Pensjonering

Question 1

Hva er pensjonering?

Answer 1

Pensjonsalder kjennetegnes av fravær fra yrkesliv. En av de store overgangene i livsløpet. Man går fra pre-pensjonerings midtliv til senior innbygger, som innebærer å psykologisk og atferdsmessig distansere seg selv fra arbeidsmiljøet. Man blir konfrontert med nye sosiale roller, forventinger, utfordinger og muligheter - som alle kan påvirke well-being.

Å gå i pensjon innebærer en markering av begynnelsen av alderdom, eller begynnelse på slutten, eller fritid og tid til utvikling og nye erfaringer, eller å slippe ansvar og stress med arbeid.

Question 2

Pensjonering: endringer i samfunn

Answer 2

Flere og flere pensjonister i framtiden, som fører til høyere krav til pensjonssystemet og helsevesen.

Alderspensjon blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Så lenge levealderen øker, må hvert kull jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull. De med akademiske yrker har lengre levealder.

Ny måte å gå i pensjon på: ikke lenger en one-time event, ofte en gradvis overgang med en periode av deltidsarbeid.
Noen går ut i pensjon for å få muligheten til å gjøre andre ting og økonomiske ressurser til det og noen pga fysisk tungt arbeid/helseproblem.
Noen fortsetter å arbeide til tross for tatt ut pensjon fordi de liker jobben din, sosial kontakt med andre, ønsker det og noen fordi man trengs på jobben og økonomisk situasjon.

Question 3

5 (spesifikke) psykologiske og sosiologiske teorier om pensjonering

Answer 3

Role theory:
- Forventer negativ effekt
- Fokus på betydningen av arbeid for sosial status og identitet samt rollene vi har i samfunnet. Overgang til en negativt definert rolle som “pensjonist”, en som ikke er yrkesaktiv. De som har vært arbeidsledige får det ofte mer positivt når de blir pensjonert.

Continuity theory:
- Forventer nøytral eller negativ
- Fokus på betydningen av kontinuitet i sosiale relasjoner og livsstil for å beholde identitet og muligheter for å leve et meningsfullt liv. Familie og relasjoner utenfor arbeidsplassen har en større betydning enn jobben.

Stage theory:
- Forventer først positiv, så negativ, så nøytral
- Mener vi går gjennom fem faser og har et kriseperspektiv:
1. Førpensjonering (forberedelse - god forberedelse er fra)
2. Honeymoon (bra i starten - yay endelig fritid!)
3. Skuffelse (blir kanskje ikke så bra som du hadde tenkt)
4. Reorientering (reorientering om situasjonen)
5. Stabilitet (tilvenning til situasjonen)

Resource theory:
- Forventer negativ eller nøytral
- Mener at pensjonering innebærer tap av ressurser av verdi for individet og dermed påvirkes livskvaliteten negativt.

Life cource perspective:
- Kommer ann på (nøytral, muligens negativ)
- Legger vekt på kontekstuelle forhold: familie og yrkesliv, økonomi, samfunnsmessige forhold.
- Gode erfaringer av livsomstilling tidligere i livet, sosialt integrert også utenfor jobben og individuelle egenskaper hjelper på overgangen.

Question 4

Hva sier forskning om livstilfredshet i pensjonsovergang? (Pinquart & Schindler, 2007)

Answer 4

De kunne identifisere tre ulike grupper.
10% i negativ gruppe (kan være de som går i pensjon ufrivillig)
15% i positiv gruppe (kan være de som har vært sykemeldt eller arbeidsløse)
75% i nøytral gruppe
For de aller fleste blir ikke overgangen til pensjonisttilværelsen å ha en så stor effekt på livskvalitet

Question 5

Hvordan er den generelle påvirkningen av pensjonering på individet? (Wang artikkel)

Answer 5

Wang fant funn på at gjennom en periode på 8 år så opplevde ca 70% av pensjonister psykologiske well-being endringer.
25% av disse opplevde negative endringer i begynelsen og etter hvert en økning i well-being.
5% opplevde positive endringer i psykologisk well-being.

Question 6

Hva er faktorene som påvirker pensjonistovergangs kvaliteten? (Wang artikkel)

Answer 6

Individuelle attributter, før-pensjonerings jobbrelaterte variabler, familie relaterte variabler, pensjoneringstransisjons relaterte variabler, postpensjoneringsaktiviteter

1. Individuelle attributter (som fysisk/mental helse og finansiell status)
2. Arbeidslivet før (jobb stress/krav/utfordringer/utilfredshet/uførhet/rolle)
3. Familie-relaterte (samlivsstatus, partners jobbokkupasjon, samlivskvalitet, antall uavhengige barn, tap av partner)
4. Overgang til pensjon (planlegging, pensjonering tidligere enn forventet, pensjonering grunnet helse, pensjonering for å gjøre andre ting, finansielle insentiv)
5. Aktiviteter (bridge sysselsetting, frivillighetsarbeid, fritidsaktiviteter, angst assosiert med sosiale aktiviteter)

Question 7

The resource-based dynamic model som ser på pensjonistjustering som en ressursbasert dynamisk prosess (Wang artikkel)

Answer 7

Et mer integrert teoretisk rammeverk en de spesifikke teoriene, som viser den komplekse naturen til pensjonistjustering. Legger vekt på at pensjonering er en longitudinell prosess der pensjonisters nivåer av justering kan endres som en funksjon av individets ressurser og endringer i disse ressursene.

Fokuserer på hva vi har med oss inn i overgangen og ut av overgangen, mister vi mye av det vi har med oss inn, kan dette påvirke livskvaliteten negativt.

Man har med seg ting fra makro nivå, organisasjonelt nivå, jobb nivå, household nivå og individ nivå. Dette kan deles inn i forskjellige ressurser, også ser man på hvilke ressurser som økes/degraderes og ikke endres etter overgang til pensjonisttilværelse.

1. Fysiske ressurser
2. Kognitive ressurser
3. Motivasjonelle ressurser
4. Økonomiske ressurser
5. Sosiale ressurser
6. Emosjonelle ressurser