kap 1-3

Question 1

Hvordan skal man starte en sosial psykologi oppg? intro

Answer 1

Sosialpsykologi er studiet av mennesker og hvordan de samhandler og interagerer med andre mennesker. Det er denne delen av psykologien som tar for seg det sosiale samspillet mellom individer i grupper, samtidig som man kan definere hvert enkelt individ. En vil si at man fokuserer på mennesket og hvordan det oppfører seg i sosiale settinger.

Question 2

Forklar etterpåklokskap (hindsight bias)

Answer 2

Etterpåklokskap (hindsight bias) = Tendensen til å overdrive, etter å ha fått vite utfallet, ens evne til å ha forutsett hvordan noe utspilte seg. Også kjent som “jeg-visste-det-hele-tiden” bias.

Question 3

Hva er problemet med etterpåklokskap?

Answer 3

1. Et problem med sunn fornuft (og etterpåklokskap) er at vi påkaller den etter at vi kjenner til faktaene. Hendelsesforløp virker mere “åpenbare” og forutsigbare i etterpåklokskapen enn det gjorde på forhånd.
2. Feil i bedømmelsen av fremtidens forutsigbarhet og å huske vår fortid kombinert skaper det vi kaller etterpåklokskap. Det at man har en overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes, du “visste det hele tiden”.
3. Mange av de resultatene man har kommet frem til i psykologi kan virke som allmennkunnskap, etter at du kjenner til resultatet.
4. Karl Teigen (1986) fikk studenter til å vurdere ordtak og deres motsetninger. Når de ble gitt ordtaket “frykt er sterkere en kjærlighet” sa flere at denne stemte, det samme gjorde de som fikk det motsatte ordtaket “kjærlighet er sterkere enn frykt”.
5. “Jeg-visste-det-hele-tiden” fenomenet kan ha uheldige konsekvenser da det er ledene til arroganse - en overvurdering av våre egne intellektuelle evner
6. Løsningen på puslespillet virker mer åpenbar når du har den, enn når du kun sitter med delene.
7. Leger presentert for en rekke symptomer og dødsårsak (hentet fra en obduksjon) vil kunne stille seg spørsmål om hvorfor en rett diagnose ikke ble stilt. Andre leger, som kun ble presentert for symptomene, finner ikke diagnosen så åpenbar. Fra dette kan man diskutere om juryer i en feil-behandlingssak vil bruke lengre tid på avgjørelsen om de blir bedt om å ta et forsyn i steden for i etterpåklokskapens navn?
8. Forskning kan spesifisere omstendighetene der en selvinnlysende allmennkunnskap er gyldig

Question 4

Hva sa Satre om mennesker ?

Answer 4

“We humans are first of all beings in a situation. We cannot be distinguished from our situations, for they form us and decide our possibilities

Question 6

Hva er selvet?

Answer 6

kan sies å
være hvordan en person tenker og ser på seg selv. Hvordan en definerer seg selv.

Question 7

Hva skal en oppg om selvet inneholde?

Answer 7

selv-konseptet

selvet i kulturen

selvet-kunnskap

Question 8

hvorfor studerer man selvet?

Answer 8

Ettersom at det å være menneske består av blant annet det å være en del av ulike grupper, så
ser sosialpsykologer hovedsakelig på mennesket i en sosial gruppe.

En sosial gruppe kan sees
som en gruppe, som deler interesser og felles normer, og som samarbeider sammen for å nå et
eventuelt felles mål.

Men det er ikke bare slik at en kan studere mennesket sammen med andre, og det er også interesse for å se på mennesket som enkelt individ.

Question 9

selvkonseptet

Answer 9

Selv-konseptet omhandler hvordan er person tenker og føler om seg selv. Elementene i selv-konseptet er organisert i selv-skjemaer. Disse mentale representasjon organiserer informasjon, påvirker oppmerksomheten, opplevelser, hukommelsen og bedømmelsen av oss selv og andre. Et individ vurderer andre etter de delene som er sentrale for oss selv, selv om de kan være perifere for den andre.

Vårt fokus på vært eget selv leder til at man har en tildens til å overdrive hvor mye andres oppmerksomhet er rettet mot. Dette kalles spotlight effekten. Videre har forskning vist til at jo mer selv-bevisste man er, desto mer tror individet på transparent illusjonen. Denne illusjonen viser til hvordan man antar at våre mentale tilstander er kjent for andre. Eksempelvis at man tror alle kan se at man er nervøs.

Question 10

Selvet og kultur

Answer 10

• individualisme og kollektivisme
• selvtillitt

Hvordan et individ definerer seg selv kan variere. De to hovedforskjellene er; individualisme preger vesten og kollektivisme preger Østen, deler av Afrika og Latin-Amerika. Individualisme tilsier at individet hovedsakelig har et positivt syn på seg selv og er uavhengig fra andre. Østlige land setter kollektivisme høyere, det vil si å identifisere seg selv med en gruppe.

Et individ med et individualistisk syn vil eksempelvis takke sine egne evner og kunnskap for en god prestasjon, mens et individ med et kollektivistisk syn vil takke foreldrene sine. Dette kommer av at kollektivisme legger mer vekt på tilhørighet enn på personlig utvikling, noe som har blitt presisert gjennom hele barndommen. Som oftest er det hvite, rike menn som er individualistiske men det er fattige, ikke-hvite kvinner som er kollektivistiske. I moderne tid ser det ut som individualisme øker i både vest og øst, noe man ser gjennom økt publikasjoner med ”jeg” form, amerikanske ungdommer rapporterer flere positive syn på seg selv, flere kinesere sier seg enige i ”make a name for yourself” og den stadige økningen i uvanlige navn.

Selvtillit i kollektivisme korrelerer med ”hva andre tenker om meg og min gruppe” mens i individualisme er selvtillit sett på som mer personlig. Japanske studenter fortalte at lykke kom av sosial interaksjon, mens amerikanske studenter assosierte det med god individuell overlegenhet og stolthet.

Question 11

selv-kunnskap

Answer 11

• kjenner oss selv dårligere enn vi tror (eks humør-mandag)
• planning fallacy
• affektive foercasting (impact bias& rosy retrospection og cot-hold empathy gap)

Mye data tyder på at vi kjenner oss selv dårligere enn vi tror, dette betyr ikke at andre er flinkere heller, men at kunnskapen generelt sett ikke er nøyaktig. En vanlig oppfatning er eksempelvis at man er i dårlig humør på mandager, noe studier viser at ikke var korrekt. Dette ledet forskere til å se på hvor god et individ kan forutse egen atferd.

Studier har vist at venner og familie er flinkere til å predikere varigheten av andres romantiske forhold bedre enn en selv. Det samme gjelder med eksamenskarakteren, da læreren ofte predikerer utfallet bedre enn studenten selv. En av de vanligste feilene innen predikasjon er hvor lang til det vil ta å utføre en oppgave, også kjent som planning fallacy. Gjennomsnittlig feil kalkulerer universitets studenter hvor lang tid det vil ta å skrive en bachelor oppgave med hele tre uker.

Mennesker har vist seg å være dårlig på å predikere og huske følelsene sine, samtidig som individer er sterkt emosjonelt styrt. Mennesker sliter med å predikere intensiteten og varigheten av følelser, noe som kommer fram via affective forecasting; et individ sliter med å predikere hvordan man vil reagere. Dette kommer av impact bias, det vil si at man tror intensiteten og varigheten av følelser er større enn i virkeligheten, eksempelvis med å tro at man aldri vil bli lykkelig igjen etter at man får en sykdom, og rosy retrospecion, evnen til å se på fortiden som bedre enn den var. Videre forklarer hot-cold (HC) og cold-hot (CH) empathy gap hvordan mennesker er dårlige til å predikere følelsene sien. HC sier at hvis man er i kald tilstand vil man være dårlig til å predikere hvordan man vil være i varm, eks man drar ut på byen uten kondom. HC er da omvendt, i de forstand at man tror man ville gjort det samme i kald tilstand, noe som fører til at man strider mot egne forutsetninger.

Question 12

selv-analyse

Answer 12

Selv-rapportering er en utroverdig informasjonskilde da mennesker kan lyve, prøve å bekrefte hypotesen, prøve å avvise hypotesen, vil fremstå sosial ønskverdige og er dårlige på å predikere følelser.