Diabetes mellitus type 2 Flashcards

1
Q

Hva skjer med den endokrine delen av pankreas ved diabetes type 2?

A

Når den endokrine delen av pankreas svikter ved at insulinproduksjonen faller, stiger glukosekonsentrasjonen i blodet først og fremst på grunn av manglende frigjøring av insulin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er patofysiologiske årsaker til diabetes type 2?

A

Patofysiologi

  • Skyldes delvis destruksjon av øyecellevevet der det er avleiring med amylin.
  • Amylin = polypeptider som frigis sammen med insulin.
  • Opphopning av amylin resulterer i celledød (apoptose) for betacellene.
  • Lages for mye glukagon, som gjør at blodets glukoseinnhold stiger.
  • Høy blodglukosen pga. både underskudd av insulin og overskudd av glukagon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Beskriv insulinresistens ved diabetes type 2

A

Insulinresistens
-De fleste med diabetes type 2 har det
-Insulinets effekt på muskel-, lever,- og fettceller er nedsatt, derfor krever det mer insulin enn normalt å;
 Ta opp glukose i muskulaturen
 Dempe glukoseproduksjonen i leveren
 Dempe frigjøringen av fettsyrer fra fettcellene
-Kroppen kompenserer insulinresistensen med å frigi mer insulin (om det kan produseres insulin)
-Kroppen klarer ikke å kompensere stiger blodglukosen;
 Pasienten utvikler en patologisk lipidprofil, karakterisert med lavt HDL-kolesterol i blodet og høye nivåer av triglyserider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevn årsaker til diabetes type 2

A

Årsaker

  • Gener
  • Livsstil (Inaktivitet, overvekt)
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt innhold av lipider
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva karakteriseres diabetes type 2 ved?

A

Karakteriseres ved

  • Overvekt
  • Økt midjeomkrets
  • Høyt blodtrykk
  • Høye nivåer av triglyserider i blodet
  • Diabetes type 2 ved sviktende insulinproduksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv symptomer og funn ved diabetes type 2

A

Symptomer
Blodglukosen stiger langsomt over 10 – 12 år
- Denne perioden har pasienten prediabetiske glukoseverdier
- Normalt fastende blodglukose
- Lett forhøyede glukoseverdier etter måltider
- Symptomfattig i tidlig fase

Når sykdommen har vart en stund:
- Slapphet
- Tretthet
- Hyppig urinlating (Forveksles ofte med prostatakreft hos menn)
- Pga symptomfattig sykdomsforløp, har over 50% diabetes komplikasjoner når sykdommen diagnostiseres (nyreskade, øyeskade, nerveskade eller hjerte/kar skade)
- Eldre personer med diabetes type 2 kan utvikle alvorlig hyperglykemi med osmolaritet i blodet(ikke-ketotisk hyperosmolær hyperglykemi) ved høyt sukkerinntak.
 Kan gi bevisstløshet

Funn

  • Høyt blodtrykk
  • Høye nivåer av triglyserider i blodet
  • Høyt blodsukker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan ser en normal glukose intravenøst ut?

A

Normal glukose i.v.

  • Fase 1-insulinrespons = rask insulintopp første 10 min
  • Fase 2-insulinrespons = ny insulinstigining påfølgende 30-40 min
  • Den tidlige responsen er essensiell for at blodglukosen ikke skal stige til unormalt høye nivåer de neste to timene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan ser diabetes type 2 glukose intravenøst ut?

A

Diabetes 2 glukose i.v.

  • Fase 1-insulinrespons = redusert eller fraværende
  • Insulinmengden kan stige betraktelig etter 30-60 min for å kompensere at blodglukosen er steget over normale nivåer.
  • For de fleste med diabetes 2 vil den totale insulinresponsen avta etter hvert som årene går.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er mål med behandling av diabetes type 2?

A

Mål
- Å holde blodglukosen så lav som mulig, og ha nøye kontroll over blodtrykket og blodlipidene (kolesterol og triglyserider)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er basis i behandlingen av diabetes type 2?

A

Basis i behandlingen

  • Tilrettelegge levevanene for å holde blodglukosen, blodtrykk og lipidene under kontroll.
  • Ofte tilstrekkelig første månedene: tilpasse kosthold og mer fysisk aktivitet
  • Dersom det ikke er tilstrekkelig må det brukes legemidler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Beskriv behandling med legemidler ved diabetes type 2

A

Legemidler
Antidiabetiske legemidler
- For å regulere blodglukosen
- Dersom blodglukosen ikke er tilfredsstillende regulert ved hjelp av tilpasninger i kostholdet i løpet av de 3 første månedene.
- Vanlig å starte med metformin – bedrer insulinfølsomheten, spesielt i leveren.
- Langtkommet nyresvikt utelukker bruk- kan medføre livsfarlig metabolsk acidose (laktacidose)
Insulinfrigjørende legemiddel (sulfonylureapreparat)
- Gir vektøkning
- Kan lett gi hypoglykemi

Etter hvert: kombinasjon av metformin med blodsukkersenkende preparat

Blodsukkersenkende preparat

  • Gir hverken vektøkning eller hypoglykemi
  • Inkretinpreparat – forsterker insulinfrigjøringen
  • SGLT2-hemmer – øker glukoseutskillelsen i urinen (Hemmer reabsorpsjon av glukose i nyrene)

Insulinbehandling
- Mange får behovet etter mer enn 10 år med diabetes 2
- Vanlig å kombinere minst ett peroralt antidiabetikum
- Kombinasjonsbehandling metformin og insulin
 Vektøkning ved insulin siden insulin er et anabolt (vektøkende) hormon i seg selv, derfor er det kombinasjonsbehandling med metformin siden det demper appetitt og nøytraliserer delvis vektøkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beskriv anbefalt kosthold ved diabetes type 2

A

Kosthold

  • Den viktigste årsaken til variasjoner i blodglukosen på dagtid
  • Viktig med et bevisst forhold til måltidenes sammensetning og hyppighet
  • Kan stort sett spise det de spiste før de fikk sykdommen, men må endre på sammensetningen og mengde
  • Pasienten skal spise når han er sulten, og spise så han akkurat blir mett

Karbohydrater
- Karbohydratinntak skal være i form av langsomt absorberbare karbohydrater (stivelse fra grønnsaker og grovt brød)

Tallerkenmodellen:

  • 2/4 grønnsaker, salat, belgvekster eller frukt
  • ¼ potet, ris eller pasta
  • ¼ fisk, kjøtt eller egg

Små og hyppige måltider anbefales fordi;

  • Unngår å overspise
  • Hindrer småspising av søtsaker og kaker

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler:
- >50% av karbohydrater – langsomt absorberende
- 20% proteiner
- <30% fett.
 Bør bestå av umettede fettsyrer, øker det gunstige HDL-kolesterolet og senker triglyseridene.
 Omega-3 – spesielt effektive
 Fet fisk x3 per uke

Salt

  • Det høye blodtrykket er følsomt for salt
  • Moderat reduksjon av salt kan senke det systoliske blodtrykket med 5-10 mmHG

Vektreduksjon

  • Mål: moderat vektreduksjon 3-5% av utgangsvekten
  • Kombinasjon med fysisk aktivitet = varig vektreduksjon på minst 3% er et realistisk mål
  • Sulfonylurea eler insulin kan motvirke vektreduksjon, dersom pasienten bruker disse preparatene krever det ekstra innsats å gå ned i vekt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan forebygger en diabetes type 2?

A

Forebyggende
- Det er viktig å finne personer med risiko diabetes 2 for å forebygge
- Personer med risiko:
 prediabetiske blodglukosenivåer – glukoseintoleranse
 Høy arvelighet
 Diabetes i familien + overvekt + over 40 år = høy risiko
- Sunt kosthold + jevnlig mosjon + vektkontroll = forebyggende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva disponerer høy blodglukose for?

A
  • Høy blodglukose disponerer for forandringer i flere organer, først og fremst i blodårene. Spesielt mikrovaskulære komplikasjoner i små kar.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor er diabetes type 2 spesielt utstatt for makrovaskulære komplikasjoner?

A
  • Diabetes type 2 har primær hypertensjon og risikabel lipidprofil som gjør at de er spesielt utsatt for makrovaskulære komplikasjoner siden det kan komme aterosklerose i store kar. Dette skaper en risiko for iskemisk hjertesykdom eller hjerneslag.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er forebyggende mot komplikasjoner til diabetes type 1 og 2?

A
  • Det er generelt forebyggende mot komplikasjoner med nøye regulering av blodglukosen.
17
Q

Beskriv hva mikrovaskulære komplikasjoner stammer fra, og nevn 3 typer mikrovaskulære komplikasjoner

A

Mikrovaskluære komplikasjoner

  • Stammer fra forandringer i de små arteriene og kapillærene
  • Karveggen fortykkes
  • Blodkarene kan gå tett
  • Vekstfaktorer i omkringliggende vev stimulerer til celledeling og fibrose i organet.

Øyebunnsforandringer (retinopati)
Nyreforandringer (nefropati)
Nerveskade (nevropati)

18
Q

Beskriv retinopati ved diabetes type 1 og 2

A

Øyebunnsforandringer
- Opptrer hos 30%.
-I øyebunnens kapillærkar utvikles det en varierende diameter og evt. Aneurismer. Det kan opptre små blødninger enkeltstedet
- Langtkommet retinopati
 Blodkar vokser inn i glasslegemet som fører til at øyet kan bli blindt (proliferativ retinopati)
- Blindhet ved større blødninger i øyebunnen
- Kan hindre blindhet med laserbehandling av blodkar
- Grå stær (katarakt) opptrer hyppig

19
Q

Beskriv nefropati ved diabetes type 1 og 2

A

Nyreforandringer
- Diabetes nefropati – 15-25% av pasientene
- Forandringer i nyrenes blodkar etter 5-10 år med diabetes
- Diabetes 2 – ytterligere 20% aterosklerotiske forandringer i nyrene
- Sykdommen har vart en stund før diagnosen
 Kan påvise nyreskade i form av proteiner i urinene (proteinuri).
 Forårsakes av forandringer i nyrenes glomeruli, der karveggen og basalmembranen skades slik at proteiner av varierende størrelse slipper igjennom og lekker ut i urinene
 Små proteiner (albumin) som lekker ut
 Skaden utvikler seg og slipper ut store proteiner (immunglobuliner).
- Ubehandlet = nyresvikt i løpet av 15-20 år og til behov av dialyse og nyretransplantasjon
- Nøye behandling av blodtrykk, spesielt med angiontensinhemmere og angiotensin 2 – blokkere forsinker nyresvikt.

20
Q

Beskriv nevropati ved diabetes type 1 og 2

A

Nerveskade
- Nevropati = skader i perifere nerver
- Opptrer ofte samtidig med retinopati og nefropati
- Skyldes delvis forandringer i mikrosirkulasjonen i nervetrådene
- Forandringene merkes i de sensoriske nervene fra føttene og hendene.
 Kribling og smerte
 Nedsatt følsomhet, kjennes som å «gå på puter»
 Ved undersøkelse finner en nedsatt følelse i hender og føtter
- Langtkommet skade
 Motoriske nerver rammes
 Gangvansker
 Kroniske forandringer i muskulaturen kan føre til deformiteter i fotbuen.
- Diabetes + nevropati = spesielt utsatt for trykksår under fotsålen eller andre steder på føttene pga. nedsatt smertefølelse i huden + skadelige trykkpunkter i skoene etter endring i fotform.
- Diabetiske fotsår
 Skyldes nevropat/ nedsatt hudfølelse + endrede trykkpunkter i huden
 Opptrer ofte sammen med diabetisk karskade
 Manglende smertefølelse + dårlig oksygen i huden = sår på trykkpunkter med vanskelighet for å gro
 Pasienten må inspisere føttene minst 1 gang i uka, der pasienten bruker speil under fotsålen
 Pasienten må bruke riktig fottøy, uten unødvendige trykkpunkter og som ikke er trange over forfoten
 Kontroll av føtter ved konsultasjoner
- Stell av fotsår
 Langvarig og utfordrende
 Fjerning av dødt vev (debridering)
 Infeksjonskontroll
 Trykkavlastning
- Hos menn: ereksjonssvikt, følgetilstand av nevropati
 Over halvparten merker endringer.
 Kan bruke ereksjonsstimulerende legemidler
- Skaden snur ikke når den først har utviklet seg

21
Q

Beskriv makrovaskulære komplikasjoner ved diabetes type 1 og 2

A

Makrovaskulære komplikasjoner
Aterosklerose
- Oppstår fordi;
 Lipider, LDL-kolesterol, deponeres i de store arteriene og lager plakk som gjør blodkarene trangere.
 Det blir avleiring av lipider, som fører til en lokal betennelsesreaksjoner, der det blir plakkdannelse.
 Det kan oppstå en brist som tetter karet fullstendig, og deretter oppstår et infarkt.
- Årsaken til de vanligste formene for makrovaskulære komplikasjoner
- Kan føre til
 Iskemisk hjertesykdom
 Iskemisk hjernesykdom
 Nedsatt sirkulasjon
 Gangren i foten
- Typisk at diabetes pasienter mangler symptomer på iskemisk hjertesykdom før hjerteinfarktet. Nevropati kan trolig maskere smertesymptomer

Forebygging
- Blodtrykket bød være lavere enn 140/90 mmHg.
- Dersom nyreskade: systolisk blodtrykk under 125 mmHg
unngå hypoglykemi. HBA1c bør overstige 8%
- LDL – kolesterol under 2,5 mmol/L
- Kolesterolsenkende legemidler (statiner)