Farmakologi

Question 1

Hva er farmakokinetikk?

Answer 1

Hva kroppen gjør med substansen:
- Absorpsjon
- Distribusjon
- Metabolisme
- Ekskresjon

Question 2

Hva er farmakodynamikk?

Answer 2

Hva substansen gjør med kroppen
- F.eks. binding til reseptor, enzym, intracellulære endringer som fører til effekt (og bivirkninger)

Question 3

Gi noen eksempler på farmakokinetiske interaksjoner og farmakodynamiske interaksjoner?

Answer 3

• Farmakokinetiske interaksjoner: et middel påvirker omsetningen av et annet middel slik at dette får økt eller redusert plasmakonsentrasjon, med økt eller svekket effekt som resultat. F.eks. kalsium og jern (reduserer opptak av jern), grapefrukt og warfarin (hemming av CYP3A4, mindre nedbrytning av warfarin, økt INR), økt fettvev og svært fettløselige stoffer som diazepam (økt distribusjonsvolum, tregere effekt og økt halveringstid)
• Farmakodynamiske interaksjoner: summasjon av effekt fra ulike legemidler med hver sin virkningsmekanisme. F.eks. alkohol og opioider (økt sedasjon), flere medisiner som fungerer på RAAS (hyperkalemi), ASA og glukokortikoider (magesår). Vanskelig å måle/forutse.

Question 4

Når kan det være aktuelt å gjøre en farmakogenetisk analyse?

Answer 4

• Oppstart av legemidler med smalt terapeutisk vindu, hvor det er kjent at farmakogenetisk variasjon kan ha avgjørende betydning for behandlingsutfallet. F.eks. takrolimus, azatioprin, atomoksetin
• Manglende samsvar mellom dose og serumkonsentrasjon av et legemiddel.

Question 5

Når kan det være aktuelt å gjøre serumkonsentrasjonsmåling?

Answer 5

• Behandling med legemidler med smalt terapeutisk vindu. F.eks. antibiotika som gentamicin, antiepileptika, kreft og immundempende midler
• Vurdering opp mot referanseområde/terapeutisk område. F.eks. de ovennevnte + antipsykotika, antidepressiva, antihypertensiva
• Vurdering av potensielle legemiddelinteraksjoner
• Avvikende terapirespons (terapisvikt eller bivirkninger)
• Vurdering av etterlevelse
• Spørsmål om forgiftning

Question 6

Et legemiddelfirma skal utføre et klinisk forsøk på et legemiddel de ønsker å markedsføre. Hvilke faser må man gjennom her?

Answer 6

1. Fase I
   - Få individer, ikke randomisert, dosebestemmelse
   - Ofte frivillige, unge menn som er forsikret, hvor man tester toksisitet og hvor stor dose man tåler før ubehagelige bivirkninger.
   - Gjøres på egne sentre i EU, hvor legemiddelfirmaene kan kjøpe seg plass.
2. Fase II
   - Tester legemiddelet på et begrenset antall pasienter, kan ha kontrollgruppe
   - Ønsker å finne ut om det er noe hint/indikasjoner til virkning/effekt av legemiddelet. Kan ikke si dette sikkert enda.
   - Surrogate endepunkt: biologisk eller laboratoriemarkør som antas å forutsi et klinisk endepunkt, men som nødvendigvis er det samme som den kliniske effekten. Brukes ofte for å få raskere svar i studier, men krever validering for å vise at de faktisk reflekterer pasientens kliniske utfall. F.eks. BT, Hba1c, LDL-kolesterol.
3. Fase III
   - RCT aktiv mot placebo
   - Bekreftende fase
   - Kliniske endepunkt: direkte mål på hvordan pasienten har det, overlever eller fungerer. Gir et faktisk klinisk utfall som er viktig for pasienten. F.eks. død, hjerteinfarkt, hjerneslag, funksjonstap, smerteforbedring.
4. Fase IV
   - Langtidseffekter, sikkerhet, head-to-head studier
   - Kan intieres av leger med allerede markedsførte legemidler. F.eks. kan man ønske å sammenligne et legemiddel mot et annet. Vi vet allerede at begge legemidlene virker mot placebo (fase III), men ikke hvordan de virker opp mot hverandre mot f.eks. samme sykdom.

Question 7

1. Hva er en bivirkning?
2. Hvem er særlig utsatt for bivirkninger?

Answer 7

1. En skadelig og utilsiktet virkning
   - innenfor godkjent bruksområde
   - utenom godkjent bruksområde, inkludert overdosering, feilbruk, misbruk og feilmedisinering.
   - eksponering i arbeidslivet
2. • Eldre pasienter over 70 år
   • Nyfødte (<1 mnd)
   • Kvinner
   • Pasienter som har opplevd bivirkninger tidligere
   • Pasienter med lever- og/eller nyresykdom
   • Pasienter som behandles med mange legemidler samtidig (polyfarmasi)

Question 8

Du er fastlege og har en pasient som sier hen har bivirkninger av en medisin.
1. Hva er relevante spørsmål for å finne ut om det er en bivirkning?
2. Dersom du etter dette mistenker at det er en bivirkning, hva vil du gjøre videre da?

Answer 8

1. • Er det tidsmessig sammenheng mellom legemiddelbruk og bivirkning/reaksjon? Hvor lenge har pasienten bruk legemiddelet? Når oppstod bivirkninger?
   • Er mistenkt legemiddel seponert? I hvilken grad er pasienten restituert?
   • Er mistenkt legemiddel prøvd på nytt (reeksponering)? Fikk pasienten tilsvarende reaksjon?
   • Brukte pasienten andre legemidler/reseptfrie og naturlegemidler? OBS: dosering, indikasjon, behandlingstid
   • Har pasienten andre sykdommer eller forhold som kan ha betydning?
2. • For pasienten bør man prøveseponere og reeksponere for å se om det kan være bivirkning. Husk at legemiddelet er ute av kroppen etter 5 halveringstider. Kan ta de inn igjen på time og evaluere
   • Behandlende lege eller tannlege SKAL sende melding til Statens legemiddelverk ved mistanke om at bruk av ett eller flere legemidler har ført til a) dødelige eller livstruende (sykehusinnleggelse) bivirkninger, b) bivirkninger som har gitt alvorlige følger, c) uventede eller nye bivirkninger.
   • Gjør dette ved å fylle ut skjema på relis.no.