Astma Flashcards
Hva slags sykdom er astma?
Klinisk syndrom med variabel luftstrømsobstruksjon pga. inflammasjon i luftveiene
Beskriv den patofysiologiske årsaken til astma
- Bronkiene forsnevrer under anfall og er derfor en obstruktiv lungesykdom
- Er reversibel pga. variasjon av grad i inflammasjon og obstruksjon
- Inflammasjonen hos en person med astma er kronisk, men symptomene varierer.
Kort og godt det som skjer ved astma;
- Slimhinnene hovner opp
- Slimhinnene produserer mer slim
- Den glatte muskulaturen i luftveiene trekker seg sammen
- Økt luftveismotstand
Patofysiologisk årsak
- Inflammasjon reduserer diameteren i luftveiene.
- Inflammasjonen forårsakes pga;
Allergi
Forurensing
Sigarettrøyk
Virusinfeksjoner
Kald luft
Fysisk aktivitet (Anstrengelsesutløst astma)
- Personer med astma har hyperreaktive slimhinner
Reagerer derfor lettere enn andre på div. stimuli (parfyme, damper, varme, kulde, infeksjoner)
- Når luftveiene er blitt sensitivisert for allergener, danner kroppen spesifikke IgE-antistoffer som sensibiliserer mastceller dersom luftveiene igjen utsettes for samme allergen(husstøvmidd, pollen, dyrehår, muggsopp)
Nevn risikofaktorer for å utvikle astma
Risikofaktorer for å utvikle astma
- Arv
- Arbeidsrelaterte allergener (pelskledde dyr, fiskeprodukter, mel, bygningsmaterialer, sveiserøyk, gasser og kjemikalier)
- Røyking, passiv røyking
- Luftforurensing (arbeid, eksos)
- Dårlig inneklima
- Virusinfeksjoner
Nevn triggerfaktorer som utløser akutt inflammasjon og forverring ved astma
Triggerfaktorer som utløser akutt inflammasjon og forverring
- Allergisk eksposisjon (husstøvmidd, kjæledyr med pels, muggsopp eller pollen)
- Uspesifikke luftveisirritanter (støv) og irriterende gasser (røyk, parfyme)
- Fysisk anstrengelse og hyperventilering, spes. kombinert med kald luft
- Klimatiske forhold, særlig kald og rå luft
- Legemidler: ASA og NSAID-preaparater kan utløse alvorlig astma hos voksne med astma
- Graviditet, hormonelle faktorer
- Stress, psykisk belastning og emosjonelle reaksjoner
Hvordan klassifiseres astma, og hvilke typer finnes
- Astma klassifiseres etter årsaker og alvorlighetsgrad
- Årsak: Allergisk astma, yrkesrelatert astma og anstrengelsesrelatert astma
- Alvorlighetsgrad: intermitterende, mild, moderat og alvorlig
Hva er symptomer på astma?
Symptomer
- Luftvei under ekspirasjon hemmes (luftveisobstruksjon). Pasienten får vansker med å tømme lungene
- Pipende lyd ved ekspirasjon (ekspiratoriske pipelyder)
- Følelse av å ikke få puste – kan føre til angst
- Hoste pga. økt slimproduksjon og frisetting av stoffer som irriterer(histaminer)
- Hevelse i luftveiene er størst når pasienten ligger
- Symptomene varierer - perioder med lite inflammasjon = lite symptomer. Perioder med kraftig inflammasjon = Mye symptomer
Hva er funn ved astma?
- Pipelyder ved auskultasjon
- Forlenget utpust
- Foroverbøyd
- Sammenknepne lepper ved ekspirasjon ved kraftige anfall
o For å unngå kollaps av små luftveisgreiner - Hyperinflasjon – trekker inn mer luft i lungene for å øke den elastiske tilbaketrekningskraften
- Bruk av assesoriske respirasjonsmuskler
- Dyspne
Hva kjennetegner status asthmaticus?
Status asthmaticus – Ved akutt alvorlig astma
Dyspne
Fysisk urolig
Klarer ofte å bare uttale enkeltord om gangen
Klarer ikke å ligge lavt
Må ha hjelp til å reise seg
Sitter foroverbøyd
Pusten er pipende, hvesende (obstruksjonsfysikalia)
RF = over 25/ min
Puls = over 100/ min
Forverret pasient = klarer ikke å opprettholde ventilasjonen
Redusert gassutveksling
CO2-narkose + hypoksi
Fra støyende til stille respirasjon (stille astma)
Forvirret og sløv pasient
Bevisstløs pasient
Livstruende dersom ikke behandles
Forklar kort hvordan astma diagnostiseres
- Hovedsymptomet er tung pust og det er viktig med god sykehistorie
Utelukke hjerteproblemer ved tung pust
Undersøke luftveiene - Samtale med pasienten
Avklare disponerende, medvirkende og utløsende faktorer
Hyppige luftveisinfeksjoner med hoste - kan tyde på astma (nedsatt forsvar)
Diagnosen stilles ved lungefunksjonsmåling, kombinert med testing av reversibilitet og evt. provokasjonsforsøk.
Beskriv spirometri ved diagnostisering av astma
Spirometri - lungefunksjonsmåling
- Ved spirometri får vi et objektivt mål på lungevolum og strømningshastigheten for lufta.
- Pasienten skal først fylle lungene helt, deretter puste ut så kraftig som mulig til lungene føles tomme for luft.
- 20% reduksjon i toppstrømshastighet (PEF) eller mer enn 10% fall i det forserte ekspirasjonsvolumet (FEV1) etter en enkelt arbeidsbelastning – indikerer astma
Belastning kan gjøres på tredemølle eller ergometersykkel
Beskriv provokasjonstest med metakolin ved diagnostisering av astma
Provokasjonstest med metakolin
- Brukes for å fremprovosere bronkial hyperreaktivitet hos disponerte
- Metakolin er et stoff som irriterer luftveiene hos spesielt følsomme personer
- Pasienten skal sitte og puste inn en blanding av luft og metakolin i 2 min, for deretter å ta en ny spirometri. Gjentas 2-3 ganger
- Testen avsluttes med at pasienten inhalerer beta-2-reseptoragonist salbutamol for å normalisere pusten.
- Et fall i ekspirasjonskapasiteten (FEV1) over 20% kan bety at pasienten har astma
Beskriv reversibilitetstest ved diagnostisering av astma
Reversibilitetstest
- Brukes for å se om legemidlene kan redusere symptomene
- Rask reversibilitet
Det blir gjort en spirometri før og etter inhalasjon med et hurtigvirkende legemiddel (beta-2-reseptoragonist)
Personer med reversibel luftveisobstruksjon vil ha en bedring av FEV1 på minst 12% og/ eller mer enn 200 ml luft.
- Sen reversibilitet
Pasienten får et glukokortikoid i tablettform eller som inhalasjonsmedisin
Legemidlet må tas i bruk 1-3 uker før effekten kan testes ved ny spirometri
Bedring i FEV1 på mer enn 500 ml eller 100 L/ min for PEF er diagnostisk for astma
Hva er mål ved behandling av astma?
minst mulig symptomer - unngå akutte forverringer
Beskriv vedlikeholdsbehandling ved astma
Vedlikeholdsbehandling
- Unngå faktorene som utløser eller forverrer astma
-Pasienten skal selv foreta nødvendige justeringer i behandlingen, etter retningslinjer fra legen
Opplæring gis av behandlende lege eller helsepersonell i poliklinikk, evt. opplæring på astmaskoler
Hva retter legemiddelbehandling av astma seg mot?
Behandlingen retter seg mot å;
Redusere muskelspenning i bronkiene
Dempe kronisk inflammasjon
Redusere slimproduksjon
Beskriv virkningen av Adrenerge beta-2-reseptoragonister ved astma
Adrenerge beta-2-reseptoragonister
- Grunnbehandling ved astma
- Reduserer muskelspenning i bronkier
- Hemmer også frigjøring av inflammasjonsfremmende stoffer
- Reduserer ødemdannelse og karpermeabiliteten
- Øker transport av slim ut av luftveiene
Beskriv virkningen av Glukokortikoider ved astma
Glukokortikoider
- Demper den kroniske inflammasjonen
- Kan forbygge anfall og forverring
- Ofte kombinert med adrenerge beta-2-reseptor agonister
- Eget inhalasjonspreparat som inneholder både glukokortikoid og adrenerge beta-2-reseptor agonister – vanlig å bruke
Beskriv virkningen av Leukotrienreseptorantagonister ved astma
Leukotrienreseptorantagonister
- Demper inflammasjon i slimhinner
- Reduserer slimproduksjon
- Har muskelrelakserende virkning i bronkiene
- Kombineres med adrenerge beta-2-reseptoragonister og glukokortikoider hvis ikke virkning av disse er tilfredsstillende
Beskriv virkningen av teofyllin ved astma
Teofyllin
- Relakserer muskulatur
- Stimulerer transport av slim
Forklar hvordan legemiddelregime velges, og beskriv trappetrinnsmodellen
Valg av legemiddelregime ut fra grad av sykdom
- Trappetrinnsmodell for hvor mye medisiner en skal bruke etter graden av symptomer
- Forutsetter at pasienten forstår og gjenkjenner symptomene på økende astma
F.eks. økende hoste om natten
- Må måle PEF hyppig nok til å oppdage forverring av sykdommen
- Viktig å gå ned «trappen» når han har hatt god kontroll over sykdommen en periode på 2-4 mnd.
-Viktig å gå ned ett trinn om gangen. Større risiko for å få nytt astmaanfall dersom en går for fort ned
Beskriv behandling ved akutt astma
Behandling ved akutt alvorlig astma
- Ved mistanke om akutt alvorlig astma = innleggelse på sykehus («rød respons» til 113)
- Behandling så fort som mulig
Høye doser beta-2- reseptoragonister via forstøverapparat
Glukokortikoid intravenøst
I tillegg kan det gis teofyllin intravenøst
- Lege/ helsepersonell med transporten
- Viktig å opptre rolig og berolige pasienten/ pårørende
- Pasienten skal sitte høyt med god støtte, ha rikelig med frisk luft og oksygen via nesekateter eller maske (4-6 L per min)
Beskriv komplikasjoner ved astma
- Kan utvikle seg til akutte alvorlige astmaanfall som kan være dødelig
- KOLS (først og fremst om man har astma og røyker)
Beskriv symptomer ved Intermitterende astma
Symptomer, < 1 gang per uke
Ingen symptomer mellom anfall
Beskriv behandlingstrinn 1 ved astma
Trinn 1:
- Korttidsvirkende beta-2-agonist ved behov
