Observasjon Flashcards

1
Q

Hva er observasjon og hvorfor observere
i skolen?

A
  • Observasjon betyr å holde øye med eller undersøke. Vi
    bruker observasjon for å samle informasjon som er nødvendig for å kunne planlegge det pedagogiske arbeidet.
  • Observasjon kan være en forskningsmetode for å samle data.

Observasjon kan bli brukt til ulike pedagogiske formål:
* som en del av grunnlaget for å kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre aktivtiter for elevene. Vi kan for eksempel ønske å skaffe oss oversikt over hva de enkelte elevene er interessert i.
* Hvis vi for eksempel setter oss et mål om at hvert barn skal observeres, sørger vi for at alle barn får en viss grad av oppmerksomhet.
* Observasjon kan for eksempel hjelpe oss å skaffe oss oversikt over samspillet i elevgruppa. Hvem styrer mye og hvem er mer passive?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Definisjon observasjon

A

Grunnleggende metode i alt systematisk arbeid
* Registrering av det vi ser, atferdens:
* Hyppighet
* Varighet
* Intensitet
* Topografi (hvor eller i hvilke sammenhenger skjer det)
* Observasjon kan kombineres med intervju eller samtale
* Observasjon –> analyse -> vurdering -> tiltak

*Observere = registrere og beskrive det du ser og det du hører
* Vi oppfatter selektivt: bare bestemte deler av en helhet
* Vi tolker og vurderer det vi selv ser og hører
* Resultat: subjektiv situasjonsbeskrivelse

  • Seleksjonen (utvelgelse) av det vi ser og hører varierer fra person til person
  • Vår ”bagasje” (verdier, normer, kultur, holdninger osv) er ulike
  • Vi lager en forklaring (koding) og en mening (tolking) på grunnlag av det vi ser
    og hører med utgangspunkt i egen ”bagasje”
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Utfordringer

A
  • Vi kan være blinde for det åpenbare
  • …og vi er også blinde for vår egen blindhet.

Utfordringer i skolen
Skoler gir mangelfulle beskrivelser av atferd hos krevende elever
* Problemet forklares ofte med vurderinger
* Han prøver oss ut hele tiden
* Hun er beregnende og utspekulert
* Han vil bare ha oppmerksomhet
* Tiltak iverksettes før man har kartlagt og analysert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Observasjon som integrert del av skolehverdagen

A
  • Ved kommunikasjon og samarbeide med kolleger om det
    pedagogiske arbeidet, er det viktig å kunne dokumentere
    situasjoner.
  • Det gjelder også når vi tror elever har spesielle
    vanskeligheter, og vi kontakter eksterne samarbeidspartnere
    som spesialpedagog, psykolog eller sosionom
    (*PPT/BUP/Habilitering). Da er det viktig at vi kan gi en så
    konkret beskrivelse av problemet som mulig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Mål med observasjon

A
  • Beskrive problem- og ressursområder grundig
  • Få et mål på omfanget (baseline)
  • Kommunisere problemet med andre – felles forståelse
  • Måle utvikling, variasjon og endring
  • Lage tiltak
  • Måle effekt av tiltak/evaluere tiltak
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

samarbeid med foreldre

A

Når vi kan vise til observasjoner av de barna eller unge vi skal samarbeide om, blir det lettere å få foreldrene til å forstå og akseptere de synspunktene vi har. De ser at synspunktene våre bygger på undersøkelser og grundig arbeid med barna deres (Gjøsund og Huseby 2005).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Observasjon og gjennomføring av undervisningen

A

Hvis man er alene med elevene i klassen så må gjøre
observasjon samtidig som man utfører det vanlige arbeidet som lærer for en klasse. Du må derfor lære deg å gjøre notater underveis uten at det går utover samhandlingen med elevene. Kompliserte skjemaer vil ta for lang tid å fylle ut. Vi må derfor heller ta i bruke de metodene som gir mest opplysninger for formålet og til lavest mulig arbeidsinnsats

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Observasjon og tilpasset opplæring

A

Skolen skal møte alle elever, uavhengig av bakgrunn og
forutsetninger, med et inkluderende fellesskap. Ulike
observasjonsmetoder vil være til nytte i dette arbeide. For
elever med særskilte behov vil det være nødvendig med et
utstrakt samarbeid med både foreldre og tverrfaglige
samarbeidsinstanser (eksempel PPT).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Å observere seg selv

A

Observasjon handler ikke bare om å observere andre, men også om å kunne observere seg selv. Man kan forsøke å reflektere over de handlinger man utøver uten at man nødvendigvis ser seg selv på samme måte som en
utenforstående. Å rette fokus på seg selv kan være viktig for egen læring. I forhold til egen undervisning er det slik at man både observere og analysere det som skjer i forhold til de planer man hadde. Dette danner så grunnlaget for nye gjennomføringer av undervisningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kollegaveiledning

A

Ved observasjon av egen praksis kan det være nyttig å
samarbeide med en kollega, som får i oppdrag å rette
søkelyset systematisk på visse perioder av arbeidsdagen,
eller usystematisk gjennom hele eller deler av en skoleøkt.
Krever tilbakemeldinger og drøftinger etter endt observasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Observatørposisjoner

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Deltagende observasjon

A
  • Deltakende observasjon: observatør er med i situasjonen
  • Eks: lese høyt for elever og legge merke til elevenes
    reaksjoner på det du leser
  • Denne observasjonen er usystematisk – du har ikke på
    forhånd bestemt deg for hva du skal legge merke til
  • Systematisk observasjon: observatør har på forhånd
    bestemt seg hva hun/han skal se etter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Systematisk deltakende observasjon

A
  • Observasjon over tid:
  • Eksempel:
  • Hva slags situasjoner fører til konflikter?
  • Hvor mange?
  • Hvem er involvert i konfliktene?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Systematisk observasjon

A
  • Som forarbeide og forberedelse før kontakt med PPT
    (pedagogisk psykologisk rådgivingstjeneste)
  • Som del av samarbeide med PPT
  • PPT vil gi beskjed om hva som skal observeres
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Ikke deltagende observasjon

A
  • Systematisk eller usystematisk
  • Eksempel: Sitte i klasserommet og notere hva som skjer
  • Observasjoner bør registreres (skrives ned).
  • Vi har ikke et pålitelig minne!
  • Dataene eller kunnskapene vil ikke bli valide (troverdige)
    hvis vi ikke i ettertid kan gå tilbake å bekrefte observasjonen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Usystematisk deltakende observasjon

A
  • Ikke mulig å notere underveis.
  • Viktig å ha mulighet til å føre LOGGBOK umiddelbart etter observasjonen.
17
Q

Observasjoner er aldri nøytrale:

A
  • Vær kritisk til selve blikket som ser og på «blinde flekker»
  • Vær oppmerksom på hvordan observatøren kan påvirke
    situasjonen
  • Vær oppmerksom på det som representerer det forskjellige eller som skiller seg ut, det er informasjon som gir mulighet og utviklingspotensial
  • En forutsetning for en god observasjon er at vi er bevisste på vår egen posisjon:
  • Deltakende vs. ikke deltakende
  • Utenfra-perspektiv: se elevene og samspillet i lys situasjonen (kontekst og individ-perspektiv) VS: innenfra-perspektiv: forstå livet i
    skolen slik det erfares og av elevene (aktørperspektiv)
18
Q

Løpende protokoll

A
  • Løpende protokoll har mye til felles med loggbok.
  • Vanligvis velger man her ut noen få atferdstrekk hos noen barn.
  • Tidsperiode på 2-3 minutter.
  • Forhåndsbestemte observasjonsperioder.
  • Vi kan for eksempel bestemme oss for av hver
    observasjonsperiode begynner hvert 15. minutt.
19
Q

Differensiell forsterkning av annen atferd, DRO

A
  • Etter løpende protokoll kan man oppsummere atferder som hemmer eleven i sosial omgang og læring.
  • Ved gitte tidsintervaller kan man lage et skjema som gjør det mulig for læreren å observere eleven og gi eleven
    oppmerksomhet hvis den hemmende atferden IKKE
    forekommer.
20
Q

Sosiometri

A
  • Sosiometri er en kvantitativ metode for å måle sosiale
    relasjoner
  • For eksempel “hvem er sammen med hvem i friminuttene”?
  • Man kan få en visualisert oversikt over dette. Kartlegge
    om noen er «litt utenfor» i miljøet.
21
Q

Aktivitetsskjema

A
  • I et aktivitetsskjema har vi valgt ut en del aktiviteter, som vi så skal undersøke i hvilken grad elevene driver med.
  • Har på forhånd bestemt oss for når vi skal registrere
  • Et eksempel kan være registrering av hvem som snakker i
    plenum eller gruppearbeid.
  • Et annet eksempel kan være at man observerer hvilke elever læreren henvender seg til i klasserommet.
22
Q

ABC-skjema

A
23
Q

Intervju av foreldre og foresatte

A
  • Elevens utvikling
  • Profil på elevens egenskaper
  • Hvilke situasjoner skiller seg ut +/-
  • Hvor opptrer atferden mest sannsynlig?
  • Hvilke ressurser besitter eleven?
  • Hva er mulige forsterkere – hva liker eleven å gjøre?
  • Hva er mulige sårbarhetsfaktorer?
24
Q

Interessekartlegging

A
  • Samtale med eleven:
  • -Hva liker du å gjøre?
  • -Hva holder du på med da du ikke er på skolen?
  • Observasjoner av preferanser
  • Samtale med foresatte:
  • -Hva liker eleven å gjøre på fritid?
  • -Hva gjør eleven hjemme?
25
Q

Observatørens rolle i klasserommet

A
  • Det er også viktig at man avtaler observatøren sin rolle når det gjelder hvor mye man skal delta i undervisningen og hvor man skal plassere seg.
  • Eleven og andre i skolesituasjonen får vite observatørens
    rolle.
  • Etikk.
26
Q

Antallet observatører

A
  • Hvis det er mulig at det kan ofte være interessant om flere personer observerer den samme situasjonen.
  • Jo flere personer som observerer desto mer informasjon vil man ofte kunne få.
  • Selv om man ikke har planlagt å ha ulikt fokus vil man ofte se situasjoner på ulike måter. Det samme gjelder hvis man bruker flere observasjonsmetoder.
27
Q

Observasjon og tolkning

A

Det er også viktig å skille mellom selve observasjonen og
tolkningen av det som skjer.
* Systematiser skillet mellom
(1.) Observasjon,
(2.) Mulige tolkninger,
(3.) Kroppskommunikasjon,
(4.) Opplevelse av det som skjer.

28
Q

15 prinsipper som gir gode grunner for å være kritisk til
dine sanseinntrykk når du observerer

A
  1. To mennesker ser ikke den samme tingen likt
  2. Din selvoppfatning påvirker det du ser
  3. Ditt bilde av andre farger forholdet, ( eks. ved bruk av
    stereotypier)
  4. Du ser ting ulikt i lys av tidligere erfaringer
  5. Du ser ting ulikt til ulike tider
  6. Du lærer deg til å se ting som det du gjør….
  7. Du lærer deg ting på bakgrunn av egne erfaringer
  8. Du tenderer til å se ting som du har sett det før
  9. Du ser det du vil se
  10. Dine følelser farger det du ser
  11. Du har en tendens til å se helheter ut av biter
  12. Du tenderer til å forenkle eller komplisere det du ikke
    forstår
  13. Du oppfatter det som hender i helheter, før du fokuserer på delene
  14. Du tenderer til å huske første og siste gjenstand i en
    serie….
  15. Du lærer deg nye persepsjoner bare gjennom nye
    erfaringer
29
Q

Feilkilder ved observasjon

A
  • Generaliserer fra førsteinntrykk og sisteinntrykk.
  • Førsteinntrykket spiller en stor rolle for vurderingen av et
    mennesket i lang tid etterpå. Enten dette er positivt eller negativt.
  • Sisteinntrykket har en tendens til å spille en større rolle, det vil si at vi legger mest vekt på siste observasjonene vi har gjort.
  • Selvoppfyllende profetier viser at de antakelsene vi har på forhånd, har en tendens til å bli bekreftet.
  • Oppvurderingseffekten: vi har en tendens til å vurdere andres menneskers egenskaper eller prestasjoner som mer positive enn det de egentlig er.
  • Noe mennesker er veldig opptatt av å registrere det negative i forhold til det positive.
30
Q

Konstruktive utgangspunkter for en god observasjon

A
  • Vi må stille inn kikkerten og bestemme oss for HVA vi ønsker å se nærmere på:
  • Posisjon: plassering i rommet – deg/dere/videokamera ?
  • Fokus: velg ut bestemte områder som det fokuseres på
  • Helhet: valgt del - området må knyttes til helheten igjen
  • Hvordan kan vi forstå det vi ser og hører?
  • Se etter sammenhenger mellom ulike elementer
  • Struktur, relasjoner, motivasjon og arbeidsinnsats
  • Innta en analytisk holdning
  • Evne til å se bak den umiddelbare situasjonen
  • Hvilke sammenhenger ser du/dere?