Nevrokirurgi

Question 1

1. Hva slags typer hjerneslag har vi?
2. Hva er risikofaktorer?

Answer 1

1. • Iskemisk hjerneslag = blokkerer en blodåre, forhindrer blodtilførsel til en del av hjernen; trombose eller emboli
   • Hemorrhagisk slag = ruptur av en blodåre; enten i hjernevevet eller på overflaten av hjernen (subaraknoidalt)
2. Risikofaktorer:
   - Iskemisk: emboli; atrieflimmer, carotis aterosklerose, trombose; lokalt løsnet pga aterosklerose
   - Blødning: hypertensjon (nr 1); gir oftere sentral og dyp blødning i basalganglier, hjernestammen og cerebellum, cerebral angiopati (f.eks. aneurisme); gir perifere blødninger og oppstår ofte pga aterosklerose

Question 2

Hva er vanligste årsaker til subaraknoidal blødning?

Answer 2

(1. Hodetraume)
2. Aneurismer
3. AV-malformasjon

Question 3

Hva er formelen for det cerebrale perfusjonstrykket?

Answer 3

MAP-ICP

Question 4

En pasient har hatt en subaraknoidalblødning. Hva er komplikasjoner til dette dersom pasienten overlever?

Answer 4

• Sekundært hydrocephalus
• Vasospasmer (irritasjon av karene, trekker seg sammen)
• Følger med på dette via ICP, dren og perfusjonstrykket.
• Kan også få blødning intraparenkymalt ved aneurismer, og dermed få fokale utfall (f.eks. hemiparese dersom blødning inn fra cerebri media.)

Question 5

En pasient debuterer med hyperakutt hodepine og du mistenker SAH. CT caput er negativ. Hva kan du gjøre videre for å stille diagnosen dersom du fortsatt tenker at det kan være SAH?

Answer 5

Spinalpunksjon (etter minimum 6 t): blod?

Question 6

Hva er kirurgisk behandling av subduralt hematom?

Answer 6

Trepanasjon (borehull): åpner dura, fjerner hematomet og legger inn dren.
- Gir også cycklokapron for å hindre nytt hematom

Question 7

Hvilken GCS har du dersom du er bevisstløs?

Answer 7

3

Question 8

1. Du har en eldre pasient som debuterer med symmetriske gangvansker. Pas forteller også om urgeinkontinens, og at det har vært litt problemer med å huske ting. Hvilken diagnose bør du tenke på her?
2. Hvordan vil du utrede?
3. Behandling

Answer 8

1. Normaltrykkshydrocephalus
   - Ervervet tilstand med patologisk forstørrete hjerneventrikler og normalt trykk i cerebrospinalvæsken.
   - Klassisk symptomtriade: gangvansker (brede, små skritt og bruker mange skritt når de skal snu seg), demens, urininkontinens (men bare 10% har alle 3)
2. • Timed Up and Go-test og kognitive tester (samarbeid med geriatri)
   • På nevrologisk u.s: balanseproblemer og gangvansker, for øvrig normale nevrologiske undersøkelsesfunn.
   • MR: hydrocephalus (kommuniserende, altså ikke CSF-obstruksjon)
3. Behandling
   - Kirurgi: legger inn en varig shunt
   - De fleste blir litt bedre etter innleggelse av shunt: ett hakk bedre, f.eks. fra rullator til staver, eller fra staver til å gå uten hjelpemidler
   - Komplikasjoner shunt-kirurgi: infeksjoner, blødninger

Question 9

Hva slags type hydrocefalus finnes?

Answer 9

Kommuniserende og ikke-kommuniserende/obstruktiv (tumor, SAH) avhengig av om det er passasje mellom ventrikkelsystemet og subaraknoidalrommet eller ikke.
- = utvidete hjerneventrikler pga. økt mengde intraventrikulær cerebrospinalvæske

Question 10

Hva er symptomer og kliniske funn ved ervervet hydrocefalus?

Answer 10

Klassiske symptomer på forhøyet ICP:
- Hodepine, kvalme, brekninger, nakkesmerter, synsforstyrrelser, dobbeltsyn, svimmelhet, epileptiske anfall, gangvansker
- I alvorlige tilfeller foreligger påvirket bevissthet og hernieringssymptomer

• Kliniske funn: solnedgangsblikk (blikkparese oppad), stasepapiller og redusert bevissthet, ustødig gange

Question 11

Hva er navnet på:
1. A
2. C
3. F
4. H
5. I
6. K
7. M

Answer 11

Se bilde

Question 12

Du er fastlege og har en pasient som får smerter ved gange, og oppgir å ikke kunne gå like langt som før.
1. Hva er to viktige differensialdiagnosene?
2. Hvordan vil du utrede for dette?

Answer 12

1.
- Klaudicatio intermittens: perifer arteriell sykdom: smerter i hofte, lår, legg eller fot ved gange, som forsvinner ved hvile
- Spinal stenose: ryggsmerte eller ubehag under gange eller i stående stilling, som stråler ut i sete og ned i lår eller føtter. Ofte forverring av symptomer ved gange i nedoverbakke, og bedring ved å flektere ryggen.
(- Hofteartrose: sjekk bevegeligheten i hofteleddene)

2. • Klaudicatio intermittens: inspeksjon av underekstremiteter (arterielle sår?), perifere pulser (fravær av eller svekket puls indikerer perifer arteriesykdom; a. femoralis, poplitea, ADP og ATP + kapillærfylning) evt AAI (<0,9 = perifer arteriell sykdom), måle BT, kartlegge risikofaktorer som røyking og koronarsykdom

Spinal stenose: sjelden funn på nevrologisk u.s., evt noe fremoverlent gange. Bør ta MR.