Læringsteorier Flashcards
Felles oppfatninger på læring
Ulike oppfatninger og ulike perspektiver gir ikke et spesifikt svar på hva læring er, men det ser ut til å være enighet om noen felles oppfatninger.
1) Læring = øking i kunnskap (som å «fylle opp en tom flaske»…?)
2) Læring = gjenkalling (memorering) av informasjon (lagres og gjenkalles/reproduseres ved behov)
3) Læring = tilegnelse av fakta, framgangsmåter o.l. som kan brukes i praksis (oppleves som nyttig)
4) Læring = abstraksjon av mening (omforming av informasjon ved å trekke ut selve meningen eller budskapet i innholdet, konstruksjon til å bli personens
egen tolkning)
5) Læring = en tolkningsprosess med sikte på ny og bedre forståelse av virkeligheten (oppleves nyttig og funksjonell)
Ulike definisjoner på læring
Definisjoner:
«Læring er varig endring i atferd, eller i evnen til å handle på en bestemt måte,
som et resultat av øving eller andre former for erfaring.» (Schunk, 2014)
«Læring er en relativt varig endring i mentale strukturer som skjer som et resultat av
individets samspill med omgivelsene.» (Moreno, 2010)
Avgrensninger av læringsbegrepet
- Læring er ikke det samme som undervisning.
- Undervisning: Lærerens tilrettelegging for læring (teaching).
- Læring: Elevens tilegnelse av kunnskap og ferdighet (kompetanse, læringsutbytte) (learning).
- Hva og hvordan eleven faktisk lærer – kan vi finne ut ved
hjelp av erfaring, forskning og teori. - Alle læringsteorier går ut fra at mennesket kan skaffe seg kunnskap.
- Det som skiller de forskjellige teoriene fra hverandre, er forståelsen av hva kunnskap er, hvor kunnskapen kommer fra, og hvordan mennesket får kunnskap.
- Ulike syn i slik spørsmål fører til at det utformes ulike teorier om læring, som igjen inspirerer til forskjellige pedagogiske praksiser.
Ulike perspektiver på læring
1) Behavioristiske læringsteori /
atferdsteori
2) Kognitive læringsteori
—— Sosialkognitiv læringsteori
3) Konstruktivistisk læringsteori
4) Sosiokulturell læringsteori
eller
1) Behavioristiske læringsteori/atferdsteori
2) Kognitive læringsteorier
—— Sosialkognitiv læringsteori
—— Konstruktivistisk læringsteori
—— Sosiokulturell læringsteori
1) Behavioristiske læringsteorier: generelt
- «Tabula rasa»: mennesket født som en ubeskrevet tavle. Alt mennesket tilegner seg av kunnskaper og erfaringer er lært. Dette læringssynet innebærer at «alle kan lære alt, under riktige betingelser»
- Påvirkning og stimulering er det som gir læring.
- Atferd (behavior) formes gjennom «stimuli og respons».
Behavioristiske læringsteorier: Klassisk betinging
- Etablerte reflekser knyttes til nye stimuli. Pavlov (1849-1936)
- Eksperiment med hunder (Pavlovs hunder)
- Hundenes automatiske refleks (sikling) kunne utløses ved hjelp av et stimuli.
- For å få til dette måtte det være noen betingelser tilstede -> derav betinget.
Behavioristiske læringsteorier: John B. Watson (1878-1958)
- Give me a dozen healthy infants, well-formed, and my own specified world to bring them up in and I’ll guarantee to take any one at random and train him to become any
type of specialist I might select – doctor, lawyer, artist, merchant-chief and, yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities,
vocations, and race of his ancestors. - Albert og rotta:
Watson oppdaget at små barn ikke opplevde frykt, men at de kunne lære seg å frykte gjenstander. Han la frem en teori om betingede emosjonelle responser gjennom eksperimenter med Albert.
Behavioristiske læringsteorier: Operant betinging
- Burrhus Frederic Skinner (1904-1990):
- Videreutviklet teorien fra Thorndike og er kjent for teorien om operant betinging («Skinner-bokser» med rotter)
- Atferdsendring gjennom positiv og negativ forsterkning
Behavioristiske læringsteorier: Forsterkning vs straff
- Det er ikke mulig, ifølge Skinner, å vite sikkert hva som fungerer som forsterker før stimuli presenteres etter en respons og man vet (ser) om personen endrer atferd.
- Det innebærer at lærere må:
–—- ha klart for seg hva de ønsker at elevene skal gjøre
–—- vite hvilke forsterkere elevene setter pris på
–—- være sikre på at elevene vet hvorfor de blir forsterket - Skinner mente at nøkkelen til å forklare menneskers atferd ligger i deres omgivelser.
Hvordan brukes kunnskap fra behaviorismen i skolen?
Atferd kan modifiseres og kontrolleres (derfor brukes også «Atferdsteori» fremfor behaviorisme):
a) Det kan gjøres gjennom positiv forsterkning:
—– Ulike former for belønning og reaksjoner for å fremme positiv atferd. Belønning handler om en «tilfredsstillelse» og kan både være noe man får (ros, fordeler) og noe man unngår/slipper (lekse).
b) Det kan gjøres gjennom ekstinksjon:
–—- Man overser atferd man vil unngå -> ingen belønning og ingen straff. Idéen er at atferden skal bli borte på grunn av manglende interesse fra lærer og medelever (Begrunnelse kan være at eleven har uønsket atferd fordi denne søker oppmerksomhet, og vil slutte med det uten respons på atferden)
c) Det kan gjøres gjennom negativ forsterkning: Ulike tiltak for å redusere uønsket atferd.
–—- Ingen av atferdsteoriene støtter «straff» som en metode for atferdsendring. Likevel kan det også i dagens
skole registreres at denne type reaksjoner skjer i læringssituasjoner. Bevissthet rundt effekten av straff er
viktig. F.eks. brukes timeout (en tur ut av klasserommet, eller «tenkepause» fra deltakelse i noe som oppleves gøy) eller responskostnad (miste en positiv forsterker, f.eks. friminutt eller skoletur, et gode som eleven har sett fram til)
–—- Gjentatt straff kan føre til fokus på strategi for å unngå straff fremfor å endre atferd!
Atferdsteori som læringsteori:
- «Mennesket er det mennesket gjør, og det vi gjør skjer ut fra bestemte lovmessigheter. Mennesket er født som en «tom tavle» som blir utviklet i den sosiale situasjonen det vokser opp i.
- Enhver handling, kroppslig reaksjon og tanke er formet av det komplekse miljøet som mennesket lever i (Skinner, 1971). Selv om det finnes biologiske forutsetninger i mennesket, kan disse bli overstyrt av visse sosiale innretninger.
- Målet er å se på effekten omgivelsene har på elevene, og hva vi kan gjøre for å forbedre elevenes atferd.
- Det er vår atferd i verden som former vår evne til å tenke, og ikke omvendt. Forklaringen på menneskets atferd finnes i omgivelsene. Ved å endre på omgivelsene kan vi endre på atferd.»
Hvilken konsekvens har lærerens respons for eleven?
2) Kognitive læringsteorier: Generelt
- Indre tankeprosesser;
noe skjer kognitivt, tankemessig hos eleven, ikke kun en automatisk respons eller refleks som i behaviorismen.
Mennesket har en iboende aktivitetstrang – sansene våre mottar stimulering som omformes til informasjon og lagres i hukommelsen. Kognitiv læringsteori er opptatt av språk, tenkning og problemløsning
- fokus på indre motivasjon for læring.
Menneskesyn – mennesket er et aktivt og tenkende vesen.
Sosialkognitiv læringsteori
Kritikk av behaviorismen som utgangspunkt: Læringsformene klassisk og operant betinging (f.eks. belønningssystem) kan ikke alene forklare hvordan mennesker tilegner seg ny atferd og kunnskap!
F.eks. kan læring skje gjennom:
* Observasjon og læring gjennom erfaring
* Indentifisering med andre -> observasjon av andre
Ulik type kunnskap:
* Man kan vite mer enn man viser (-> annerledes enn behaviorisme, ikke all kunnskap og viten kan «telles» eller synlig observeres)
* Atferd og læring kommer ikke kun fra observerbare og målbare begreper, men vektlegger også indre momenter. Motivasjon, driv og forventning kan være av stor betydning.
* Læring gjennom imitasjon og observasjon (av andre) er sentralt.
Kognitive læringsteorier: Albert Bandura (1925 - 2021)
- Atferd læres gjennom observasjon.
- Barn vil imitere sosialt samspill de er vitne til.
- Innebærer at lærere har en betydningsfull rolle som modeller for elever.
- Bandura mener at mennesker er aktive i å prosessere (vurdere) informasjon de får (ulikt eks Skinner)
–—- de handler ikke på refleks eller
automatikk.
Kognitive læringsteorier: Praktiske konsekvenser i skolen
- Som lærer forholder du deg til elevenes atferd hele tiden
- Målet er å stimulere ønsket atferd hos den enkelte og redusere eller fjerne uønsket atferd
- For å stimulere elevenes mentale prosesser er behaviorismen ikke tilstrekkelig
- Sosial læringsteori: Man lærer f.eks. gjennom observasjon og gjennom modell-læring. Sosial interaksjon.
- Ingen teori gir oss en helhetlig innsikt i barn og unges
atferd, vi må hente kunnskap, perspektiver og forklaringer fra ulike teorier.
Konstruktivistisk læringsteori: Generelt
- Konstruktivismen er en av de retningene innen kognitiv teori som har fått stor betydning når det gjelder synet på læring.
- Læringssyn: eleven er «medkonstruktør» til egen læring. Læring er en prosess hvor den enkelte konstruerer nye tanker eller begreper på bakgrunn av tidligere kunnskap og erfaring. Eleven konstruerer kunnskap ved å arbeide med å løse realistiske eller forståelige problemer.
- Kunnskapssyn: Kunnskap er ikke stabil, men endres hele tiden i en aktiv prosess; Livslang læring. Hjernen er ikke en passiv mottaker av stimuli fra omgivelsene, men en aktiv
meningssøkende helhet. - Elevsyn: Eleven er grunnleggende nysgjerrig, og søker mening, forståelse og «likevekt» (mellom det han forstår og det som evt. ikke lenger stemmer helt…) Modning som forutsetning for læring.
- Sentrale teoretikere: Piaget (stadieteori, modning før læring), Bruner (spiralprinsipp, stillasbygging), Dewey («learning by doing»; fysisk og/eller kognitiv aktiv)
- Kilde: Dybvikstrand, Fjeld og Æsøy (2020), Lærerpraksis og pedagogisk teori (s. 106-124)
Konstruktivistisk læringsteori: Tilpasning gjennom assimilasjon og akkomodasjon
Konstruktivistisk læringsteori: Piagets «stadieteori» for kognitiv utvikling
Konstruktivistisk læringsteori: Kognitiv- og sosial konstruktivisme;- betydning for tilrettelegging av undervisning
- Piaget vektlegger at elevene oppdager kunnskapen og trekker generelle slutninger gjennom utforskning og eksperimentering (induktivt perspektiv og induktiv metode) Vektlegger elevaktive læringsformer og prosjektarbeid, der kunnskap må oppdages før det inkorporeres i eksisterende kunnskapsstruktur. Utvikling av skjematiske strukturer er forutsetning for læring og språk. De genetiske programmene (stadiene) i hvert enkelt barn kan ikke forseres, vi kan bare tilrettelegge for læring innen barnets rekkevidde.
- Ausubel vektlegger en mer lærerstyrt og forklarende metode.(deduktivt perspektiv og deduktiv metode). Det er vanskelig for barn å oppdage abstrakt kunnskap som vitenskapen har frembragt, den må formidles, fra generelle prinsipper til praktiske eksempler. Innholdet i det som skal læres, presenteres for elevene i en ferdig systematisert form. Det krever ikke oppdaging fra elevenes side, men at det nye stoffet inkorporeres (og utfyller) elevenes eksisterende kunnskapsstrukturer. Han avviser ikke betydning av oppdagende læring, men mener det er for usikkert og tidkrevende.
- Det som avgjør om læringen blir meningsfull eller ikke, er i følge Ausubel om ny kunnskap relateres til den kunnskap elevene allerede har. (så det kan konstrueres ny kunnskap, og kompetanse og forståelse kan utvikles og utvides)
Konstruktivistisk læringsteori: Jerome Bruner (1915-2016);
konstruktivist som var sterkt påvirket av både Piaget (konstruktivisme) og Vygotsky (sosiokulturell teori).
Bruner er særlig kjent for to bidrag:
* Spiralprinsippet: «Et hvilket som helst fag kan undervises effektivt på en intellektuelt redelig måte til barn på hvilket som helst utviklingstrinn»
Lærer må tilpasse til elevens nivå, møte den der det er. Utvide og legge til rette for ny kunnskap når elevene modnes og er kommet på et høyere nivå.
* Støttende stillas (Scaffolding): Læreren gir akkurat tilstrekkelig hjelp til at eleven klarer det den ellers ikke ville klart. Så tas hjelpen (stillaset) bort igjen, og eleven mestrer og klarer det selv.
Konstruktivistisk læringsteori: John Dewey (1859-1952): filosof, psykolog og pedagog. Konstruktivisme og «aktivitetspedagogikk»
- «Learning by doing»… (fysisk og/eller kognitivt aktiv…)
- Elevaktiv- og erfaringsbasert undervisning (PBL, tverrfaglig prosjektarbeid, uteskole)
- Økt læring: Viktig også med systematisk refleksjon over det vi gjør.
- «Pragmatisme»: Opptatt av at praktisk handling får konsekvens; opplevelse av kunnskap og læring som nyttig.
- Oppstod som motvekt til puggeskoler og reproduksjon;
mer vekt på utforsking, erfaring, refleksjon og en frigjørende utdanning for eleven
4) Sosiokulturell læringsteori: Generelt
Sentral teoretiker: Vygotsky, 1896-1934;
Fokus på: Aktivitet, dialog og interaksjon mellom mennesker (språk og samarbeid).
* Språk: Vi er språkbrukere i flere sammenhenger: språk er viktig i elevens begrepsutvikling og for tankevirksomhet
–—- språk er viktig for kommunikasjon i sosiale læringsaktiviteter.
* Samarbeid: Mennesket blir sett på som et sosialt vesen.
Mennesket er født sosialt. Vi blir ikke sosiale, vi er allerede
sosiale. Læring skjer i sosiale prosesser i et læringsfelleskap.
4) Sosiokulturell læringsteori: Proksimal utviklingssone
Eller den nærmeste utviklingssonen er med andre ord betegnelsen på avstanden mellom hva barnet klarer på egen hånd og hva det klarer med hjelp og/eller i samhandling med en voksen eller en annen mer kompetent person (medierende hjelper).
