Hvorfor studere overtalelse - kap. 1 Flashcards

1
Q

Når startet man å forske på overtalelse?

A

Siden 1940

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor langt tilbake og hvilken tidsperiode kan man spore tilbake til overtalelsestekster?

A

Skrevne tekster om overtalelse kan dateres tilbake til antikke hellas. Startet med at landeiere måtte forsvare sine krav etter å ha mistet eiendom (500 f.kr), det er her vi først møter retorikk = påvirkning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Mye negativitet rundt overtalelse

A

Hitler, Joshua Manson, Osama Bin Laden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Når startet forskningen på propaganda

A

1930 tallet, Propaganda ble i praksis brukt som en betegnelse for misjonsvirksomhet. Navnet på den pavelige administrasjon er senere endret slik at propaganda ikke lenger inngår.

På 1940-tallet ble oppfatningen av ”propaganda” tydelig negativ, og propaganda ble etter hvert erstattet av mer nøytrale begrep som overtalelse, kommunikasjon og informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Positive aspekter ved overtalelse

A
  • Kan hjelpe til med å skape fred mellom nasjoner
  • Kan åpne opp tidligere lukkede samfunn
  • Er helt nødvendig for foundraisers, veldedige organisasjoner og filantroper
  • Kan overtale bilister til å ta på bilbelte
  • Eller overtale folk til å ikke kjøre i beruset tilstand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvor mange påvirkninger opplever vi generelt i løpet av en dag?

A

Mellom 300 - 3000. I gjennomsnitt ser vi over 100 annonser om dagen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Buzz - hva er det?

Buzzfeed er fint eksempel

A

Definisjon: Et rykte eller en rapport
Word of mouth. Den gjennomsnittlige amerikaner kommenterer på ca 60 produkter og tjenester over en uke. 3,3 mill “messages” om dagen genererer en del buzz. Konsumentene blir mer og mer skeptiske til tradisjonell overtalelse (fra politikere, firmaer og reklamer), og stoler mye mer på hva venner og familie sier. WOM er kraftig. Faktisk ikke alltid det bunner ut i sannheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Påvirkning før og nå

A
  • Vi utsettes for mye mer påvirkning enn før
  • Påvirkningen skjer mye raskere enn før (The golden hour/the golden second)
  • Påvirkningen har blitt institusjonalisert
  • Påvirkningen er mer subtil (skjult) og ofte uærlig (feks falske nyheter)
  • Påvirkningen er mer kompleks og upersonlig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Persiveness:

Direkte og indirekte påvirkning

A
  • Buzz marketing (viral) gir mye gratis reklame
  • Word of mouth (WOM) virker mer autentisk, folk stoler mer på andre privatpersoner (feks blogg)
  • Sosiale media gjør det mulig å bruke web-tracking, cookies og sentiment tracking
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Buzz markedsføring (The tipping point, Malcom Gladwell, 2000)

“The law of the few”

A
  • Mener at et fåtall av innflytelsesrike personer kan generere en massiv bølge av støtte rundt en ide, et produkt, brand eller fenomen. Når en melding/beskjed når et visst moment når det et “tipping point” og blir “smittefarlig”
    Malcom Gladwell mente at WOM var som en smittsom sykdom.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Buzz markedsføring (The tipping point, Malcom Gladwell, 2000)

For å komme seg til “the tippingpoint” må et par ting skje først, nummer 1 er Uber influencers. Hva er det?
(Mavens, connectors og salespeople)

A

MAVENS: De riktige folkene må være involvert, altså folk som blir relevante for prosessen (Mavens). Kan være alt fra professjonelle kokker, treningsfreaks, moteguruer, teknologiske nerder etc. De trenger ikke være rike men må ligge litt forran resten. De må være de første i adopsjonsprosessen og være villige til å teste ting før andre. Skal være den ene av ti som forteller hvor de andre ni skal spise og hvordan de skal kle seg.

Connectors: Disse har store sosiale nettverk, og etter å ha lært fra Mavens hva som er det neste store, sprer de dette ordet videre via nettet. Siden sosiale nettverk har en tendens til å være overlappende, kan ting spres fort.

Salespeople: De mottar beskjeden fra “The Connectors” og “selger” den videre inn i sin egen vennekrets. “Du må bare se denne filmen” “Vi må bare teste denne resturanten” etc.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Buzz markedsføring (The tipping point, Malcom Gladwell, 2000)

For å komme seg til “the tippingpoint” må et par ting skje først. Nummer 1 er Uber influencers, nummer 2 er “orchestrating the next big thing. Hva innebærer nr 2?

A

I nr en fikk vi vite at vi trengte de riktige folkene, nummer 2 handler om:
KONTEKST. Det må skje på rett sted og til rett tid. Sosiale nettverk ville ikke vært mulig før det var en “allmenngreie” å ha internett.
STICKINESS: Ideen må være attraktiv og ha en slags naturlig tiltrekning, ellers vil ikke folk fenges av det og snakke videre om det. (Krafttak mot kreft armbåndene - en lett og appelerende måte for folk å vise støtte)
SCALABILITY (Skalerbarhet): Det må være lett å bygge opp produksjon av ideen eller produktet for å møte kravene.
EFFORTLESS TRANSFER: En viral kampanje må utnytte seg av gratis media (Email, linker, likes etc). Desto mer tid, effort eller penger det krever å spre ordet, desto mindre sannsynlig er det at folk deltar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Buzz markedsføring (The tipping point, Malcom Gladwell, 2000)

For å komme seg til “the tippingpoint” må et par ting skje først. Nummer 1 er Uber influencers, nummer 2 er “orchestrating the next big thing. Nummer 3 er Infectious or Inexplicable. Hva innebærer nr 3?

A

Selv om viral overtalelse er megapopulært, er det et svært uforutsigbart og vanskelig fenomen å styre/kontrollere. En viral kampanje er ofte planlagt til å virke uplanlagt, som en form for å vinne genuinitet. Ettersom forbrukerene blir mer vant til denne fremgangsmåten vil den bli mye mindre effektiv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gamefication

A

Noe foreldre har visst om i en årrekke: Ved å gjøre teskjeen om til et fly, får du kid’en til å spise. Den moderniserte metoden av dette er kjent som gamification.
Her benyttes videospill metoder for å engasjere og interessere forbrukere. Vi liker å spille spill og vi liker konkurransen.
Kan også brukes som influence, f.eks overtale folk til å ta trapper istedenfor rulletrappen ved å forvandle trappene til pianotangenter, eller “Hold” appen som var populær for ett år siden på BI, der man fikk poeng og vant “produkter” ved å holde seg unna telefonen i skoletiden.
Negativt om det: Mener at det bagatelliserer aktiviteter som læring, jobbing og deltagelser i sosiale saker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Fire gode grunner til å studere overtalelse:

1. The instrumental function

A

En av hovedgrunnene til å studere overtalelse er for å bli en bedre overtaler selv. Overtalelse bli et instrument. En god overtaler må egentlig være en flink retoriker og kjenne og analysere sitt publikum sånn at man kan tilpasse meldingen til dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Fire gode grunner til å studere overtalelse:

2. The knowledge and awareness function, spørrende sinn ønsker å vite

A

Det vil øke kunnskapen og bevisstheten rundt overtalelsesprosessen. Kunnskap er makt. Et telefonabbonement koster 199 kr , det andre koster 499,-, er det dyre bedre? kommer jeg til å klare meg helt fint om jeg kjøper det billige?

17
Q

Fire gode grunner til å studere overtalelse:

3. The Defensive fuunction, Duck and Cover

A

Er helt elementær. Kan gjøre deg bedre forberedt på overtalelse og ikke like lett påvirkelig. Folk har en tendens til å undervurdere effekten av reklame på dem selv og overvurdere effekten på andre, et fenomen kalt tredjepersons effekten. Ved å studere hvordan og hvorfor overtalelsesforsøk lykkes eller ikke kan man bli en mer kresen forbruker av overtalelse.
(For example, scarcity. The attempted sale of Julia Childs cookbook with the Meryl Streep intro written in it in as opposed to the original/cheaper one on Amazon.)

18
Q

Fire gode grunner til å studere overtalelse:

4. The debunking function (avslørende)

A

“Sunn fornuft” antagelser om overtalelse; Å bevise at noe ikke er sant. Hva er riktig og hva handler ikke om overtalelse. Studien av menneskelig påvirkning kan hjelpe til med å fjerne ulike “sunn fornuft” antagelser og “homespun” forestillinger om overtalelse

19
Q

Vanlig overtalelse (habitual persuasion)

A

Mange personer stoler på denne formen for overtalelse, uavhengig om den er effektiv eller ikke. De blir komfortable med et par strategier og taktikker som de bruker om og om igjen.

20
Q

Third person effect

A

Folk har en tendens til å undervurdere overtalelse mot dem selv og overvurdere overtalelse mot andre

21
Q

Hva er de tre menneskene som er viktige for å påvirke:

A

Mavens, connectors og salespeople

22
Q

Sentiment tracking (følelsesspornig)

A

En prosess for å overvåke og måle sosiale medier for å måle publikumets stemning nesten i sanntid. (tracker ord, ikes etc for å rette kampanjer lettere)

23
Q

En vanlig kritikk/bekymring ved å studere overtalelse?

A

Ved å lære om overtalelse, fostrer vi da manipulasjon/muligheten til å manipulere?

Reddes inn ved at det er et slags verktøy. Akkurat som en hammer. Det kommer an på bruken - kan være svært hjelpsom, enten om du skal bygge et hus til noen i et u-land eller om du vil drepe naboen.