Psykisk helse hos eldre Flashcards
Er depresjon en naturlig konsekvens av å bli eldre?
Aldring i seg selv øker ikke risiko for å bli deprimert, men aldring fører med seg risikofaktorer for depresjon (e.g. ensomhet, tapsopplevelser, somatiske sykdommer…)
Hva er depresjon?
Kjernesymptomene:
(1) manglende evne til å føle glede
(2) nedstemthet/tristhet
(3) tap av energi
Ledsagende symptomer: tap av selvfølelse, skyldfølelse, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, uro, søvnproblemer, endret matlyst
Skiller mellom mild, moderat og alvorlig depresjon - kjenesymptomene og ledsagende avgjør hvilken. Screeningsskjema som MADRS, HADS eller GDS kan fange opp symptomer.
Hva er årsakene til depresjon hos eldre?
Oftest flere faktorer, sjeldent en årsak alene.
o Biologiske faktorer (søvnmangel, genetikk, kroniske smerter, alvorlig sykdom, cerebrovasklulære skader, redusert seretonin),
o Psykologiske faktorer (pessimisme, grubling, lav selvfølelse, tap og livsbelastninger, stress/angst, tidligere depressive episoder)
o Sosiale faktorer (ensomhet/isolasjon, konflikter, negative holdninger til eldre, pensjonering, kontrolltap, bli avhengig av andre).
Hvor vanlig er depresjon hos eldre?
Metaanalyse av Rosenvinge x2 viste at 17% av hjemmeboende og 31% på institusjon/sykehus av eldre var deprimerte.
Langballe & evensen viste at depresjon var høyest i 50-årene, reduksjon i 60-75årene, og økning igjen etter 75 år (U-kurve)
Angst og depresjon oppstår ofte samtidig hos eldre, og depresjon hos eldre er sannsynligvis underbehandlet.
Hvilke konsekvenser kan depresjon medføre hos eldre?
>
Depresjon øker risikoen for alvorlige sykdommer og demens og medfører dårligere prognoser ved en rekke sykdommer. Metanalyse viser at depresjon gir økt risiko for demens (Diniz 2013). Eldre som har hatt mange depresjoner får redusert hippocampusvolum (pga kortisol som hoper seg opp over tid, gjelder også kronisk stress).
Demens eller depresjon?
Kan være vanskelig å skille. Viktig å se på tidsmessig sammenheng mellom depresjon og demessymptomer. Tester på benevning og visuokonstruktive oppgaver, praktiske ferdigheter og komparensopplysninger kan være viktige for å skille. En deprimert vil skåre greit på slike oppgaver og ikke ha språkvansker, mens en med demens vil få en nedgang i slike oppgaver.
>
Depresjon kan komme fort, demens over tid Intensitet av depressive symptomer kan være veldig sterke, demens symptomer ikke like sterke Språkvansker blir ikke berørt hos deprimerte, men blir påvirket i demens Apraksi (skjønne hvordan man laget mat ex), evner som går på dette påvirkes av demens - svikt i ADL funksjoner forekommer ikke hos deprimerte Visuokonstruktive (at man klarer å tenke litt 3d dimensjonalt) vansker berøres hos demente. Depresjonspasienter besvarer ofte oppgaver med "jeg vet ikke" og underpresterer, mens de med demens prøver å skjule/benekte hukommelsessvikt
Biomarkører:
Demens av alzheimer type innebærer en opphoping av amyloide plakk og tauprotein i hjernen. Dermed kan spinalpunksjon med analyse av markører for demens være verdifull. Lav konsentrasjon betaamyloid og høy konsentrasjon tauproteiner = mulig alzheimer demes.
Behandling av depresjon hos eldre
Grovt 2/3 kommer ut av sin depresjon av eldre.
Noen vanlige behandlingsmetoder:
Kognitiv atferdsterapi – jobber med å utfordre/endre måter å tenke på – særlig egnet ved depresjon som skyldes depressiv/pessimistisk tankestil
Problemløsningsterapi – jobbe med å gjøre mer av det som virker og mindre av det som ikke virker, lete etter løsninger og mestring – særlig egnet ved mild depresjon dersom pasienten sliter med spesifikke problemer som ensomhet, økonomiske vansker, konflikter etc.
ECT – øker utsikllelsen av nervevekstfaktorer og seretonin i hjernen, «restarter» hjernen – særlig egnet ved alvorlig depresjon og depresjon med psykotiske symptomer, dersom depresjonen har biologiske årsaker.
Medikamentell behandling – øker utskillelsen av seretonin og noradrenalin – ved alvorlig depresjon, dersom depresjonen har biologiske årsaker.
Midfullness – fokus på her og nå på en ikke-dømmende måte – ved depresjon der det er mye grubling og bekymringer og smerter
Psykodynamisk – jobbe med ubevisste prosesser og selvinnsikt – ved traimer, relasjonelle vansker, sammensatte problemer.
Metakognitiv – jobbe med å endre forhold til tanker, og derved redusere grubling, bekymring og overtenking – spesielt ved depresjon og generalisert angst
Aksept og forpliktelsesterapi – jobbe med å endre forhold til tanker, finne og følge verdiene sine og være mer til stede – depresjon, angst, sorg og smerter
Hva er forskjellen på sorg og depresjon?
Sorg er en naturlig reaksjon hvis vi mister noe som er kjært for oss. Savn og lengsel er kjernen i sorg, men også tristhet/nedstemthet. Hvis sorgen ikke viser noen tegn til å avta i intensitet etter mer enn et halvt år omtales det som “komplisert sorg”.
I sorg vil nedstemtheten svinge, selvfølelsen være intakt, personen vil reagere på oppmuntring, personen ønsker ofte sosial kontakt, sorgen har ofte en mening og selvmordstanker er sjeldent.
I depresjon er nedstemtheten stabil, selvfølelsen lav, lite reaksjon på oppmuntring, isolerer seg, depresjonen har ikke mening og selvmordstanker er vanlig.
Eller sagt på denne måten: mens intens og vedvarende lengsel etter avdøde er et kjernesymptom ved forlenget sorg, er generell nedsatt interesse eller evne til å glede seg over ting i hverdagen et kjernesynptom ved depresjon. Ved depresjon vil man ofte ha en følelse av verdiløshet og selvforakt, hvilket ikke er tilstede ved forlenget sorg.
Selvmord hos eldre
Eldre står for 25% av selvmord og depresjon er en viktig årsak. Eldre menn er svært utsatt - ved selvmordsvurdering av eldre er det viktig å kartlegge risikofaktorene.
Risikofaktorer som: psykisk lidelse spesielt depresjon, rusproblemer, tidligere selvmordsforsøk, konflikt/krenkelse.
Angst hos eldre
Forekommer svært ofte med depresjon. Eldre får ofte generalisert angst (bekymringsangst) - ca 90% denne formen for angst. Lite forskning på denne kontra depresjon og demens.
