modul 22 og 23 - fordommer Flashcards
hva er en fordom?
En fordom er en negativ forhåndsdømming av en gruppe og dens enkelte
individer/medlemmer. En fordom er alltid negativ, og de vanligste fordommene er mot andre
religioner og raser, overvektige personer, personer med annen seksuell legning og personer av
motsatt kjønn.
Mennesket har beviste og ubeviste indre holdninger. Dual attitude system referer til eksplisitte
om implisitte holdninger. Eksplisitte holdninger som ligger på en persons bevisthet beskrives
som dynamisk, lettere å endre. Implisitte holdninger regnes som ubeviste, stabile over tid og
vedvarende
hvordan oppstår fordommer?
1.0 Hvordan oppstår fordommer
De fleste mennesker har fordommer mot andre, enten det er bevisst eller ubevisst. Stereotyper forveksles med fordommer, men er ikke det samme da stereotyper ikke nødvendigvis er negative. En stereotype er en generalisering hvor man vil tro at alle briter er høflige, noe som ikke stemmer.
En av de største kildene til fordommer er rasisme og rasediskriminering. Likevel har disse fordommene gått drastisk ned med de siste årene, noe som blant annet kan forklares gjennom at mange kulturer blir mer mangfoldig.
1.1 inn- og utgruppe
Vi mennesker er sosiale dyr og identifiserer oss selv ofte med de vi anser som like oss selv. Dette kalles for en inn-gruppe mens utgruppen defineres som ”de andre”: de har man lite kunnskap til. I dagliglivet ser vi slikt gjennom faddergrupper, fotball lag og vennegjenger. En vil alltid favorisere sin egen gruppe og se på utgruppen som en konkurrent/trussel. Gjennom evolusjon har det å være del av en gruppe hatt stor betydning og man knyttet i tillegg sterkere selvtillit ved å identifisere seg med en gruppe.
Grotte eksperimentet illustrere inn og ut gruppe fenomenet. Han tok med seg en gjeng tenåringsgutter ut i skogen. Han delte guttene i grupper, og lot de har lite
kjennskap til hverandre den første uka. De måtte konkurrere om viktige ressurser som mat og
vann, og vinneren fikk fine premier. Da Sheriff økte kontakten mellom guttene, ble det raskt
konflikt mellom gruppene. Først da de måtte samarbeide om et felles mål, ble konflikten
redusert, vennskap ble dannet og inngruppens styrke ble svakere.
1.3 Oppførsel
Diskriminerende oppførsel er når holdning og atferd ikke alltid henger sammen og man basert på fordommer og stereotyper forskjellsbehandler individer pga. Deres gruppetilhørighet. Rasisme forekommer ofte gjennom å gi svarte elever mer ros, da man forventer mindre av dem, de får færre jobbtilbud og er mer utsatt for politivold i USA. Man så gjennom doll eksperimentet hvordan til og med svarte barn ville diskriminere ”seg selv” og valgte den hvite dukken. Sexisme er fordommer mot menn og kvinner, og er mer utbredt enn rasisme. Stereotypene kan være basert på sannhet, men er ofte overdrevne. Eks med ”women are wonderfull bias”. De eksplisitte fordommene er ofte vanskelig å se, men har blitt målt.
Kilder til fordommer
2.0 Kilder til fordommer
Fordommer kommer fra flere hold, og kan oppstå av ulike grunner. Denne oppgaven vil ta for seg sosiale, kognitive og motivasjonelle kilder.
2.1 Sosiale
En sosial kilde til fordommer kan være status. Status har i årevis vært viktig for mennesker og man kan se så langt tilbake som antikken og slavene. Mennesker med høy status har også en tendens til å se på mennesker av lavere status som mindre intelligente. En annen kilde vil være makt, da disse menneskene kan påvirke andre på en positiv eller negativ måte. En tredje faktor vil være foreldrenes fordommer, og religion. En intens kristen vil være mindre fordomsfull enn en som har påtatt seg religionen. Konformitet spiller også en rolle da man bare sier seg enig og ser ned på ut-grupper.
2.2 Motivasjonelle
Syndebukk teorien går ut ifra at man i nedgangstider har flere fordommer og mer rasehat da man feil plasserer aggresjonen sin. Fordommer oppstår også når man konkurrere mot noen, dette kalles ”realistic group conflict theory”. Man vil da utvikle fordommer mot ut-gruppen fordi man favoriserer sin egen inn-gruppe som man kun gir positive egenskaper. Jo sterkere sosial tilhørighet man har, jo mer fordomsfullt vil man reagere på trusler. Faktorer som øker en slik tilhørighet er minoritet, lav selv-bilde og påminnelse om egen død.
2.3 kognitive
Kognitive fordommer kommer av kognitive skjemaer. Har vi tidligere gjort oss opp en tanke om noe, vil den mest sannsynlig påvirke hvordan vi vil føle i ettertid. Har man hatt en dårlig opplevelse med lærere, vil man utvikle negative fordommer om gruppen, enten bevisst eller ubevisst. Man er også gjerne ”own-race bias” som viser til hvordan man liker de som er like en selv og hvordan man ser mer forskjell på menneskene, eks med ansiktet.
Den fundamentale attribusjonsfeilene er at vi forklarer andres atferd gjennom personlige egenskaper, og vår egen via situasjonen. Det vil si at man vil tro fattige er fattige pga. Dem selv. Man har ”belief in a just world” med andre ord.
Å være bevisst på egen minoritet vil føre til at man er mer oppmerksom på andres atferd og kan føre til selvoppfyllende profetier.
Konsekvenser av fordommer
3.0 Konsekvensene av fordommer
En kan dele konsekvensene inn i fire deler; stereotyper styrer oppmerksomhet og hukommelse, er selv-opprettholdende og selvoppfyllende, samt man vil prestere dårligere.
Stereotyper styrer oppmerksomheten og hukommelsen som vil si at man vil huske virkeligheten i tråd med stereotypene og at hvis man har en fordom vil denne bekreftes.
Stereotyper er selv-oppfyllende som vil si at man vil se bort ifra informasjon som strider imot meningene sine og velge å ikke se de.
Selvoppfyllende profetier viser hvordan man behandler ofrene slik at de møter fordommen, eksempelvis hvis man er frekk mot en liten gutt vil han reagere frekt tilbake.
Man vil også prestere dårligere når fordi man blir bekymret for at man skal bli evaluert basert på negative stereotyper.
hvordan redusere fordommer
Innenfor konfliktløsning finnes det fire C-er og disse kan brukes til å redusere fordommer. De fire C-ene er contact, communication, cooperation og consiliation. Ved å la ulike grupper møtes, bli kjent med hverandre og lære om hverandre via kontakt, kommunikasjon, samarbeid og forsoning, vil fordommene reduseres.
dual attitude system
Dual-attitude system beskriver forskjeller i eksplisitte og implisitte holdninger til det samme
holdningsobjektet. Eksplisitte holdninger anses som bevisste og kontrollerbare, mens implisitte
holdninger anses som ubevisste med en automatisk innvirkning på atferd.
Fordommer er en holdning om forutinntatte vurderinger mot personer og menneskegrupper basert på etnisitet, kjønn, sosial klasse, alder, religion, seksualitet, nasjonalitet, funksjonshemming eller andre
personlige egenskaper. Fordommer anses som en type holdninger som dual-attitude system
kan anvendes på, og det er dermed sentralt å diskutere hvorvidt utviklingen av eksplisitte og
implisitte fordommer er lik.
Studier på eksplisitte fordommer blir typisk utført med spørreskjemaer, mens implisitte
fordommer blir studert ved tester med implisitt assosiasjon. En slik test er Implicit Association
Test, som måler hurtigheten på assosiasjoner mellom ordpar. Testen har mottatt kritikk for
manglende validitet, da forbindelsen mellom implisitte assosiasjoner og implisitte fordommer ikke er tydeliggjort. Imidlertid har testen vært sentral for forståelsen av hvordan rasefordommer og sexisme kan uttrykkes i forbindelse med både eksplisitte og implisitte fordommer.
rasisme
Studier på eksplisitte rasefordommer viser at disse gjennomgår svært hurtige endringer
avhengig av historiske og sosiokulturelle faktorer. Et studie på positive holdninger til giftemål
mellom etnisiteter viste en 4% av amerikanere som var positive i 1950. Studiet ble deretter
utført i 2011, og viste 86% positiv holdning. Dette tyder på svært hurtige endringer i eksplisitte
rasefordommer.
Reduksjonen i eksplisitte rasefordommer impliserer ikke nødvendigvis reduksjoner i implisitte
rasefordommer, som er sentralt for å forstå hvordan dual-attitude system underligger fordommer. Studier på utviklingen av fordommer og diskriminerende atferd tyder på at rasefordommer uttrykkes på mer subtile måter enn før, som impliserer en større rolle for
implisitte rasefordommer.
Et studie utført av Greenwald benyttet Implicit Assocation Test for å måle implisitte
rasefordommer. Studiet viste at 90% av hvite mennesker benyttet lengre tid på å assosiere
svart med positive ord som paradis og fred, enn de brukte på å assosiere hvit med de samme
ordene. Selv om studiet er omdiskutert tyder det på at implisitte rasefordommer fremdeles er
svært utbredt, som kan være en potensiell forklaring på utbredelsen av diskriminerende atferd.
Kritikere har påpekt at skillet mellom eksplisitte og implisitte fordommer muligens ikke er så
tydelig. Imidlertid viser nevropsykologiske studier at de to typene holdninger har ulikt
nevrologisk opphav. Bilder av ut-grupper aktiverer antatt primitive deler av hjernen, slik som
amygdala og insula. Disse ligger trolig utenfor bevisst kontroll, som indikerer at fordommer kan
utarte seg som implisitte fordommer. Mer forskning må til for å avdekke hvilke implikasjoner
utbredelsen av implisitte rasefordommer har for menneskers atferd.
sexisme
Sexisme, som beskriver fordommer basert på kjønnsstereotyper, anses som et viktig emne i
sosialpsykologisk forskning på relasjonen mellom fordommer og diskriminerende atferd.
Kjønnsstereotyper kan inneha ulik grad av nøyaktighet, og kan dermed gi opphav til mer eller
mindre nøyaktige fordommer og de forskjellige kjønnene.
Studier på eksplisitte kjønnsfordommer indikerer en lignende trend som de eksplisitte
rasefordommene; en betydelig reduksjon. Et studie utført i USA viste at de positive holdningene
til kvinnelige presidentkandidater har gjennomgått en betraktelig økning, som indikerer
reduserte eksplisitte fordommer mot kvinner.
Imidlertid har studier på implisitte kjønnsfordommer vist at de fremdeles er svært utbredt.
Dette kan blant annet utvises i form av diskriminerende atferd. Dette er svært sentralt for
forståelsen av hvordan dual-attitude systemet kan påvirke atferd. Selv om den eksplisitte
holdningen til en kvinne kan være positiv, så kan implisitte holdninger være negative og dermed
lede til diskriminerende atferd.
Studier på reaksjoner ved brudd på kjønnsstereotyper indikerer utbredte implisitte
kjønnsfordommer. En rekke studier demonstrerer at mennesker generelt sett retter økt
oppmerksomhet mot kvinner og menn som bryter med stereotypene, potensielt grunnet
fordommer mot et av kjønnene. Studiene illustrerer også vanskeligheten med å måle implisitte
fordommer, der det er vanskelig å danne grunnlag for en korrekt analyse av hvor utbredte disse
fordommene er.
Noen sosialpsykologiske forskere har argumentert for at implisitte kjønnsfordommer kan
underligger diskriminerende atferd i prenatal utvikling. Selv om de eksplisitte fordommene kan
være mangelfulle, kan de implisitte fordommene potensielt produsere en preferanse for
guttebarn. Denne forklaringen er imidlertid svært omdiskutert, og det er usikkert hvorvidt dette
har implikasjoner for valg om å ta abort avhengig av barnets kjønn. Mer forskning må til for å
avdekke hvilke implikasjoner implisitte kjønnsfordommer har for menneskers atferd i ulike
situasjoner.
