Kognitive endringer

Question 1

Vil endringer i hjernen bety nedgang i kognitive funksjoner?

Answer 1

Både ja og nei. Ja hvis det skyldes dedifferensiering. Nei hvis det finnes kompensering.

Question 2

Hva påvirker plastisitet i aldring?

Answer 2

Plastisitet handler om at hjernen reorganiseres for å opprettholde sine funksjoner med mindre vev (nerveceller)

Plastisitet skjer fordi sentralnervesystemet tilpasser seg for å oppveie for strukturelle/funksjonelle endringer. Plastisitet gjenspeiler interaksjonen mellom omverden og hjernen. Hjernens evne til å endre sin struktur og funksjon som svar på endrede krav (tilpasning).

Erfaring, trening (kognitiv og fysisk) og høyt stimulerende miljø bidrar til kortikal omorganisering.

Question 3

Greenwood om overaktivering

Answer 3

Foreslår at de regionene som viser mest degenerering (dvs krymping, celletap) er de som blir overaktive og dette er en tilpasningsprosess for kompensering.

Greenwoods hypotese: Hjernedegenerering (særlig celletap i bestemte hjerneregioner) fører til endringer i kognitive strategier. Strategiendringer forårsaker videre funksjonell omorganisering, noe som vises som overaktivering.

Andre forskere er kritiske til en slik tolkning, fordi det viser motstridende resultater: noen studier viser overaktivering mens andre viser underaktivering - kan variere avhengig av utvalg.

Les artikkel

Question 4

Strukturelle og funksjonelle endringer & endringer i kognisjon/atferd

Answer 4

Strukturelle og funksjonelle endringer i aldring henger ikke helt sammen med endringer i kognisjon/atferd.

For eksempel: hos unge er aktivering lateralisert på et nøyaktig område i gjennomføringen av en oppgave, mens hos eldre ser man bilateral aktivering som er spredt. Hos eldre er det ofte en underaktivering eller overaktivering.

Kompensering handler om bruk av nye strategier og nye nevrale nettverk for å utføre en oppgave på lik linje med mange unge voksne. = ingen nedgang i prestasjon takket være bruk av nye nettverk og overaktivering.

Dedifferentisering: tap av regional spesialisering medført av ulike cerebrale endringer. “Negativ plastisitet” = mer generaliserte funksjoner. Organisering av kognitive og sensomotoriske funksjoner blir mindre spesifikk med stigende alder.

Selv om det er strukturelle og funskjonelle ednringer i hjernen til eldre, kan de prestere like godt om yngere personer på en oppgave takket være kompensering.

Question 5

To typer dedifferensiering

Answer 5

1. Atferd og kognisjon: alltid observerbart i atferd eller kognisjon, svært knyttet til sensomotorisk svekkelse
2. Hjerneaktivitet og struktur: endringer i hjerneaktivitet eller struktur hos eldre sammenlignet med unge mennesker.

Å koble disse to sammen er veldig vanskelig.

For eksempel endrer biologien i aldring seg mye, dermed vil fMRI for å måle signaler gjennom blod være utfordrende, fordi BOLD signalet hos eldre er mye senere enn hos yngere mennesker. Gjør det vanskelig å sammenligne med yngere.

Kognitive og sensorimotoriske funksjoner endrer seg i livsløpet, barn->voksen: differensieres mer og mer (spesialisert), voksen->eldre: dedifferensieres mer og mer (generalisert)

Når man deler inn g-faktor inn i underfaktorer hos yngere får man 7 faktorer, hos eldre kan man ikke replikere dette: de får et mindre antall faktorer.

Question 6

Hvorfor oppstår dedifferensiering av kognitive funksjoner hos eldre?

Answer 6

Lenken mellom fysiske og kognitive endringer hos eldre blir sterkere, pga. nedgang i sensorimotoriske funksjoner og endringer i hjernen.

Question 7

Patologiske endringer hos friske eldre

Answer 7

De viktigste hjernetrekk ved alzheimer sykdom oppstår også i “normal” aldring (hos friske personer over 50 år)! E.g. dannelse av b-amyloid plakk og nevrofibrillære floker hos friske over 50 år.
o Dannelse av aggregert B-amyloid plakk (utenfor celle)
o Nevrofibrillære floker (inn i cellene) protein TAU: samler seg først i entorhinal cortex, i normal aldring og alzheimer sykdom. Forskjellen mellom «normal» og AS er områder der patologi samler seg. Folk kan ikke gjenkjenne lukt, symptom (fordi endringer i entorhinal cortex).

Question 8

Kognitiv aldring: tre store områder i vanlig normal aldring

Answer 8

Proseseringshastighet, intelligens & kognitive funksjoner

Question 9

Hva skjer i kognitiv aldring med fokus på prosesseringshastighet?

Answer 9

Prosesseringshastighet er den mest opplagte endringen som påvirker atferd og kognisjon hos eldre.

Det som forårsaker senket hastighet i informasjonsprosessering er: nedgang/endring i motoriske funksjoner, sanser, myelindegenerering, hjerneområder som styrer motoriske funksjoner, reduksjon i DA.
 Motorisk funksjon: hjerneregioner involvert i motorisk funksjon er motoriske barkregioner, cerebellum og basalgangliene. Ved normal aldring degenereres alle disse strukturene.
 Sanser: tidligere forelesning (sett inn her)
 Myelindegenerering: tidligere forelesning (sett inn her)
 Reduksjon i DA: tidligere forelesning (sett inn her)
 Psykomotorisk funksjon (bevegelseskontroll, bevisste handlinger for å oppnå et mål) i aldring. Psykomotorisk hastighet kan testes med «the boxes test», «finger tapping test», forskjellige typer pegbords for å teste finmotorikk. Vanligvis brukes enkle tester som krever gjentatte finger bevegelser, tegning eller merking.

Question 10

Evaluering av prosesseringshastighet

Answer 10

Måles med reaksjonstid på div oppgaver. Reaksjonstid er tiden som tas for å persipere en stimulus og reagere på den. RT innebærer en rekke behandlinger som skjer i NS (prossesering av informasjon). RT er en solid markør av individets modenhetsnivå og helse = viser på en enkel måte hvor fort man kan reagere, persipere, interagere etc.

Question 11

Hvordan påvirkes reaksjonstid (RT) ved normal aldring?

Answer 11

Fra 20 år til 70 år forlenges RT mellom 11% til 102%.

Dette avhenger av:
(1) Type stimuli
(2) Sansemodalitet stimulert
(3) Oppgavens vanskelighetsgrad.

Question 12

Enkel vs kompleks RT

Answer 12

Enkel RT: kun respons til sansestimulering og er beslutningsfri

Kompleks RT: involverer en beslutning. E.g. trykke på en knapp med høyre hånd når en stimuli vises og trykke på en knapp med venste hånd når en annen stimuli vises. Jo høyere kompelsitet = lengere RT.

Kompleks RT har mye brattere kurve (signifikant økt tid i RT sammenlignet med enkel RT)

Fra og med 20 års alder øker enkel RT med ca -0,5 msek per år, mens kompeks RT øker med ca -1,6 msek per år. Variabilitet og feil øker også.

Question 13

Hvordan ser reaksjonstid blant eldre ut?

Answer 13

Det er mer variasjon i RT blant eldre individer

Variabilitet i RT hos samme individ kan være en indikator for patalogisk kognitiv forstyrrelse, e.g. enorm variabilitet i alzheimer pasienter.

Fra og med 20 års alder øker enkel RT med ca -0,5 msek per år, mens kompeks RT øker med ca -1,6 msek per år. Variabilitet og feil øker også.

Question 14

Hvorfor er RT forlenget ved normal aldring?

Answer 14

a) Høyere sensoriske tersker (sansetap: vil påvirke hvor fort vi persiperer noe)
b) Myelindegenerering
c) Muligens langsommere signaloverføring mellom hjernestruktur (pga. myelindegenerering)
d) I tillegg: muligens senket motivasjon, mindre energi, forsiktighet, ulik bruk av strategier

Question 15

Hva er den mest opplagte aldersforandringen hos alle mennesker og dyr?

Answer 15

Psykomotorisk svekkelse er den mest opplagte aldersforandringen hos alle mennesker og dyr (til og med i kakerlakker!).

Dette er en avgjørende endring som forklarer betydelig kognitiv nedgang i normal aldring.

Question 16

Hva er forskjellen mellom intelligens og kognitive funksjoner?

Answer 16

Prosesser er kognitive funksjoner, intelligens er ferdigheter/evner.

Question 17

Hva er flytende og krystallisert intelligens?

Answer 17

Cattell begynte å se på flytende og krystallisert intelligens. Krystallisert intelligens holder seg når vi blir eldre, mens flytende går ned.
 Flytende = ferdigheter for rask løsning av oppgaver som er basert på høy abstraheringsevne
 Krystallisert = ferdighet basert på kunnskap og erfaring som et individ har tilegnet seg gjennom hele livet.

Baltes kalte flytende intelligens: kognitivmekaniskken (biologisk basert & avhenger av NS). Han kalte krystallisert intelligens: kognitivpragmatikken (kulturelt basert, erfaring, godt lært informasjon).

Question 18

Utvikling av flytende og krystallisert intelligens gjennom livet

Answer 18

Det er en nedgang i flytende, som kan skyldes psykomotorisk svekkelse og svekkelse i andre prosesser.

Nedgang i flytende intelligens kan skyldes:
a) Langsom informasjonsprosessering
b) Nedsatt våkenhet «arousal» «alterness»

Raskhet og nøyaktighet av respons ved sansestimulering, oppmerksomhet, og aktiv bruk av hukommelse kreves av flytende intelligens (disse blir dårligere)

Solid kunnskap som er lagret i langtidshukommelse og som er avhengig av kulturen og erfaring tenderer å bli bedre med aldring.

Question 19

Alderseffektier i WAIS deltester

Answer 19

Verbale tester som informasjon, resonnering og ordforståelse blir godt beholdt/bedre jo eldre vi blir

Utføringstester som koding, terningmønster og tegneserier blir dårlig beholdt/nedgang

Hvis man måler ila livet med wais er det relativt stabilt (30-20% nedgang), kun pga tester med rask reaksjon og hastighet er det litt nedgang

Question 20

Hva måler man typisk ved en nevropsykologisk undersøkelse i en utredning? (måler kognitive funksjoner)

Answer 20

Språk, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner, psykomotoriske funksjoner, hukommelse, persepsjon.

Oppmerksomhet er den prosessen som svekkes mest med normal aldring.

Question 21

Kognitive funksjoner

Answer 21

Prosesser

Question 22

Hva er oppmerksomhet?

Answer 22

Oppmerksomhet er en orienteringsrespons til et stimuluskilde som agerer på individets sanser = bevisst orientering.

Dermed påvirker dette hukommelse = derfor påvirkes hukommelse som en konsekvens av oppmerksomhetssvekkelse.

Question 23

Hvilke hjernestrukturer er involvert i oppmerksomhetsprossesser?

Answer 23

Hjernestrukturer involvert i oppmerksomhetsprosesser:
(1) anterior system (frontallappen),
(2) reticular system (strukturer som styrer søvn og våkenhetssyklus – eldre har en fragmentert søvn on/off)
(3) posterior system (parientallappen, colliculuc, pulvinar)

Funksjoner i frontallappen utvikles sist i barndommen, og degenereres først hos eldre.

Question 24

Hvilke mekanismer er det i oppmerksomhet?

Answer 24

o Oppmerksomhetsspenn (handler om hvor mye info man kan ta inn/persipere)
o Selektiv oppmerksomhet (spesifikt fokus)
o Vaktsomhet (langvarig oppmerksomhet – hvor lenge man klarer å holde konsentrasjon)
o Splittet oppmerksomhet (multitasking, dualtask), skifting av fokus (endre fra ett oppmerksomhetspunkt til et annet)
o Automatisk kontroll (ikke en mekanisme i selg selv, men veldig relatert – gjennomføring av flere oppgaver samtidig med kjempegod kontroll – godt gjennomført/perfekt splittet oppmerksomhet som går automatisk).

Ved stigende alder svekkes følgende mekanismer:
(1) Selektiv oppmerksomhet: eldre har problemer med å fokusere
(2) Vaktsomhet: eldre har problemer med langvarig oppmerksomhet
(3) Splittet oppmerksomhet: eldre kan ikke gjennomføre 2 krevende oppgaver samtidig

Question 25

Konsekvenser av nedsatt oppmerksomhet

Answer 25

Andre eksekutive funksjoner baserer seg ofte på oppmerksomhet, dermed vil alle eksekutive tester være en utfordring for eldre.
E.g. involverer hukommelseslagring oppmerksomhet, dårlig oppmerksomhetsmekanismer = dårligere hukommelse.

Question 26

Hukommelse og normal aldring

Answer 26

Langtidshukommelse er godt beholdt
Korttidshukommelse svekkes med stigende alder (pga oppmerksomhet)
Særlig arbeidshukommelse er utsatt for svekkelser i normal aldring (pga denne håndterer informasjon).

Question 27

Hvilken type informasjon svekkes ved normal aldring?

Answer 27

Arbeidshukommelse og episodisk svekkes mest ved normal aldring
(1) Episodisk handler om individets egne erfaringer og enkelthendelser, og består av tre prosesser (som all annen hukommelse i langtid): koding, konsolidering og gjennhenting.
(2) Arbeidshukommelse håndterer informasjon (oppmerkomhetsprosesser!!!), eldre får vanskeligheter med gjenhenting og koding av ny info.

Arbeidshukommelse og episodisk hukommelse blir mest nedsatt, korttids (lett nedsatt) & prospektiv (blandede resultater)

Question 28

Hvilke an mekanismene i oppmerksomhet svekkes av stigende alder og hvorfor?

Answer 28

Ved stigende alder svekkes følgende mekanismer:
(1) Selektiv oppmerksomhet: eldre har problemer med å fokusere
(2) Vaktsomhet: eldre har problemer med langvarig oppmerksomhet
(3) Splittet oppmerksomhet: eldre kan ikke gjennomføre 2 krevende oppgaver samtidig

Flere teorier prøver å forklare hva som skjer, en av disse er
Hasher og Zacks (1998): Hemmingsprosesser: for å kunne fokusere må man kunne inhibere annen urelevant informasjon. Det er vanskelig for eldre å få inn informasjon, og dermed å lagre informasjonen om man ikke er oppmerksom nok. Ergo, lagring er problemet - eldre har problemer med å lære, dermed problemer med å huske. De husker godt hva som skjedde når de var unge fordi denne informasjonen er godt lagret - hukommelsen i seg selv er ikke problemet.
Andre forklaringer tar opp at eldre har redusert oppmerksomhetskapasitet, nedsatte hemmede mekanismer (dårlig inhibering) og frontallappsvekkelse (fokus på myelin).