Kognitive endringer Flashcards
Vil endringer i hjernen bety nedgang i kognitive funksjoner?
Både ja og nei. Ja hvis det skyldes dedifferensiering. Nei hvis det finnes kompensering.
Hva påvirker plastisitet i aldring?
Plastisitet handler om at hjernen reorganiseres for å opprettholde sine funksjoner med mindre vev (nerveceller)
Plastisitet skjer fordi sentralnervesystemet tilpasser seg for å oppveie for strukturelle/funksjonelle endringer. Plastisitet gjenspeiler interaksjonen mellom omverden og hjernen. Hjernens evne til å endre sin struktur og funksjon som svar på endrede krav (tilpasning).
Erfaring, trening (kognitiv og fysisk) og høyt stimulerende miljø bidrar til kortikal omorganisering.
Greenwood om overaktivering
Foreslår at de regionene som viser mest degenerering (dvs krymping, celletap) er de som blir overaktive og dette er en tilpasningsprosess for kompensering.
Greenwoods hypotese: Hjernedegenerering (særlig celletap i bestemte hjerneregioner) fører til endringer i kognitive strategier. Strategiendringer forårsaker videre funksjonell omorganisering, noe som vises som overaktivering.
Andre forskere er kritiske til en slik tolkning, fordi det viser motstridende resultater: noen studier viser overaktivering mens andre viser underaktivering - kan variere avhengig av utvalg.
Les artikkel
Strukturelle og funksjonelle endringer & endringer i kognisjon/atferd
Strukturelle og funksjonelle endringer i aldring henger ikke helt sammen med endringer i kognisjon/atferd.
For eksempel: hos unge er aktivering lateralisert på et nøyaktig område i gjennomføringen av en oppgave, mens hos eldre ser man bilateral aktivering som er spredt. Hos eldre er det ofte en underaktivering eller overaktivering.
Kompensering handler om bruk av nye strategier og nye nevrale nettverk for å utføre en oppgave på lik linje med mange unge voksne. = ingen nedgang i prestasjon takket være bruk av nye nettverk og overaktivering.
Dedifferentisering: tap av regional spesialisering medført av ulike cerebrale endringer. “Negativ plastisitet” = mer generaliserte funksjoner. Organisering av kognitive og sensomotoriske funksjoner blir mindre spesifikk med stigende alder.
Selv om det er strukturelle og funskjonelle ednringer i hjernen til eldre, kan de prestere like godt om yngere personer på en oppgave takket være kompensering.
To typer dedifferensiering
- Atferd og kognisjon: alltid observerbart i atferd eller kognisjon, svært knyttet til sensomotorisk svekkelse
- Hjerneaktivitet og struktur: endringer i hjerneaktivitet eller struktur hos eldre sammenlignet med unge mennesker.
Å koble disse to sammen er veldig vanskelig.
For eksempel endrer biologien i aldring seg mye, dermed vil fMRI for å måle signaler gjennom blod være utfordrende, fordi BOLD signalet hos eldre er mye senere enn hos yngere mennesker. Gjør det vanskelig å sammenligne med yngere.
Kognitive og sensorimotoriske funksjoner endrer seg i livsløpet, barn->voksen: differensieres mer og mer (spesialisert), voksen->eldre: dedifferensieres mer og mer (generalisert)
Når man deler inn g-faktor inn i underfaktorer hos yngere får man 7 faktorer, hos eldre kan man ikke replikere dette: de får et mindre antall faktorer.
Hvorfor oppstår dedifferensiering av kognitive funksjoner hos eldre?
Lenken mellom fysiske og kognitive endringer hos eldre blir sterkere, pga. nedgang i sensorimotoriske funksjoner og endringer i hjernen.
Patologiske endringer hos friske eldre
De viktigste hjernetrekk ved alzheimer sykdom oppstår også i “normal” aldring (hos friske personer over 50 år)! E.g. dannelse av b-amyloid plakk og nevrofibrillære floker hos friske over 50 år.
o Dannelse av aggregert B-amyloid plakk (utenfor celle)
o Nevrofibrillære floker (inn i cellene) protein TAU: samler seg først i entorhinal cortex, i normal aldring og alzheimer sykdom. Forskjellen mellom «normal» og AS er områder der patologi samler seg. Folk kan ikke gjenkjenne lukt, symptom (fordi endringer i entorhinal cortex).
Kognitiv aldring: tre store områder i vanlig normal aldring
Proseseringshastighet, intelligens & kognitive funksjoner
Hva skjer i kognitiv aldring med fokus på prosesseringshastighet?
Prosesseringshastighet er den mest opplagte endringen som påvirker atferd og kognisjon hos eldre.
Det som forårsaker senket hastighet i informasjonsprosessering er: nedgang/endring i motoriske funksjoner, sanser, myelindegenerering, hjerneområder som styrer motoriske funksjoner, reduksjon i DA.
Motorisk funksjon: hjerneregioner involvert i motorisk funksjon er motoriske barkregioner, cerebellum og basalgangliene. Ved normal aldring degenereres alle disse strukturene.
Sanser: tidligere forelesning (sett inn her)
Myelindegenerering: tidligere forelesning (sett inn her)
Reduksjon i DA: tidligere forelesning (sett inn her)
Psykomotorisk funksjon (bevegelseskontroll, bevisste handlinger for å oppnå et mål) i aldring. Psykomotorisk hastighet kan testes med «the boxes test», «finger tapping test», forskjellige typer pegbords for å teste finmotorikk. Vanligvis brukes enkle tester som krever gjentatte finger bevegelser, tegning eller merking.
Evaluering av prosesseringshastighet
Måles med reaksjonstid på div oppgaver. Reaksjonstid er tiden som tas for å persipere en stimulus og reagere på den. RT innebærer en rekke behandlinger som skjer i NS (prossesering av informasjon). RT er en solid markør av individets modenhetsnivå og helse = viser på en enkel måte hvor fort man kan reagere, persipere, interagere etc.
Hvordan påvirkes reaksjonstid (RT) ved normal aldring?
Fra 20 år til 70 år forlenges RT mellom 11% til 102%.
Dette avhenger av:
(1) Type stimuli
(2) Sansemodalitet stimulert
(3) Oppgavens vanskelighetsgrad.
Enkel vs kompleks RT
Enkel RT: kun respons til sansestimulering og er beslutningsfri
Kompleks RT: involverer en beslutning. E.g. trykke på en knapp med høyre hånd når en stimuli vises og trykke på en knapp med venste hånd når en annen stimuli vises. Jo høyere kompelsitet = lengere RT.
Kompleks RT har mye brattere kurve (signifikant økt tid i RT sammenlignet med enkel RT)
Fra og med 20 års alder øker enkel RT med ca -0,5 msek per år, mens kompeks RT øker med ca -1,6 msek per år. Variabilitet og feil øker også.
Hvordan ser reaksjonstid blant eldre ut?
Det er mer variasjon i RT blant eldre individer
Variabilitet i RT hos samme individ kan være en indikator for patalogisk kognitiv forstyrrelse, e.g. enorm variabilitet i alzheimer pasienter.
Fra og med 20 års alder øker enkel RT med ca -0,5 msek per år, mens kompeks RT øker med ca -1,6 msek per år. Variabilitet og feil øker også.
Hvorfor er RT forlenget ved normal aldring?
a) Høyere sensoriske tersker (sansetap: vil påvirke hvor fort vi persiperer noe)
b) Myelindegenerering
c) Muligens langsommere signaloverføring mellom hjernestruktur (pga. myelindegenerering)
d) I tillegg: muligens senket motivasjon, mindre energi, forsiktighet, ulik bruk av strategier
Hva er den mest opplagte aldersforandringen hos alle mennesker og dyr?
Psykomotorisk svekkelse er den mest opplagte aldersforandringen hos alle mennesker og dyr (til og med i kakerlakker!).
Dette er en avgjørende endring som forklarer betydelig kognitiv nedgang i normal aldring.