Eksamen august 2016 Flashcards
Tilfeldige sprøsmål
Nevn symptomer ved jernmangel (4p)
Tretthet, blek hud, åndenød ved anstrengelser, hodepine, svimmelhet og hjertebank.
Beskriv ulike årsaker til anemi (6p)
- Nedsatt produksjon; Jernmangel, folsyre og vit. b12 mangel, EPO mangel og beinmargssvikt.
- Blødning; tap av erytrocytter, f.eks. fra GI-traktus, urinveier eller menstruasjon.
- Hemolyse; økt nedbrytelse av erytrocytter.
- Kronisk sykdom; inflammasjon/ infeksjon, malignitet
Beskriv årsaker til KOLS (6p)
- Hovedårsak er røyking, både sigarettrøyk og pipe, passiv røyking kan bidra. Andre årsaker er eksponering for støv, kjemikalier og fossile brennstoffer. Hyppige lungeinfeksjoner i barndommen, astma, alfa-1-antitrypsinmangel er genetisk risikofaktor.
- Langvarig irritasjon fører til kronisk inflammatorisk reaksjon i bronkiene.
- Fibrose (arrvev) oppstår og støttevevet rundt bronkiene blir skadet, resulterer i ødelagte alveoler som gjør at perifere luftveier klapper sammen.
Beskriv symptomer, funn og diagnostisering av KOLS (8p)
Symptomer og funn
Er avhengig av hvor uttalt sykdommen er
- Symptomene kommer gradvis, oftest med kronisk hoste, økt slimproduksjon og tung pust ved anstrengelser. Slimet er seigt og ofte med slimplugger.
- Den kroniske hosten er til stedet hele dagen, ikke bare om natten.
Funn
- Viktig å få fram god anamnese om røyking og andre risikofaktorer: Om det er KOLS i familien. Om pasienten har redusert sin fysiske aktivitet. Om pasienten har symptomer som kronisk hoste (med ekspektorat), økt slimproduksjon og tung pust ved anstrengelser. Om det oppstår forverringer av pusten i forbindelse med luftveisinfeksjon.
- Ekspektorat kan være fargeløst, gråhvitt eller purulent
- Tydelig tung pust, også i hvile
- Mange puster ut med sammenpressede lepper
- Kan ha cyanose
- Thorax er tønneformet ved langvarig KOLS
- Forlenget ekspirasjonstid
- Ved auskultasjon høres pipelyder
- Ved alvorlig KOLS kan pipelyder høres uten auskultasjon
Diagnostikk
- Påvisning av forsert ekspirasjon (FEV), målt ved spirometri
Beskriv behandling av KOLS (8p)
Overordnet målsetting er å hindre videre utvikling av sykdommen, lindre symptomer og bedre pasientens arbeidskapasitet og kondisjon.
- Eliminere risikofaktorer
- Forebygge forverringer og komplikasjoner
- Opplæring i egenbehandling er en hjørnestein i behandlingen
- Rehabiliteringsprogram med fysisk trening og øvelser
- God oppfølging av evt. overvekt
- Oksygenbehandling
Farmakologi
- Legemiddel som utvider bronkiene er beta-2-agonister, teofyllin og antikolinerge legemidler.
- Til inhalasjon gis glukokortikoider.
Beskriv årsaker til hjerneinfarkt (6p)
- Blodtilførselen til et område i hjernen oppfører og det oppstår hypoksi. Hjernecellene begynner å dø i løpet av få minutter og funksjonen kontrollert av dette området vil gå tapt.
- Aterosklerose i de store arteriene som går til hjernen er hovedårsaken. Det dannes et plakk, og dersom dette sprekker kan materialet løsne og strømme ut som embolier til hjernen og kile seg frast/tilstoppe en hjernearterie. Størrelsen på embolien vil avgjøre hvor stor arterie som tilstoppes.
- Emboli fra hjertet kan også oppstå som følge av klaffesykdom, flimmer, gjennomgått hjerteinfarkt og endokarditt.
Beskriv symptomer, funn og diagnostisering ved hjerneinfarkt (8p)
Symptomer og funn er avhengig av størrelsen på infarktet og hvilken del som rammes.
De typiske symptomer og funn er: FAST
-Facialisparese, lammeler i ansiktet, skjevhet, hengende munnvik
- Armparese, nedsatt kraft i armene
- Synstap, ensidig
- Taleproblemer/ språkutfall
Siden nervefibrene krysser midtlinjen i hjernen, vil utfallene i armer og bein opptre på motsatt side av den hjernehalvdelen som rammes
Diagnostisering: CT cerebrum for å utelukke hjerneblødning
Nevn symptomer ved diabetes mellitus type 2 (4p)
- Et symptomfattig forløp og det typiske er at blodglukosen stiger langsomt (gjerne over 10-12 år)
- Økt urinlating og tørste (glukosuri)
- Vekttap og tretthet/ slapphet (mindre opptak av karbohydrater og energi)
Beskriv behandling ved diabetes mellitus type 2 (8p)
Mål: Tilfredstillende blodglukose
- Pasienten må bli sin egen behandler
- Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen. Kontakt med diabetesteam.
- Overholde normalvekt gjennom anbefalt normal kost og økt fysisk aktivitet
- Blodtrykk og blodlipider (kolesterol og triglyserider) holdes på et tilfredstillende nivå
- Jevnlig egenkontroll av glukose, kontroll hos lege med urinprøve, blodprøver og kontroll av øynene og føtter
Farmakologi
- Dersom kostregulering og vektreduksjon ikke er nok, kan perorale antidiabetika bli aktuelt (legemidler som øker insulinfølsomheten og/ eller insulinfrigjøringen)
- Metformin reduserer glukosefrisettingen fra leveren. Øker muskel- og fettvevets følsomhet for insulin.
- Akarbose reduserer opptaket av karbohydrater fra tarmen (må tas til måltidene).
- Sulfonylureforbindelser øker frigjøringen av insulin fra betacellene i pankreas. Kan virke kraftig og gi hypoglykemi
- Mulig behov for insulininjeksjoner etter hvert.
Gjør rede for senkomplikasjoner ved diabetes mellitus type 2 (10p)
Høy blodglukose disponerer for forandringer i flere organer.
Mikrovaskulære komplikasjoner:
- Forandringer i de små karene i nyrene, øynene og andre steder i kroppen.
- Retinopati opptrer hos 75% av pasienter med diabetes, der forandringene er lokale og består av forandringer i øyebunnens kappilærkar. Enkelte steder opptrer det blødninger og ved langtkommet retinopati kan blindhet oppstå. Grå stær opptrer også hyppigere hos pasienter med diabetes.
- Nefropati opptrer hos 15-25% av diabetes pasientene og hos disse opptrer forandringer i nyrenes blodkar etter 5-10 år med diabetessykdom. Påvises ved proteinuri. Ubehandlet proteinuri vil føre til nyresvikt i løpet av 15-20 år og til behov for dialyse eller nyretransplantasjon
- Nevropati opptrer samtidig med at retinopati eller nefropati utvikler seg og skyldes delvis forandringer i mikrosirkulasjonen i nervetrådene Kribling og smerter i hendene og føttene er typiske, etter hvert nedsatt følsomhet og det kan oppleves som å “gå på puter”. Langtkommet skade fører til gangvansker og deformiteter. Utsatt for trykksår under fotsålen eller andre steder på føttene.
- Menn kan oppleve ereksjonssvikt, men opptil 50% merker svikt eller endringer i mild eller alvorlig grad.
Makrovaskulære komplikasjoner
- Aterosklerose i de støre karene som medfører risiko for iskemisk hjertesykdom eller hjerneslag
- Det karakteriseres ved at lipider deponeres i de store arteriene og lager plakk som gjøre blodkarene trangere
- Avleiring av lipider i karveggen setter også i gnag en lokal betennelsesreaksjon som i seg selv bidrar til plakkdannelse
- Aterosklerosen kan over tid føre til iskemisk hjertesykdom eller iskemisk hjernesykdom eller nedsatt sirkulasjon og gangren i foten.
- Typisk for diabetespasienter er manglende symptomer på iskemisk hjertesykdom før hjertesykdommen opptrer. Trolig fordi nevropatien kan maskere smertesymptomene
Beskriv symptomer ved epileptiske anfall av type generaliserende (grand mal) (6p)
- Akutt bevissthetstap med fall med påfølgende toniske kramper (kramper med stivhet i musklene) og deretter kloniske (kramper med rytmiske sammentrekninger i muskulaturen), av noen minutters varighet
- Krampene er symmetriske og ofte biter pasienten seg i tungen og har urin og eller avføringsavgang
- Et epileptisk anfall oppstår plutselig og ofte varer det i noen sekunder eller minutter før det stanser av seg selv.
- Ofte er et epileptisk anfall etterfulgt av en periode med betydelig tretthet og forvirring, den postiktale fasen. Den varer gjerne noen timer.
Nevn noen risikotilstander for utvikling av dyp venetrombose(DVT) (4p)
- Langvarig sengeleie/ sykehusopphold eller immobilisering
- Kirurgi
- Fedme
- Tidligere venetrombose
- Større traumer i bekkenet eller underekstremiteter
- Kreft
- Østrogenbruk
- Hjerneslag
- Graviditet eller fødsel
- Medfødt mangel på antitrombotiske faktorer
- Medfødt økning i faktorer som øket trombotiseringen
Beskriv årsaker og symptomer ved dyp venetrombose (DVT) (6p)
Årsaker: Virchows triade - Redusert venøs blodstrøm - Endotelskade - Økt koagulasjonstendes
Langsom blodgjennomstrømming og dannelse av fibrin. Venøse tromber oppstår ved at det dannes et nett av fribringtråder i blodet som fanger di sirkulerende blodcellene. Ca. 50% av de som får DVT har trombofili (medfødt mangel av spesielle proteiner) eller det kan ha oppstått en mutasjon som gir økt koagulasjonstendens. Jo flere faktorer som er til stede samtidig, jo større risiko for trombedannelse
Symptomer
- Stuvningstegn med hevelse, smerte( sprengende), struttende vener og rød/blå farge i huden i den delen av kroppen som er rammet
- På grunn av det høye venetrykket vil smertene vanligvis øke ved at den rammede delen holdes lavt, feks. benet. Mens de vil avta dersom den rammede delen av kroppen holdes høyt.
- Utbredelse av hevelsen ved DVT vil omfatte hele området som dreneres av venen.
Beskriv komplikasjoner til dyp venetrombose (DVT) (6p)
Den mest fryktede komplikasjonen til dyp venetrombose er lungeemboli. Dette kan forekomme ved trombose i lår eller i bekkenvener. Tromben kan løsne og bli fraktet med den venøse blodstrømmen til høyre hjertehalvdel og deretter ut i lungearterien der den setter seg fast. Lungeembolier kan være livstruende.
DVT i lår og legger kan ødelegge de dype veneklaffene, som kan medføre livslange problemer med venestuvning noe som kan medføre betydelige venøse leggsår
Beskriv forskjellene på benigne og maligne tumorer (8p)
Benigne tumorer:
Er en ansamling av celler som vokser ukontrollert, men uten å invadere omgivende vev og uten å spre seg til andre organer, få celler i mitose. Lav veksthastighet. Benigne tumorer er svært hyppige og kn oppstå i de fleste vev. Sjelden livstruende. Stor likhet med normalt vev, cellekjernens form og størrelse varierer lite. Sjelden sårdannelse.
Maligne tumorer:
Er en samling av celler som har ukontrollert vekst og vokser i det omkringliggende vevet (invasiv vekst). Mange celler i mitose. Det spres seg gjennom blodstrøm, lymfebane eller koppshulrom til fjenrere organer (metastasering) og vekshastigheten er lav, middels eller høy. Ofte livstruende. Likhet med normalt vev, nekrotiserer ofte og danner hyppig sår.
