av behandling.
62 år gammel mann med lang anamnese med hjertesykdom. Tidl. behandlet med stenting av koronarstenoser og i lengre tid brukt statiner pga hyperkolesterolemi. Pasienten faller livløs om i hjemmet, men gjenopplives og fraktes til sykehus med luftambulanse. Han dør etter 6 timer i sykehus med VF som ikke lar seg heve. Obduksjonen viser omfattende forandringer i hjertet med ujevnt fargede snittflater. Snitt fra 2 områder i hjertet. Studer hjertemuskulaturen og beskriv de patologiske forandringene. Kan du si noe om forandringenes alder?
Snitt A
- Rødest og sterkest farget.
- Med stor forstørrelse sees dette å bestå av myocytter og et betennelsesinfiltrat med granulocytter i interstitiet.
- Myocyttene har manglende eller oppsvulmede kjerner, og for det meste tapt tverrstriping.
- I samme snitt sees også tallrike rødbrune granulære avleiringer i myocyttene. Dette er såkalt lipofuscin i lysosymer, som illustrerer økt omsetning av organeller.
- Dette er et naturlig aldringsfenomen som forekommer i mange organer, men er mest uttalt i hjerte og hjerne.
- Dannelsen av lipofuscinavleiringer aksentueres ved kronisk iskemi eller andre former for cellulært stress, og er hos denne pasienten forenelig med kronisk iskemisk hjertesykdom.
Snitt B
- Områder som er lysere farget.
- Med stor forstørrelse sees det at hjertemuskulaturen i disse områdene er nesten fullstendig erstattet av granulasjonsvev med et løsmasket kollagent bindevev og sparsom kronisk betennelse.
- Cellene i betennelsesinfiltratet sees å være makrofager med hemosidern/jernpigment og fibroblaster.
- Det sees også tynne blodkar med erytrocytter i, som uttrykk for neoangiogenese.
- Bildet er forenlig med et hjerteinfarkt under organisering, 2-3 uker gammelt.
24 år gammel kvinne som kommer til lege pga en klump ved neseroten på ve side. Klumpen har vokst og blitt betydelig større ila noen mnd. Pasienten er urolig for at det kan være noe farlig. Ved u.s. finner legen en ca. 1 cm stor blårød stilket tumor, fast elastisk i konsistensen og fritt bevegelig. Tumor fjernes for histopatologisk u.s. Studer snittet. Hvilken vevstype er tumor hovedsakelig bygd opp av og hva er diagnosen? Er pasienten med dette inngrepet helbredet for tilstanden?
- Snittet viser en tumor kledd av upåfallende epidermis.
- I dermis ses en tumor bygd opp av tynnveggede kar - kapillærer.
- Lumen i de prolifererende karene er ikke alltid lett igjenkjennbart.
- Tumor klassifiseres som et kapillært hemangiom - en godartet kartumor.
- Dette er en type av kapillært hemangiom som ofte kalles pyogent granulom fordi de i flere aspekter ligner granulasjonsvev og ofte kan pasienten fortelle om et traume/en skade i det aktuelle området tidligere.
- Tumor er ikke fjernet i fritt vev, det vil si at den når frem til reseksjonsflaten og det kan ikke garanteres at pasienten er helbredet.
- Det kan derfor hende at tumor residiverer.
51 år gammel kvinne med alvorlig bulløs hudsykdom. Hun behandles for dette med prenisolon og immurel. Hun ble nå innlagt akutt med høy feber og svært dårlig AT og dør etter kort tid på sykehuset. Rtg thorax like før hun døde viste flekkvise lungeinfiltrater. Slike infiltrater ble også påvist ved obduksjonen. Snitt fra ett av infiltratene. Studer lungeparenkymet. På hvilke måter er lungeparenkymet patologisk forandret og hva kan være årsaken til dette?
- Luftholdigheten i lungevevet er svært nedsatt, og i store deler av snittet finnes ingen luftfylte områder.
- De lyse oppklaringene som finnes i snittet, skyldes respiratorbehandling, som har gitt et traume i form av sprukne alveoler.
- I dag gis mer skånsom respiratorbehandling, nettopp for å forhindre dette.
- Med større forstørrelse sees det at arkitekturen i lungevevet stort sett er bevart, men at alveolene er utfylt av store mengder leukocytter av typen nøytrofiler.
- Det sees også eksudat, erytrocytter og alveolemakrofager, og noen steder er alveolestrukturen utydelig, som uttrykk for betydelig vevsskade.
- Det sees også flere bronkioleprofiler i snittet, med lumen fylt opp av avstøtt sylinderepitel og nøytrofiler.
- Fordi det sees affeksjon av bronkier klassifiseres tilstanden som bronkopneumoni - det vanligste mønsteret ved bakteriell pneumoni.
8 år gammel gutt med tidl. påvist T-celle defekt og svikt i det humorale immunforsvaret. Han hadde fra tidlig barnealder hatt alvorlige infeksjoner. Han hadde nå for 5 dager siden fått vannkopper med betydelige utbrudd, til dels med hudblødninger. Han ble innlagt akutt pga tiltagende pustebesvær og døde kort tid etter. Ved obduksjonen var det væske i begge pleurahuler og lungene hadde økt konsistens. Studer snittet og beskriv de patologiske forandringene i lungevevet.
- Lungenes grunnstruktur er bevart, med tydelige alveolesepta i hele snittet.
- Imidlertid er alveolesepta breddeforøkt, med økt antall leukocytter, som sees å være lymfocytter med små mørke kjerner.
- Det foreligger altså en interstitiell pneumoni, forenlig med viral infeksjon.
- Mange steder sees det at lumen i alveoler er utfylt av et lyserødt proteinholdig cellefattig eksudat og alveolære makrofager.
- Væske i alveolene er uvanlig ved interstitiell pneumoni, men sees ved denne fatale infeksjonen.
48 år gammel mann som 6 år tidligere ble laserbehandlet for endobronkial tumor i venstre lunges apikale underlappssegment. Senere årlige kontroller har vært uten anmerkning. Nå tilkommet tumor med samme lokalisasjon og det gjøres derfor segmentreseksjon av lungen og uttak av lokale lymfeknuter. Problemstilling: Residiv? Lungecancer med metastaser? Studer snittet. Hvilken type av patologisk forandring foreligger?
- Med liten forstørrelse sees snitt fra en bronkus med brusk i veggen, og en stor og tilsynelatende homogen tumor som fyller opp mye av lumen.
- Tumor sees å være velavgrenset og kledd av bronkialslimhinne, og det gjenværende lumen i bronkien er fylt opp av slim.
- Med større forstørrelse sees det at tumor består av øyer av tumorceller omgitt av bindevevsdrag med kar og fokal infiltrasjon av lymfocytter.
- Selve tumorcellene er små med sparsom mengde cytoplasma og har små ensartede kjerner med svært lite størrelsesvariasjon og én liten nukleolus hver, altså liten pleomorfi.
- Det sees enkelte nekroser, men ingen mitoser.
- Tumorcellene vokser i kjertellignende strukturer, såkalte rosetter.
- Bildet er forenlig med den benigne endokrine tumoren typisk karsinoid, som også var diagnosen på den opprinnelige tumoren.
- Diagnosen ble bekreftet immunhistokjemisk.
- Den andre formen for karsinoid, atypisk karsinoid, som har større grad av pleomorfi, nekrosetendens og malignitetspotensial.
- Denne karsinoide tumoren ser helt identisk ut med den tilsvarende tumoren (nevroendokrin tumor) i tynntarmen, men er langt mer benign, som er avgjørende for pasienten.
66 år gammel mann med 50 års røykehistorie. Nå tiltagende kronisk hoste og tungpustenhet. Utredning viste stor tumor i høyre lunge og hele lungen ble fjernet. Ved u.s. av resektatet vokste tumor rundt store bronkiegrener helt ut til pleura. Snitt fra tumor med relasjon til bronchus. Studer snittet med tumor og beskriv det du ser. Hvilken type av tumor er dette og hva er utgangspunktet?
- Øverst i snittet sees bronkialbrusk, og det sees intakt bronkialslimhinne som omslutter øyer av tumorvev som utgjør det meste av snittet.
- Mellom øyene sees bindevevsdrag med tette infiltrater av leukocytter, hovedsakelig lymfocytter.
- Selve tumorvevet består av celler med betydelig kjernepleomorfi med tydelige nukleoli og tallrike mitoser.
- I sentrum av øyene sees celler med kraftig rødt cytoplasma som uttrykk for keratinisering.
- I de samme områdene sees også en del nekrotiske celler og kjernefragmenter.
- Lumen i bronkialveggen er kledd av flerlaget cililært epitel som ser normalt ut.
- Et par steder langs epitelet sees imidlertid plateepitelmetaplasi, som illustrerer opphavet til plateepitelkarsinomet.
71 år gammel mann som søker lege pga ufrivillig vekttap og nedsatt AT. Som ledd i utredningen ble det utført rtg thorax som viste tumor i venstre lunges underlapp. Det ble gjort segmentreseksjon av lungen med fjerning av tumor. Snitt fra tumor. Studer snittet med tumor og beskriv det du ser. Hvilken type av tumor er dette?
- Nede til venstre i snittet sees en relativt velavgrenset tumor omgitt av normalt lungevev øverst og til høyre.
- Det sees at tumor er uskarpt avgrenset og infiltrerer det alveolære lungevevet.
- I selve tumorvevet sees det at tumorcellene danner kjertellignende strukturer rundt lyse områder med ujevne striper, som består av slim.
- Epitelcellene som danner kjertelformasjoner har kjerner som varierer i form, størrelse og polaritet.
- Det er sparsomt med mitoser.
- Dette er et slimdannende adenokarsinom med utgangspunkt i sylinderepitelceller i atypisk adenomatøs hyperplasi.
62 år gammel kvinne. Hun har vært mangeårig storrøyker. De sist mnd kjent seg slapp og trøtt med økende hosteplager. Utredning viser tumor i venstre lunges overlapp. Operert med fjerning av ve overlapp. Samtidig uttatte lymfeknuter viste metastaser. Snitt fra operasjonspreparatet. Studer snittet fra tumor. Hvilke type av malign lungetumor er dette?
- To snitt fra samme nivå av tumor er med på objektglasset.
- Begge snittene viser en svært celletett tumor med gjennomvekst inn i en bronkus og uttalt infiltrasjon i omkringliggende vev
- Med stor forstørrelse sees det at tumorcellene er små med svært sparsomt med cytoplasma.
- Cellene ligner på lymfocytter, men skilles fra disse ved at de har mer kantede og ovale kjerner.
- Det sees områder med tallrike mitoser og apoptoser, og andre områder med nekroser.
- Morfologien tyder på at det foreligger et småcellet lungekarsinom, og for å sikre diagnosen gjøres immunhistokjemisk u.s. for flere markører som alle er positive og bekrefter diagnosen.
70 år gammel mann som i flere mnd hadde vært plaget av hoste, den senere tiden har ekspektoratet vært blodig. En dag hostet han opp en vevsbit som han tok med til fastlegen som la den i formalin og sendte den til histopatologisk us. Studer snittet av den innsendte vevsbiten og beskriv de histopatologiske forandringene. Hvilken type av histopatologisk forandring foreligger?
- Det foreligger et tumorvev med lobulært preg.
- Lobuli er bygd opp av epitel avgrenset av bindevevsdrag med minimal betennelse.
- Epitelet er ofte regelmessig kubisk/lav sylindrisk i grensesonen mot bindevevet, såkalt palisadering.
- Epitelcellene er regelmessige i noen lobuli, mer pleomorfe i andre.
- I flere lobuli er det også områder med nekroser.
- Det er kun noen få mitoser.
- Tumor klassifiseres som en atypisk carcinoid pga fokale nekroser og pleomorfi.
- Atypisk carcinoid har et større malignitetspotensiale enn typisk carcinoid, men regnes i utgangspunktet ikke som en malign tumor.
