Fysiske endringer og sansetap Flashcards
Aldersrelaterte endringer i kroppens systemer: muskel/skjelett
(1) Progressiv reduksjon i muskelmasse (muskler svinnes bort og erstattes med fett). Alvorlig tap kalles sarcopenia (diagnose), ca 15% av 60-70 åringer har det og 50% av 80åringer.
(2) Slitasje på brusk og stivere ledd. Kalles artritt når ytterste del av beinet forsvinner, og det finnes forskjellige typer artritt.
(3) Nedgang i beintetthet fra 30-årene. Osteoporose (beinskjørhet): porøse bein, risiko for brudd - benene knekker lettere. Kan til en viss grad forebygges med kalsium og vitamin d.
Hva har alt dette å si for funksjon?
= eldre har mer risiko for fall og brudd, leder f.eks. til mindre balanse og svake bein leder til lettere brudd ved fall. Spesielt hoftebrudd/lårhalsbrudd er veldig alvorlig og et vanlig problem hos eldre (ca. 9000 brudd per år i Norge). Rehabilitering er vanskelig, fører til tap av funksjon og problemer med ADL. 20% dør innen ett år etter hoftebrudd, 20% til sykehjem, kun 40% tilbake til normal funksjon.
Aldersrelatere endringer i kroppens systemer: respirasjon
Lungene blir mindre elastiske. Når vi puster inn kommer det inn mindre luft, og når vi puster ut vil ikke alt komme ut. Oksygenopptaket går ned med 15%, som leder til dårligere kondisjon og utholdenhet - dette fordi “sekkene” som tar opp oksygen blir færre. Det at lungene ikke tømmes ordentlig ved utpust gjør at man blir mer utsatt for infeksjon = eldre er mer utsatt for å bli syke av influensa etc.
Hvilke aldersrelaterte endringer skjer i kroppens systemer?
Endringer i muskel/skjelett, respirasjon, hjerte-kar, immunsystem, fordøyelse, kjønnshormoner & fertilitet, søvn.
Aldersrelatere endringer i kroppens systemer: hjerte-kar
Hjertet: Når man blir eldre blir hjertet mindre og pumper da mindre blod (mindre effektivt), dette gjør at blodflyten reduseres og leder til vansker med fysisk aktivitet.
Blodkar: Arteriene blir stivere, og i disse opphoper det seg fett (fra kolesterol), når det blir mye plakk kalles det aterosklerose (blokkade i artieriene - risiko for infarkt og blodpropp). Kan forebygges med aktivitet, sunt kosthold, og minre stress.
Høyt blodtrykk: delvis genetisk, men har også med kolesterol å gjøre. Ca 30% av eldre har høyt blodtrykk, går man lenge med dette ubehandlet = større risiko for slag og hjerteinfarkt. Kan kontrolleres med medisiner.
Aldersrelatere endringer i kroppens systemer: Immunsystemet
Mindre effektivt immunforsvar leder til økt risiko for infeksjoner. Mindre “effektiv” opprydding ved celleforandringer, dette leder til økt risiko for kreft.
Aldersrelatere endringer i kroppens systemer: Fordøyelse
Mindre effektiv fordøyelse. Redusert smakssans, mindre spyttproduksjon, mindre matlyst, dårligere opptak av næringsstoffer man spiser, leveren og nyrene mindre effektive. Endringer i fordøyelsessystemet kan lede til risiko for underernæring.
Aldersrelatere endringer i kroppens systemer: Kjønnshormoner og fertilitet
Kvinner: Overgangsalder, prosess som tar ca 10 år (45-55år), eggestokkene reduserer produksjon av østrogen som gjør at man får mer uregelmessig mens og fruktbarhet reduseres. Dette skjer over flere år og til slutt kommer man til menopause = full stopp ifruktbarhet, veldig lav østrogenproduksjon.
Lavt østrogennivå fører til fysiske symptomer (hetetokter, søvnforstyrrelser, urinveisinfeksjoner, vektøkning, smerte under samleie grunnet tørrhet) og psykologiske (humørsvigninger, konsentrasjonsvansker, mindre sexlyst). Fører også til økt risiko for hjerte-kar sykdommer og osteoprose.
Menn: Gradvis reduksjon i testosteron fra 40 årene, ca 1% per år. Testo er viktig for muskelvev og beinmasse, dermed redusert muskel og beinmasse. Nedgang kan også føre til endringer i prostatakjertel som kan gi problemer med vannlating, nedsatt seksuell funksjon, redusert sædkvalitet. Fertilitet beholdes.
Aldersrelatere endringer i kroppens systemer: søvn
Med alder endres søvnkvalitet og mønster. Lengre innsovning, og flere oppvåkninger (kan være pga søvnen er mindre dyp, smerter, toalettbesøk). Forstyrrelse av sirkandianske rytmer.
Eldre har fler oppvåkninger enn yngre, mindre rem i løpet av en natt, stadie 3 er mindre og 4 eksisterer så vidt. Myte at eldre trenger mindre søvn.
Mange eldre får søvnforstyrrelser som insomni - 40% har dette. Snorking og søvnapne (pustestopp under søvn) kan og forekomme.
Hva er forskjellen på gradvis prosess og progressiv prosess?
Gradvis: endringene starter smått i 30/40 årene, og fortsetter resten av livet
Progressiv prosess: endringene starter smått og blir større og større for hvert år
Hva er ADL og IADL?
o ADL: Aktiviteter i dageliglivet – grunnleggende oppgaver for å fungere selvstendig, slik som fysisk bevegelse, spising, påkledning, bading, personlig stell, toalett (disse krever fysisk funksjon).
o IADL: Instrumentelle aktiviteter i dageliglivet – mer komplekse oppgaver for å bo i eget hjem, slik som vasking av klær, telefon, transport, innkjøp, matlaging, hushold, ansvar for medisiner, håndtere økonomi (disse krever planlegging, dermed i tillegg til fysisk funksjon også kognitiv funksjon).
Hva er skrøpelighet?
o Skrøpelighet: blitt en diagnose, er et klinisk syndrom, kjennetegnes av veldig mye fysisk svekkelse, lavt energinivå og rask utmattelse. Fører ofte til dårlig balanse, fall, brudd, problemer med IADL og ADL, lite fysisk aktivitet.
Artikkel om skrøpelighet
Det starter med vekttap (utilsiktet, muskelvekttap), som leder til sarcopenia (alvorlig muskeltap), som følge av dette går stoffskiftet ned (mindre energi), hvis man i tillegg har underernæring fører dette til enda mer vekttap = ond sirkel.
Funksjonelle konsekvenser av muskeltapet: oksygenopptaket går ned, energinivå går ned, man blir mer utmattet, når store muskler krymper blir hele kroppen svakere som kan gi dårligere balanse og resultere i fall og skader som videre fører til funksjonstap og dermed trenger assistanse for å kunne fungere. Ender i mer og mer sykdom og funksjonstap -> ond sirkel. Denne tilstanden er progressiv, starter litt etter litt og blir mer og mer alvorlig (ikke for alle).
Kartla symptomene for å stille diagnosen skrøpelighet: utilsiktet vekttap av muskler, fysisk svakhet, dårlig utholdenhet, sakte bevegelser (gange), og lite fysisk aktivitet. Hvis endre har en eller to av disse er de utsatt for å utvikle diagnosen, 3 eller flere klassifiserer til diagnose. Forekomsten ut i fra disse kriteriene: 3% av 65-70 åringer og opp mot 30% av 85+ åringer. Det er flere kvinner enn menn som får dette (sannsynligvis pga de i utgangspunktet har mindre muskelmasse enn menn). Risikoen øker veldig med alderen.
Skrøpelighet henger sammen med kronisk sykdom, gjerne flere samtidig. Skrøpelighet henger også sammen med funksjonstap (ADL & IADL). Skrøpelighet henger sammen med kognitiv funksjon og mental helse målt med MMS og CES-D, de som skårer på depresjon er ofte mer skrøpelige enn de som ikke skårer på depresjon.
Skrøpelighet og kognitiv funksjon
Robinson et al. 2021 så på om det var forskjell i kognitiv funksjon hos skrøpelige og friske. De hadde en meta-analyse som sammenlignet 7000 skrøpelige og 29000 friske, og viste at global kognitiv status påvirkes (største kognitive forskjell mellom skrøpelige og friske) og spesifikke kognitive funksjoner (prosesseringshastighet, eksekutive funksjoner, oppmerksomhet, arbeidsminne, umiddelbar og utsatt hukommelse). Størst forskjell mellom skrøpelige og friske under kategorien spesifikke kognitive funksjonr.
Follow up undersøkelse av deltagerne etter 7 år: de som var skrøpelige hadde mer adl begrensning, økt dødelighet (hele 40% døde i løpet av 7år), mobilitetsbegrensning, sykehusinnleggelse og kognitiv svekkelse. Forskes nå på forebygging og behandling til denne gruppa.
Sansetap og aldring: psykologiske konsekvenser og kognitiv funksjon
Alle sansene svekkes med alderen, men i ulik grad. Sansetap er viktig å lære om fordi det påvirker dagliglivet og livskvalitet, og kognitiv funksjon (spesielt syn og hørsel).
Sansetap påvirker alle disse tre prosessene: sansing, persepsjon og prosessering av informasjon i hjernen.
Psykologiske konsekvenser: Kommunikasjonsvansker, irritasjon, ensomhet (sosial isolasjon), mestrer ikke lenger kommunikasjonen som man gjorde før. Dette kan føre til tap av selvstendighet, redusert livskvalitet og depresjon/angst.
Tromsøundersøkelsen: så på assosiasjoner mellom ulike typer sansetap & depresjon/angst. Målte syn, hørsel, depresjon & angst to ganger med 6 år imellom. Viste at 25% hadde synstap, 15% hørselstap, 7% begge deler. Viste at synstap var assosiert med mer depresjon over tid, dobbelt sansetap assosiert med stor risiko for depresjon over tid, hørseltap assosiert med mer angst over tid.
Kognitiv funksjon: dårlig syn assosiert med dårlig hukommelse & planlegging. Dårlig syn øker demensrisiko med 60%. Dårlig hørsel assosiert med dårlig hukommelse og problemløsning. Kognitiv funksjon svekkes 40% fortere hos de med hørseltap. Jo mer alvorlig hørseltap, jo større kognitiv svekkelse over tid. Mange studier har sett på i nyere tid om kognitiv funksjon forbedres ved å korrigere sansetap.
Hvordan endres synssansen ved aldring?
Det skjer strukturelle endringer i pupillen, linsa og netthinna.
(1) Funksjonen til pupillen: åpning som slipper inn lyset. Pupillens størrelse reduseres som gjør at mindre lys slippes inn i øyet, dette gjør at sensitiviteten reduseres og vi trenger mer lys for å se godt. En annen vanlig endring er at muskelen rundt pupillen responderer tregere, dermed er det en forsinket sammentrekning og utvidelse i skiftende lysforhold - dermed vansker med lys/mørke adapsjon.
(2) Funksjonen til linsa: fokuserer lyset på netthinna. Linsa blir mindre gjennomsiktig etter hvert som vi blir eldre, gulere linse, den slipper ikke gjennom like mye lys (trenger mer lys for å se klart), kan sette inn kunstig linse og fjerne egen. Linsa blir også mindre fleksibel med årene, dette påvirker evnen til å fokusere på objekter som er nærme (linsa må krummes, slik at lyset fokuseres rett på netthinna) med alder krummes linsa mindre, dermed ikke nøyaktig refleksjon på netthinne, dermed uklart. Presbyopi: vanskelig å se nærme objekter klart. Kan korrigeres med briller/linser.
(3) Funksjonen til netthinna: fokuserer lyset på fotoreseptorene. degenerasjon av fotoreseptorer (staver og tapper), reseptorene blir delvis ødelagte. Skjer blant annet pga stoffer for å opprettholde normale fotoreseptorer ikke lages like effektivt og fornyes ikke like effektivt. Resultatet av dette er at man får dårligere skarpsyn, detaljesyn og saktere lys/mørke adaptasjon.
(4) Visuell persepsjon er registrering og tolkning av visuell info i hjernen. En av endringene er “useful field og view” (UFOV) som er størrelsen på feltet man kan oppfatte stimuli fra når man ser på et punkt. Dette vinduet innsnevres med alderes, så man mister informasjon fra periferien. Gjør at man må flytte blikket mer for å få med seg informasjon. Persepsjon av bevegelse og dybde blir også dårligere, vanskeligere å estimere fart og bedømme avstand.
