Tilpasset opplæring og inkludering Flashcards
Konsekvenser av å ikke fullføre vgs: trygde og stønadsordninger
Konsekvenser av å ikke fullføre vgs: Marginalisering
Tilpasset opplæring i overordnet del av læreplan
Utdrag: Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet
Prinsipper for skolens praksis i Overordnet del 3.2
Utdrag: Tilpasset opplæring er tilrettelegging som skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske
metoder, bruk av læremidler, organisering
§ 5-1.Rett til spesialundervisning
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har (etter sakkyndig vedtak)rett til
spesialundervisning.
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven.
Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.
Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2
T. Nordahl (2021) sin oppsummering vedr. utfordringer med gjennomføring av tilpasset opplæring i skolen
Tilpasset opplæring som begrep framstår både upresist og lite handlingsorientert.
Ingen klare føringer på hva som er en hensiktsmessig tilpasset opplæring sett i forhold til elevenes læring.
Stor variasjon mellom skoler og klasser både i pedagogisk praksis og i elevens læringsutbytte.
Den individualiserte / smale forståelsen står sterkt.
Kunnskap om hva som virker og hva som er kvalitativ god undervisning bør ligge til grunn for all undervisning - også for tilpasset opplæring.
Behov for systematisk endringsarbeid for å forbedre pedagogisk praksis.
Tilpasset opplæring ser i noen grad ut til å være preget av tilfeldigheter og situasjonen for elever med problemer er ikke i samsvar med det vi holder norsk skole for å være.
Tilpasset opplæring gjennom historien
Begrepet tilpasset opplæring kom i 1975 som en følge av nedleggelsen av spesialskolene og hvor målet med skolen allerede den gang var knyttet til inkludering, sosial utjevning og økt læringsutbytte.
En gjennomgang av stortingsmeldinger fra 1975 til 2009 viser at tilpasset opplaring gis ulikt politisk innhold av forskjellige regjeringer, noe som resulterer i uklare signaler til praksisfeltet.
4 avgrensede epoker i arbeidet med TPO
Integreringsepoke 1975 - 1990
Inkluderingsepoke 1990 - 1996
Individualiseringsepoke 1997 - 2005
Fellesskaps- og kvalitetsepoke 2005
Integreringsepoke 1975 - 1990
I denne epoken var det integreringsideologien som dominerte samfunns- og skoledebatten og farget tilpasset opplæring.
Spesialskolene skulle legges ned, og flest mulig elever skulle bo hjemme og gå i normalskolen.
Integreringsbølgen fikk som konsekvens at skolens praksis måtte tilpasses nye elevgrupper og elever som tidligere hadde fått opplæring i egne institusjoner.
Lovfestet rett til opplæring tilpasset elevens evner og forutsetninger ble en nødvendig forutsetning for den nye enhetsskolen, og differensiering ble fremhevet som pedagogisk prinsipp.
TPO ble omtalt som en del av det spesialpedagogiske arbeidet og krevde en spesiell ekspertise. Det ga dermed inntrykk av at TPO var på siden av den ordinære undervisningen.
Inkluderingsepoke 1990 - 1996
I denne epoken var fellesskap, deltakelse, faglig og
sosialt utbytte kjerneinnholdet i politikken.
I skolen skulle elevene inkluderes i fellesskapet, og de
skulle i minst mulig grad tas ut av klassen for å få
spesialundervisning. Dette utfordret skolens evne til å
organisere læringsaktivitetene og fremstå som inkluderende.
Det ble en utfordring å finne ut hva som skilte TPO fra
ordinær undervisning og fra spesialundervisning.
Fremstillingen av TPO er altså svært ulik den vi fant i
den første perioden. I et inkluderende perspektiv skal
TPO gjelde for alle og på alle områder.
Individualiseringsepoke 1997 - 2005
Den tredje epoken kjennetegnes ved at TPO i økende grad omtales som individuelle behov skolen skal imøtekomme. Betegnelsen ≪individuelt tilpasset
opplæring≫ lanseres, og TPO omtales som en rettighet for hver enkelt elev.
Klassen som ramme for TPO har ikke lenger den samme posisjonen, og det blir til og med gitt eksempler på hvor det er mer hensiktsmessig å gruppere elever etter ferdigheter. (ofte nivådelt undervisning i basisfag, gul-rød-blå-gruppe)
Opplæringen skal tilpasses og differensieres. Slik får differensiering et klart individuelt preg, og man kan få assosiasjoner til at hver elev skal ha sin individuelle plan for opplæringen. (mange individuelle ukeplaner i klassen)
Fellesskaps- og kvalitetsepoke 2005–>
I stortingsmelding nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen blir det påpekt at tilpasset opplæring har blitt tolket på en måte som har ført til for sterk individualisering.
I de politiske dokumentene etter 2005 er hensynet til den enkelte elev hele tiden balansert mot hensynet til fellesskapet.
Troen på det sosiale fellesskapets positive innvirkning på læringsresultatet er åpenbar. (både faglig læring, identitetsutvikling og sosial læring)
Begrepene tilpasset opplæring, spesialundervisning og ordinær undervisning skal ses tydeligere i sammenheng med hverandre. Bedre tilpasset opplæring og bedre kvalitet i undervisningen kan minske behovet for spesialundervisning.
Fire dilemmaer vedrørende inkludering og praktisk gjennomføring av TPO i skolen
1) Krevende balanse mellom bred, systemrettet forståelse av TPO (god klasseledelse, varierte arbeidsmåter og differensiering) og smal, individrettet forståelse av TPO (spesialundervisning for enkeltelever)
2) Ulik ressurstildeling i kommuner og fylkeskommuner – påvirker mulighetene til å gi alle elever likeverdige tilbud.
3) Hvor inkluderende og ekskluderende skal skolens praksis være? Ideelt skal alle inkluderes, og samtidig skal (må) noen særbehandles..
4) Krevende balanse mellom nasjonalt fellesstoff og lokalt tilpasning av læreplan.
Individuell tilnærming til TPO (smal tilnærming)
Mange av de organisatoriske, metodiske og innholdsmessige valgene som gjøres i tilpasset opplæring i skolen i dag kan knyttes til det smale perspektivet
Individperspektivet peker på de sammenhenger det er mellom de vanskene/problemene som kan tilknyttes eleven og de problemer eleven har i skolen. (problem-fokus, mangel-fokus)
Fokuset rettes på enkelteleven og vil innebære en individualisert undervisning. Ideologi: Desto mer individualisert undervisning desto bedre tilpasset opplæring…
Individualisering åpner for segregering og kan stå i motsetning til en inkluderende skole.
Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle opplæringsplaner og arbeidsplaner, læringsstiler, nivådifferensiering og spesial-undervisning
Kollektiv og kontekstuell tilnærming til TPO (bred/vid tilnærming)
Vektlegger deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet for alle elever.
Fokus rettes ikke bare på eleven, men også på hvilken sammenheng det er mellom elevens handlinger og undervisningen og læringsmiljøet i skolen.(læringsarenaer, metoder, arbeidsmåter, elevmedvirkning, utstyr/materiell)
Vektleggingen av kollektive undervisningsformer, sosial deltagelse og kontekstuelle (virkelighetsnære) tilnærminger.
Vektlegging av god klasseledelse (struktur og tydelighet i undervisningen, lærer- elev- og elev-elev-relasjoner), læreren som klasseleder.
Forskning viser at mange elever og elevgrupper har gode læringsresultater gjennom bred tilnærming i undervisningen.
Inkludering
Innebærer en tenkemåte, og dermed en handlemåte der inkludering er et veiledende prinsipp for det pedagogiske arbeidet.
Et inkluderende miljø er ikke først og fremst fysisk, men et sosialt og mentalt fenomen. Å være sammen med likemenn gir trygghet. Å være sammen med de som ikke er like oss må læres. Uten slike erfaringer kan vi ikke bli trygge, ettersom vi stadig kommer til å møte ulikhet…
Salamanca-erklæringens fjerde artikkel påpeker at
undervisningen skal tilpasses elevens behov, og at det ikke
er eleven som skal være den som må tilpasse seg
undervisningen.
Målet er meningsfull deltagelse og en opplevelse av tilhørighet. Men, må det bety at alle elever alltid skal befinne seg i samme rom og undervises av
samme lærer? Organisering? Lærerressurser? Læringsarenaer?
Opptatt av mikronivå; lokal kontekst der klasserommet og
den pedagogiske virksomhet står i fokus.
Er eleven:
- fysisk inkludert (formell opptagelse i fellesskapet)
- sosialt inkludert ( aktiv deltaker i fellesskapet)
- psykisk inkludert ( opplevd anerkjennelse fra fellesskapet)
Opplevelse av inkludering avhenger dermed av elevens fysiske plassering og sosiale interaksjon, samt lærerens evne til å tilpasse undervisningen.
Bruk av begreper
Integrering: Å integrere: De utenfor skal få bli med i fellesskapet. Sentrale stikkord: majoritet, minoritet,
normalitet og integreringstiltak. En vellykket integreringsprosess kan avsluttes.
Inkludering: opplæringen tilpasses mangfoldet. Mangfold er naturlig, sees på som en ressurs, og alle
hører til. Å være inkluderende… Å ha en inkluderende praksis… En kontinuerlig prosess med den elevgruppen du til enhver tid har!
Mulighetsorientering: fokusere på det eleven kan! Ferdigheter, sterke sider, talent, interesser.
Eks. eleven har mye energi, er ivrig, ide-rik, spørrende (i tillegg til lite konsentrasjonsevne…)
Brukes begreper som «sterke» og «svake» elever…? Menes det da fysisk sterke, mentalt sterke,
faglig sterke? – faglig sterke på hvilken måte? Muntlig-, skriftlig- eller praktisk sterk i fag?
Hvilke deler av kompetansen? «Faglig sterk» i alle emner i et fag?
Elever med «spesielle/særskilte behov»; hva betyr det?
Diagnose; hva sier den oss? Hva trenger vi lærere ellers å vite noe om?
Inkludering:
Et grunnleggende prinsipp i norsk utdanningspolitikk
En sentral målsetting i det internasjonale utdanningssamarbeidet
Alle barn og unge skal ha et inkluderende og likeverdig opplæringstilbud!
Men – det er utfordringer knyttet til segregering av barn og unge med behov for ekstra hjelp, spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.
