Astma Flashcards

1
Q

Hva slags sykdom er astma?

A

Klinisk syndrom med variabel luftstrømsobstruksjon pga. inflammasjon i luftveiene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Beskriv den patofysiologiske årsaken til astma

A
  • Bronkiene forsnevrer under anfall og er derfor en obstruktiv lungesykdom
  • Er reversibel pga. variasjon av grad i inflammasjon og obstruksjon
  • Inflammasjonen hos en person med astma er kronisk, men symptomene varierer.

Kort og godt det som skjer ved astma;

  1. Slimhinnene hovner opp
  2. Slimhinnene produserer mer slim
  3. Den glatte muskulaturen i luftveiene trekker seg sammen
  4. Økt luftveismotstand

Patofysiologisk årsak
- Inflammasjon reduserer diameteren i luftveiene.
- Inflammasjonen forårsakes pga;
 Allergi
 Forurensing
 Sigarettrøyk
 Virusinfeksjoner
 Kald luft
 Fysisk aktivitet (Anstrengelsesutløst astma)
- Personer med astma har hyperreaktive slimhinner
 Reagerer derfor lettere enn andre på div. stimuli (parfyme, damper, varme, kulde, infeksjoner)
- Når luftveiene er blitt sensitivisert for allergener, danner kroppen spesifikke IgE-antistoffer som sensibiliserer mastceller dersom luftveiene igjen utsettes for samme allergen(husstøvmidd, pollen, dyrehår, muggsopp)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nevn risikofaktorer for å utvikle astma

A

Risikofaktorer for å utvikle astma

  • Arv
  • Arbeidsrelaterte allergener (pelskledde dyr, fiskeprodukter, mel, bygningsmaterialer, sveiserøyk, gasser og kjemikalier)
  • Røyking, passiv røyking
  • Luftforurensing (arbeid, eksos)
  • Dårlig inneklima
  • Virusinfeksjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevn triggerfaktorer som utløser akutt inflammasjon og forverring ved astma

A

Triggerfaktorer som utløser akutt inflammasjon og forverring

  • Allergisk eksposisjon (husstøvmidd, kjæledyr med pels, muggsopp eller pollen)
  • Uspesifikke luftveisirritanter (støv) og irriterende gasser (røyk, parfyme)
  • Fysisk anstrengelse og hyperventilering, spes. kombinert med kald luft
  • Klimatiske forhold, særlig kald og rå luft
  • Legemidler: ASA og NSAID-preaparater kan utløse alvorlig astma hos voksne med astma
  • Graviditet, hormonelle faktorer
  • Stress, psykisk belastning og emosjonelle reaksjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan klassifiseres astma, og hvilke typer finnes

A
  • Astma klassifiseres etter årsaker og alvorlighetsgrad
  • Årsak: Allergisk astma, yrkesrelatert astma og anstrengelsesrelatert astma
  • Alvorlighetsgrad: intermitterende, mild, moderat og alvorlig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er symptomer på astma?

A

Symptomer

  • Luftvei under ekspirasjon hemmes (luftveisobstruksjon). Pasienten får vansker med å tømme lungene
  • Pipende lyd ved ekspirasjon (ekspiratoriske pipelyder)
  • Følelse av å ikke få puste – kan føre til angst
  • Hoste pga. økt slimproduksjon og frisetting av stoffer som irriterer(histaminer)
  • Hevelse i luftveiene er størst når pasienten ligger
  • Symptomene varierer - perioder med lite inflammasjon = lite symptomer. Perioder med kraftig inflammasjon = Mye symptomer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er funn ved astma?

A
  • Pipelyder ved auskultasjon
  • Forlenget utpust
  • Foroverbøyd
  • Sammenknepne lepper ved ekspirasjon ved kraftige anfall
    o For å unngå kollaps av små luftveisgreiner
  • Hyperinflasjon – trekker inn mer luft i lungene for å øke den elastiske tilbaketrekningskraften
  • Bruk av assesoriske respirasjonsmuskler
  • Dyspne
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner status asthmaticus?

A

Status asthmaticus – Ved akutt alvorlig astma
 Dyspne
 Fysisk urolig
 Klarer ofte å bare uttale enkeltord om gangen
 Klarer ikke å ligge lavt
 Må ha hjelp til å reise seg
 Sitter foroverbøyd
 Pusten er pipende, hvesende (obstruksjonsfysikalia)
 RF = over 25/ min
 Puls = over 100/ min
 Forverret pasient = klarer ikke å opprettholde ventilasjonen
 Redusert gassutveksling
 CO2-narkose + hypoksi
 Fra støyende til stille respirasjon (stille astma)
 Forvirret og sløv pasient
 Bevisstløs pasient
 Livstruende dersom ikke behandles

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar kort hvordan astma diagnostiseres

A
  • Hovedsymptomet er tung pust og det er viktig med god sykehistorie
     Utelukke hjerteproblemer ved tung pust
     Undersøke luftveiene
  • Samtale med pasienten
     Avklare disponerende, medvirkende og utløsende faktorer
     Hyppige luftveisinfeksjoner med hoste - kan tyde på astma (nedsatt forsvar)

Diagnosen stilles ved lungefunksjonsmåling, kombinert med testing av reversibilitet og evt. provokasjonsforsøk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Beskriv spirometri ved diagnostisering av astma

A

Spirometri - lungefunksjonsmåling
- Ved spirometri får vi et objektivt mål på lungevolum og strømningshastigheten for lufta.
- Pasienten skal først fylle lungene helt, deretter puste ut så kraftig som mulig til lungene føles tomme for luft.
- 20% reduksjon i toppstrømshastighet (PEF) eller mer enn 10% fall i det forserte ekspirasjonsvolumet (FEV1) etter en enkelt arbeidsbelastning – indikerer astma
 Belastning kan gjøres på tredemølle eller ergometersykkel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Beskriv provokasjonstest med metakolin ved diagnostisering av astma

A

Provokasjonstest med metakolin

  • Brukes for å fremprovosere bronkial hyperreaktivitet hos disponerte
  • Metakolin er et stoff som irriterer luftveiene hos spesielt følsomme personer
  • Pasienten skal sitte og puste inn en blanding av luft og metakolin i 2 min, for deretter å ta en ny spirometri. Gjentas 2-3 ganger
  • Testen avsluttes med at pasienten inhalerer beta-2-reseptoragonist salbutamol for å normalisere pusten.
  • Et fall i ekspirasjonskapasiteten (FEV1) over 20% kan bety at pasienten har astma
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beskriv reversibilitetstest ved diagnostisering av astma

A

Reversibilitetstest
- Brukes for å se om legemidlene kan redusere symptomene
- Rask reversibilitet
 Det blir gjort en spirometri før og etter inhalasjon med et hurtigvirkende legemiddel (beta-2-reseptoragonist)
 Personer med reversibel luftveisobstruksjon vil ha en bedring av FEV1 på minst 12% og/ eller mer enn 200 ml luft.
- Sen reversibilitet
 Pasienten får et glukokortikoid i tablettform eller som inhalasjonsmedisin
 Legemidlet må tas i bruk 1-3 uker før effekten kan testes ved ny spirometri
 Bedring i FEV1 på mer enn 500 ml eller 100 L/ min for PEF er diagnostisk for astma

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er mål ved behandling av astma?

A

minst mulig symptomer - unngå akutte forverringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Beskriv vedlikeholdsbehandling ved astma

A

Vedlikeholdsbehandling
- Unngå faktorene som utløser eller forverrer astma
-Pasienten skal selv foreta nødvendige justeringer i behandlingen, etter retningslinjer fra legen
 Opplæring gis av behandlende lege eller helsepersonell i poliklinikk, evt. opplæring på astmaskoler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva retter legemiddelbehandling av astma seg mot?

A

Behandlingen retter seg mot å;
 Redusere muskelspenning i bronkiene
 Dempe kronisk inflammasjon
 Redusere slimproduksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv virkningen av Adrenerge beta-2-reseptoragonister ved astma

A

Adrenerge beta-2-reseptoragonister

  • Grunnbehandling ved astma
  • Reduserer muskelspenning i bronkier
  • Hemmer også frigjøring av inflammasjonsfremmende stoffer
  • Reduserer ødemdannelse og karpermeabiliteten
  • Øker transport av slim ut av luftveiene
17
Q

Beskriv virkningen av Glukokortikoider ved astma

A

Glukokortikoider

  • Demper den kroniske inflammasjonen
  • Kan forbygge anfall og forverring
  • Ofte kombinert med adrenerge beta-2-reseptor agonister
  • Eget inhalasjonspreparat som inneholder både glukokortikoid og adrenerge beta-2-reseptor agonister – vanlig å bruke
18
Q

Beskriv virkningen av Leukotrienreseptorantagonister ved astma

A

Leukotrienreseptorantagonister

  • Demper inflammasjon i slimhinner
  • Reduserer slimproduksjon
  • Har muskelrelakserende virkning i bronkiene
  • Kombineres med adrenerge beta-2-reseptoragonister og glukokortikoider hvis ikke virkning av disse er tilfredsstillende
19
Q

Beskriv virkningen av teofyllin ved astma

A

Teofyllin

  • Relakserer muskulatur
  • Stimulerer transport av slim
20
Q

Forklar hvordan legemiddelregime velges, og beskriv trappetrinnsmodellen

A

Valg av legemiddelregime ut fra grad av sykdom
- Trappetrinnsmodell for hvor mye medisiner en skal bruke etter graden av symptomer
- Forutsetter at pasienten forstår og gjenkjenner symptomene på økende astma
 F.eks. økende hoste om natten
- Må måle PEF hyppig nok til å oppdage forverring av sykdommen
- Viktig å gå ned «trappen» når han har hatt god kontroll over sykdommen en periode på 2-4 mnd.
-Viktig å gå ned ett trinn om gangen. Større risiko for å få nytt astmaanfall dersom en går for fort ned

21
Q

Beskriv behandling ved akutt astma

A

Behandling ved akutt alvorlig astma
- Ved mistanke om akutt alvorlig astma = innleggelse på sykehus («rød respons» til 113)
- Behandling så fort som mulig
 Høye doser beta-2- reseptoragonister via forstøverapparat
 Glukokortikoid intravenøst
 I tillegg kan det gis teofyllin intravenøst
- Lege/ helsepersonell med transporten
- Viktig å opptre rolig og berolige pasienten/ pårørende
- Pasienten skal sitte høyt med god støtte, ha rikelig med frisk luft og oksygen via nesekateter eller maske (4-6 L per min)

22
Q

Beskriv komplikasjoner ved astma

A
  • Kan utvikle seg til akutte alvorlige astmaanfall som kan være dødelig
  • KOLS (først og fremst om man har astma og røyker)
23
Q

Beskriv symptomer ved Intermitterende astma

A

Symptomer, < 1 gang per uke

Ingen symptomer mellom anfall

24
Q

Beskriv behandlingstrinn 1 ved astma

A

Trinn 1:

- Korttidsvirkende beta-2-agonist ved behov

25
Q

Beskriv behandlingstrinn 2 ved astma

A

Trinn 2:
- Daglig bruk av lav / moderat dose av glukokortikoid til inhalasjon

  • Korttidsvirkende beta-2-agonist ved behov eller leukotrienreseptorantagonist
26
Q

Beskriv behandlingstrinn 3 ved astma

A

Trinn 3:
- Høy dose glukokortikoid til inhalasjon + Korttidsvirkende beta-2-agonist ved behov

  • Eller moderat dose glukokortikoid til inhalasjon + langtidsvirkende beta-2-agonist
  • Eller moderat dose glukokortikoid til inhalasjon + leukotrienreseptorantagonist
27
Q

Beskriv behandlingstrinn 4 ved astma

A

Trinn 4:
- Moderat eller høy dose glukokortikoid til inhalasjon + langtidsvirkende beta-2-agonist

  • Eller moderat eller høy dose av et glukokortikoid til inhalasjon + Leukotrienreseptorantagonist eller teofyllin
28
Q

Beskriv behandlingstrinn 5 ved astma

A

Trinn 5:

- Perorale glukokortikoider i tillegg

29
Q

Beskriv mild astma

A

Symptomer oftere enn 1 gang per uke, ikke daglige

Nattlige symptomer, flere ganger månedlig

30
Q

Beskriv moderat astma

A

Symptomer med daglig behov for en beta-2-agonist
Anfall begrenser aktivitet
Nattlige symptomer oftere enn 1 gang per uke

31
Q

Beskriv alvorlig astma

A

Kontinuerlige symptomer
Hyppige forverring
Begrenset fysisk aktivitet
Ofte nattlige symptomer