Terapautiske intervensjoner med eldre pasienter Flashcards
Hva går problem solving therapy ut på?
Det er en form for CBT, der man fokuserer på problemer i hverdagen. Man definerer problemet, finner alternative løsninger på det, bestemmer strategi, iverksetter og evaluerer.
Fordel: overbelaster ikke pasienten, bryter ned og tydeliggjør problemet, styrker eksekutiv funksjon og self-efficacy.
Ulemper: strenge inklusjonskriterier, ofte har pasienter en problematikk som er vanskelig å bryte ned til et hverdagsproblem
Depresjon og angst hos eldre
Depresjon:
CBT viser god effekt for yngere eldre, men er få studier av aldersgruppen 80+. Få studier på kombinasjon av CBT og SSRI med eldre. Individuell behandling viser bedre effekt enn gruppebehandling.
Angst
Mindre effekt med CBT med eldre sammenlignet med yngere voksne. Gruppebehandling mindre effekt sammenlignet med individuell. Flest studier på generalisert angstlidelse, lite studier på andre angstlidelser.
Laidlaws modell for CBT
Har en problemløsende “her og nå” struktur, og fokuserer på premorbid coping (personens egne mestringsstrategier og evner til å håndtere stress, utfordringer og belastninger).
Tre faser for behandling:
Early: etablere allianse, kartlegge, avluttes med en presentasjon av problemets natur (konseptualisering) for pasienten
Middle: Identifisere og restrukturere negative automatiske kanter. Aktivere premorbid coping, kan bruke verktøy som: “Acceptance and coping” spørreskjema & “Dysfunctional thought record”
Late: avslutning, og lage en tilbakefallingsplan
CBT konseptualiseringsmodell av Laidlaw har kjernen til Beck i midten, og Laidlaws tilleggskomponenter er lagt til på siden. Det som kartlegges i denne modellen kan forklare depresjon.
I midten (Beck) ligger komponentene: tidlige erfaringer, grunnantagelser (core beliefs), aktiverende hendelser, underliggende antagelser, mestringsstrategier, negative automatiske tanker -> disse kan lede til depresjon.
Rundt hovedmodellen (Laidlaw) ligger komponentene:
1. Kohort/generasjonsspesifikke verdier: Delte oppfatninger/troer og opplevelser til aldersspesifikke generasjoner.
2. Rolletransisjon: Endringene og tilpasningene eldre mennesker muligens må vurdere for å opprettholde aktiviteter og interesser som er meningsfulle. Å overføre måten man har skapt mening på til en annen måte etter livsendringer, e.g. etter pensjonering.
3. Intergenerasjonelle koblinger: Betydningen av familie og overføringen av særegne familieverdier. Kan være forvirrende og stressende, da andre generasjoners cohort beliefs kan være forskjellige fra ens egen.
4. Sosiokulturell kontekst: Menneskers holdninger til deres egen aldring. Internalisering av negative stereotypier i varndom, som er forsterket i flere tiår, også opptrer de som self-stereotypes når man blir gammel.
5. Helse: Identifisere fysiske og sosiale hinder som konsekvens av helseproblem. SOC-modellen av baltes kan brukes. Vurdering av samspillet mellom funksjonshemming, handikap og de sosiale implikasjonene av fysiske tap.
Hva går epistemisk tillit (Fonagy) ut på?
Fra mentaliseringsholdet. Handler om allianseskapelse med pasienten, hvordan man kan bygge opp denne fra et mer systematisk hold.
Epistemisk tillit: Vilje og evne til å betrakte ny kunnskap, fra et annet menneske, som pålitelig, generaliserbar og relevant for en selv.
Epistemisk vigilans: Overlevelsesinstinkt, å til en viss grad være mistenksom mot informasjon fra andre som muligens skadende eller feilaktig (motsetter seg empirisk tillit, speptisk og mistenksom til andres informasjon, ikke uvanlig).
Epistemisk freezing: tendensen til å forsvare og holde fast i eksisterende kognitive strukturer og en uvilje til å nyansere og forandre. Mangelfull kognitiv fleksibilitet, dogmatisk holdning (vigilant i enda større grad). Utrygg tilknytting og adaptiv forsvarsstrategi hos individer med lav selvfølelse.
