Konformitet og innflytelse i grupper - kap. 6

Question 1

Eksplisitte normer

Answer 1

Er nedskrevet eller snakket om åpent. Veiskilt forteller hvor fort du kan kjøre

Question 2

Implisitte normer (sosiale normer)

Answer 2

Er ikke like offentlig snakket om. Du putter ikke beina på bordet når du er på besøk hos andre, selv om det ikke står nedskrevet noe sted.

Question 3

Normer

Answer 3

• Normer er forventninger som styrer vår oppførsel i grupper
• Normer kan være klare og formelle
- Ikke tekste mens du kjører
- Ikke jukse på eksamen
• Normer kan være underforstått
– Ikke pille seg I nesa på bussen
– Ikke gå helt naken på badestranden
• Det er ikke alltid vi vet at normer finnes, før de brytes
– Er det greit å kysse eksen til bestevennen din?
– Er det ok å bli sammen med eks-kjæresten til søsteren din?

Question 4

Normers betydning:

Answer 4

• Grupper kan straffe dem som ikke følger normene
• Normer er mest styrende i uklare situasjoner
• Normer kan være svært holdbare selv om de fører til dysfunksjonell adferd
– Vinn!, koste hva det koste vil
– Taushets-koder, feks i kriminelle miljøer

Question 5

Asch’s eksperiment

Answer 5

Asch ‘s eksperiment: grupper med syv til ni deltakere satt sammen i et klasserom.
Der fikk de i oppgave å vurdere lengden på flere linjer i forhold til en gitt standardlinje.
Deltakerne skulle vurdere om hver linje var kortere enn, lengre enn eller like lang som standardlinjen.
Alle deltagerne bortsett fra en hadde fått beskjed om å svare feil.

Asch fant at gruppens svar hadde enorm innflytelsen
– 75% av testpersonene sa seg enig med gruppen, som åpenbart hadde feil, minst en gang
– 10% sa seg enig hver gang
– 25% var relativ upåvirket av gruppen

Konklusjon:
Resultatene viser hvilken enorm innflytelse grupper har på noen av oss. Flertallet har ofte rett, selv når de tar feil.

Question 6

Konformitet definisjon:

Answer 6

Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt. Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt.

Question 7

Sherif’s autokinesiske effekt:

Answer 7

I et mørkt rom måtte testpersoner avgjøre hvor
mye en lysprikk flyttet på seg.
• Testpersonene måtte først gjøre eksperimentet
alene, de fleste mente prikken flyttet på seg, og hadde en oppfatning av hvor mye.
• Så måtte de gjøre det samme i en gruppe.

1. To og tre personer ble satt sammen, og de begynte med en gang å tilpasse sin egen norm til gruppens. De som mente prikken hadde flyttet seg to tommer, strakk seg nå til fire osv., i tråd med det resten av gruppen sa.
2. Når de ble spurt etterpå om de ble påvirket av de andre i gruppen sa de fleste nei.
3. Når Sherif testet dem igjen, en og en, hadde de flyttet sin egen norm dit gruppens lå, selv om de nå var alene.
   Konklusjon:
   • Vi er raske til å legge vekk egne vurderinger for å tilpasse oss gruppen
   • Vurderinger vi gjør sammen med andre er holdbare, selv når vi er alene

Question 8

Har størrelsen en betydning på konformiteten?

Social Impact theory: (SIT)

Answer 8

– Den første personen I gruppen tillegges mest innflytelse
• Hvert medlem som kommer til bidrar til å øke
gruppepresset, men de får gradvis mindre innflytelse
• Nummer ni får derfor mindre innflytelse enn
nummer fem

Question 9

Har størrelsen en betydning på konformiteten?

Social influence model: (SIM)

Answer 9

– Det 3. og 4. medlemmene øker presset på å tilpasse seg
– I en gruppe på 3 får man nemlig en minoritet (Minoritet utgjøres av de som er i mindretall, og som utgjør mindre enn 50% av en populasjon eller forsamling. )

Question 10

Har størrelsen en betydning på konformiteten?

Informativ sosial innflytelse:

Answer 10

– Flertallet må jo ha rett?
– Flere hoder tenker bedre enn ett
– Viktigere når vi responderer alene/privat

Question 11

Har størrelsen en betydning på konformiteten?

Normativ sosial innflytelse:

Answer 11

– Ønske om å bli likt, passe inn
– Det er viktigere å passe inn enn å ha rett
– Viktigst når vi responderer i en gruppe

Question 12

Desire for Social Recognition:

Answer 12

Vi aksepteres i samfunnet når vi følger samfunnets normer. Normer varierer fra samfunn til samfunn.

Question 13

Deskriptive normer

Answer 13

Sosiale regler for normal adferd (feks vi klapper etter
konserten, fordi alle andre gjør det).

(De fleste går forbi Frelsesarmeens gryter uten å legge noe i)

Question 14

Injunktive Norms

Answer 14

Regler som sier noe om hva som er passende og upassende oppførsel i gitte situasjoner (vi hvisker på biblioteket fordi det er sånn det skal være i et bibliotek)

(De fleste er positive til at Frelsesarmeen får mange donasjoner.)

Question 15

Sikkerthet i tall mot konformitet:

Answer 15

Å ha en som er enig med deg hjelper deg fra å “følge” mengden. Bevist selv i visuelle situasjoner og om personen som er enig ed deg er visuelt-skadet, så vil støtten fra personen holde deg fra å falle for gruppens mening.

Bare en alliert kan gjøre hele forskjellen
– Å være to på lag reduserer behovet for å følge gruppen med 80%

Question 16

Hvordan stå imot gruppen?

Answer 16

• Sterke holdninger
– Mennesker med sterk moralsk overbevisning
klarer oftere å stå imot gruppepress
- Det er vanskelig for en som står alene å stå i mot
et massivt gruppepress

• Bare en alliert kan gjøre hele forskjellen
– Å være to på lag reduserer behovet for å følge
gruppen med 80%

Question 17

Indoktrinering

Answer 17

Fæle innvielsesritualer. Har bevist seg at de som gjennomgår dette har en tendens til å bli mer lojale og føye seg lettere etter gruppen. Har blitt mye misbrukt.

Hells Angels har hangarounds, buff og innvielsesritualet vårt.

Question 18

Hvordan finner folk på å bli medlemmer i kulter etc?

4 steg.

Answer 18

1. Softening up stage: Rekrutter blir gjerne targeted når de er sårbare (skilsmisse, død etc). De blir gitt oppmerksomhet og kjærlighet. “Love Bombing”.
2. Samsvar: Rekrutten, som nå føler seg elsker og verdsatt begynner å eksperimentere med noe av det de gjør i kulten. (dietter, søvn, fremtoning etc)
3. Internalization: Rekrutten begynner å anse noe av troen og kravene til kulten som mer akkseptable.
4. Consolidation stage: Lojale til kulten og demonstrerer lojaliteten ved å gjøre drastiske valg (slutte i jobben, skille seg etc)

Medlemmer blir så knyttet til kulten at det blir smertefullt å forlate.

Question 19

Identifikasjon:

Answer 19

Skjer når folk samles rundt felles materiale. (holdninger, aktiviteter, ideer, eiendeler etc). Desto mer en person identifiserer seg med en gruppe, desto mer påvirkningskraft har gruppen.

Question 20

Referansegruppe:

Answer 20

En gruppe som har makten til å påvirke gjennom identifikasjon. EN gruppe du beundrer og ønsker å bli som.

Question 21

Gruppetenkning /groupthink

Answer 21

I små grupper forekommer dette når medlemmene er så opptatt av å oppnå generell enighet og være enige med hverandre at de ikke er ueninge når de burde være det.

Question 22

Sterk kultur:

Answer 22

Forekommer når ansatte identifiserer seg så mye med bedriften at de omformer sine verdier til organisasjonen sine.

Question 23

Ethnocentrism:

Answer 23

Kulturen din er den som alle andre burde bli dømt etter, forekommer når personen identifiserer seg for mye med deres egen kultur.

Question 24

Hvor viktig er roller for atferd?

Stanford Prison Experiment

Answer 24

Det ble satt opp et ”fengsel” i kjelleren på psykologiavdelingen. Testpersonene ble gitt rollen som fange eller vokter. Vaktene fikk uniformer, batonger og
solbriller. Fangene fikk frakk med identifikasjonsnummer.
• I to uker ble testpersonene observert. I hvilken grad identifiserte de seg med de rollene de fikk?

• Eksperimentet måtte avlyses etter seks dager. Vaktene brukte fysisk vold for å ydmyke fangene. Fangene ble deprimerte, redde og mange trakk seg.
• Det gikk veldig kort tid før testpersonene identifiserte seg med rollene de hadde fått. Uniformene var en viktig grunn til det.

• Vokterne mistet identitetsfølelsen, identifiserte seg med
gruppen sin og rollen de hadde fått
• Anonymiteten uniformene ga førte til en spredning av ansvar som gjorde det lettere å plage fangene
• Deltagerne gjennomgikk en personlighetsforandring
• 1/3 av vaktene utviklet sadistiske trekk
• Eksperiment viste hvordan en rekke sosialpsykologiske effekter styrer atferden i grupper. Det ble observert en
konformitetseffekt hos begge gruppene. Personer tilpasser adferden etter gruppenormen.

Question 25

Vi oppfører oss annerledes i grupper:

Spredning av ansvar (Diffusion of responsibility)

Answer 25

• Redusert følelse av ansvar, vi føler mindre ansvar for å hjelpe eller gripe inn hvis vi er mange tilstede, feks ved en ulykke eller overfall

Question 26

Vi oppfører oss annerledes i grupper:

Pluralistisk ignoranse (Pluralistic ignorance)

Answer 26

• Et feilaktig inntrykk av hva de andre I gruppen tenker og føler, at de feks. mener at en åpenbar skadelig handling er harmløs (feks drikkeleker)

Question 27

Vi oppfører oss annerledes i grupper:

Bandwagon effekt:

Answer 27

• Bandwagon-effekten går ut på at ens egen etterspørsel etter et gode kan bli påvirket av andres etterspørsel, feks hvis naboen kjøper ny bil, kan du selv bli påvirket til å kjøpe ny bil.

Question 28

Hvorfor oppfører vi oss annerledes i grupper?

1. Group locomotion hypothesis

Answer 28

Du motiveres av å nå gruppens felles mål

Question 29

Hvorfor oppfører vi oss annerledes i grupper?

2. Social comparison theory

Answer 29

Du sammenligner dine handlinger opp mot gruppens

Question 30

Hvorfor oppfører vi oss annerledes i grupper?

3. Consistency theory

Answer 30

Det er vanskelig å være uenig med en gruppe du liker og gjerne vil være en del av

Question 31

Hvorfor oppfører vi oss annerledes i grupper?

4. Epistemological weighting hypothesis

Answer 31

Vet gruppen eller jeg best? Antagelig gruppen….

Question 32

Hvorfor oppfører vi oss annerledes i grupper?

5. Hedonistic hypothesis

Answer 32

Vi gjør som gjengen for å slippe straff og få fordeler

Question 33

Har kjønn noe å si på konformitet?

Answer 33

Kvinner har større sannsynlighet for å “støtte” gruppen enn menn. Analyserte kvinner og menn i en kafeteriakø, hvis personen foran valgte dessert, ville sannsynligheten øke for at menn/kvinnene i testen gjorde det? Ja hos kvinner, nei hos menn.

Hvor attraktiv er mannen? Alene eller beundret av motsatt kjønn? Menn - like attraktiv, kvinner mer attraktiv med motsatt kjønn.

Question 34

Har likemenn noe å si på konformitet? Peer-suasion (likemann)

Answer 34

Presset mot å være lik likemenn starter tidlig. desperat følelse av å skulle passe inn. De som ikke passer inn har en tendens til å havne “utenfor samfunnet” noe som kan føre til depresjon og er nummer en risikoen for tenårings-selvmord.

Question 35

Har personlighet noe å si på konformitet?

Answer 35

De med høy kognitiv kompleksitet (mange mentale konstruksjoner) konformerer i mindre grad enn de med lavere kognitiv kompleksitet.

Folk med høy følt behov for kontroll over eget liv vil reagere negativt på konformitet, kontra de med lite behov for kontroll.

De som har høyt behov for bekreftelse og gruppeidentifikasjon har lettere for å konformere kontra folk uten slike behov. De med høyt behov for bekreftelse og gruppeidentifikasjon er svært opptatt av merker og stiler, kontra de som ikke er det.

Question 36

Noen fellestrekk ved sterke grupper

Answer 36

• Sterke lederskikkelser
• Uniformering, ytre kjennetegn
• Hemmelighold
• Sosiale gode, makt
• Innvielses-riter (Fraternitys, frimurerlosjen, militæret)
• Felles skjebne, samhold
• Hierarki
• Sanksjoner hvis du bryter med normene
• Gruppen krever at du tar avstand til andre, familie, religion osv
• Strenger regler for mat, søvn, bønn
• Regler for omgang og samvær
• Felles «fiende»

Question 37

Sosiale bevis (Social proof) – vi ser på andre hva som
er akseptabel oppførsel:

Flokkmentalitet

Answer 37

”Flokkmentalitet”:
• Våre holdninger til skattejuks avhenger av miljøet vi er i, hvor vi jobber og hvem vi omgås
• Hvordan vi vurderer utroskap kommer an på hva vennene våre mener om saken
• Om vi røyker eller ikke avhenger mye av om vennene våre røyker
• De andre gjør det, da er det sikkert riktig…

Vis meg vennene dine og jeg skal si deg hvem du er….

Question 38

Å bruke flokkmentalitet i påvirkning

Answer 38

When people are free to do as they please, they usually imitate each other.
Det er mange som nyter godt av vår tendens til å ”følge flokken”:
– Bestselger-lister
– Spillelister, feks. Spotify
– Trending topics, twitter osv
– Begrenset opplag, bare tre til hver, kun denne uken
– Trender, moter
– Skiftende “diller” (tatovering, plastisk kirurgi)
– Symbolsk handel, fair trade, økologisk, kortreist
– Og masse mer…

Question 39

Farer ved flokkmentalitet:

Answer 39

• Irrasjonell” flokkadferd, feks på børsen når investorer ikke stoler på egen magefølelse og tar avgjørelser på bakgrunn av det alle andre gjør…?
• Panikk
• Massehysteri
• Pluralistisk ignoranse ( feilvurdering av gruppens tenker og følelser)
• Mobb-adferd

Question 40

Pluralistisk ignoranse:

Answer 40

feilvurdering av gruppens tenker og følelser

Question 41

Vi følger ordre, selv når det strider mot vår egen samvittighet: Millgram

Answer 41

Milgram’s experiment (1974):
• En “elev”, en “lærer” og en forsøksleder skal teste
«forholdet mellom straff og læring».
• Eleven er egentlig skuespiller
• Forsøkslederen er kledd i uniform. og har en streng
og autoritær væremåte.
• “Læreren” gir eleven elektriske sjokk for hvert gale
svar. Dosen ble økt for hvert svar

• “Eleven”, altså skuespilleren, lot som han kjente smerter, ettersom hvor høyt strømmen ble skudd opp
• Når strømmen ble høy nok ropte han at han ville ut av stolen, han orket ikke mer smerte. Men “lærerne” insisterte på at han måtte bli sittende, av vitenskapelige grunner
• Eksperimentet målte egentlig hvor høy strømmen måtte bli før lærerne selv avbrøt eksperimentet

65% (26 av 40) av forsøkspersonene var villige til
å adlyde oppfordringen om høyeste strømstyrke, på tross av at «eleven» åpenbart var sterkt lidende og ba om nåde
• Ingen av forsøkspersonene avbrøt forsøket før 300 volt.
• Ingen av forsøkspersonene ønsket å undersøke eller snakke med «offeret» etter forsøket.

Question 42

Hva kan vi lære av Millgrameksperimentet?

Answer 42

Eksperimentet viser hvor lett vi underordner oss normer
• Gjennom sosialisering lærer vi å adlyde og tilpasse oss. Først i familien, i barnehagen og på skolen. Så i militæret, høyskoler og universitet.
• Du blir møtt med postitive reaksjoner når du “oppfører deg”
• I situasjoner der autoriteten er forankret i en byråkratisk prosess (feks gjennom uniformer), og det står en institusjon ansvarlig for handlingen, er det
sannsynlig at vi følger en ordre, selv om vi oppfatter den som umoralsk, skremmende eller feil.

Question 43

Hengemyrfenomenet (Quagmire Phenomena)

Answer 43

Når vi fortsetter med skadelige/uheldige handlinger og prosesser fordi vi har investert så mye allerede.
• USAs innvovering i Vietnam – klassisk eksempel. Jo lenger den amerikanske hæren var involvert i Vietnam, jo større ble presset for å fortsette. “Vi kan ikke stoppe nå, da vil jo all innsatsen har vært forgjeves.”

Question 44

Likhet og gruppeinnflytelse

Answer 44

Vi er mer villige til å rette oss etter gruppen hvis de
andre gruppemedlemmene er like oss
• Hvis det henger et skilt på hotellet som sier
“majoriteten av gjester som har bodd på dette
rommet har brukt håndklærne flere ganger før
det vaskes», er det mer sannsynlig at også du
bruker håndklærne flere ganger før de vaskes.

Question 45

Usikkerhet og gruppeinnflytelse

Answer 45

Usikre mennesker er raskere til å rette seg etter andres adferd. Dette kan gjøre deg usikker:
• Oppgaven eller situasjonen er ukjent
• Situasjonen er usikker
• Situasjonen er kompleks og vanskelig
• Hvis du er trøtt, sliten eller ruset er du mer usikker enn ellers

Question 46

Tilskuereffekten (Latané & Rodin, 1969)

Answer 46

Hjelper vi til i en krisesituasjon?
Situasjonen:
• Studenter legger merke til at mannen på kontoret
ved siden av faller om, og stønner i smerte.
Ulike scenarioer:
• Situasjon 1: Studenten er alene.
• Situasjon 2: Det er en annen student der (som har fått beskjed om å forholde seg passiv).
• Situasjon 3: To fremmede er til stede

Resultater:
• Situasjon 1: Studenten som var alene grep inn i 70% av tilfellene.
• Situasjon 2: Studenten som var sammen med en passiv student grep inn i 10% av tilfellene.
• Situasjon 3: Minst en av studentene grep inn i 40% av tilfellene
Konklusjon:
• Ved at det er andre til stede oppfatter man sitt eget ansvar som mindre. Når situasjonen er usikker (er det alvorlig? Bør jeg gjøre noe) blir andres handlinger
viktige for dine valg. Hvis din sidemann er passiv kan det få fatale konsekvenser.

Question 47

Deindividualisering (Deindividuation)

Answer 47

En følelse av økt anonymitet der en person ofte som medlem av en gruppe eller gjeng opptrer mer ansvarsløst.
• Du blir mindre selvbevisst
• Du blir mindre opptatt av hva andre synes om deg
• Du blir anonym
• Du lar deg rive med , blir oppjaget og opphisset
• Jo større gruppen er , jo større er risikoen for deindividualisering
Deindividualisering kan føre til antisosial adferd

Question 48

Sosial loffing:

Answer 48

Hvis man skal gjøre noe i en mengde, gjør du virkelig ditt beste da? om du skal dytte en seng med flere andre.
Sosial loffing er en reduksjon i motivasjon og anstrengelse i samarbeid med andre.

Collective effort model: Vi blir late om vi ikke forventer å få noe ut av det.

Free ride effect: Når vi føler at vi kan slippe unna med det så prøver vi alltid å dra nytte av andre sin innsats. De slapper av der andre jobber og de er anonyme og de ikke tror at deres egne anstrengelser vil bli vurdert. De får ikke skylden for en dårlig jobb, men drar de positive belønningene det fører til.

Sucker effect: Forekommer når folk føler at andre tar en “free ride”. I stedenfor å være dritten som gjør alt det tunge arbeidet legger dem seg heller ned på freerideren’s nivå

Question 49

Sosial tilrettelegging:

Answer 49

Tendensen til å prestere bedre når andre er i nærheten. Nærheten til andre har en tendens til å bedre opptredenen din på enkle eller vel-innøvde oppgaver, mens ukjente oppgaver blir “farligere”

Question 50

Persuasive arguments theory

Answer 50

Før du entrer en gruppediskusjon har du ett eller flere argumenter klart som støtter ditt synspunkt. Teorien sier at den siden som har flest og best argumenter er den folk kommer til å rette seg mot

Question 51

Group Polarization phenomenon:

Social comparison theory:

Answer 51

Vi lærer om oss selv ved å sammenligne oss med andre. Flesteparten er gjennomsnittlige, så når man sammenligner egne syn mot andres finner man kanskje ikke store forskjellen. Men fordi folk har lyst til å se seg selv i et positivt lys så ønsker de ikke å være gjennomsnittlig, men bedre enn gjennomsnittet. Derfor, i en situasjon hvor posisjonen deres er lik som andres kan de ha en tendens til å endre posisjon kun for å skille seg ut.

Question 52

Risky shift phenomenon:

Answer 52

Man tar større risiko når man er i en gruppe enn når man er alene. Om det er 1% sannsynlighet for død ved å gjennomføre en operasjon vil en person alene kanskje tillate det, mens i en gruppe ville de tillatt det om det var 50% sannsynlighet.

Question 53

Group Polarization phenomenon:

Answer 53

Grupper gjør at folk blir mer ekstreme i sine avgjørelser. Hvis di er flink til å ta risker vil du ta enda større risikoer i en gruppe, mens motsatt hvis det er motsatt.

Question 54

Ostracism

Answer 54

Utenfor fellesskapet