Kognitiv reserve Flashcards
Hva er kognitivt reserve?
KR er en teori og et forskningsfelt som prøver å forklare individuelle forskjeller i kognitiv funksjon hos eldre.
KR kan ses på som en ressurs/evne som gir god kognitiv funksjon og reduserer risiko for kognitiv svikt. KR påvirkes av individuelle og livsstilsfaktorer.
Kognitivt reserve historie
Interessen ble til ved at obduksjoner viste at noen mennesker hadde normal kognitiv funksjon på tross av enorm alzheimer patologi. Hvordan var dette mulig?
25%-67% av kognitivt normale personer oppfyller kriteriene for AD ved obduksjon - hvordan kan disse personene fungere så normalt?
-> Reservehypotesen foreslått for å forklare overensstemmelse mellom grad av hjernepatologi og kognitiv prestasjon. Videre begynte man å lete etter hvilke faktorer som gjorde at noen kunne være så resistent mot patologi.
Stern om kognitivt reserve
Han definerer kognitivt reserve som evnen til å optimalisere eller maksimere kognitiv prestasjon gjennom fleksibel bruk av hjernen nettverk.
Han mener at kognitiv reserve opparbeidres gjennom hele livet ved å gjøre kognitivt stimulerende aktiviteter.
Livslang stimulering av hjernen gjør den mer motstandsdyktig mot svekkelse og patologi i eldre alder.
Faktorer, mekanismer bak KR og effekten av kognitiv funksjon
Faktorer som gir KR:
o lang utdanning,
o IQ (særlig verbal)
o vellykket karriere
o interpersonlige ferdigheter
o mentalt stimulerende fritidsaktiviteter
o flerspråklighet.
Hvordan KR virker (mekanismene bak faktorene):
o mer effektive nevrale nettverk
o mer kapasitet i nevrale nettverk
o kompensasjon for skadde nettverk gjennom bruk av alternative nettverk.
Effekten på kognitiv funksjon:
o bedre prestasjon
o god funksjon bevares lenger
o mindre tap av funksjon på tross av patologi
2 typer reserve (Steffener & Stern, 2012)
De snakker om to typer reserve:
1. Hjernereserve: større hjernevolum, flere nevroner, flere synapser -> høyere terskel for kognitiv svekkelse fordi de har mer nervevev å tape. Passiv modell, fokus på «hardware», fokus på det anatomiske hjernevolum
2. Kognitivt reserve: effektiv og fleksivel bruk av hjernens nettverk -> beskytter mot kognitiv svekkelse fordi hjernen er tilpasningsdyktig. Aktiv modell, fokus på «software». Hvordan vi selv bruker hjerneressurser til å løse oppgaver, og prosessene i hjernen.
Disse to modellene bør brukes sammen fordi: det er sammenheng mellom hjernevolum og kognitiv funksjon. Faktorer som gir kognitiv reserve, gir også større hjernevolum (e.g. rikt stimulerende miljø -> større hippocampus og bedre hukommelse). Forskjeller i kognitiv funksjon er assosiert med hjernefunksjon. I praksis i en studie brukes vanligvis en av modellene. Hjernereserve: anatomiske målinger, kognitivt reserve: kognitive tester og funksjonelle målinger.
Faktorer som påvirker KR: Utdanning
Albert & Teresi brukte MMSE (måler global kognitiv funksjon i en skåre), og viste en assosiasjon mellom utdanning og global kognitiv status. Mindre utdanning = lavere global skåre.
Qui et al undersøkte sammenhengen mellom utdanning og risiko for å utvikle demens gjennom en longtidunell studie over tre år. Viste at eldre med lavest utdanning (mindre enn 8 år) hadde nesten 3 ganger større risiko for å utvikle alzheimer, og to ganger større risiko for andre typer demens. Ergo, lengere utdanning kan være med på å redusere risiko for demens.
Andre KR faktorer som reduserer risiko for demens
En metaanalyse av 22 longitudinelle studier (Valenzuela & sachdey, 2005) viste:
1. Utdanning over 7 år år gir 47% lavere risiko for demens.
2. Høy yrkesmessig statur gir 44% lavere risiko.
3. Høy verbal IQ gir 42%.
4. Mentalt stimulerende fritidsaktiviteter gir 50% lavere risiko
= Høy kognitiv reserve reduserer risiko for demens med ca 50%
Faktorer som påvirker KR: Fritidsaktiviteter
Scarmeas & Stern viste at høy aktivitet (på flere områder: intellektuelle, sosiale, fysiske) gir en 38% mindre risiko for demens og mindre kognitiv svekkelse over 7 år. Aktiviteter som beskyttet mest var å lese bøker/blader, besøke venner/familie og å reise.
De tok dette videre og undersøkte forekomst av demens etter 85års alder: viste at høy deltagelse i fritidsaktiviteter utsetter demens.
Faktorer som påvirker KR: mentalt stimulerende arbeid
Marquie et al 2010 viste at grad av mental stimulering på jobb er assosiert med kognitiv funksjon. Resultatet var at de to gruppene som hadde mest stimulering viste ingen reduksjon i kognitiv skåre over fem år, mens de to lavest stimulerte gruppene hadde en nedgang. Dette er evidens for at stimulerende arbeid hadde en effekt på kognitiv funksjon.
Grad av kompleksitet i jobb er relatert til bedre kognitiv funksjon.
Faktorer som påvirker KR: bilingualisme
Bilingualisme brever effektiv bruk av oppmerksomhet og eksekutiv funksjon (mer spesifikt inhibisjon).
Når en person snakker to språk, vil representasjonen av et ord reflekteres på begge språkene i hjernen (kan skape interferens, men de fleste har lært seg å inhibere dette). Fordi tospråkelige eldre har brukt eksekutive prosesser på denne måten, er disse også blitt mer trent, dermed vil livsland bruk av oppmerksomhet og EF på denne måten få mer effektive nevrale nettverk og bedre kognitiv funksjon i eldre alder.
Tospråkelige har bedre skårer på oppmerksomhet og EF hos eldre. De har mer hvit substans i frontal og parientallappene, som gjør at signaloverføringen får bedre og mer effektivt. Jo mer forskjellige språkene er jo bedre.
De får også demensdiagnosen flere år senere enn vanlig.
Mekanismene bak KR, hvordan de virker:
Effektivitet, kapasitet og kompensasjon (Steffener & Stern, 2012):
1. Stor effektivitet: trenger mindre aktivering av nettverket for å gjøre en oppgave, sammenlignet med nettverk med lav effektivitet.
2. Stor kapasitet: maksimalt aktiveringsnivå er større, vil kunne gjøre vanskeligere oppgaver enn lav kapasitet
3. Kompensasjon: bruk av alternative nettverk fordi det som brukes normalt er ødelagt/skadet. Primærnettverk blir forsøkt først men når oppgaven blir litt vanskelig vil det bli skiftet over til et kompenserende nettverk.
En hjerne med høy reserve kan gjøre vanskelige oppgaver OG kan gjøre våde lette og vanskelige oppgaver mer effektivt enn nettverk med lav reserve.
Effektivitet og kapasitetsstudie (Bastin, 2012)
Målte verbal intelligens og utdanning, og så på sammenheng med kognitivt reserve og hjerneaktivitet. Resultat: Negative korrelasjoner, jo mer kognitivt reserve jo mindre aktivering i hjernen. Evidens for at effektivitet og kapasitet er mekansimer
Kompensasjonsstudie (Cabeza 2002)
Undersøkte hjerneaktivitet hos eldre og yngre i hukommelsesoppgave (unge med god hukommelse, eldre med dårlig og eldre med bedre hukommelse). De skulle være en ordliste, der noen av ordene ble presentert visuelt og andre auditorisk. Under PET skanning skulle de huske om de hadde lest eller hørt ordet.
Resultat: Unge aktiverte høyre prefrontal cortex. Eldre med dårlig hukommelse aktiverte samme område, men mye mer aktivering. Eldre med bedre hukommelse aktiverte høyre prefrontal cortex OG tilsvarende område i venstre hemisfære (kompensasjon!!!). De brukte et alternativt nettverk i tillegg til det vanlige.
Kan eldre med høy kognitiv reserve få demens?
Ja.
Forskning viser at pasienter med høyere utdanning og yrkesmessig status dør raskere etter diagnose (Stern).
Kognitiv funksjon svekkes raskere etter diagnose (Teri) og det er mer patologi (sykdom) i hjernen ved obduksjon.
Kognitiv reserve forsinker tap av funksjon gjennom kompensasjon, men beskytter ikke mot selve patelogien! Terskelen hvor symptomene viser seg er høyere for personer med høy KR enn hos de med lav KR. Selv om patologien har kommet langt vil personer med høy KR ikke vise symptomer før senere, men pga. dette vil også «nedgangen» være mye raskere etter fått diagnose og død. Person med høy KR får mindre tid med sykdom, og mer tid før symptomene treffer.
Begrensninger ved KR modellen
Forteller ingenting om varighet av mental stimulering som er nødvendig for å oppnå bedre kognitiv funksjon og beskyttende effekt mot demens.
De fleste studiene er korrelasjonelle, de viser ikke kausalitet kun sammenheng. KR er assosiert med bedre kognitiv funksjon, men en alternativ forklaring er at de som har bedre kognitiv funksjon deltar i flere aktiviteter og oppnår mer i arbeidslivet.
For å etablere varighet og årsakssammenhenger er det nødvendig med eksperimentelle studier med intervensjoner. Finnes noen, men ikke mange. En har vist eksperimentelt at å ta utdanning sent i livet (etter 50år) forbedrer kognitiv funksjon.
