kap 8 - feilslutninger Flashcards
Hva skal oppgaven inneholde?
- forutsetinger påvirker tolkninger
- troen på vitner og ikke statestikk (tilgjenglighetsheuristikk og sannsynlighetsfordømmelse)
- Illurosisk korrelasjon
- conforming bias
- illusorisk kontroll (den fundamentale attibusjonsfeilen)
- regression to the mean
- selvoppfyllende profetier
hva kan lede til feilslutninger?
Våre hjelpfulle strategier for å simplifisere kompleks informasjon kan lede oss til feilslutninger.
Hvordan forventinger påvirker mennesker
Mennesker blir påvirket gjennom forventninger i den grad at forventingen påvirker tolkningene. En vil tro at media alltid er imot det en selv tror på, og dette kalles hostile media phenomon. En slik tankegang har blitt illustrert gjennom eks palistinere og israelere. Vår egen oppfatning er bias i den forstand at man mener de man heier på er best, og at alle andre er biased imot oss. Dette gjelder eksempelvis fotballsupportere hvor begge lag mener at dommeren foretrekker det andre laget, noe som ikke kan være tilfelle,
Troen på vitner mer en statistikk
Dette henvender til hvordan mennesker for eksempel blir mer rørt av å se enkelthistorien til et afrikansk barn mer enn å se en video av tusenvis av dem. En slik feilslutning drar media bransjen stor nytte av. Den kommer også til synet ved at mennesker har en tildens til å spørre venner om råd, istedenfor å søke opp statistikker og fakta rundt emne. Tilgjenglighetsheuristikken, en mental snarvei som spiller på sannsynlighet, spiller også en sentral rolle. Denne viser til hvordan mennesker tror det er mer sannsynlig at noe vil skje dersom de kan komme på titalls eksempler. Dette er illustrert gjennom et eksperiment hvor FP ble spurt om det var flest ord som begynte med bokstaven k, eller om det var flere ord som hadde bokstaven k som tredje bokstav. Siden FP kom på flest eksempler som startet på k, da dette er lettere å tenke seg, kom de til feilslutningen om at flest ord starter på k. Videre tar også individer feilslutninger basert på sannsynlighets forsømmelse, det er at man husker grusomme og tragiske hendelser bedre enn ”vanlige”. Dette er grunnen til hvordan mange tror det er mer sannsynlig å dø i et flykrasj, enn av lungebetennelse. Man underestimerer sannsynligheten for dagligdagse hendelser og overestimerer grufulle.
Illusoriske korrelasjoner
Confirmation bias viser til hvordan lekfolk støtter sitt eget syn på verden gjennom å kun se etter bekreftende objekter og hendelser, og ignorer de motsigende. Eksempelvis vil en person med fordommen om at blonde jenter er dumme kun fokusere på de blondinene som viser lite intelligens, og ignorer brunettene som er likedan. Det ligger heller ikke i menneskers natur å lete etter av bekreftelse, selv når det er viktig å lete etter en.
Illusorisk kontroll
Nettsider og kasinoer har tjent seg rike på individers imaginære illusoriske kontroll. Denne årsaken til feilslutning kommer av at mennesker tror de er i kontroll over en situasjon som er styrt av tilfeldigheter. Den fundamentale attribusjonsfeilen kommer til syne via at gamblere viser til situasjonen når de taper penger, og personlige egenskaper når de vinner. Ved tap av kontroll har mennesker illusoriske korrelasjoner for å forklare situasjonen.
Regression to the mean
Dette er et statistisk fenomen som viser til tildenes for ekstreme scorer eller ekstrem oppførsel til å returnere til ens gjennomsnitt. Det sies at de fleste egenskaper er normalt fordelte, eksempelvis gjennom at de fleste er gjennomsnittlig høye og at det kun finnes noen få som enten er ekstremt høye eller ekstremt lave. Når er måling ligger i de ytre endene av normalfordelingen er det mest sannsynlig at scorer ved neste måling vil gå tilbake mot gjennomsnittet. Eksempel på en hendelse er at hvis noen er hyper intelligente vil det være mest sannsynlig at barnet vil være mindre intelligent og nærmere gjennomsnittet.
Selvoppfyllende profetier
Dette viser til hvordan folk oppfører seg i forhold til forventingene sine og at man gjennom måten man behandler forventing objektene på vil føre til at de innfrir forventingene. Dette kom tydelig fram via et skole eksperiment hvor det ble tatt IQ tester av elevene. Videre fortalte forskeren lærerne feilaktig informasjon om hvilke elever som hadde høy intelligens og stort potensielle. Lærene begynte da å oppføre seg annerledes mot disse elevene basert på deres falske test scorer og ved IQ test året etter hadde barna som ble behandlet etter sin ”falske høy IQ” gått opp i faktisk IQ score. Dette gjelder de yngste barna.
Avslutning
Eksperimentene gjort på de overnevnte årsakene til feilslutninger ble ofte gjort på intelligente studenter ved ledende universiteter. Menneskers IQ score korrelerer ikke med deres sårbarhet til disse. En kan være veldig smart og vise til dårlig dømmekraft. Å tenke hard vil ikke engang eliminerer disse feilslutningene. Mennesker former og opprettholder falske oppfatninger som igjen former våre sosiale oppfatninger som vi påvirker andre til å bekrefte. Noen mener at denne ”nakne intelligensen” er et ekstraordinært unøyaktig instrument.