Nevrokirurgi Flashcards

1
Q
  1. Hva slags typer hjerneslag har vi?
  2. Hva er risikofaktorer?
A
    • Iskemisk hjerneslag = blokkerer en blodåre, forhindrer blodtilførsel til en del av hjernen; trombose eller emboli
    • Hemorrhagisk slag = ruptur av en blodåre; enten i hjernevevet eller på overflaten av hjernen (subaraknoidalt)
  1. Risikofaktorer:
    - Iskemisk: emboli; atrieflimmer, carotis aterosklerose, trombose; lokalt løsnet pga aterosklerose
    - Blødning: hypertensjon (nr 1); gir oftere sentral og dyp blødning i basalganglier, hjernestammen og cerebellum, cerebral angiopati (f.eks. aneurisme); gir perifere blødninger og oppstår ofte pga aterosklerose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er vanligste årsaker til subaraknoidal blødning?

A

(1. Hodetraume)
2. Aneurismer
3. AV-malformasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er formelen for det cerebrale perfusjonstrykket?

A

MAP-ICP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

En pasient har hatt en subaraknoidalblødning. Hva er komplikasjoner til dette dersom pasienten overlever?

A
  • Sekundært hydrocephalus
  • Vasospasmer (irritasjon av karene, trekker seg sammen)
  • Følger med på dette via ICP, dren og perfusjonstrykket.
  • Kan også få blødning intraparenkymalt ved aneurismer, og dermed få fokale utfall (f.eks. hemiparese dersom blødning inn fra cerebri media.)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

En pasient debuterer med hyperakutt hodepine og du mistenker SAH. CT caput er negativ. Hva kan du gjøre videre for å stille diagnosen dersom du fortsatt tenker at det kan være SAH?

A

Spinalpunksjon (etter minimum 6 t): blod?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er kirurgisk behandling av subduralt hematom?

A

Trepanasjon (borehull): åpner dura, fjerner hematomet og legger inn dren.
- Gir også cycklokapron for å hindre nytt hematom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilken GCS har du dersom du er bevisstløs?

A

3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q
  1. Du har en eldre pasient som debuterer med symmetriske gangvansker. Pas forteller også om urgeinkontinens, og at det har vært litt problemer med å huske ting. Hvilken diagnose bør du tenke på her?
  2. Hvordan vil du utrede?
  3. Behandling
A
  1. Normaltrykkshydrocephalus
    - Ervervet tilstand med patologisk forstørrete hjerneventrikler og normalt trykk i cerebrospinalvæsken.
    - Klassisk symptomtriade: gangvansker (brede, små skritt og bruker mange skritt når de skal snu seg), demens, urininkontinens (men bare 10% har alle 3)
    • Timed Up and Go-test og kognitive tester (samarbeid med geriatri)
    • På nevrologisk u.s: balanseproblemer og gangvansker, for øvrig normale nevrologiske undersøkelsesfunn.
    • MR: hydrocephalus (kommuniserende, altså ikke CSF-obstruksjon)
  2. Behandling
    - Kirurgi: legger inn en varig shunt
    - De fleste blir litt bedre etter innleggelse av shunt: ett hakk bedre, f.eks. fra rullator til staver, eller fra staver til å gå uten hjelpemidler
    - Komplikasjoner shunt-kirurgi: infeksjoner, blødninger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva slags type hydrocefalus finnes?

A

Kommuniserende og ikke-kommuniserende/obstruktiv (tumor, SAH) avhengig av om det er passasje mellom ventrikkelsystemet og subaraknoidalrommet eller ikke.
- = utvidete hjerneventrikler pga. økt mengde intraventrikulær cerebrospinalvæske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er symptomer og kliniske funn ved ervervet hydrocefalus?

A

Klassiske symptomer på forhøyet ICP:
- Hodepine, kvalme, brekninger, nakkesmerter, synsforstyrrelser, dobbeltsyn, svimmelhet, epileptiske anfall, gangvansker
- I alvorlige tilfeller foreligger påvirket bevissthet og hernieringssymptomer

  • Kliniske funn: solnedgangsblikk (blikkparese oppad), stasepapiller og redusert bevissthet, ustødig gange
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er navnet på:
1. A
2. C
3. F
4. H
5. I
6. K
7. M

A

Se bilde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Du er fastlege og har en pasient som får smerter ved gange, og oppgir å ikke kunne gå like langt som før.
1. Hva er to viktige differensialdiagnosene?
2. Hvordan vil du utrede for dette?

A

1.
- Klaudicatio intermittens: perifer arteriell sykdom: smerter i hofte, lår, legg eller fot ved gange, som forsvinner ved hvile
- Spinal stenose: ryggsmerte eller ubehag under gange eller i stående stilling, som stråler ut i sete og ned i lår eller føtter. Ofte forverring av symptomer ved gange i nedoverbakke, og bedring ved å flektere ryggen.
(- Hofteartrose: sjekk bevegeligheten i hofteleddene)

    • Klaudicatio intermittens: inspeksjon av underekstremiteter (arterielle sår?), perifere pulser (fravær av eller svekket puls indikerer perifer arteriesykdom; a. femoralis, poplitea, ADP og ATP + kapillærfylning) evt AAI (<0,9 = perifer arteriell sykdom), måle BT, kartlegge risikofaktorer som røyking og koronarsykdom

Spinal stenose: sjelden funn på nevrologisk u.s., evt noe fremoverlent gange. Bør ta MR.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Når skal du mistenke slag klinisk?

A
  • Plutselig debut
  • Fokalt preg - symptomer fra en bestemt del av hjernen
  • 3/4 har halvsidig parese
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q
  1. Hva kjennetegner TIA?
  2. Hva slags utredning skal de ha?
A
  1. Slagsymptomer som går over på <24 timer, oftest innen første timene
  2. Skal innlegges og samme utredning som hjerneslag
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er typisk funn ved sentral parese, som ved f.eks. hjerneslag?

A

Mer temposvikt enn kraftsvikt! OBS: sjekke tempo; fingerspill etc

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva brukes for å gradere alvorligheten av et hjerneslag?

17
Q

Hva er den beste testen for å diagnostisere små hjerneslag med milde pareser eller kraftsvikt?

A

Strak-arm test: be pas holde armene rett ut med håndflaten OPP + strekke ut fingrene i 10 sek + lukke øynene.

18
Q

Hva er en test du kan be pas gjøre for å fange opp milde slag i pareital/oksipitallappen?

A
  • Legge en gjenstand i hånden til pas og be de beskrive gjenstanden
  • Evt tegne opp siffer i håndflaten og be pasienten gjenta sifrene
19
Q

Hva er typiske symptomer og utfall ved slag i Brocas område i hjernen?

A
  • Motorisk afasi: leter etter ord, klarer ikke uttrykke seg
  • Typiske motoriske utfall: ansiktsskjevhet/facialisparese
20
Q

Hva er typiske symptomer og utfall ved slag i Wernickes område i hjernen?

A
  • Impressiv/sensorisk afasi: snakker usammenhengende, forvirret
  • Typiske utfall: hemianopsi/synsfeltutfall (obs: Dondlers)
21
Q

Hva er typiske symptomer ved slag i bakre kretsløp?

A
  • Svimmelhet 10x
  • Kvalme/oppkast 3x
  • Tinnitus 3x
  • Hodepine 2x
  • Nystagmus
  • Øyemuskelparese (slag i øvre del av hjernestammen)
  • Ataksi-balansevansker (slag i lillehjernen)
  • Heshet/svelgevansker (slag i nedre hjernestamme)
22
Q

Du har en pasient i mottak med akutt oppstått svimmelhet. Hva er viktig å kartlegge og hva slags u.s. kan du gjøre for å komme nærmere dette?

A
  • Kartlegge om det er sentral eller perifer svimmelhet altså hjerneslag eller vestibularisnevritt
  • Kan bruke HINTs
  • Nystagmus: hjerneslag dersom skifter retning, perifer dersom bare til den ene siden
  • HI-test: dersom ikke klarer å holde fokus på nesetippen = perifert, ikke hjerneslag
  • Cover/uncover: vertikal bevegelse av øyet v/hjerneslag
  • Obs: ved hjerneslag har pas ikke balansen.
23
Q

Hva er 2 kontraindikasjoner på trombolyse?

A
  • Antikoagulasjon (marevan, DOAK/NOAK) siste 24-48 timer (platehemmer er ikke KI)
  • BT >185/110 (må senke dette før trombolyse)
24
Q

Hva kan vurderes å gi til pasienter med de mildeste hjerneslagene (NIHSS 0-2) som alternativ til trombolyse?

A

Dobbelt platehemmer: ASA 300 mg og plavix 300 mg

25
Q

Når bør du tenke at det er aktuelt med trombektomi? (ikke nok med bare trombolyse) Hvilken us. må tas før dette?

A
  • Alvorlige nevrologiske symptomer: pareser, afasi, neglekt (NIHSS >8-10)
  • Trombe i stort kar
  • CT + CT angiografi v/<6 timer
  • Dersom >6 timer: CT perfusjon (hjernevev som kan reddes; “penumbra”)
26
Q

Når er det behov for CT perfusjon?

A

Kun ved trombolyse mellom 4,5-9 timer og trombektomi mellom 6-24 timer.

27
Q

Hva er akuttbehandling ved hjerneblødning?

A
  • Opphev antikoagulasjon og gi koagulasjonsfaktorer
  • Senk BT til <140/90
  • Kirurgisk behandling? Generelt skal ikke intracerebrale blødninger opereres. Kan være aktuelt hos yngre med store nevrologiske utfall og hvor utfallene øker på. Aktuelt med kirurgi ved blødninger i lillehjernen pga liten plass infratentroielt (kan klemme på akvedukten og gi hydrocephalus og død; legges inn dren)
28
Q

Hva er noen eksempler på kognitive utfall etter hjerneslag? Dersom du mistenker at en pasient kan være plaget av dette, hva bør de henvises til?

A
  • Neglekt (halvsidig redusert oppmerksomhet)
  • Rom-retningsvansker (vansker med å sette sammen deler til en helhet og å utføre handlinger i rommet)
  • Apraksi (svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger fordi bevegelseselementene er feilaktig valgt og kommer i gal rekkefølge)
  • Den beste vurdering av kognitiv funksjon oppnås ved testing hos nevropsykolog
29
Q
  1. Hva er neglekt?
  2. Hvordan kan du teste for neglekt?
A
  1. Neglekt betyr redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller rommet på den ene siden, vanligvis venstre.
    - Kroppsneglekt: kan ofte glemme å kle ordentlig på den venstre siden av kroppen, og kan komme til å barbere bare halve ansiktet.
    - Visuell neglekt: finner ofte ikke begynnelsen på linjene når de skal lese eller i uttalte tilfeller spiser de bare den delen av middagsporsjonen som ligger til høyre på tallerken.
    • Visuell neglekt: Forenklet versjon av Donders prøve: Pasienten har begge øyne åpne og ser rett på legens ansikt. Legen holder hendene ut i pasientens laterale synsfelt og beveger fingrene først på den ene hånden og deretter på den andre. Hvis pasienten identifiserer korrekt på hvilken side fingrene beveger seg, prøver legen å bevege fingrene på begge hender samtidig. Hvis pasienten da tenderer til bare å rapportere bevegelse på den éne siden, tyder det på visuell neglekt.
  • Kroppsneglekt: undersøke følesansen på hendene hver for seg, og deretter begge hender samtidig.
30
Q
  1. Hva er apraksi?
  2. Hvordan kan du teste for apraksi?
A
  1. Apraksi er svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke kan tilskrives pareser, sensibilitetstap, koordinasjonsforstyrrelser eller tilstander i bevegelsesapparatet.
    - Pasienten har gjerne problemer med rekkefølgen eller utvelgelsen av delprosessene i en sammensatt motorisk sekvens, han har tendens til perseverasjon (stereotyp gjentakelse av én enkelt bevegelse), har vanskeligheter med å komme i gang og vansker med å bruke redskaper.
    - Han kan også ha problemer med å manipulere gjenstander eller å tilpasse grepet etter de behov som oppgaven medfører, og han kan ha lite smidige bevegelser.
    - Apraksi sees oftest ved skader i venstre hemisfære, og da ofte sammen med afasi.
  2. Kan undersøkes ved å be pasienten demonstrere hvordan han utfører en dagligdags aktivitet som f.eks. å gre håret eller pusse tennene.
    - Evt kan man demonstrere den riktige bevegelsen og se om pasienten klarer å imitere.