Klasseledelse og danning i skolen Flashcards
Klasseledelse
Klasseledelse er lærerens evne til å skape et positivt og støttende klima i klassen, etablere og opprettholde arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats gjennom tydelige forventninger til elevene. (Livet i skolen, kap. 5, s. 135)
Relasjonsbasert klasseledelse har som mål å fremme både sosioemosjonell og faglig utvikling hos elevene
Er klasseledelse og læringsledelse det samme?
Klasseledelse: de handlinger som lærere foretar seg for å skape et miljø som støtter og fremmer både akademisk, sosial og emosjonell læring.
*Læringsledelse: brukes gjerne om den mer faglig rettede delen av undervisningen
Mens klasseledelse legger vekt på lærers håndtering av og samspill med den organisatoriske enheten klasse, legger læringsledelse vekt på elevers læring, som er produktet av det som skal skje i klasserommet. Dette er to sider av samme sak.
* Klasseledelse uten ledelse av læringsaktiviteter, vil være utenkelig når målet er læring.
* En ledelse av læringsaktiviteter uten å ta hensyn til at dette skjer i en gruppe av flere elever (klasse),
er like utenkelig.
* Læringsmiljøsenteret bruker primært klasseledelse som begrep fordi det tar utgangspunkt i den
strukturen skolen er basert på. Dersom denne strukturen ikke fungerer, blir faglig og ønsket sosial læring i
klasserommet vanskelig
Klasseledelse i et historisk perspektiv
Tidligere: Disiplin, ro og orden i klasserommet – en forutsetning for undervisning og læring!
Ulike virkemidler:
* Fysisk avstraffelse (spanskrør, en flat hånd, ta tak i elevenes øre)
* Hensikt: ydmykelse av enkeltelever overfor medelever og læreren.
* PS! Fysisk avstraffelse av elever ble avskaffet med folkeskoleloven av 1936.
* Fortsettende ydmykelse gjennom sarkasme, spydighet og latterliggjøring
* 1970-årene. ‘Disiplin’ var ut, det tilhørte en autoritær fortid.
Nytt: ‘det demokratiske fellesskap’. Gjensidighet og dialog med elevene.
* Men… Elevenes egen lyst til å lære og evne til selv å regulere sin læring ga ikke ønskede resultater…
* Avmaktsfølelse… (kjefting og utskjelling av elever)
Midten av 1990-årene: ‘Arbeidsro’ ble igjen et diskusjonstema i
skolen.
* Undersøkelser avdekket at en stor andel av elevene forstyrret
undervisningen for medelever og lærere.
* Fra år 2000: Uro og bråk i skolen: det er et spørsmål om ledelse.
Ny fokus: ‘Klasseledelse’ – Class Room management, fra USA.
Hva innebærer god klasseledelse?
Klasseledelse innebærer å legge til rette for læring …
* å skape et positivt læringsmiljø
* å skape en trygg, inkluderende og vennlig kultur der det er rom for å feile
* å etablere relasjon til hver elev
* å etablere og bevare arbeidsro
* å legge opp til en rekke ulike læringsaktiviteter
* å ha god struktur på undervisning
* å motivere elevene til arbeidsinnsats
Klasseledelse må ikke sees på som noe løsrevet fra målet;
å få et best mulig læringsutbytte for alle elever
De fire hovedpunktene innenfor klasseledelse
- En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev (faglige relasjoner, sosiale relasjoner)
- Etablering av struktur, regler og rutiner. (etablere og opprettholde god arbeidsro, øving på regler, arbeidsro ved overgang til ny aktivitet)
- Tydelige forventninger og motivering av elevene (forventninger til atferd, å aktivisere forkunnskaper, forventninger og mestring)
- Etablering av en god læringskultur (klargjøring av kriterier, samarbeid og relasjoner mellom elever, mestringskultur)
Hvilken kompetanse hos en lærer
bidrar til læring?
1) Læreren skal ha evne til å inngå i og opprettholde en sosial relasjon til
den enkelte elev.
2) Læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp,
samt i å utvikle og overholde regler.
3) Læreren skal ha den faglige og fagdidaktiske kompetansen som er
nødvendig i undervisningen.
NB! 2 av 3 pkt. vedrørende lærers kompetanse for økt
læring for elevene er knyttet til relasjonell klasseledelse!
Formål med opplæring
Fra opplæringslova:
“Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å
kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet.”
Læringsmiljø
Ytre rammefaktorer og elevforutsetninger innvirker på
læringsmiljøet, og kompetansemål (læringsutbytter) og
undervisningsfag (og timetall) må vi forholde oss til.
Begrepet læringsmiljø knyttes vanligvis til de forhold i skolen
som lærere og skoleledere har innflytelse på og kan påvirke,
bl.a. relasjoner, verdier, regler, ledelse og oppfatninger, og det
kommer til uttrykk bl.a. gjennom hvordan vi snakker sammen,
oppfører oss mot hverandre og arbeider med lærestoffet»
Opplæringslova 9a:
«Alle elever har rett til et godt
og inkluderende læringsmiljø.»
Fem grunnleggende forhold for å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø:
- Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
- Positive relasjoner mellom elev og lærer
- Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
- Godt samarbeide mellom skole og hjem
- God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
Etablering av relasjon til eleven
Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er:
Liker du meg?
- Det asymmetriske forholdet: Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Makt og ansvar!
- Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og elevens opplevelse av å bli sett.
- Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikk-kontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. Humor opprettholder og
forsterker relasjoner! - Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren.
- Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier.
- Det er vesentlig å snakke med elevene og verdsette det elevene synes er
viktig og interessant. Fritidsaktiviteter? Både organisert og uorganisert
“Barn lærer best når de liker læreren sin og tror på at læreren liker dem”
Å bli et menneske - en dannelsesreise
Danning (dannelse) er å forme menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralske holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning.
* Allmenndannelse er det som danner grunnlaget for menneskets innsikt i og forståelse av seg selv, i forhold til andre og i forhold til samfunnet.
* Allmenndannelse er å utvikle kunnskap og ferdigheter sammen med andre.
Dannelse generelt
Dannelse (danning): en personlig utviklingsprosess
* En intersubjektiv prosess –i møtet med andre
* En intrasubjektivprosess – selvdanning
PS! Danning / dannelse i denne sammenheng er noe annet enn «å oppføre seg dannet og pent»!
Et dannet menneske handler på bakgrunn av gjennomtenkte, begrunnede valg og står til ansvar for egne handlinger. En dannet person anerkjenner andres standpunkter og viser vilje og evne til å se verden fra andres perspektiv. (Livet i skolen 2, 2013, s.60)
Ekstern sammenlikning
Ekstern sammenlikning = sammenlikne seg med andre.
Speilingsteori: individets oppfatning av seg selv formes i stor grad av andres reaksjoner.
Tilbakemeldinger fra andre (bl.a. medelever, lærere, foreldre) forteller oss hvordan andre opplever det vi sier og gjør.
Oppfatning en elev har av seg selv formes indirekte gjennom elevens persepsjon av andres oppfatninger av ham eller henne. F.eks. … Jeg kan ingenting… Jeg er dum… I am a «looser»… Jeg kan alt… Jeg vet best… Jeg er smart…
Intern sammenligning
Intern = med seg selv
* Prøv å få elevene til å engasjere seg i interne sammenlikninger.
* Fire former for intern sammenlikning:
* 1. Sammenlikner egne prestasjoner i ulike fag (hvilke fag gjør jeg det best i?)
2. Sammenlikner egne prestasjoner med tidligere prestasjoner (fremgang?)
3. Sammenlikner egne prestasjoner med innsats (hvor stor innsats ligger bak prestasjonen?)
4. Sammenlikner egne prestasjoner med mål og ambisjoner (oppnådd ønskene?)
Mulige tiltak: Finn elevenes talent og bygg på elevens ressurser (Læreren som talentutvikler?)
Finn ut hvilke læringsstrategier som fungerer. Gi læringsfremmende tilbakemeldinger (vis til
fremgang og utviklingsmuligheter). Drøft innsats sett i sammenheng med resultat. Drøft hvilke mål
som er oppnåelige og hvordan de skal nås…. (Nordahl, T., 2013, side 51)
Danning i møtet med andre, Annerkjennelsesteori
Axel Honneths teori om anerkjennelse:
* Opptatt av at mennesket søker anerkjennelse
* Teorien belyser menneskets grunnleggende behov for
anerkjennelse i identitetsutviklingen
* Alle sosiale forhold er anerkjennelsesforhold
* Mangel på anerkjennelse – kan føre til sosial usynlighet (blir
oversett, neglisjert) og krenkelse.
Honneth(f. 1949) er en tysk sosialfilosof, inspirert av
Habermas, Hegel, Kant og Freud:
* Anerkjennelse er en forutsetning for å utvikle og
opprettholde en helhetlig identitet
* Teorien belyser menneskets grunnleggende behov for
anerkjennelse i identitetsutviklingen
* Alle sosiale forhold er anerkjennelsesforhold
* Mangel på anerkjennelse i form av moralske krenkelser
skader identitetsutviklingen, både for den som krenkes
og den som krenker
* Ulike anerkjennelsesformer er kulturelt betinget
Kulturelt betingede anerkjennelsesformer
3 anerkjennelsesformer: Kjærlighet, respekt/rettigheter og sosial verdsettelse.
Anerkjennelse i sfærer
Ulike tilnærminger i etablering av relasjon lærer-elev
Inflytelse
Læreren har en veldig stor innflytelse på elevenes læring
Lærerautoritet: Tre hoveddimensjoner
- Institusjonsautoritet – autoritet som ligger i skolen som institusjon.
Denne autoriteten blir vi tildelt - Profesjonsautoritet – faglig og fagdidaktisk kompetanse samt
faglig engasjement - Personlig autoritet – elevsyn, relasjonelle ferdigheter og
ledelseskompetanse. Denne autoriteten må kontinuerlig
gjenoppbygges fordi den er avhengig av deg selv
