Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Eides vinkort > DAG 2 SMAKETEKNIKK > Flashcards

DAG 2 SMAKETEKNIKK Flashcards

1
Q

SMAKESKJEMA kor mange punkt?

A

29 punkt
hugserele 1944 + 10.02 + 1969 (D-dagen, min gebursdag, siste siffer i mitt år)
4+4+10+2+9

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Smakeskjema utsjånad (4)

A

Klarheit
intensitet
farge (kjerne og kant)
viskositet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Lukt (4)

A

Reinheit
intensitet
1. nase aromaer
2. nase aromaer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

smak (10)

A

Tørrheit/sødme
syre
Tannin
Tannin struktur
alkolhol
kropp /anslag
smaksbeskrivelse
utdjupande smaksbeskrivelse
BLIK (Balanse, lengde, intensitet, konsentrasjon/kompleksitet)
andre observasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

analyse innleiande konklusjon (2)

A

namn på potensiell drue
namn på potensielt land

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Konklusjon (9()

A

ca alder / spesifikk årgang
druer
land og region / ev. subregion
apellasjon / klassifikasjonn / regional bestemmelse
kvalitet
lagrinspotensial
serveringstemperatur
omsyn ved opnings/servering?
Mat og vinkombidnasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

UTSJÅNAD: Utseendet kan gi oss en indikasjon på:

A

o Druesort
o Druenes/vinens tilstand/modenhet
o Vinifikasjonsteknikker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Utseende - farge skala
Hvit/Musserende:
Rød/musserende:

A

Grønn - strågul - gul– gyllen– rav - brun
Lilla - rubinrød - granatrød - tawny - brun

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kan påvirke en hvitvins farge?

A

DNA (gule, grønne, oransje pigmenter i drueskall)
Vinifikasjonsteknikker (f.eks. forlenget skallkontakt)
Lagring og oksidering (hvitviner blir mørkere i fargen med alder)
Eikefat (lagring i eikefat gir ofte hvitviner et gyldent skjær/farge)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kan påvirke en rødvins farge?

A

DNA (noen druer har mer pigment enn andre)
Lagring og oksidering (røde viner mister farge med alder)
Vinifikasjonsteknikker (f.eks. bruk av svoveldioksid etter gjæringen, eller lengden av maserasjonen)
Eikefat (f.eks. vil lang tids lagring i eikefat føre til gradvis oksidering av vinens farge)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

utseende Vannkant?

A

Fargen på vinens rand/kant i glasset vil begynne å endre seg
og vise tegn på oksidering/alder før kjernen av fargen.
Mest relevant for rødvin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Utseende – klarhet versus uklarhet

A

Klar
Ingen tydelig grumsethet, bortsett fra nok tetthet i fargen til å være “Ugjennomsiktig”;
filtrerte viner er oftest “klare”.
Uklar
Tydelig tåkete/uklar i fargen; i unge viner indikerer dette oftest manglende filtrering/klaring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Utseende– synlig bunnfall og vinstein. Kvifor

A

Synlig bunnfall Vanlig i eldre rødviner. Unge UFILTRERTE rødviner kan også avgi synlig bunnfall.
Vinstein: Kan forekomme i både hvit- og rødviner, unge som eldre.
Signaliserer at vinen ikke ble kaldstabilisert før den ble
tappet på flaske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Utseende – viskositet/tårer

A

LÅG – MEDIUM – HØG
Tårer er små bekker, som løper ned langs glassets
sider, etter at vi har snurret vinen rundt i glasset.
De kan forme seg langsomt eller hurtig. De kan være
mer eller mindre definerte.
Ved undersøkelse av vinens tårer - unngå å svinge
vinen rundt. I stedet, tipp glasset litt.
Definerte, fete, langsomme tårer kan indikere et
høyt alkoholinnhold i vinen, høy konsentrasjon
og/eller høyt sukkerinnhold
Fargede tårer (ved rødvin) kan fortelle oss noe om
druer og/eller produksjonsmetode.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Lukt – ren / vinfeil

A

Før vi begynner å vurdere vinens duft, må vi først konstatere hvorvidt vinen er ren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

De mest vanlige vinfeilene (5):

A

Korkfeil / TCA / 2,4,6-trichloroanisole
Eddiksyre (volatil syre)
Svovel
Oksidering
Brettanomyces

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Duft – intensitet

A

LAV– MEDIUM– HØY
På samme måte med nivåer andre steder i smakeskjema, krever det også erfaring for å kjenne igjen nivåer av duftintensitet. Etter hvert som man smaker mye vin, vil dette komme naturlig, men til å begynne med kan det være greit med en metode for å kjenne igjen nivåene i duftintensitet. Her er en øvelse:
1. Sett glasset mot haken. Kan du tydelig skille mellom de forskjellige aromaene og beskrive dem, har vinen høy duftintensitet. Hvis du så vidt kan dufte vinen, men ikke skille duftene fra hverandre, har den medium+ intensitet.
2. Sett glasset mot undersiden av underleppen. Hvis du tydelig kan skille mellom de forskjellige aromaene og beskrive dem, har vinen medium duftintensitet. Kan du så vidt dufte vinen, men ikke skille duftene fra hverandre, har den medium minus duftintensitet.
3. Putt nesen i glasset. Har du fremdeles utfordringer med å skille aromaene fra hverandre, har vinen lav duftintensitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Duft - aromaanalyse

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Duft – aromaanalyse: frukt 1. nese
Beskriv de overordnede kategoriene du fanger opp i vinen:
F.eks. f:

A

fruktighet / floralitet / vegetalitet / urtethet / krydret / autolysepreget / animalsk / mineralsk
Frukt: Rød frukt, mørk frukt osv.

20
Q

Duft – aromaanalyse: frukt 2. nese
Utdyp de kategoriene du fanger opp i vinen:

A

Fruktighet: Bringebær, jordbær, blåbær, bjørnebær osv.
Floralitet…
Vegetalitet…
Osv.

21
Q

Duft – aromaanalyse: frukt

A
  1. Bestem modenheten av frukten (rå, kokt, umoden, moden)
    God indikator for hvilket klima druene kommer fra, f.eks:
    Duft – aromaanalyse: frukt
    Syrlige/friske sitrusfruktnoter = kaldt klima
    Modne, tropiske noter = varmt klima
    Syrligere kirsebær, tranebær = mindre modne druer
    Rosiner, marmelade = overmodne druer
22
Q

Duft – aromaanalyse: florale og grønne aromaer

A

FLORAL– VEGETAL– URTETE
Har vinen dufter innen kategoriene florale, vegetale
eller urtete aromaer?
Spesifisér innenfor kategorien
- f.eks. lilla blomster eller hvite blomster?
- f.eks. hvis vegetale aromaer, er det gress, asparges
eller solbærblad?

23
Q

Duft – aromaanalyse: krydder, autolyse, animalsk
KRYDDER– AUTOLYSE - ANIMALSK

A
  1. Har vinen dufter innen kategoriene krydret, autolysepreget eller animalsk?
    autolyse/meieri/fat/nøtter/kjerner/modenhet
  2. Spesifisér innenfor kategorien
    Autolyse kommer av utstrakt kontakt med døde gjærceller og er vanlig f.eks. i Champagne.
    Nøtter er, sammen med nedfallsepler for hvite viner, tegn på oksidering i vinen.
    En dyktig smaker skal kunne skjelne den diskrete oksidering i duften av en vin som har gjennomgått
    lengre fatlagring, Men fataromaer er generelt mest fremtredende i viner, som har ligget på nye fat.
    Fataromaer kan variere avhengig av fatets størrelse, type, opprinnelse, alder, grad av risting og tidligere
    bruk.
    Meieritoner kommer av malolaktisk gjæring, hvor den skarpere eplesyren omdannes til mykere
    melkesyre. Gir duftmessig vanligvis kun utslag i hvite viner.
    Animalske aromaer kan ha flere opphav, enten fra fat, modning eller brettanomyces.
    Duft – aromaanalyse: krydder, autolyse, animalsk
    Se aroma-
    eksempler
    på baksiden
    av
    smakeskjema
24
Q

Duft – aromaanalyse: mineralsk
MINERALSK

A

Har vinen dufter innen kategorien mineralsk?
Spesifisér innenfor kategorien
Våt stein, regn, jordstøv, kalkstøv, gårdsplass, grafitt osv.
Spesielt om mineralitet
Mineralitet er et forholdsvis ungt begrep i vinverden. Det ble knapt observert før 90-tallet.
Det er ikke universell enighet om hva det betyr, om det er en aroma og/eller munnfølelse.
Begrepet brukes nesten utelukkende om tørre hvitviner laget i en reduktiv stil.
Det er ikke alltid lett for en fagperson å forstå hva som menes. Forklarer du vin til en amatør, kan det være fordelaktig å unngå
å bruke ordet mineralitet, men heller refere til ”våt stein”, ”steinaktig” eller ”saltaktig”.

25
Smak – tørrhet/sødme TØRR – HALVTØRR – HALVSØT – SØT
Tørrhet/sødme refererer til tilstedeværelsen av ugjæret sukker i vinen (og kun det). Viktig å analysere sødmen først, før andre strukturelementer begynner å påvirke og dominere. Syren kan balansere og altså fordreie sødmefornemmelsen. Høyt alkoholnivå forsterker fornemmelsen av sødme. Kullsyre i musserende viner undertrykker sødme. Smaker vi forbinder med sødme frigis fra fat, spesielt vanilje kan oppfattes som sødme, selv om vinen er fysisk tørr. Meget lavt innhold av syre, bitterhet og tannin kan forvrenge opfattelsen og få vinen til å virke søtere.
26
Smak - sødme
Nyttig universell tabell for å kategorisere sødme/tørrhet (korresponderer ikke nødvendigvis med noen lovgivning innenfor området): Tørr: Oppleves som at alt sukker er gjæret ut av vinen. Ca 0-8 g/l (tysk Trocken Riesling, Austrian Riesling, Vouvray Sec) Halvtørr: Oppleves som syredrevet, hovedsakelig er tørr men har en underliggende sødme. Ca 8-50g/l (tysk feinherb og kabinett riesling, Vouvray Demi-Sec, Sercial Madeira) Halvsøt: Oppleves med markant sødme, men med underliggende syre. Har lavere viskositet enn søtvin. Ca 50-125g/l (tysk spätlese/auslese/BA Riesling, Champagne Demi-Sec, Quarts de Chaume, Alsace SGN, Muscat de Beaumes de Venise, Verdelho Madeira) Søt: Oppleves som intenst søt med høy viskositet og konsentrasjon. Klassiske dessertviner. Over 125 g/l (tysk TBA Riesling, Sauternes/Barsac, Tokaji Aszu)
27
Smak - syre LAV – MEDIUM – HØY
LAV – MEDIUM – HØY Gir en forfriskende, sprø undertone til vinen Kan måles ved å fokusere på hvor mye spytt munnen produserer samt en prikkende fornemmelse på begge sider av tungen. God generell regel: Kalde klimaer produserer viner med høyere syre Varme klimaer produserer viner med lavere syre.
28
Smak - tannin
LAV – MEDIUM – HØY Beskrivelse av tanniner: Bløt vs. hard, Fin vs. grov, Moden vs. umoden, Integrert vs. utenpåliggende. Andre? Ikke nødvendigvis enten eller… Medvirker til den tørre, skarpe, bitre, sammensnerpende fornemmelsen i munnen. Kommer fra utblødningen av drueskall, druestein og -stilker, og fra lagring i eikefat Moden vin fra et varmt klima kan ofte virke mindre grusete og sammensnerpende enn en tilsvarende laget vin fra et kaldt klima.
29
Smak - tannin Kvitvin?
Har generelt langt mindre fenolsk innhold enn rødvin og meget lite, om noe, tannin. Hvitvin kan ha bitre/sammensnerpende trekk fra forlenget skallkontakt, ‘cold soaking’ eller presseteknikker. Hvitvin som har ligget på nye eikefat har ofte et lavt, men merkbart, innhold av tannin. Hvitvin som har lavt innhold av syre har ofte høyere innhold af fenol/bitterhet (f.eks. Marsanne, Viognier, Gewurztraminer). andre kvite druer som vise fenolsk bitterheit: Albarino, Pinot Gris, Grüner Veltliner, Fiano.
30
Smak - alkohol (etanol)
Bidrar til vinens vekt, fylde og kropp. Kan modifisere vinens andre strukturelle elementer (høyt alkoholinnhold forsterker fornemmelsen av sødme og bitterhet; men forminsker syre). Alkohol gir en varmende fornemmelse bakerst i munnen og i halsen. Høyere alkoholinnhold gir en varmende fornemmelse i brystet. Meget høyt eller meget lavt alkoholinnhold kan ofte forutsies ved å undersøke vinens tårer.
31
smak Alkohol kvit
låg (5-10,9) medium (11–13,9) høg 14–16)
32
smak Alkohol raud
låg (9–11,9) medium (12-14,4) høg (14,5–18)
33
Lav: Hvitvin 5-10,9% // Rødvin: 9-11.9%
Under 10%: vinifikasjonsforklaring 10-12%: generelt viner fra kalde klimaer eller tidlig høst
34
Medium: Hvitvin: 11-13.9% // Rødvin: 12-14.4%
Dekker størstedelen av viner produsert i dag både i den nye og den gamle vinverden, i moderate klimaer.
35
Høy: Hvitvin: 14-16% // Rødvin: 14.5-18%
14-14.9%: viner kommer typisk fra varme klima, bedre vinmarker i moderate klimaer, eller sen høst. 15%+: vinifikasjon/vitikulturforklaring, f.eks. kan vinen være forsterket eller være laget av tørkede druer.
36
Smak - smaksbeskrivelse (aroma retronasalt)
Bekreft aromaer fra nesen som går igjen ved å gjenta dem - og/eller evt. tilføy nye. Kun aromaer som gjentas vil gi poeng på paletten også. Eksempelvis er det viktig å notere: Hvis en aroma har endret karakter Hvis nye aromaer forekommer Hvis fine eller svake aromaer blir til tydelige smaker
37
Balanse i vinen - kva står BLIK for?
BALANSE LENGDE INTENSITET KONSENTRASJON/ KOMPLEKSITET
38
BALANSE
BALANSE Harmonisk/balansert = defineres som en glatt integrasjon mellom struktur, frukt, fat og andre komponenter, hvor intet enkelt element dominerer. Uharmonisk/ubalansert = f.eks. en vammelt søt vin med for lite syreinnhold en tynn/lett vin med altfor mye preg av nye fat
39
LENGDE
LENGDE Avhenger av hvor lang tid smak og struktur forblir levende i munnen etter at vi har spyttet ut vinen. Kort 5-10 sekunder Medium 10-30 sekunder Lang 30+ sekunder
40
INTENSITET
INTENSITET lav | medium | høy Hvor intens er vinen på smak? Gir den dyp og definert smaksprofil med flere lag? Eller er smakene vandige, lette og udefinerte?
41
KOMPLEKSITET
KOMPLEKSITET lav | medium | høy Er vinen rett frem og forståelig eller gir den mange og dype aromaer, og er vanskelig å beskrive?
42
Smak - konklusjon; Analyse/innledende konklusjon
Prøv først å snevre inn hvilke land/områder du tror at vinen kan komme fra. Er det varmt eller kaldt der? Ut fra dette kan du gjennom utelukking snevre inn hvilke druer vinen er laget på.
43
Smak - konklusjon; Analyse/innledende konklusjon Begrunn og argumentér for ditt svar!
Begrunn og argumentér for ditt svar! Ca alder og eksakt årgang. Ca alder gir et inntrykk av hvor gammel vinen er. Årganger kan være svært forskjellige fra år til år, og man må ha detaljkunnskap for å komme frem til en bestemt årgang. Drue(r) Land og region (eventuelt subregion) Appellasjon/klassifikasjon/regional bestemmelse Eksempelvis Grand Cru/Gran Reserva/Amarone
44
Smak - konklusjon; Analyse/innledende konklusjon Kan også få poeng for:
”Billige” poeng Kvalitet Lagringspotensiale Serveringstemperatur Lagringspotensiale Hensyn ved åpning/servering Serveringsforslag
45
Suplerande materiale - ikkje pensum
ARTIKLER Guild Somm: The Science of tasting PODCAST Guild Somm: Tasting with GuildSomm: Why do we blind taste? UK Wine Show: Decoding the WSET L3 SAT Part 1-3 BØKER I taste red, the science of tasting wine av Jamie Goode Beyond Flavour av Nick Jackson MW

Eides vinkort (20 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions