Allmennmedisin Flashcards
Du er fastlege og har en pasient som har hatt feber over flere uker/feber uten kjent årsak. Hva er viktig elementer å få med i anamnesen?
- Aktuell sykdomshistorie
- Debut, varighet, utvikling
- Febermønsteret: hvordan og når er temperaturen målt? frysning/varmefølelse?
- Andre symptomer: smerter, nakkestivhet, magesmerter, tungpustet, hoste, halsvondt, hud: sår/utslett
- Naturlige funksjoner - Medikamenter
- Tidligere sykdommer: diabetes, leversykdom, kreft
- Eksposisjon: smitte, dyr, SOI, medikamenter
- Vaksinestatus
Hva er hovedkategoriene for årsaker til langvarig feber hos voksne? Nevn noen eksempler innenfor hver kategori.
- Infeksjoner (20-40%): cystitt, abscesser, tannkjøttbetennelse, kronisk sepsis, galleveisinfeksjon, endokarditt, borreliose, tuberkulose, osteomyelitt, tyreoiditt, mononukleose, HIV, klamydiapneumoni, toksoplasmose, malaria
- Kreft (20-30%): leukemi, lymfom, kreft i nyre, tarm, lever, pancrease, ventrikkel, lunge, karsinom, skjelettmetastaser
- Ikke-infeksiøse inflammatoriske sykdommer (10-30%): legemiddelutløst immunsykdom, revmatisk feber, revmatoid artritt, SLE, polymyalgia reumatika, temporalis arteritt, sarkoidose, Crohns, hypertyreose
Du er fastlege og har en pasient med langvarig feber.
1. Hvilke undersøkelser vil du gjøre?
2. Hva slags tilleggsundersøkelser kan være relevante?
- Måle temperaturen
- Vurdere AT
- Vekt
- BT og puls
- RF
- Lete etter årsak til feberen: hud (utslett, sår, petekkier), lymfeknuter, munnhule (tannstatus, slimhinne), hjerte (bilyd, endret hjertetone), lunger (fremmedlyder), abdomen (oppfylninger, forstørret lever, milt, nyre), rektum og underliv (oppfylninger, utflød, blødning), leddhevelser, temporalisarterier (ømhet)
2.
- Blodprøver: Hb, hvite med difftelling, CRP, SR, trombocytter, kreatinin, ALAT, LD, GT, ALP, TSH, Hba1c, serologi (borrelia, Er på EBV, CMV, HIV), immunologi (RF, anti-CCP, ANA, ANCA)
- Urinstix med dyrkning, SOI
- Avføringsprøve til dyrkning, blod
- Rtg thorax
- Videre utredning på sykehus, pakkeforløp ved kreftmistanke
Du er fastlege og en kvinne på 45 år kommer på time for trøtt, sliten og hyppig vannlating. Hva er mulige diagnoser?
- Diabetes: hvor hyppig vannlating, vektnedgang?
- Anemi
- Vitaminmangel
- UVI
- Hypotyreose
- Depressiv tilstand
Hva er risikofaktorer for type 2 diabetes?
- Diabetes i nærmeste familie
- Etniske grupper med økt forekomst av diabetes (Asia, Afrika)
- Overvekt, spesielt abdominal fedme
- Tidligere påvist svangerskapsdiabetes/nedsatt glukosetoleranse/for høy blodglukose
- Kjent PCOS
- Hypertensjon
- Hjerte- og karsykdom (nyoppdaget og etablert)
- Dyslipoproteinemi med lav HDL-kolesterol og høye triglyserider
- Fysisk inaktivitet
- Daglig røyking
- Alvorlig psykisk sykdom
- Obstruktivt søvnapnesyndrom
- Bruk av kortikosteroider
- Høy risiko i risikokalkulator (se bilde)
Hva er behandling av diabetes type 2? Hva er ca. behandlingsmål?
- Livsstilsintervensjon (2-3 mnd): fysisk aktivitet, kosthold, tobakk
- Behandlingsmål: HbA1c rundt 52-53
- Dersom ikke i mål med livsstilintervensjon: 1. Metformin, 2. SGLT2-hemmer, GLP-1-analog, basalinsulin
Du her fastlege og har en pasient med STABILISERT diabetes type 2. Hvor ofte skal de komme til kontroll? Hva gjennomgås på en slik ktrl?
- 2-4 ktrl/år
- Husk NOKLUS årskontroll
- Anamnese: livssituasjon, psykisk helse, problemer relatert til diabetes behandling
- Klinisk u.s.: vekt, livviddemål, BT
- Prøver: fastende blodsukker, HbA1c
- Tiltak: evaluering av behandling og måloppnåelse med pasient, avtale om neste ktrl
Hvem skal ha primærprofylakse for hjerte- og karsykdom? Hva innebærer profylaksen?
- NORRISK-kalkulator m/ røyk, kjønn, alder, BT og total-kolesterol
- Regner ut aldersspesifikke 10-års risikokategorier som oppgis i %, og denne som avgjør om de skal ha behandling
- Behandling består av: antihypertensiva og statiner
- Hva inngår i NORRISK-risikovurdering?
- Hvilke tilleggsfaktorer vil føre til multiplikasjonsfaktor?
- Når skal du behandle uavhengig av risikoberegning?
- Alder, BT, total-kolesterol, røyking
- Se bilde
- Asymptomatisk aterosklerose, f.eks. karforandringer påvist med UL eller annen radiologi
- Redusert AAI
- Øyebunnsforandringer
- Venstre ventrikkel hypertrofi påvist EKG eller ekko
- Tegn til nyreskade (nyrefunksjon, GFR), albuminuri eller albumin/kreatinin ratio)
Når kan det være aktuelt å kartlegge risiko for hjerte- og karsykdom?
- Pasienten ber som en slik vurdering
- Symptomer eller funn indikerer en klart økt risiko
- Det foreligger kjent høyt nivå av en enkelt risikofaktor (f.eks. høyt blodsukker, kolesterol, BT)
- Tidlig hjerte- og karsykdom har forekommet hos nære slektninger.
Du gjør en NORRISK-risikovurdering av en pasient og det viser seg at pasienten har høy risiko (ikke funn på de uavhengige kriteriene). Hva vil du gjøre videre nå?
- Etter en første vurdering bør man vanligvis forsøke å redusere risikoen for sykdom gjennom røykeslutt, kostendringer, økt fysisk aktivitet og vektnedgang.
- Ny vurdering etter 3-12 mnd: dersom liten bedring, kan vurdere behandling av BT og statiner. Obs bør gjøres en 24-timers BT for å fastsette høyt BT.
