Grunnleggende ferdigheter Flashcards
1
Q
Grunnleggende ferdigheter i LK20
A
- I overordnet del i kapittel 2.3, grunnleggende
ferdigheter, står det at «Skolen skal legge til rette for og
støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende
ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet». - De grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for at
elevene skal kunne vise sin kompetanse. - I det følgende viser jeg hva kompetanse betyr og hva
relasjon mellom grunnleggende ferdigheter og kompetanse innebærer.
2
Q
Kompetanse og grunnleggende ferdigheter
A
- Kompetanse: evne til å ta i bruk kunnskap og
ferdigheter. - De grunnleggende ferdighetene er integrert i alle
fagplanene i LK20. De fem grunnleggende ferdighetene
er: - Å kunne uttrykke seg muntlig
- Å kunne lese
- Å kunne uttrykke seg skriftlig
- Å kunne regne
- Å kunne bruke digitale verktøy
3
Q
Grunnleggende ferdigheter, forklar hver enkelt
A
- Å kunne lese: tolke og forstå, søke etter og bearbeibe
informasjon, skape mening fra tekst (ord, illustrasjoner,
symboler, m.fl.). - Å kunne regne: anvende matematiske begreper, resonnere over fremgangsmåter, løse problemer, beskrive, forklare og forutse hva som skjer.
- Muntlige ferdigheter: det å skape mening gjennom å lytte, snakke og samtale.
- Digitale ferdigheter: bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig for bl.a. å kommunisere og løse praktiske oppgaver.
- De grunnleggende ferdighetene bør være på plass slik at
elevene kan oppnå mer avanserte ferdigheter som
refleksjon og vurdering
4
Q
Blooms taksonomi
A
5
Q
Grunnleggende ferdigheter: å kunne lese
A
- Å lese ord med automatikk: Man bruker svært lite
tid, kanskje et tidels sekund. - Hvis man ikke kan lese med automatikk, bruker man
avkodingsstrategier (f.eks. fonemisk analyse). - Når man må bruke avkodingsstrategier, senkes
forståelsesnivået. - Man bør kunne lese minst ca. 300 ord i minuttet.
- Når vi leser, fikserer øynene på hvert eneste ord,
omtrent i midten av hvert ord. Jo mer erfarne lesere,
desto raskere lesehastighet. - «Den enkle teorien for lesing»: Man må være i stand
til å prosessere hele ord raskt, med to ord i sekundet, for
å forstå setninger.
6
Q
Grunnleggende ferdighet: å kunne regne
A
- Kognitiv belastning: Det å kunne regne blir stadig
vanskeligere og krever større innsats sammenlignet
med elever som har utviklet automatikk i både lesing og
regning.
Virkemidler for å utvikle automatikk: - Individuell intensiv trening (med støtte og oppmuntring
fra lærere og foresatte). - Repetisjon.
- Variasjon og engasjerende aktiviteter (f.eks. lære
matematikk gjennom å lese en lærebok, spille, lage mat,
osv.).
7
Q
Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte
A
- Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte har fått en
sentral plass i det norske utdanningssystemet. - LK06 og LK20 brakte med seg nye læringsutbytteorienterte læreplaner med kompetansemål og fokus på elevens læring, vurdering og læringsutbytte.
- Læringsutbytte refererer til det som kan bli målt,
læringsresultater. - Læringsutbytte henger sammen med planlegging og
vurderingsarbeid. «Å arbeide med læringsutbytte i opplæring og utdanning handler om å bestemme hva den lærende skal kunne etter endt utdanning og så planlegge undervisning og innhold deretter
8
Q
Læringsutbytte og kompetansemål
A
- Læringsutbytte omtaler resultater av læring.
- Kompetansemål beskriver innholdet i undervisningen og
gjerne hvordan det skal undervises.
9
Q
Fordeler med læringsutbytte:
A
- Fokuserer på elevens læring fremfor lærerens
undervisning. - Sikrer elevens rettigheter gjennom åpenhet om mål og
kriterier for vurdering. - Gir systematikk i vurdering og fremhever kriteriebasert
vurdering. - Motiverer eleven gjennom klargjøring av mål og
forventninger til læring. - Avklarer mål, forventninger og krav til opplæring.
- Forenkler arbeid med kvalitetssikring og fremmer
transparens og åpenhet.
10
Q
Ulemper med læringsutbytte:
A
- Det krever kompetanse og ressurser når det introduseres.
- Det tar ikke høyde for kreativitet, spontanitet og det
uforutsette i læring. - Det reduserer og fragmenterer arbeidet med undervisning og læring.
- Det kan gjøre vurdering rigid og overstyrende.
- Det mangler innhold og kan gjøre verdisyn fraværende.
- Det styres av en økonomipreget logikk basert på resultater
11
Q
Læringsutbytte og syn på læring
A
- Det som skiller de forskjellige læringsteoriene fra hverandre, er forståelsen av hva læring er, og hvordan læring kan vurderes og anerkjennes.
- Ulike syn i slike spørsmål fører til at det utformes ulike
teorier om læring, som igjen inspirerer til forskjellige
pedagogiske praksiser. - Behavioristisk læringsteori: Læring kan studeres gjennom
endring i observert atferd. - Kognitiv læringsteori: vektlegger det elever tar med seg
inn i læringssituasjoner av kunnskaper, tanker, tro,
holdninger og verdier. - Konstruktivistisk/sosiokulturell læringsteori: vektlegger
de kollektive, sosiale og kontekstuelle aspektene for at
læring skal kunne skje.
12
Q
Tre typer læringsutbytter (Prøitz, 2015, Kap.3)
A
13
Q
Læreres forståelse av læringsutbytte
A
- Lærere ser først og fremst læringsutbytte som et verktøy for arbeid med undervisning og læring.
- Baklengs planlegging: fokus på hva elevene skal kunne etter avsluttet opplæring fremfor innholdet og prosessen/aktiviteten.
- Lærere forstår læringsutbytte ut fra et mangfold av
forståelser forankret i de fagene og de praksisene de
arbeider innenfor. - Lærere ser på karakterer knyttet til læringsutbytte som både et sorteringsverktøy og et motivasjonsverktøy.