Mellommenneskelig overtalelse - kap. 10 Flashcards

1
Q

Pregiving

A

Det er sterke sosiale føringer på å gjøre gjengjeld, hvis noen gjør deg en tjeneste, eller gir deg noe.

Vi får en sterk følelse av plikt, at vi må gjengjelde gaven/tjenesten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn noen typiske tilfeller av Pregiving:

A

Nabotjenesten
– Du hjelper naboen med å male gjerdet, så du kan få hjelp til å bære pianoet opp på loftet

I politikken
– Hvis du gir penger til et politisk parti forventer du å få innflytelse på politikken…?

Vennlighet til salgs
– Hjelpsomme fremmede på gaten som plutselig skal ha betalt

I forretningslivet
– Gaver og tjenester fra forretningsforbindelser, hva forventes i retur?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Pregiving

The liking explination

A

Vi liker mennesker som gir oss noe:

– Vi ser på den som gir oss en gave/gjør oss en tjeneste som gode, vi liker dem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Pregiving

Physical attractiveness explenation:

A

Vi synes de er attraktive (Physical attractiveness explanation). De som “gjør godt” blir sett på som mer attraktive

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Pregiving

The gratitude explenation

A

Vi føler takknemlighet (The gratitude explanation)
– Vi får gode vibber, vi får selv lyst til å gjøre gode ting, gi tilbake

OG HUSK: Vi tillegger attraktive mennesker troverdighet, de får dermed påvirkningskraft på oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Pregiving:

Gjensidighetsnormen (norm of reciprocity)

A

Å motta gaver og tjenester skaper en følelse av å stå i gjeld til noen
– Impression management: Du gjengjelder tjenesten for å ikke å bli oppfattet som en utakknemlig snylter

– Internalized social norm: Du gjengjelder tjenesten fordi det gjør at du føler deg bra med deg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Pregiving

Gjensidighetsnormen - impression management

A

Du gjengjelder tjenesten for å ikke å bli oppfattet som en utakknemlig snylter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Pregiving

Gjensidighetsnormen - internalized social norm

A

Du gjengjelder tjenesten fordi det gjør at du føler deg bra med deg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når funker ikke pregiving?

Perceived ulterior motives explanation

A

Når giveren åpenbart har baktanker med gaven (Perceived ulterior motives explanation)
– Hvis den som gir gaven åpenbart forventer å få noe
tilbake fra deg får gaven mindre effekt, påvirkningskraften blir svekket. (du får en øl av en random på byen = sex)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Warmth appeals

A
Assosiasjon: produktet kobles opp mot positive følelser som
• Familie
• Hygge
• Trygghet
• Nostalgi
• Trygghet
• Omsorg
• Kos
• Rustikk
• Hjemmelaget
• Sjarm
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Warmth appeals:

Ingratiatory Behavior: smiger og smisk 3 typer

A

Smigrende oppførsel: gi komplimenter, fremheve den andre, eksempel:
3. parts strategien, “Ole sa du var hans favorittlærer!”

Meningskonformitet: å si seg enig i andres meninger
eksempel: man er først uenig, men så ”lar man seg overbevise” at den andre har rett

Skryt: Fremstille seg selv i et fordelaktig lys:
Eksempel: ”Jeg skulle gjerne spilt golf med deg , men jeg skal jobbe frivillig for kirkens nødhjelp den helgen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Warmth appeals

Hva skjer når vi smigrer?

A

Økt ”liking”: Smiger fører gjerne til økt “liking” og tiltrekning

Økt likhet: smiger øker følelsen av likhet og samhold

Endret oppførsel: Personen som utsettes for smiger begynner gjerne å leve opp til den positive bildet du tenker av ham/henne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Foot in the door - teknikken

hey baby, can I buy you a drink

A

Hvis du først har sagt ja til en enkel liten forespørsel, er det stor sjanse for at du sier ja igjen…
…. bare denne gangen til en mye større forespørsel

• Den første forespørselen er bare en «oppvarmning», for å få en ”fot innafor”
• Det er den andre forespørselen som er den EGENTLIGE
forespørselen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Foot in the mouth:

A

Hvordan har du det i dag?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor virker foot in the door?

A

Selvbilde-teorien - Self-perception theory (Bem 1972)
• Hvis du gjør noen en liten tjeneste opplever du deg selv som en hjelpsom person.
• Dette selvbildet gjør at du lettere sier ja til den andre, større tjenesten.
• Å være hjelpsom passer med det bildet du nå har av deg selv

Vi har behov for sammenheng. Når du sier ja en gang en det vanskelig å si nei neste gang. Det skaper dissonans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Aktiviseringstriggere (FITD)

A

“Du er så hjelpsom”, “Du er så flink”. Vi er ekstremt svake for disse.

Før vi sier ja gjør vi også en vurdering på om det er noe andre ville gjort. Vi er opptatt av å gjøre som andre. Det er mindre sjanse for at vi sier ja hvis vi tror at andre ville sagt nei.

17
Q

For at Foot In the Door skal fungere må et par ting på plass, hva er disse:

A

 Første forespørsel må være liten nok til at du sier ja, men ikke virke triviell
 Strategien virker best knyttet til en “god sak”
 Det bør ikke være penger eller annen smøring involvert
 Det trenger ikke være samme person som kommer med 1. og 2. forespørsel.
 Merkelapper hjelper (rosa sløyfe, klistremerker osv)
 Hvis du har et tydelig selvbilde og sterk behov for sammenheng er det større sannsynlighet for at du sier ja

18
Q

Door in the face

Kan jeg dra til ibiza? Okai, men hva med hyttetur da?

A

Først stor, så liten.
Etter å ha bedt om noe stort (og forventet at man vil få et nei) kommer samme person med en mer akseptabel forespørsel
• Det er større sannsynlighet for at du godtar den andre forespørselen, når du først har avslått den første.
• Målet er å få deg til å godta den siste forespørselen. Den første er bare for å gjøre deg “mør

19
Q

Hvorfor fungerer door in the face?

  1. Kontrastfenomenet (perceptual contrast phenomenon)
A

I lys av den første forespørselen ser nummer to bra ut

20
Q

Hvorfor fungerer door in the face?

  1. Self presentation explenation
A

Ønsker å se bra ut i andres øyne. Du vil ikke avslå to forslag, da virker du negativ (ekstern motivasjon)

21
Q

Hvorfor fungerer door in the face?

  1. Reciprocal concessons
  2. Guilt-based explanation
    5: Social responsibility position
A
  1. Vi føler vi må gjengjelde “tjenesten”
  2. Følelse av skyld (føler skyld for å si nei første gangen)
  3. Ansvarsfølelse, Du sier ja fordi du føler det er det riktige å gjøre. (intern motivasjon)
22
Q

For at door in the face skal fungere:

A

 Den første forespørselen må være så stor av den avslås, men ikke så stor at den er latterlig
 Den andre forespørselen må være merkbart mindre enn den første
 Strategien fungerer best når det gjelder “en god sak”
 Den andre forespørselen må komme rett etter den første
 Begge forespørslene må komme fra samme person
 DITF fungerer best på personer med en gi-og-ta-personlighet

23
Q

Low-balling

A

Når et tilbud er for godt til å være sant
• Du får et kjempetilbud av selgeren! Reisen du ønsker deg er 3000 kroner billigere enn hos konkurrentene. Men…
• Plutselig er det masse ekstrakostnader
– tilbudet gjelder bare på onsdager, og
– bare hvis du bestiller før kollen 0800, og
– bare hvis du betaler med kort
– osv osv osv

24
Q

Hvorfor fungerer low-balling

A

• Når vi først har forpliktet oss er det vanskelig å trekke seg

• Den er effektiv fordi:
– Vi føler oss psykologisk forpliktet
– Vi føler også forpliktelse overfor selger

25
Q

Bait and switch - taktikk:

A

Du ser et tilbud som virker for godt til å være sant…
• Når du prøver å kjøpe skjorten som er på salg så er det plutselig tomt…
• Du blir overtalt til å kjøpe en dyrere skjorte i stedet
• En vanlig strategi i salg og varehandel:
– “Vi har ikke flere i din størrelse men…”
– “Den modellen er ikke så fin, denne er litt dyrere men mye bedre…
– “Vil du oppgradere billetten?”

26
Q

Low ball vs Bait and switch

A

Low ball: forandrer det opprinnelige tilbudet, eller legger til nye elementer/kostnader
 Vi kjøper det samme produktet, men til en langt høyere pris
 Taktikken fungerer ETTER at vi har blitt psykologisk forpliktet

Bait and switch: innebærer at vi inngår en helt ny deal, eller kjøper et annet produkt enn vi hadde planlagt
 Vi kjøper et annet produkt til en høyere pris
 Vi lokkes inn FØR vi blir psykologisk forpliktet

27
Q

Disrupt then reframe:

A
  • Kom med et utsagn som bryter med det den andre personen forventer/tenker.
  • Så følger du opp med et rasjonelt argument som virker fornuftig og klokt.
  • Dette gjør at den andre personen lettere sier seg enig med deg.
  • Argumentene må gjøres i sammenheng, og følge etter hverandre
28
Q

Disrupt then reframe:

Brudd i tankeprosessen gjør deg sårbar

A

Dette kan også gjøres ved at du avbryter den personen du snakker med, og tolker det de sier slik at det plutselig betyr noe annet
• Det fungerer best når den andre en midt i en argumentasjonsrekke, og er i “flow”
• Et pussig innspill bryter den kognitive tankeprosessen hos din samtalepartner og gjør det vanskelig for henne å komme med motargumenter

29
Q

Fear then relief - taktikken

Soz på Aioki

A

Etter å ha blitt skremt er vi mer mottagelige for påvirkning.
Når vi blir skremt går kroppen inn i en slags overlevelsesmodus, der noen sanser blir sterkere, mens andre sanser går i dvale.

Når frykten avtar oppstår det en periode hvor vi er forvirret og desorientert. Vårt normale forsvarsverk er satt ut av spill, og det er i denne tilstanden er vi mest mottagelige for påvirkning

Bilmekaniker: Oi, dette ser ikke bra ut (frykt), nei var visst bare en løs plugg (lettelse), tilbud på oljeskift, interessert? (forvirret, lettere å si ja)

30
Q

Happiness then disappointment:

A

Skuffelsen setter deg ut av spill.

Du finner en pengeseddel på gaten
 Det viser seg å være reklame
 Rett etterpå er du lettere å påvirke
 Følelsesendringen fra glede til skuffelse gjør at du settes litt ut av spill…

31
Q

Dump and chase:

A

Selger tar ikke nei for et svar
• Hvis kunden avslår vil selgeren bare følge opp med nye spørsmål og nye tilbud
• Feks kan han prute på prisen…
• Eller tilby deg avbetalingsplan…
• Eller kommer med nye, billigere produkter…