Grunnleggende ferdigheter Flashcards

1
Q

Grunnleggende ferdigheter i LK20

A
  • I overordnet del i kapittel 2.3, grunnleggende
    ferdigheter, står det at «Skolen skal legge til rette for og
    støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende
    ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet».
  • De grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for at
    elevene skal kunne vise sin kompetanse.
  • I det følgende viser jeg hva kompetanse betyr og hva
    relasjon mellom grunnleggende ferdigheter og kompetanse innebærer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kompetanse og grunnleggende ferdigheter

A
  • Kompetanse: evne til å ta i bruk kunnskap og
    ferdigheter.
  • De grunnleggende ferdighetene er integrert i alle
    fagplanene i LK20. De fem grunnleggende ferdighetene
    er:
  • Å kunne uttrykke seg muntlig
  • Å kunne lese
  • Å kunne uttrykke seg skriftlig
  • Å kunne regne
  • Å kunne bruke digitale verktøy
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Grunnleggende ferdigheter, forklar hver enkelt

A
  • Å kunne lese: tolke og forstå, søke etter og bearbeibe
    informasjon, skape mening fra tekst (ord, illustrasjoner,
    symboler, m.fl.).
  • Å kunne regne: anvende matematiske begreper, resonnere over fremgangsmåter, løse problemer, beskrive, forklare og forutse hva som skjer.
  • Muntlige ferdigheter: det å skape mening gjennom å lytte, snakke og samtale.
  • Digitale ferdigheter: bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig for bl.a. å kommunisere og løse praktiske oppgaver.
  • De grunnleggende ferdighetene bør være på plass slik at
    elevene kan oppnå mer avanserte ferdigheter som
    refleksjon og vurdering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Blooms taksonomi

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Grunnleggende ferdigheter: å kunne lese

A
  • Å lese ord med automatikk: Man bruker svært lite
    tid, kanskje et tidels sekund.
  • Hvis man ikke kan lese med automatikk, bruker man
    avkodingsstrategier (f.eks. fonemisk analyse).
  • Når man må bruke avkodingsstrategier, senkes
    forståelsesnivået.
  • Man bør kunne lese minst ca. 300 ord i minuttet.
  • Når vi leser, fikserer øynene på hvert eneste ord,
    omtrent i midten av hvert ord. Jo mer erfarne lesere,
    desto raskere lesehastighet.
  • «Den enkle teorien for lesing»: Man må være i stand
    til å prosessere hele ord raskt, med to ord i sekundet, for
    å forstå setninger.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Grunnleggende ferdighet: å kunne regne

A
  • Kognitiv belastning: Det å kunne regne blir stadig
    vanskeligere og krever større innsats sammenlignet
    med elever som har utviklet automatikk i både lesing og
    regning.
    Virkemidler for å utvikle automatikk:
  • Individuell intensiv trening (med støtte og oppmuntring
    fra lærere og foresatte).
  • Repetisjon.
  • Variasjon og engasjerende aktiviteter (f.eks. lære
    matematikk gjennom å lese en lærebok, spille, lage mat,
    osv.).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte

A
  • Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte har fått en
    sentral plass i det norske utdanningssystemet.
  • LK06 og LK20 brakte med seg nye læringsutbytteorienterte læreplaner med kompetansemål og fokus på elevens læring, vurdering og læringsutbytte.
  • Læringsutbytte refererer til det som kan bli målt,
    læringsresultater.
  • Læringsutbytte henger sammen med planlegging og
    vurderingsarbeid. «Å arbeide med læringsutbytte i opplæring og utdanning handler om å bestemme hva den lærende skal kunne etter endt utdanning og så planlegge undervisning og innhold deretter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Læringsutbytte og kompetansemål

A
  • Læringsutbytte omtaler resultater av læring.
  • Kompetansemål beskriver innholdet i undervisningen og
    gjerne hvordan det skal undervises.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Fordeler med læringsutbytte:

A
  • Fokuserer på elevens læring fremfor lærerens
    undervisning.
  • Sikrer elevens rettigheter gjennom åpenhet om mål og
    kriterier for vurdering.
  • Gir systematikk i vurdering og fremhever kriteriebasert
    vurdering.
  • Motiverer eleven gjennom klargjøring av mål og
    forventninger til læring.
  • Avklarer mål, forventninger og krav til opplæring.
  • Forenkler arbeid med kvalitetssikring og fremmer
    transparens og åpenhet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Ulemper med læringsutbytte:

A
  • Det krever kompetanse og ressurser når det introduseres.
  • Det tar ikke høyde for kreativitet, spontanitet og det
    uforutsette i læring.
  • Det reduserer og fragmenterer arbeidet med undervisning og læring.
  • Det kan gjøre vurdering rigid og overstyrende.
  • Det mangler innhold og kan gjøre verdisyn fraværende.
  • Det styres av en økonomipreget logikk basert på resultater
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Læringsutbytte og syn på læring

A
  • Det som skiller de forskjellige læringsteoriene fra hverandre, er forståelsen av hva læring er, og hvordan læring kan vurderes og anerkjennes.
  • Ulike syn i slike spørsmål fører til at det utformes ulike
    teorier om læring, som igjen inspirerer til forskjellige
    pedagogiske praksiser.
  • Behavioristisk læringsteori: Læring kan studeres gjennom
    endring i observert atferd.
  • Kognitiv læringsteori: vektlegger det elever tar med seg
    inn i læringssituasjoner av kunnskaper, tanker, tro,
    holdninger og verdier.
  • Konstruktivistisk/sosiokulturell læringsteori: vektlegger
    de kollektive, sosiale og kontekstuelle aspektene for at
    læring skal kunne skje.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Tre typer læringsutbytter (Prøitz, 2015, Kap.3)

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Læreres forståelse av læringsutbytte

A
  • Lærere ser først og fremst læringsutbytte som et verktøy for arbeid med undervisning og læring.
  • Baklengs planlegging: fokus på hva elevene skal kunne etter avsluttet opplæring fremfor innholdet og prosessen/aktiviteten.
  • Lærere forstår læringsutbytte ut fra et mangfold av
    forståelser forankret i de fagene og de praksisene de
    arbeider innenfor.
  • Lærere ser på karakterer knyttet til læringsutbytte som både et sorteringsverktøy og et motivasjonsverktøy.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly