Eksamen juni 2016 Flashcards
Nevn symptomer ved hypoglykemi (4p)
De adrenerge varslingssymptomene;
- Pasienten opplever føling
- Sultfølelse
- Uro
- Svette
- Hjertebank
Dersom blodglukosen faller ytterligere påvirkes hjernefunksjonen i stadig større grad. Dette utløser de nevroglykopene symptomene;
- Tåkesyn eller tunnelsyn
- Svimmelhet
- Uklarhet
- Bevisstløshet
Beskriv utviklingen av aterosklerose (8p)
- Utviklingen av aterosklerose starter tidlig i livet, og en kan finne aterosklerotiske forandringer hos unge mennesker i den vestlige verden.
- Ved aterosklerose dannes det kolesterol avleiring med inflammasjon i arteireveggen (aterosklerotisk plakk). De aterosklerotiske plakkene kan bli så store at de forårsaker forsnevring av arterien og dermed bidrar til utvikling av iskemi.
- Inflammasjonsprosessen som oppstår i tilknytning til kolesterolansamlingen kan medføre at arterien svekkes og at innsiden av åren skades. Når innsiden av en arterie skades blir det raskt dannet en trombe inne i arterien, som dekker det skadde området. Tromben kan tette de støre arteriene, som koronararterier og hjernearterier. Det utvikles infarkt i det vevet som forsynes av arterien.
- Aterosklerose er en sykdomsprosess som kan gi opphav til lokal trombedannelse. Denne trombedannelsen kan føre til tilstopning i mindre arterier. I større arteirer kan en trombe løsne og emoblisere med tilstopning av perifere kar.
Nevn risikofaktorer for aterosklerose (4p)
- Kjønn
- Gener
- Alder
- Hyperlipidemi (høyt nivå av LDL)
- Hypertensjon
- Tobakksrøyk
- Diabetes mellitus
- Fysik inaktivitet
- Psykisk stress
Beskriv symptomer og funn ved angina pectoris (8p)
Symptomer
- Smerter (angina pectoris) er det klassiske symptomet på iskemi i hjertet
- Et typisk anfall kan oppleves mer som en klem eller som press bak brystbenet (retrosternalt), enn som direkte smerter. Mange pasienter sier det oppleves som en klo eller knyttneve i brystet.
- Smertene stråler opp i halsen og kjeven og ut armene, spesielt venstre arm.
- Smertene øker ved økt oksygenbehov i hjertet, og anfallene med angina pectoris oppstår f.eks. ved fysisk aktivitet
- Smertene opphører når den fysiske anstrengelsen opphører
- Typisk at symptomene opphører når pasienten tar hurtigvirkende nitrater, feks. nitroglyserin
- Oksygenbehovet kan også øke slik at pasienten får angina pectoris hvis hjerterytmen blir rask av andre årsaker, feks. ved stress og i forbindelse ved større måltider når hjertet må pumpe mye blod til tarmen.
- Ved innånding av kald luft vil koronararteriene trekke seg sammen slik at det oppstår iskemi, og mange pasienter opplever økt anginabesvær når det er kaldt i været.
- Ved stabil angina pectoris utløses anginaanfallene ved samme grad av belastning fra gang til gang, de varer like lenge og er like intense, og med lik effekt av nitrater hver gang.
Funn
- Ingen forandringer på elektrokardiogram (EKG) i hvile
- EKG forandringer (ST-senking) kan fremkalles ved belastning, feks. under arbeids-EKG
- Nitrater har god effekt. Gir vasodilatasjon i vener, koronararterier og bidrar til økt blodtilførsel til det iskemiske området, og bidrar til at det diastoliske blodtrykket blir redusert. Noe som minsker hjertets arbeid.
Beskriv behandling ved hjerteinfarkt (8p)
Hensikten med behandlingen er å lindre smerter, begrense infarkets størrelse og forebygge/ behandle komplikasjoner.
Målet er å øke oksygentilførselen til hjertemuskelvevet. Primærmålet er å hjelpe pasienten gjennom den akutte fasen med minst mulig komplikasjoner.
- Pasienten får umiddelbart trombocytthemmende behandling med 300 mg acetylsalisylsyre, feks. albyl E og Aspirin.
- Pasienten bringes raskt til sykehus for akutt PCI (percutan coronar intervensjon)
- Ved er enn 2 timer til sykehus som kan gjennomføre PCI, skal pasienten i stedet få trombolytisk behandling i et forsøk på å åpne arterien. feks. alteplase. Legemiddelet har effekt på koagulasjonssystemet og løser opp både arterielle og venøse tromber.
- Andre legemiddel med effekt på koagulasjonssystemet er de lavmolekylære heparinene, feks fragmin og klexane. Gis for å forebygge nye tromber.
- Pasienten skal være sengeliggende. Komplikasjoner til hjerteinfarkt kan intreffe når som helst i akuttfasen,
og pasienten må overvåkes kontinuerlig - God smertelindring og en avbalansert atmosfære vil kunne redusere pasientens stress og dermed også iskemi i hjertet. Smertestillene behandling med morfin gis intravenøst. For å hindre kvalme forårsaket av smerte, evt. av morfin gis kvalmestillende medikamenter. Feks. zofran.
- Oksygentilførsl
- Pasienter som har fått trombolytisk behandling bør undersøkes med koronarangiografi innen 48 timer.
- Pasienten får glyceroltrinitrat (nitrater) intravenøst ved vedvarende smerte eller tegn til lungestuvning. Nitrater er effektiv behandling som reduserer hjertets arbeid og dermed også iskemi
- Dersom pasienten har rask puls og tilstrekkelig høyt blodtrykk kan betablokkere gis for å redusere hjertets oksygenbehov og risikoen for alvorlige arytmier. Ved tegn til lungestuvning er en forsiktig med å bruke betablokker
- Ved ustabil hjertesykdom er utblokking, PCI, under koronar angiografi en mulighet. I noen tilfeller har pasienter komplisert og alvorlig koronarsykdom som ikke lar seg behandle med PCI. Disse kan bli operert.
Når den akutte behandlingen er over må en forebygge, undervise og veilede pasienten og hans nærmeste. Pasienter får kolesterolsenkende behandling i form av statiner som eksempelvis simvastatin (Zocor). Samt antitrombotisk behandling med acetylsalisylsyre, ofte nok med en dose på 75 mg.
Beskriv årsaker til parkinson sykdom (4p)
- Gradvis tap av dopaminproduserende nerveceller i et område kalt substantia nigra, som ligger i den delen av hjernen som kalles basalgangliene. Basalgangliene er viktige i kontroll av motoriske funksjoner
- Lavt nivå av dopamin fører til kraftig hemming av thalamus slik at det kommer færre bevegelsesimpulser fra hjernebarken til muskelceller
- Årsaken til at de dopaminproduserende cellene dør er uklart, men arvelighet og gener kan ha en viss predisponering
Beskriv symptomer, funn og diagnostikk ved parkinson (8p)
Symptomer og funn
- Sviktende motorisk kontroll
- Tremor (skjelving). Typisk er en langsom tremor i hånden, mest uttalt i hvile
- Rigiditet (stivhet) i kroppen. Mest tydelig i armer og ben.
- Akinesi, betyr vansker med å starte og gjennomføre en viljestyrt bevegelse
- Balanseproblem. Tendens til å lute fremover
- Demensrelaterte symptomer
Diagnostikk
- Ingen blodprøver eller bildeundersøkelser. Diagnosen stilles på bakgrunn av de karakteristiske symptomer og funn ved den kliniske undersøkelse. 2 eller flere av symptomene må være til stede for å få diagnosen parkinson.
Beskriv behandling ved parkinsons sykdom (8p)
- Sykdommen kan ikke kureres. Målet er å bremse utviklingen og samtidig dempe symptomer
Farmakologi
- Levodopa (et forstadium til dopamin som metaboliseres til dopamin i hjernen), er førstevalget og er det mest effektive legemiddel behandlingen. Etter langvarig behandling kan effekten av levodopa avta. Pasienter vil erfare at virkningen av levodopa dosen avtar med økt akinesi om morgenen. Etter hvert hyppige svingninger i den kliniske tilstanden, “on-off fenomener”, og deretter utvikling av ufrivvlige bevegelser i from av dyskinesier
- Mer tilbakeholden med levodopa hos yngre pasienter. Yngre behandles heller med dopaminagonister(stimulerer dopaminreseptorer), selv om de ikke er så effektive som levodopa.
Kirurgisk inngrep med implantering av elektroder i hjernen kan være aktuelt når symptomer ikke kan kontrolleres adekvat medikamentelt
Gjør rede for hva som kjennetegner sykdom hos eldre pasienter (8p)
- Flere sykdommer kan oppstå samtidig. Hos eldre kan sykdom og svikt i et organ eller organsystem føre til svikt i et annet. feks. kan pneumoni lett utløse hjertesvikt med lungestuvning, som kan føre til nedsatt oksygenmetning, som fører til desorientering og forvirring.
- Vanlige følgetilstander av sykdom er forvirring, kognitiv svikt, urininkontinens, obstipasjon, dehydrering, infeksjon, trykksår, venetrombose og legemiddel bivirkninger.
- Når flere sykdommer opptrer samtidig, kan ofte sykdommer fra et organ dempe eller maskere symptomer fra et annet organ. Det endrede symptombildet øker risikoen for feildiagnostisering og feil behandling
- Eldre pasienter har endret symptompresentasjon og symptombilde. Feks. er pneumoni uten feber velkjent. Smerter som er en stor diagnostisk verdi hos yngre kan være fraværende eller uspesifikke hos eldre.
Nevn symptomer ved cancer pulmonalis (lungekreft) (4p)
- Symptomer fra luftveiene: hose, tung pust, blodig ekspektorat, endret respirasjon, smerter ved inspirasjon
Uspesifikke sykdomsplager: nedsatt matlyst, vekttap, lett feber og diffuse smerter
Beskriv hvordan diagnosen cancer pumonalis (lungekreft) stilles (8p)
- I tidlige stadium er det oftest normale funn ved kliniske undersøkelser, og ofte også ved røntgenundersøkelse. Ved metastaser kan pasienten ha hovne lymfekjertler på halsen, samt symptomer knyttet til de organene sykdommen har spredt seg til.
Diagnosen stilles ved;
- Røntgen thorax, CT thorax og øvre abdomen for å vurdere sykdommen og sykdommens utbredelse
- Cytologi kan identifisere kreftcellene og gi grunnlag for typebestemmelse av kreftcellene
- Biopsi av tumor
Gjør rede for ulike behandlingsformer ved cancer pulmonalis (lungekreft) (8p)
- Kurativ behandling avgjøres av spredning og tumorens egenskaper
- Operasjon: Ved ikke-småcellet lungekreft utføres operasjon når det kan gi mulighet for helbredelse. Ved operasjon fjernes den lungelappen eller de lungelappene der kreftsykdommen er. Småcellet lungekreft har som regel metastasert til flere organer ved diagnosetidspunktet så operasjon vurderes.
- Strålebehandling: Effekten av strålebehandling kan enten være at en tumor blir borte, pasienten kureres, eller at tumoren skrumpes og dempes i aktivitet, slik at pasienten får lindring av plagene som tumoren gir, og også livsforlengelse.
- Cytostatika: når en pasient får tilbud om cytostatika er det enten for å oppnå helbredelse eller for å lindre plager av tumoren
- For pasienter med lungekreft er oftest operasjon å foretrekke så langt som mulig. Ved lungekreft gis stålebehandling og cytostatika ved mistanke om gjenværende kreftsykdom. Strålebehandling og cytostatika og / eller glukokortikoider kan også brukes som lindrende behandling hvis tumoren ikke kan fjernes. Ved palliasjon er bivirkninger viktig å ta med i betraktningen
- Palliativ behandling: er en helhetlig behandling som tar sikte på å lindre pasientens smerter, kvalme, pusteproblem, utmattelse, manglende matlyst og angst.