kap 14 - lydighet Flashcards
Hvordan vil man sette opp oppgaven?
- konformitet og asch - m/funn
- lydighet og milegram
- hvorfor
- hvem og hvordan utførte han det
- funn
- forklaring på funn
- kritikk
- hvilke faktorer påvirker lydighet
Konformitet
Sosialpsykologen Salmon Asch forsket på konformitet og hvordan gruppepress påvirker mennesker gjennom et eksperiment hvor FP ble plassert i et rom med andre instruerte ”deltagere” og fikk beskjed om at hun/han var med på en studie om perseptuelle vurderinger og at man skulle avgjøre hvilken av de tre søylene som var lik standard linjen. FP ble plassert slik at de andre deltagerne (de som var en del av det ekte eksperimentet) svarte før dem selv. De første oppgaven gikk relativt bra for seg, og alle ga de åpenbare riktige svarene. Utover eksperimentet begynner de fiktive deltagerne å svare feil på søyle spørsmålene og FP blir utsatt for gruppepress i form av at hun/han mente noe annet enn resten av gruppen.
Funn på konformitet
Funnene fra eksperimentet viser at ¾ av FP var konforme og 37% av alle svar var konforme. Konformitet er en endring i oppførsel eller oppfatninger som er resultat av ekte eller trodd gruppe press. Forklaringen ligger i informasjonell og normativ konformitet, det vil si at FP begynte å tvile på sine egne svar, og at det var kostbart å si imot normen om at en skal være enig med flertallet. Dette resulterte i at FP ga under for gruppepresset, selv om de mente noe annet.
Det fantes ulike variasjoner av eksperimentet hvor man varierte mellom enstemmig grupper vs. En gruppe hvor det var en person utenom FP som også sa seg uenig med gruppen, offentlig vs. Privat (skriftlig) respons og kvinner vs. Menn. Funnene viste at situasjonen påvirker atferd og at det er lettere å si seg uenig når noen andre gjør det samme.
Lydighet og funn
Milgram undersøkte menneskers lydighet ovenfor autoritære personer. Lydighet er en type samsvar som involverer å handle i samsvar med en direkte ordre eller kommando. Milgram annonserte i avisen etter frivillige som kunne delta i et psykologisk forskningseksperiment ved Yale University. Deltakerne fikk opplyst at de skulle delta i et forskningsprosjekt om læring og straff. De to deltagerne, hvorav en av de var en skuespiller, fikk beskjed om å trekke lapp om hvem som skulle være lærer og hvem som skulle være elev. Som planlagt ble skuespilleren eleven og FP ble læreren. Videre ble FP plassert i et rom sammen med en som skulle forestille prosjektlederen for eksperimentet. Her ble vedkommende forklart at man skulle prøve ut om en annen forsøksperson i naborommet husket bedre når vedkommende fikk elektriske støt.
FP ble satt foran en sjokk generator med knapper som rangerte fra 15 til 450 volt med 15 volt økning pr. Knapp. I tillegg var knappene merket ”svakt sjokk”, ”sterkt sjokk” osv. Under 450 volt knappen sto kun XXX. Prosjektlederen fortalte FP med å øke sjokket hver gang eleven ga feil svar.
Hensikten med eksperimentet var å se hvor langt personene var villige til å gå med hensyn til støt – opptil dødelig- før de nektet å fortsette. I rommet ved siden av, hørte de skuespilleren i stadig økende grad gi uttrykk for smerte med hyl og skrik, og at vedkommende ville bort fra det hele. Den som ledet prosjektet, forsøkte å presse folk til å fortsette ved å si ”vennligst fortsett, eksperimentet krever at du fortsetter, det er absolutt viktig at du fortsetter og du har ikke noe annet valg”.
Etter hvert som personen skrek stadig høyere i smerte, og prosjektlederen forsøkte å påvirke til å fortsette, kom deltakerne i en fryktelig stressende situasjon. Skulle de gjøre som de fikk beskjed om, eller skulle de sette seg opp mot en autoritetsperson. De svettet, stammet, skalv og bet negler og viste tydelige tegn på stress og nervøsitet. Noen fikk hysteriske latteranfall. Det oppsiktsvekkende var, at 65 % av alle deltakerne var villige til å gi 450 volt – en dødelig dose. Da skulle skuespilleren i naborommet ikke lenger skrike, men være helt stille
forklaring på funn - lydighet
De oppsiktsvekkende funnene kan forklares gjennom faktorer som ”slippery slope”, sosiale normer, mulighet for ansvarsfraskrivelse og tidspress. ”Slippery slope” er når små forespørsler eskalerer og blir til store, støtt med sjokk var gitt som en sosial norm for situasjonen, FP ble fortalt at prosjektleder var ansvarlig og avgjørelsene om å fortsette måtte tas i løpet av kort tid.
Milgrams eksperiment er gjentatt både av ham selv og av andre etter 1963. Funnene fra den første studien har vist seg å være reproduserbare, men med nasjonale ulikheter.
kritikk mot lydighet eksperimentet
Til tross for at deltakerne ble detaljert debrifet etter eksperimentet, er det blitt kritisert for å være uetisk. Deltakerne opplevde mye stress mens det pågikk, og mange hadde dårlig samvittighet i ettertid fordi de ikke trosset prosjektlederens ordre.
I sitt forsvar poengtere Milgram den viktige lærdommen som hadde kommet fra eksperimentet og minnet kritikere på at han hadde fått en psykiater til å undersøke de 40 som led mest etter eksperimentet. Resultatet var at, til tross for midlertidig stress, hadde ingen blitt skadet.
hva er det som påvirker lydighet?
Milgram undersøkte en rekke faktorer som påvirker lydighet, og fant særlig fire faktorer som påvirket lydighet: distanse mellom deltager og medarbeider, distanse mellom deltager og eksperimentøren, institusjonell autoritet og nærværet til en motstander.
Milgram reduserte lydighetsraten ved å redusere avstanden mellom deltageren og medarbeider, gjorde det slik at eksperimentøren ga ordre over telefonen, flyttet eksperimentet til et mindre prestisjetungt universitet og hadde to andre deltagere som sa imot ordre i rommet.
Studiet tyder at i enkelte situasjoner vil situasjonelle faktorer ha større betydning for atferd en persponlighetsdisposisjoner. Dette har sterkt logisk når det kommer til moderne forskning på ondskapsfulle handlinger, eksempelvis terror.
lærdommen fra begge eksperimenter
Selv anstendige mennesker kan begå grusomme handlinger, er lærdommen.
