Endokrinologi Flashcards
1
Q
- Hvor ofte bør pasienter med diabetes undersøkes for diabetisk polynevropati? Hva er symptomer?
- Hvilke undersøkelser vil du gjøre som fastlege for å avdekke nevropati og risiko for diabetisk fotsår?
- Hva vil du gjøre med pasienten ut i fra u.s. resultat i 2?
A
- Årlig
- Symptomer: nedsatt følsomhet, nummenhet, prikking, stikking, brennende eller verkende smerte som starter i tær, deretter føtter og legger. - Monofilamenttest (se bilde)
- Vibrasjonsfølsomhetstesting: stemmegaffel settes på den benete delen av stortåens ytterste ledd. Spør pasienten om han kjenner vibrasjon med svarmulighet ja eller nei. Fire ganger på hver stortå = totalt 8 stimuli. Kjenner 0-3 = tyder sterkt på nevropati. 4-6 mulig nevropati. 7-8 nevropati usannsynlig.
- Pulsundersøkelse (ADP, ATP)
- Føttene undersøkes for sår, hard hud (hyperkeratose, kallus) særlig på trykkpunkter, feilstilling; særlig hammertær
- Vurdere andre faktorer assosiert med fotsår: høy alder, kjønn (mann), lengre varighet av diabetes, høy BMI, røyking, alkohol, insulinbruk, nefropati, HbA1c, fotdeformiteter, aleneboende, nedsatt syn, nedsatt AAI og hjerte-karsykdom.
- Ut ifra sårhistorie, fotpulser, monofilament og feilstilling deles pasientene årlig inn i å ha:
- Lav risiko for fotsår: minst 1 puls per fot, og normal monofilament u.s., og ingen fotdeformitet
- Moderat risiko for fotsår: ikke målbar pulser på en fot, eller nedsatt monofilament 6/8 eller færre eller fotdeformitet eller manglende evne til å se eller undersøke egen fot.
- Høy risiko for fotsår: tidligere sår eller amputasjon, eller fraværende pulser på en fot og nedsatt monofilament eller en av de tidligere nevnte og hard (kallus) eller deformitet.
- De med moderat og høy risiko for diabetisk fotsår bør få opplæring i daglig undersøkelse av føttene.
- Pasienter med moderat eller høy risiko for å utvikle fotsår bør få tilpassede fotsenger - eller sko i tilfeller der terapeutiske fotsenger ikke er tilstrekkelig. (Henvisning til spesialist)
- En pasient med diabetes bør henvises raskt til spesialist dersom: sår med infeksjon, sår kombinert med iskemi eller nevropati eller hatt fotsår tidl. og har nå fått nytt sår. Bør også henvises hvis sår nedenfor ankelleddet med varighet >3 uker.
2
Q
Du som fastlege har undersøkt en pasient med diabetes og fastslått at pasienten har moderat eller høy risiko for diabetisk fotsår. Det er anbefalt at de undersøker føttene sine daglig. Hvordan forklarer du pasienten i å gjøre dette?
A
- Obs: eldre eller nedsatt syn; be om assistanse (familie, venner, fotterapeut).
- De bør gå jevnlig til lege, sykepleier eller autorisert fotterapeut med kompetanse på diabetesføtter.
- Bør få informasjonsmateriell
- Observasjon daglig av: sprekker i huden, tørr hud, kallus, sår, deformiteter, områder som kan være utsatt for trykk, endring i farge, fotsopp, sko og fotsenger.
3
Q
Du har en pasient med diabetes nevropati og med mye nevropatiske smerter. Hvilket legemiddel kan de få mot smertene?
A
- Smertefull nevropati og ingen kontraindikasjoner: amitriptylin (trisyklisk antidepressiva) i monoterapi