Vurdering og selvregulert læring Flashcards
Hvorfor vurdere elevene?
Oppl.loven: § 2-3.Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa:
…Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.
* Forskrift til opplæringslova; rett til vurdering:
* § 3-2.Rett til vurdering: Elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar har rett til undervegsvurdering,
sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringa etter reglane i dette kapitlet.
* § 3-3.Vurdering i fag: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi
informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen i faget. Kompetansemåla skal forståast i lys av teksten om faget i læreplanen. Elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar skal vere kjende med læreplanen i faget.
- Forskrift til opplæringsloven; underveisvurdering:
- § 3-10.Undervegsvurdering i fag: All vurdering som skjer før avslutninga av opplæringa, er undervegsvurdering.
Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, tilpasse
opplæringa og auke kompetansen i fag. Undervegsvurderinga kan vere både munnleg og skriftleg.
Vurdering i skolen - med ulike formål?
- Vurdering for læring; underveisvurdering, prosessvurdering, feedback (tilbakemelding) og framovermelding
–— for økt læring. Hvor er eleven i sin læringsprosess? Se framover og vektlegge læreprosessen.
Utfordring: Hvordan vurdere for økt læring? - Vurdering av læring; skal måle oppnådd kompetanse. Fokus er på «læringsproduktet», f.eks. poeng på nasjonale prøver, antall rette svar på gloseprøver, ukesluttprøver. Hva mestrer eleven?
PS! Prøver med kun summative hensikter skal ikke lenger gis. Resultatet skal gi føringer for videre læring og undervisning.
Utfordring: Hvordan vurdere slik at eleven får vist sin kompetanse i tråd med kompetansemålene? - Vurdering for ansvarsplassering; (f.eks. nasjonale prøver, PISA, TIMMS) For å vurdere utbytte i forhold til ressursbruk og utviklingstiltak nasjonalt, i kommuner og på skoler).
Utfordring: Hvordan sikre at gjennomføring og bruk av resultater ved slike tester er etisk forsvarlig, jamfør opplæringslov, læreplan og skolens verdiplattform? (Offentliggjøring og sammenlikning av resultater i media,
kommunikasjon av resultater med elever og foreldre, anvendelse av testresultater i skolen)
Vurderingens ulike formål
– en utfordring og et etisk dilemma?
Evaluering av utdanningssystemet:
* -PISA, TIMMS, nasjonale prøver
* -Gir myndighetene en oversikt over situasjon og utvikling
* Kan føre til «teaching to the test»…
* Kan medføre stress og lite gunstig læringsmiljø…
* Har medført rangering av skoler og interesse fra media – og kanskje publisering av resultatene med skjult agenda…?
*
* Forskning viser: internasjonale undersøkelser har ingen direkte læringsverdi for elevene
som deltar.
- Hvordan sikre en etisk forsvarlig gjennomføring av test og bruk av resultatene?
Vurderingsbegrepet i skolen (elevvurdering)
Tradisjonelt har man i skolen skilt mellom formativ og summativ vurdering. I stedet for formativ og summativ vurdering bruker man i opplæringsloven § 3-3 begrepene
underveisvurdering og sluttvurdering.
* Underveisvurdering og formativ vurdering har som mål å fremme læring. Det brukes for å øke elevens læringsutbytte (hjelpe eleven til innsikt i oppgaveløsning
og til å bli bevisst egne læringsstrategier). Det vil også kunne gi lærere viktig informasjon for å tilpasse undervisningen bedre.
Vurdering FOR læring.
- Summativ vurdering og sluttvurdering kan brukes til å dokumentere elevens kompetanse etter endt opplæringsperiode.
Vurdering AV læring.
PS! Begrepene FOR og AV viser til vurderingens formål og ikke vurderingsmetodene i seg selv. Vurderingsmetoder kan ha i seg begge formålene.
Hvorfor fokus på elevvurdering i skolen?
Kierkegaard, 1864:
Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et bestemt menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham hvor han er og begynne der. Dette er hemligheten i al hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning når han mener at kunne hjelpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer end han – men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjælper min merforståelse ham slet ikke.
Still spørsmål som fremmer refleksjon
Råd vedrørende vurdering for læring
Gode tilbakemeldinger
Gode tilbakemeldinger…
Forskning viser at gode tilbakemeldinger
* kommer raskt etter at oppgaven er levert, og innledes med en positiv, oppmuntrende kommentar
* gir en kort oppsummering av lærerens oppfatning av besvarelsen
* forklarer ved hjelp av vurderingskriteriene hvorfor denne besvarelsen har fått denne vurderingen
* stiller gode spørsmål som sporer til refleksjon
* bruker et forståelig språk og gir konkrete råd
* peker fremover, vender kritikk til konstruktive forslag om hva som kan gjøres, og tilbyr hjelp
- Vurdering - en for lite utnyttet læringsmulighet!
Særlig tilbakemelding fra elev til lærer, som gir et godt grunnlag for veiledning og bedre tilpasning av undervisning (Hattie, 2009)
Vurdering og «selvregulert læring»…
- Optimistisk syn på mennesker; aktive, tenkende med mulighet for å endre atferd og stadig kunne lære.
- Forutsetter refleksjon over egen motivasjon og valg av
strategier i egen læringsprosess. - Metakognisjon – tenkning om egen tenkning og læring, en viktig del av (og mål med) egenvurderingen.
Læringsstrategier og metakognitive ferdigheter
- «Med læringsstrategier mener vi strategier som elevene kan lære og som de, etter at de er lært, kan ta i bruk i sin egen læringsprosess» .
- I en artikkel fra Statped beskrives ordet «metakognitive ferdigheter» som en bevissthet om egen tenkning. Bevisstheten fremkommer ved hjelp av elevens indre språk
Hva er en læringsstrategi?
Stortingsmelding nr. 30: Kultur for læring:
* «Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og
regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne
løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne
tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning,
arbeid og fritid» (Utdanningsdirektoratet, 2004, s.36)
Metakognisjon og metakognitive ferdigheter
En kan trekke et skille mellom kognitive og metakognitive læringsstrategier.
* Kognitive strategier viser seg gjennom at eleven velger seg ulike tilnærmingsmåter og prosedyrer for å løse en oppgave.
* De metakognitive strategiene handler om hvordan eleven regulerer, overvåker og vurderer de kognitive strategiene i forhold til den oppgaven som skal løses.
Metakognitive strategier er mer overordnede enn de kognitive strategiene, og dreier seg dypest sett om elevens tenkning om egen tenkning.
* Metakognisjon handler om hvordan eleven regulerer de kognitive strategiene i sine løsningsforsøk.
Sammenheng mellom vurdering, læringsstrategier og metakognisjon ?
- En kan kjenne til mange læringsstrategier, men kunsten er å ha erfart og etablert kunnskap om når og hvordan de ulike strategiene virker og skal brukes.
- Læringsstrategier: et utvalg strategier som kan brukes i læringsarbeid, mens «metakognisjon handler om at eleven bevisst tilpasser strategibruken til læringssituasjonen»
- Selve målet med å ansvarliggjøre eleven i sin læreprosess
er å bli mer selvregulert og å lære mer! - Hvordan? Varierte arbeidsmåter, samarbeidslæring, refleksjon over egen læring, vurdering for læring
Muntlig eksamen: Hvordan stille spørsmål på ulike kompetansenivå?
Kjennetegn på måloppnåelse
