kap 13 - gener, kjønn og kultur Flashcards
Hvordan vil en oppg om kultur, gener og kjønn se ut?
- Kjønn og gener
* women are wonderful bias - Ulikheter blant kjønn
- uavhenigighet vs. tilknytning
- sosial dominans
- aggresjon
- seksuelt
- kultur
* kjønnsroller - evolusjon
- hvorfor kvinner vil ha eldre menn og menn yngre kvinner
- kritikk for hindsight bias
- kultur og biologi
- Kan fungere sammen.
- Gender equality paradox
Hvordan skal man begynne?
Det er mange åpenbare dimensjoner av menneskelig mangfold - høyde, vekt, hårfarge osv. Men for folks selvkonsept og sosiale relasjoner, er de to dimensjonene som betyr mest – og som folk først legger merke til - rase og spesielt kjønn (Stangor & andre). Denne oppgaven vil ta for seg kjønnsforskjellene sosialpsykologisk forskning har funnet mellom menn og kvinner. Deretter vil oppgaven ta for seg hvordan sosialpsykologien kan bidra til å forstå utviklingen av slike kjønnsforskjeller.
Kjønn og gener
Av de 46 menneskelige kromosomene er 45 av de like for både kvinner og menn. Derfor er menn og kvinner like i mange fysiske trekk, slik som å lære seg å gå likt og få tenner likt. Psykologiske trekk slik som vokabular, kreativitet og intelligens er likedan. Kjønnslikheter er store, men det er de få ulikhetene som får mest oppmerksomhet. Ofte får kvinner tilskrevet flere gode egenskaper enn menn, noe som kalles ”women are wonderful bias”. Dette kommer av at kvinner ofte er mindre aggressive og mer omsorgsfulle. Normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, men kvinner har ofte løsere kjønnsforventinger.
2.1 Uavhengighet vs. Tilknytning
Menn vektlegger uavhengighet og søker ofte til større grupper enn kvinner da de vektlegger tilhørighet og trekkes mot mindre grupper. Eksempelvis så leker jenter i mindre grupper enn gutter, pleier personlige relasjoner i større grad, fokuserer mindre på lønn og makt men heller på gode arbeidstider og muligheten til å hjelpe andre når det kommer til yrkesvalg, bruker mer tid på å pleie småbarna og de eldre, samt kjøper 3x så mange gaver og kort, og viser mer empati enn menn.
2.2 Sosial dominans
Alltid og overalt er menn mer dominante enn kvinner, nesten uten unntak. Dette kan ha en sammenheng med at menn er mer impulsive, mer risikotagende og mer autokratisk. Menn prioriterer også å vinne og dominere mer enn kvinner, noe som forklarer hvorfor menn foretrekker som ledere i pressende situasjoner slik som krig. Likevel varierer sosial dominans fra kultur til kultur og mange industrialiserte samfunn bidrar til å krympe kjønnsforskjellene.
2.3 Aggresjon
Menn er også mer fysisk aggressive enn kvinner. Ved aggresjon mener psykologer at det er oppførsel som har intensjon om å skade. Likevel er kvinner like verbalt aggressive som menn, eksempelvis å spre onde rykter.
2.4 Seksualitet
Det er også seksuelle forskjeller mellom kjønnene. Menn har mer og oftere sex enn kvinner, samt med flere mennesker. De har også generelt sett større aksept for avvik, blir lettere opphisset, ser på mer pornografi og tenker oftere på sex enn det kvinner gjør. Dette gjelder også for homofile og lesbiske. Kvinner legger større vekt på sosial forpliktelse og emosjonell nærhet enn det menn gjør, noe som forklarer forskjellene.
Etter å ha sett på disse ulikhetene kan vi videre se på om evolusjonære og kulturelle perspektiver kanskje kan forklare de.
Evolusjons psykologi
Evolusjons psykologien mener at der menn og kvinner hadde ulike tilpasningsutfordringer utviklet de som resultat ulike egenskaper. For å føde og oppdra barn trengte kvinner forpliktelse, det vil si at de ofte var på utkikk etter menn som var rike, mektige, hadde høy status og var eldre. Menn på den andre siden er fra et evolusjonsmessig perspektiv interessert i å spre genene sine og søker derfor mye sex. De ser etter kvinner som kan utføre oppgaven, noe som innebærer at de er unge, friske og attraktive i den forstand at de er fruktbare. Testosteron, det mannlige hormonet, øker maskulin atferd/trekk, eksempelvis har kriminelle personer ofte mer testosteron enn andre menn.
Kritikken av evolusjonspsykologien ligger i det at den driver av etterpåklokskap, det vil si at den forklarer alt men predikerer intet. Som resultater er ikke teorien falsifiserbar, noe som innebærer at teorien ikke kan avkreftes
Kultur
Kjønnsforskjeller har oppgjennom århundrene definert kvinner som den underlegne. Jenter bruker fremdeles i mange land timer på husarbeid og barnepass mens gutter bruker timevis ute å leker. Moderne ektepar har også en tildens til å la menn jobbe med reparasjoner og tungt arbeid mens kvinner lager mat og steller for barna. Dette kalles for kjønnsroller, en forventet oppførsel fra enten kvinne eller mann.
Kjønnsroller variere med kultur og tid, og man ser at kvinner gradvis jobber mot likestilling. Dette viser til at det ikke bare er biologi og evolusjon som definerer kjønnsroller, men at tiden også former de.
Biologi og kultur
En trenger ikke se på de to som konkurrenter. Kulturelle normer påvirker vår oppførsel, men de påvirker ikke alene biologi. Alt sosialt og psykologisk er ultimat sett biologisk; hvis noen sine forventinger påvirker oss er det biologisk. MEN kultur kan fremheve allerede biologisk arv. Eksempelvis har menn gener som gjør de mer aggressive og kulturelle normer forsterker dette.
Biologi og erfaring samhandler når biologiske trekk påvirker hvordan miljøet reagerer. Menn er biologisk høyere enn kvinne og har mer muskler, noe som viser at de vil oppleve livet annerledes fra kvinner. Eller: en kulturell norm sier at menn må være høyere enn deres kvinnelige partner. Hva er grunnen til at det nesten i alle tilfeller er sånn at mannen er høyest? Det kan forklares gjennom både biologi og kultur.
Gener equality paradox finnes i kulturer der menn og kvinner er likestilte har de biologiske forskjellene mer å si, det vil si at hvis kvinner og menn kan velge hvilket som helst yrke vil kvinner velge ”kvinneyrker” slik som sykepleier mens menn vil velge ”manneyrker” slik som brannmann.
