Danning og annerkjennelse Flashcards
Å bli et menneske –en danningsidé
- Danning (dannelse) er å forme menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralske holdning gjennom
oppdragelse, miljø og utdanning. - Allmenndannelse er det som danner grunnlaget for menneskets innsikt i og forståelse av seg selv, i forhold til andre og i forhold til samfunnet.
- Allmenndannelse er å utvikle kunnskap og ferdigheter sammen med andre.
Danning - dannelse
Danning (dannelse): en personlig utviklingsprosess
* En intersubjektiv prosess –i møtet med andre
* En intrasubjektivprosess – selvdanning
PS! Danning / dannelse i denne sammenheng er noe annet enn «å oppføre seg dannet og pent»!
Et dannet menneske handler på bakgrunn av gjennomtenkte, begrunnede valg og står til ansvar for egne handlinger. En dannet person anerkjenner andres standpunkter og viser vilje og evne til å se verden fra andres perspektiv.
Anerkjennelse, Honneth;
Honneth(f. 1949) er en tysk sosialfilosof, inspirert av Habermas, Hegel, Kant og Freud:
Anerkjennelse er en forutsetning for danningsprosessen og for å utvikle og opprettholde en helhetlig identitet
* Teorien belyser menneskets grunnleggende behov for anerkjennelse i identitetsutviklingen. Alle sosiale forhold er anerkjennelsesforhold. Ulike anerkjennelsesformer er kulturelt betinget.
* Mangel på anerkjennelse i form av moralske krenkelser vil påvirke og skade identitetsutviklingen, både for den som krenkes og den som krenker.
Barns rett til å bli hørt
I Djupedal-utvalgets rapport (NOU 2015:2) står det følgende om utvalgets bekymring for at barn og unge ikke blir trodd når de forteller om mobbing: Utvalget er bekymret for dette og mener at det er behov for å tydeliggjøre at det er elevens subjektive opplevelse som er det avgjørende for om elever er krenket eller ikke. (Kunnskapsdepartementet, 2015, s. 211)
Djupedal-utvalgets rapport ble fulgt opp blant annet gjennomen ny utgave av opplæringslovens paragraf 9 A. Denne ble iverksatt fra 1. august 2017.
De største endringene er lovfestet krav til nulltoleranse mot mobbing, en tydeligere aktivitetsplikt og en håndhevingsordning der tvangsmulkt kan brukes mot skole-eiere som ikke følger opp mobbing.
Ulike definisjoner på mobbing
”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer”.
«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning».
9A
- 6.4.1 Plikt til å følge med
- 6.4.2 Plikt til å gripe inn
- 6.4.3 Plikt til å varsle
- 6.4.4 Plikt til å undersøke
- 6.4.5 Plikt til å sette inn tiltak
Sosial læring i skolen – på 3 ulike nivå
Skolenivå:
- voksnes verdier og holdninger til elever og elevers atferd, voksenrollen i skolen, de ansattes strategier og atferd, klare regler og forventninger til miljøet og fellesskapet på skolen samt beskrivelser av hvordan sosial kompetanselæring og utvikling og arbeid med digital dømmekraft kan integreres i skolens fag og aktiviteter.
Klassenivå
Sosial kompetanse blir ofte beskrevet med utgangspunkt i fem dimensjoner som påvirker hverandre gjensidig: Empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet
Samarbeidsnivå med eleven;
Det er voksne som *viser eleven omsorg og anerkjenner følelser * kommuniserer varmt og tydelig hva den voksne bestemmer og hva eleven får bestemme *fokuserer på
mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev *anerkjenner positive initiativer og prosesser *hjelper elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når det oppstår utfordringer i relasjoner
Sosial kompetanse - klassenivå
- Empati - etabler en god tilbakemeldingskultur hvor dere voksne anerkjenner empatiske initiativ og handlinger
mellom elever. - Samarbeid - legg til rette for arbeidsmåter som fremmer samarbeid og respekt for hverandres styrker og
utfordringer. La elevene trene blant annet på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å
bestemme og la andre bestemme i samarbeidet. - Selvhevdelse - la elevene trene på å stå opp for seg selv, tørre å mene noe annet enn de andre, ta initiativ og
si ifra når en opplever seg krenket av andre eller ser andre bli krenket. - Selvkontroll - la elevene bli kjent med, og forstå både egne og andres følelser. Da er det lettere å se, forstå og
kontrollere hvilket uttrykk egne følelser skal ha, og forstå andres atferd. - Ansvarlighet - det beste utgangspunktet for å utvikle ansvarlighet, er å la elevene få tillit gjennom
medbestemmelse og ta konsekvensene av det. Gjennom samarbeid med eleven kan dere stille tilpassede,
høye og tydelig kommuniserte forventninger til sosial atferd. Disse forventningene må dere følge opp med
avklarte konsekvenser
Sosial læring – Samarbeidsnivå med eleven
Noen forhold er positive for barn og unges sosiale læring og utvikling, uavhengig av elevenes individuelle utfordringer. Det er voksne som:
* viser eleven omsorg og anerkjenner følelser
* viser tydelig lederskap og kommuniserer varmt og tydelig hva den voksne bestemmer og hva eleven får bestemme
* fokuserer på mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev
* anerkjenner positive initiativer og prosesser mer enn resultatet
* hjelper elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når det oppstår utfordringer i relasjoner
Anerkjennelse og identitet
Vi er altså avhengige av tre former for intersubjektivitet: Kjærlighet
1) Kjærlighet – familiært, nært vennskap, romantiske forhold – styrker vår identitet som behovs- og følelsesvesener.
- I vellykkede relasjoner er det gjensidig anerkjennelse, balanse mellom selvstendighet og avhengighet, og balanse mellom selvhevdelse og selvforglemmelse.
- Det betyr at selvtillit er et resultat av en intersubjektiv danningsprosess som begynner allerede i spedbarnsalder ved å erfare ubetinget kjærlighet gjennom kriser (gråt, aggresjon, trass etc).
- Ved å oppleve ubetinget kjærlighet tidlig i livet vil vi lære å elske oss selv på en balansert måte uten å overdrive selvhevdelsen eller avhengigheten.
Tre former for intersubjektivitet: Rettighet som samfunnsborger
2) Rettighet som samfunnsborger – vi har rettigheter og plikter som andre samfunnsborgere.
* ikke en emosjonell anerkjennelse, men en rettslig anerkjennelse som bygger på en kognitiv innsikt i alle menneskers prinsipielle likeverd. (menneskerettigheter) (Mangfold og inkludering i skolen).
* Det betyr at selvrespekt er et resultat av å bli respektert som et rettssubjekt av andre – slik lærer vi å respektere oss selv (selvhevdelse).
* I den rettslige respekten ligger det en anerkjennelse av at vi klarer å koble moralske og etiske forhold til våre handlinger, gjennom påvirkning og oppfordring fra omgivelsene, slik at vi opplæres i de roller og forpliktelser som forventes. (klasse- og skoleregler, medvirkning)
* Vi er ikke født med selvrespekt, det dannes i en intersubjektiv anerkjennelses- og sosialiseringsprosess.
Tre former for intersubjektivitet: Rettighet som samfunnsborger: Sosial verdsettelse
3) Sosial verdsettelse – å utvikle de personlige anlegg og talenter som atskiller oss positivt for andre, og oppleve sosial verdsetting for dette, og slik forholde seg positivt til egne egenskaper og ferdigheter.
* Vi kan bare utvikle våre evner hvis vi mottar oppmuntring, og ved at våre evner anses som verdifulle i samfunnet. Dette innebærer at det må være en viss enighet om «verdien». Er «lønn» er et uttrykk for hvor viktig yrke du har, for markedsverdi eller annet? Er «karakter» er et uttrykk for din verdi som elev, og særlig karakter i «viktige fag»…? Hvilke egenskaper vurderes og belønnes i skolen og vurderingsarbeid?
* Skolen og læreres vurdering av elevers kunnskap og ferdighet av stor betydning; Brukes begrepene «teoristerk» og «teorisvak» elev? Hva med «praksissvak» og «praksissterk»?
* Hvis et samfunn stadig nedvurderer bestemte former for arbeid (og skoleprestasjoner) kan det innvirke på en persons følelse av selvverd.
Fravær av kjærlighet, respekt og sosial verdsettelse
– hvordan kommer det til syne?
Mangeltilstander = misaktelse og krenkelse
* Mishandling og overgrep i privatsfæren…
* Juridisk forskjellsbehandling i den rettslige sfæren…
* Kulturell forakt i den sosiale sfæren..
Pedagogisk analyse
- Gjennom pedagogisk analyse leter man etter hvilke faktorer, som utløser, påvirker og opprettholder adferds-, trivsels- og læringsproblemer i skolen.
- Pedagogisk analyse benyttes for å få best mulig forståelse av forhold i undervisning og læringsmiljøet før en utvikler tiltak.
- Fokuset rettes mot interaksjonen mellom eleven og omgivelsene
- Lærerne tar utgangspunkt i utfordringer i skolehverdagen og i egen pedagogisk praksis.
- Lærerne bruker en analysemodell som verktøy gjennom samarbeid i lærergrupper.
- Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle lærere skal anvende, men et felles verktøy.
- Lærerne skal velge strategier og tiltak og gjennomføre det i praksis. Kan også innebære involvering fra skoleleder og utenforstående samarbeidsparter.
Ulike perspektiver
