Diabetes mellitus type 2 Flashcards
Hva skjer med den endokrine delen av pankreas ved diabetes type 2?
Når den endokrine delen av pankreas svikter ved at insulinproduksjonen faller, stiger glukosekonsentrasjonen i blodet først og fremst på grunn av manglende frigjøring av insulin
Hva er patofysiologiske årsaker til diabetes type 2?
Patofysiologi
- Skyldes delvis destruksjon av øyecellevevet der det er avleiring med amylin.
- Amylin = polypeptider som frigis sammen med insulin.
- Opphopning av amylin resulterer i celledød (apoptose) for betacellene.
- Lages for mye glukagon, som gjør at blodets glukoseinnhold stiger.
- Høy blodglukosen pga. både underskudd av insulin og overskudd av glukagon
Beskriv insulinresistens ved diabetes type 2
Insulinresistens
-De fleste med diabetes type 2 har det
-Insulinets effekt på muskel-, lever,- og fettceller er nedsatt, derfor krever det mer insulin enn normalt å;
Ta opp glukose i muskulaturen
Dempe glukoseproduksjonen i leveren
Dempe frigjøringen av fettsyrer fra fettcellene
-Kroppen kompenserer insulinresistensen med å frigi mer insulin (om det kan produseres insulin)
-Kroppen klarer ikke å kompensere stiger blodglukosen;
Pasienten utvikler en patologisk lipidprofil, karakterisert med lavt HDL-kolesterol i blodet og høye nivåer av triglyserider
Nevn årsaker til diabetes type 2
Årsaker
- Gener
- Livsstil (Inaktivitet, overvekt)
- Høyt blodtrykk
- Høyt innhold av lipider
Hva karakteriseres diabetes type 2 ved?
Karakteriseres ved
- Overvekt
- Økt midjeomkrets
- Høyt blodtrykk
- Høye nivåer av triglyserider i blodet
- Diabetes type 2 ved sviktende insulinproduksjon
Beskriv symptomer og funn ved diabetes type 2
Symptomer
Blodglukosen stiger langsomt over 10 – 12 år
- Denne perioden har pasienten prediabetiske glukoseverdier
- Normalt fastende blodglukose
- Lett forhøyede glukoseverdier etter måltider
- Symptomfattig i tidlig fase
Når sykdommen har vart en stund:
- Slapphet
- Tretthet
- Hyppig urinlating (Forveksles ofte med prostatakreft hos menn)
- Pga symptomfattig sykdomsforløp, har over 50% diabetes komplikasjoner når sykdommen diagnostiseres (nyreskade, øyeskade, nerveskade eller hjerte/kar skade)
- Eldre personer med diabetes type 2 kan utvikle alvorlig hyperglykemi med osmolaritet i blodet(ikke-ketotisk hyperosmolær hyperglykemi) ved høyt sukkerinntak.
Kan gi bevisstløshet
Funn
- Høyt blodtrykk
- Høye nivåer av triglyserider i blodet
- Høyt blodsukker
Hvordan ser en normal glukose intravenøst ut?
Normal glukose i.v.
- Fase 1-insulinrespons = rask insulintopp første 10 min
- Fase 2-insulinrespons = ny insulinstigining påfølgende 30-40 min
- Den tidlige responsen er essensiell for at blodglukosen ikke skal stige til unormalt høye nivåer de neste to timene.
Hvordan ser diabetes type 2 glukose intravenøst ut?
Diabetes 2 glukose i.v.
- Fase 1-insulinrespons = redusert eller fraværende
- Insulinmengden kan stige betraktelig etter 30-60 min for å kompensere at blodglukosen er steget over normale nivåer.
- For de fleste med diabetes 2 vil den totale insulinresponsen avta etter hvert som årene går.
Hva er mål med behandling av diabetes type 2?
Mål
- Å holde blodglukosen så lav som mulig, og ha nøye kontroll over blodtrykket og blodlipidene (kolesterol og triglyserider)
Hva er basis i behandlingen av diabetes type 2?
Basis i behandlingen
- Tilrettelegge levevanene for å holde blodglukosen, blodtrykk og lipidene under kontroll.
- Ofte tilstrekkelig første månedene: tilpasse kosthold og mer fysisk aktivitet
- Dersom det ikke er tilstrekkelig må det brukes legemidler
Beskriv behandling med legemidler ved diabetes type 2
Legemidler
Antidiabetiske legemidler
- For å regulere blodglukosen
- Dersom blodglukosen ikke er tilfredsstillende regulert ved hjelp av tilpasninger i kostholdet i løpet av de 3 første månedene.
- Vanlig å starte med metformin – bedrer insulinfølsomheten, spesielt i leveren.
- Langtkommet nyresvikt utelukker bruk- kan medføre livsfarlig metabolsk acidose (laktacidose)
Insulinfrigjørende legemiddel (sulfonylureapreparat)
- Gir vektøkning
- Kan lett gi hypoglykemi
Etter hvert: kombinasjon av metformin med blodsukkersenkende preparat
Blodsukkersenkende preparat
- Gir hverken vektøkning eller hypoglykemi
- Inkretinpreparat – forsterker insulinfrigjøringen
- SGLT2-hemmer – øker glukoseutskillelsen i urinen (Hemmer reabsorpsjon av glukose i nyrene)
Insulinbehandling
- Mange får behovet etter mer enn 10 år med diabetes 2
- Vanlig å kombinere minst ett peroralt antidiabetikum
- Kombinasjonsbehandling metformin og insulin
Vektøkning ved insulin siden insulin er et anabolt (vektøkende) hormon i seg selv, derfor er det kombinasjonsbehandling med metformin siden det demper appetitt og nøytraliserer delvis vektøkning
Beskriv anbefalt kosthold ved diabetes type 2
Kosthold
- Den viktigste årsaken til variasjoner i blodglukosen på dagtid
- Viktig med et bevisst forhold til måltidenes sammensetning og hyppighet
- Kan stort sett spise det de spiste før de fikk sykdommen, men må endre på sammensetningen og mengde
- Pasienten skal spise når han er sulten, og spise så han akkurat blir mett
Karbohydrater
- Karbohydratinntak skal være i form av langsomt absorberbare karbohydrater (stivelse fra grønnsaker og grovt brød)
Tallerkenmodellen:
- 2/4 grønnsaker, salat, belgvekster eller frukt
- ¼ potet, ris eller pasta
- ¼ fisk, kjøtt eller egg
Små og hyppige måltider anbefales fordi;
- Unngår å overspise
- Hindrer småspising av søtsaker og kaker
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler:
- >50% av karbohydrater – langsomt absorberende
- 20% proteiner
- <30% fett.
Bør bestå av umettede fettsyrer, øker det gunstige HDL-kolesterolet og senker triglyseridene.
Omega-3 – spesielt effektive
Fet fisk x3 per uke
Salt
- Det høye blodtrykket er følsomt for salt
- Moderat reduksjon av salt kan senke det systoliske blodtrykket med 5-10 mmHG
Vektreduksjon
- Mål: moderat vektreduksjon 3-5% av utgangsvekten
- Kombinasjon med fysisk aktivitet = varig vektreduksjon på minst 3% er et realistisk mål
- Sulfonylurea eler insulin kan motvirke vektreduksjon, dersom pasienten bruker disse preparatene krever det ekstra innsats å gå ned i vekt.
Hvordan forebygger en diabetes type 2?
Forebyggende
- Det er viktig å finne personer med risiko diabetes 2 for å forebygge
- Personer med risiko:
prediabetiske blodglukosenivåer – glukoseintoleranse
Høy arvelighet
Diabetes i familien + overvekt + over 40 år = høy risiko
- Sunt kosthold + jevnlig mosjon + vektkontroll = forebyggende
Hva disponerer høy blodglukose for?
- Høy blodglukose disponerer for forandringer i flere organer, først og fremst i blodårene. Spesielt mikrovaskulære komplikasjoner i små kar.
Hvorfor er diabetes type 2 spesielt utstatt for makrovaskulære komplikasjoner?
- Diabetes type 2 har primær hypertensjon og risikabel lipidprofil som gjør at de er spesielt utsatt for makrovaskulære komplikasjoner siden det kan komme aterosklerose i store kar. Dette skaper en risiko for iskemisk hjertesykdom eller hjerneslag.
Hva er forebyggende mot komplikasjoner til diabetes type 1 og 2?
- Det er generelt forebyggende mot komplikasjoner med nøye regulering av blodglukosen.
Beskriv hva mikrovaskulære komplikasjoner stammer fra, og nevn 3 typer mikrovaskulære komplikasjoner
Mikrovaskluære komplikasjoner
- Stammer fra forandringer i de små arteriene og kapillærene
- Karveggen fortykkes
- Blodkarene kan gå tett
- Vekstfaktorer i omkringliggende vev stimulerer til celledeling og fibrose i organet.
Øyebunnsforandringer (retinopati)
Nyreforandringer (nefropati)
Nerveskade (nevropati)
Beskriv retinopati ved diabetes type 1 og 2
Øyebunnsforandringer
- Opptrer hos 30%.
-I øyebunnens kapillærkar utvikles det en varierende diameter og evt. Aneurismer. Det kan opptre små blødninger enkeltstedet
- Langtkommet retinopati
Blodkar vokser inn i glasslegemet som fører til at øyet kan bli blindt (proliferativ retinopati)
- Blindhet ved større blødninger i øyebunnen
- Kan hindre blindhet med laserbehandling av blodkar
- Grå stær (katarakt) opptrer hyppig
Beskriv nefropati ved diabetes type 1 og 2
Nyreforandringer
- Diabetes nefropati – 15-25% av pasientene
- Forandringer i nyrenes blodkar etter 5-10 år med diabetes
- Diabetes 2 – ytterligere 20% aterosklerotiske forandringer i nyrene
- Sykdommen har vart en stund før diagnosen
Kan påvise nyreskade i form av proteiner i urinene (proteinuri).
Forårsakes av forandringer i nyrenes glomeruli, der karveggen og basalmembranen skades slik at proteiner av varierende størrelse slipper igjennom og lekker ut i urinene
Små proteiner (albumin) som lekker ut
Skaden utvikler seg og slipper ut store proteiner (immunglobuliner).
- Ubehandlet = nyresvikt i løpet av 15-20 år og til behov av dialyse og nyretransplantasjon
- Nøye behandling av blodtrykk, spesielt med angiontensinhemmere og angiotensin 2 – blokkere forsinker nyresvikt.
Beskriv nevropati ved diabetes type 1 og 2
Nerveskade
- Nevropati = skader i perifere nerver
- Opptrer ofte samtidig med retinopati og nefropati
- Skyldes delvis forandringer i mikrosirkulasjonen i nervetrådene
- Forandringene merkes i de sensoriske nervene fra føttene og hendene.
Kribling og smerte
Nedsatt følsomhet, kjennes som å «gå på puter»
Ved undersøkelse finner en nedsatt følelse i hender og føtter
- Langtkommet skade
Motoriske nerver rammes
Gangvansker
Kroniske forandringer i muskulaturen kan føre til deformiteter i fotbuen.
- Diabetes + nevropati = spesielt utsatt for trykksår under fotsålen eller andre steder på føttene pga. nedsatt smertefølelse i huden + skadelige trykkpunkter i skoene etter endring i fotform.
- Diabetiske fotsår
Skyldes nevropat/ nedsatt hudfølelse + endrede trykkpunkter i huden
Opptrer ofte sammen med diabetisk karskade
Manglende smertefølelse + dårlig oksygen i huden = sår på trykkpunkter med vanskelighet for å gro
Pasienten må inspisere føttene minst 1 gang i uka, der pasienten bruker speil under fotsålen
Pasienten må bruke riktig fottøy, uten unødvendige trykkpunkter og som ikke er trange over forfoten
Kontroll av føtter ved konsultasjoner
- Stell av fotsår
Langvarig og utfordrende
Fjerning av dødt vev (debridering)
Infeksjonskontroll
Trykkavlastning
- Hos menn: ereksjonssvikt, følgetilstand av nevropati
Over halvparten merker endringer.
Kan bruke ereksjonsstimulerende legemidler
- Skaden snur ikke når den først har utviklet seg
Beskriv makrovaskulære komplikasjoner ved diabetes type 1 og 2
Makrovaskulære komplikasjoner
Aterosklerose
- Oppstår fordi;
Lipider, LDL-kolesterol, deponeres i de store arteriene og lager plakk som gjør blodkarene trangere.
Det blir avleiring av lipider, som fører til en lokal betennelsesreaksjoner, der det blir plakkdannelse.
Det kan oppstå en brist som tetter karet fullstendig, og deretter oppstår et infarkt.
- Årsaken til de vanligste formene for makrovaskulære komplikasjoner
- Kan føre til
Iskemisk hjertesykdom
Iskemisk hjernesykdom
Nedsatt sirkulasjon
Gangren i foten
- Typisk at diabetes pasienter mangler symptomer på iskemisk hjertesykdom før hjerteinfarktet. Nevropati kan trolig maskere smertesymptomer
Forebygging
- Blodtrykket bød være lavere enn 140/90 mmHg.
- Dersom nyreskade: systolisk blodtrykk under 125 mmHg
unngå hypoglykemi. HBA1c bør overstige 8%
- LDL – kolesterol under 2,5 mmol/L
- Kolesterolsenkende legemidler (statiner)
