Danning og annerkjennelse Flashcards

1
Q

Å bli et menneske –en danningsidé

A
  • Danning (dannelse) er å forme menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralske holdning gjennom
    oppdragelse, miljø og utdanning.
  • Allmenndannelse er det som danner grunnlaget for menneskets innsikt i og forståelse av seg selv, i forhold til andre og i forhold til samfunnet.
  • Allmenndannelse er å utvikle kunnskap og ferdigheter sammen med andre.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Danning - dannelse

A

Danning (dannelse): en personlig utviklingsprosess
* En intersubjektiv prosess –i møtet med andre
* En intrasubjektivprosess – selvdanning
PS! Danning / dannelse i denne sammenheng er noe annet enn «å oppføre seg dannet og pent»!
Et dannet menneske handler på bakgrunn av gjennomtenkte, begrunnede valg og står til ansvar for egne handlinger. En dannet person anerkjenner andres standpunkter og viser vilje og evne til å se verden fra andres perspektiv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Anerkjennelse, Honneth;

A

Honneth(f. 1949) er en tysk sosialfilosof, inspirert av Habermas, Hegel, Kant og Freud:
Anerkjennelse er en forutsetning for danningsprosessen og for å utvikle og opprettholde en helhetlig identitet
* Teorien belyser menneskets grunnleggende behov for anerkjennelse i identitetsutviklingen. Alle sosiale forhold er anerkjennelsesforhold. Ulike anerkjennelsesformer er kulturelt betinget.
* Mangel på anerkjennelse i form av moralske krenkelser vil påvirke og skade identitetsutviklingen, både for den som krenkes og den som krenker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Barns rett til å bli hørt

A

I Djupedal-utvalgets rapport (NOU 2015:2) står det følgende om utvalgets bekymring for at barn og unge ikke blir trodd når de forteller om mobbing: Utvalget er bekymret for dette og mener at det er behov for å tydeliggjøre at det er elevens subjektive opplevelse som er det avgjørende for om elever er krenket eller ikke. (Kunnskapsdepartementet, 2015, s. 211)
Djupedal-utvalgets rapport ble fulgt opp blant annet gjennomen ny utgave av opplæringslovens paragraf 9 A. Denne ble iverksatt fra 1. august 2017.
De største endringene er lovfestet krav til nulltoleranse mot mobbing, en tydeligere aktivitetsplikt og en håndhevingsordning der tvangsmulkt kan brukes mot skole-eiere som ikke følger opp mobbing.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Ulike definisjoner på mobbing

A

”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer”.
«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

9A

A
  • 6.4.1 Plikt til å følge med
  • 6.4.2 Plikt til å gripe inn
  • 6.4.3 Plikt til å varsle
  • 6.4.4 Plikt til å undersøke
  • 6.4.5 Plikt til å sette inn tiltak
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Sosial læring i skolen – på 3 ulike nivå

A

Skolenivå:
- voksnes verdier og holdninger til elever og elevers atferd, voksenrollen i skolen, de ansattes strategier og atferd, klare regler og forventninger til miljøet og fellesskapet på skolen samt beskrivelser av hvordan sosial kompetanselæring og utvikling og arbeid med digital dømmekraft kan integreres i skolens fag og aktiviteter.

Klassenivå
Sosial kompetanse blir ofte beskrevet med utgangspunkt i fem dimensjoner som påvirker hverandre gjensidig: Empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet

Samarbeidsnivå med eleven;
Det er voksne som *viser eleven omsorg og anerkjenner følelser * kommuniserer varmt og tydelig hva den voksne bestemmer og hva eleven får bestemme *fokuserer på
mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev *anerkjenner positive initiativer og prosesser *hjelper elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når det oppstår utfordringer i relasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sosial kompetanse - klassenivå

A
  • Empati - etabler en god tilbakemeldingskultur hvor dere voksne anerkjenner empatiske initiativ og handlinger
    mellom elever.
  • Samarbeid - legg til rette for arbeidsmåter som fremmer samarbeid og respekt for hverandres styrker og
    utfordringer. La elevene trene blant annet på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å
    bestemme og la andre bestemme i samarbeidet.
  • Selvhevdelse - la elevene trene på å stå opp for seg selv, tørre å mene noe annet enn de andre, ta initiativ og
    si ifra når en opplever seg krenket av andre eller ser andre bli krenket.
  • Selvkontroll - la elevene bli kjent med, og forstå både egne og andres følelser. Da er det lettere å se, forstå og
    kontrollere hvilket uttrykk egne følelser skal ha, og forstå andres atferd.
  • Ansvarlighet - det beste utgangspunktet for å utvikle ansvarlighet, er å la elevene få tillit gjennom
    medbestemmelse og ta konsekvensene av det. Gjennom samarbeid med eleven kan dere stille tilpassede,
    høye og tydelig kommuniserte forventninger til sosial atferd. Disse forventningene må dere følge opp med
    avklarte konsekvenser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Sosial læring – Samarbeidsnivå med eleven

A

Noen forhold er positive for barn og unges sosiale læring og utvikling, uavhengig av elevenes individuelle utfordringer. Det er voksne som:
* viser eleven omsorg og anerkjenner følelser
* viser tydelig lederskap og kommuniserer varmt og tydelig hva den voksne bestemmer og hva eleven får bestemme
* fokuserer på mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev
* anerkjenner positive initiativer og prosesser mer enn resultatet
* hjelper elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når det oppstår utfordringer i relasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Anerkjennelse og identitet

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Vi er altså avhengige av tre former for intersubjektivitet: Kjærlighet

A

1) Kjærlighet – familiært, nært vennskap, romantiske forhold – styrker vår identitet som behovs- og følelsesvesener.
- I vellykkede relasjoner er det gjensidig anerkjennelse, balanse mellom selvstendighet og avhengighet, og balanse mellom selvhevdelse og selvforglemmelse.
- Det betyr at selvtillit er et resultat av en intersubjektiv danningsprosess som begynner allerede i spedbarnsalder ved å erfare ubetinget kjærlighet gjennom kriser (gråt, aggresjon, trass etc).
- Ved å oppleve ubetinget kjærlighet tidlig i livet vil vi lære å elske oss selv på en balansert måte uten å overdrive selvhevdelsen eller avhengigheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Tre former for intersubjektivitet: Rettighet som samfunnsborger

A

2) Rettighet som samfunnsborger – vi har rettigheter og plikter som andre samfunnsborgere.
* ikke en emosjonell anerkjennelse, men en rettslig anerkjennelse som bygger på en kognitiv innsikt i alle menneskers prinsipielle likeverd. (menneskerettigheter) (Mangfold og inkludering i skolen).
* Det betyr at selvrespekt er et resultat av å bli respektert som et rettssubjekt av andre – slik lærer vi å respektere oss selv (selvhevdelse).
* I den rettslige respekten ligger det en anerkjennelse av at vi klarer å koble moralske og etiske forhold til våre handlinger, gjennom påvirkning og oppfordring fra omgivelsene, slik at vi opplæres i de roller og forpliktelser som forventes. (klasse- og skoleregler, medvirkning)
* Vi er ikke født med selvrespekt, det dannes i en intersubjektiv anerkjennelses- og sosialiseringsprosess.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Tre former for intersubjektivitet: Rettighet som samfunnsborger: Sosial verdsettelse

A

3) Sosial verdsettelse – å utvikle de personlige anlegg og talenter som atskiller oss positivt for andre, og oppleve sosial verdsetting for dette, og slik forholde seg positivt til egne egenskaper og ferdigheter.
* Vi kan bare utvikle våre evner hvis vi mottar oppmuntring, og ved at våre evner anses som verdifulle i samfunnet. Dette innebærer at det må være en viss enighet om «verdien». Er «lønn» er et uttrykk for hvor viktig yrke du har, for markedsverdi eller annet? Er «karakter» er et uttrykk for din verdi som elev, og særlig karakter i «viktige fag»…? Hvilke egenskaper vurderes og belønnes i skolen og vurderingsarbeid?
* Skolen og læreres vurdering av elevers kunnskap og ferdighet av stor betydning; Brukes begrepene «teoristerk» og «teorisvak» elev? Hva med «praksissvak» og «praksissterk»?
* Hvis et samfunn stadig nedvurderer bestemte former for arbeid (og skoleprestasjoner) kan det innvirke på en persons følelse av selvverd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Fravær av kjærlighet, respekt og sosial verdsettelse
– hvordan kommer det til syne?

A

Mangeltilstander = misaktelse og krenkelse
* Mishandling og overgrep i privatsfæren…
* Juridisk forskjellsbehandling i den rettslige sfæren…
* Kulturell forakt i den sosiale sfæren..

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Pedagogisk analyse

A
  • Gjennom pedagogisk analyse leter man etter hvilke faktorer, som utløser, påvirker og opprettholder adferds-, trivsels- og læringsproblemer i skolen.
  • Pedagogisk analyse benyttes for å få best mulig forståelse av forhold i undervisning og læringsmiljøet før en utvikler tiltak.
  • Fokuset rettes mot interaksjonen mellom eleven og omgivelsene
  • Lærerne tar utgangspunkt i utfordringer i skolehverdagen og i egen pedagogisk praksis.
  • Lærerne bruker en analysemodell som verktøy gjennom samarbeid i lærergrupper.
  • Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle lærere skal anvende, men et felles verktøy.
  • Lærerne skal velge strategier og tiltak og gjennomføre det i praksis. Kan også innebære involvering fra skoleleder og utenforstående samarbeidsparter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Elev som aktør med intensjonelle handlinger

A
  • «Eleven som aktør» viser til et handlende og målsøkende
    menneske. En forståelse av eleven som aktør innebærer at
    vi antar at eleven handler intensjonelt. Det vil si at når barn og unge viser både hensiktsmessig og uhensiktsmessig atferd, så gjør de det fordi de mer eller mindre bevisst ønsker å gjøre det.
  • Intensjonelle handlinger er i større eller mindre grad styrt av det det enkelte individ (aktøren). Det er viktig at vi som lærere forsøker å få kjennskap til elevens forståelse og strategi.
17
Q

Ulike perspektiver

A
18
Q

Relasjoner og dialog for å forstå – og for å finne
tiltak som virker

A
  • Dialog: å snakke med, ikke snakke til…!
  • Prøv å søke dialog og ikke debatt med ulike aktører i skolen! Prøver å forstå fremfor å overtale…
  • Dialog: åpenhet og ydmykhet mellom partene, åpent utfall, viser interesse for andres synspunkt, kan endre synspunkt om ønskelig, usikkerhet, ingen vinner eller taper.
  • Debatt: partene forsøker å dominere den andre, har en plan om hva som skal oppnås, kjemper for egen sak, søker makt og leter etter svakheter hos den andre, holder på egne synspunkt og vil overbevise den andre om at det
    er riktig, usikkerhet er tegn på svakhet og det er kun en vinner.
    Kommunikasjon: gjennom både verbalt og ikke-verbalt språk viser vi hva vi mener og hvilken betydning den andre har for oss…
    Hør (se) etter – og prøv å få innblikk i elevens virkelighetsoppfatning – hva slags strategi tror du eleven har, og hvorfor…?
19
Q

Danningsprosessen

A
  • Det er en individuell prosess og en sosialiseringsprosess.
    Lisa Aisato: Vi kan alle blomstre hvis vi får være den
    blomsten vi er….

Er begrepsbruk viktig vedr. anerkjennelse?
- «svake» og «sterke» elever…?
- «teorisvake» eller «praksissterke»…?
- «høyt begavede» elever, «elever med høyt
læringspotensiale», «elever med høyt akademisk
læringspotensiale»…?
- «Vanskelig elev» eller «elev i vansker»…?